Spisevegring

[AnonymBruker]

Klarer man å komme seg gjennom det på egenhånd?

Jeg går til psykolog 1 gangs uka, men føler dette med mat er nytteløst, det sitter så langt inne å skulle endre på rutiner og alt..

Finnes det håp?

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38

[Mrs Smith]

Ja det gjør det. Be fastlegen videresende deg til en ernæringsfysiolog.

[AnonymBruker]

Litt mer detaljer.

Anonymous poster hash: 72c20...9c2

[AnonymBruker]

Fullt mulig å bli frisk, men i mange tilfeller vanskelig å bli frisk på egenhånd. Kan du be om noe mer hjelp? Det finnes regionale kompetansesenter for spiseforstyrrelser flere steder i landet. Kan dette være noe for deg?

Anonymous poster hash: 3f475...1ed

[AnonymBruker]

Du kan jo lese litt på youretopia (søk på google)... men jeg ville sagt at det kanskje er et sykdomstegn at du vil komme deg gjennom dette helt på egenhånd. Jeg har selv spiseforstyrrelser, og vet godt at veldig mange med sf føler seg ensom, føler skam osv.

Jeg ville heller sagt at du må selv bestemme deg for å bli frisk, og du må gjøre hele jobben selv. Men du trenger hjelpere på veien som kan veilede deg når du mister lysten og motivasjonen.. for å bli frisk er en kamp mot seg selv på en måte (?) Det er mulig, men jeg tror du trenger å dele med noen andre for å komme deg gjennom det.

Man må bryte rutiner for å bli frisk, for det er rutinene som gjør de spisemønster, trenings osv til en avhengighet og tvang. Du må utfordre de, og lege, psykolog, ernæringsfysiolog, familie, venner kan hjelpe med det. Det har ofte ikke så mye å si hvem som hjelper deg, men hvordan de hjelper deg. Man må finne sin egen vei, og det er fult mulig!

Anonymous poster hash: 5dfb4...dab

[AnonymBruker]

Ekstremt vanskelig å gjøre det på egenhånd. Nærmest umulig.

Anonymous poster hash: 08c7a...cab

[AnonymBruker]

Men med hjelp er det helt klart mulig.

Anonymous poster hash: 08c7a...cab

[AnonymBruker]

Det er nettopp det, jeg føler jeg og psykologen ikke vil klare dette alene..

Psykologen har trua på det, men jeg tror kanskje ikke hun er helt klar over hvor stort problemet er...

Jeg har ingen spesifikk diagnose, har bare fått en voldsom sperre for mat..

Jeg har opplevd at maten har gjort meg dårlig og det har blitt en ond sirkel..

PR idag spiser jeg et måltid, det samme hver bidige dag.. Så det begynner å tære veldig på.

Men det sitter veldig langt inne å skulle bryte ut av konfort- og trygghetssonen

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38

[Gjest Blomst83]

Det er nettopp det, jeg føler jeg og psykologen ikke vil klare dette alene..

Psykologen har trua på det, men jeg tror kanskje ikke hun er helt klar over hvor stort problemet er...

Jeg har ingen spesifikk diagnose, har bare fått en voldsom sperre for mat..

Jeg har opplevd at maten har gjort meg dårlig og det har blitt en ond sirkel..

PR idag spiser jeg et måltid, det samme hver bidige dag.. Så det begynner å tære veldig på.

Men det sitter veldig langt inne å skulle bryte ut av konfort- og trygghetssonen

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38

Men er det snakk om en spiseforstyrrelse eller er det "kun" selve maten som er problemet?

[AnonymBruker]

Men er det snakk om en spiseforstyrrelse eller er det "kun" selve maten som er problemet?

Det er mat som er årsaken til problemet. Det er bare blitt veldig innvikla og komplisert.

Så lenge jeg bare spiser en gang om dagen har jeg på en måte kontroll over kroppen, men det er jo ikke sunt i lengden..

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38

[Gjest Blomst83]

Det er mat som er årsaken til problemet. Det er bare blitt veldig innvikla og komplisert.

Så lenge jeg bare spiser en gang om dagen har jeg på en måte kontroll over kroppen, men det er jo ikke sunt i lengden..

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38

Ok,men hvordan jobber du og psykologen din?Nå mener ikke jeg å bagatelisere problemet ditt overhodet,men hvis det "kun" handler om mat og ikke om kropp osv som er typisk for spisefrostyrrelser så må man kanskje gripe fatt i det på en annen måte. Jeg mener hvis dere jobbe ut i fra som om det var en spiseforstyrrelse så kommer dere kanskje ikke noen vei.Hvis du forstår hva jeg mener?

[AnonymBruker]

Ok,men hvordan jobber du og psykologen din?Nå mener ikke jeg å bagatelisere problemet ditt overhodet,men hvis det "kun" handler om mat og ikke om kropp osv som er typisk for spisefrostyrrelser så må man kanskje gripe fatt i det på en annen måte. Jeg mener hvis dere jobbe ut i fra som om det var en spiseforstyrrelse så kommer dere kanskje ikke noen vei.Hvis du forstår hva jeg mener?

Det handler jo om kropp, siden det er frykt for å bli syk av mat som gjør at jeg ikke spiser.

Psykologen mener det bare er å begynne å spise, teste ut. Men det er så utrolig mye lettere å si enn å gjøre.. Jeg vil jo bli kvitt problemet, men det sitter så langt inne å klare det.

Det høres kanskje ut som bare en "bagatell", men det er så stort problem at om jeg går glipp av måltidet mitt ene dagen, så kan det gå 48 timer mellom hvert måltid..

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38

[Gjest Blomst83]

Det handler jo om kropp, siden det er frykt for å bli syk av mat som gjør at jeg ikke spiser.

Psykologen mener det bare er å begynne å spise, teste ut. Men det er så utrolig mye lettere å si enn å gjøre.. Jeg vil jo bli kvitt problemet, men det sitter så langt inne å klare det.

Det høres kanskje ut som bare en "bagatell", men det er så stort problem at om jeg går glipp av måltidet mitt ene dagen, så kan det gå 48 timer mellom hvert måltid..

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38

Det jeg mener er kropp i den forstand som i en spisefrostyrrelse.Redd for å bli feit etc.Du er redd for mat fordi du er redd for å bli syk.Som sagt som bagateliserer jeg ikke problemet ditt.Prøver bare å hjelpe.

Hvis du ikke forstå hva jeg prøver å si så les litt om spiseforstyrrlser så kansje du forstår

[AnonymBruker]

Det jeg mener er kropp i den forstand som i en spisefrostyrrelse.Redd for å bli feit etc.Du er redd for mat fordi du er redd for å bli syk.Som sagt som bagateliserer jeg ikke problemet ditt.Prøver bare å hjelpe.

Hvis du ikke forstå hva jeg prøver å si så les litt om spiseforstyrrlser så kansje du forstår

Akkurat det skjønner jeg, derfor sier jeg spisevegring.

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38

[Gjest Blomst83]

Akkurat det skjønner jeg, derfor sier jeg spisevegring.

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38

Da er vi enig Det var derfor jeg lurte på om psyklogen din kanskje jobbet i feil retning.

[AnonymBruker]

Sterk/svak av Finn Skårderud, den er kjempegod og den hjalp meg utrolig masse da jeg selv slet med sf'en.

http://www.platekompaniet.no/Bok.aspx/BOK/Finn_Skrderud/Sterksvak_-_hndboken_om_spiseforstyrrelser/?id=9788203391095

Gikk bare til psykolog i 6 mnd. Anser meg som frisk nå, men det som med alkoholikere. En gang sf'er alltid sf'er.

Jeg har pleid å si: jeg er anorektiker, men spiser nå. Evt Jeg er bulimkier, men kaster ikke opp lenger

Det er håp. Man finner strategier etter hvert

Anonymous poster hash: f5a95...f0f

[AnonymBruker]

Sterk/svak av Finn Skårderud, den er kjempegod og den hjalp meg utrolig masse da jeg selv slet med sf'en.

http://www.platekompaniet.no/Bok.aspx/BOK/Finn_Skrderud/Sterksvak_-_hndboken_om_spiseforstyrrelser/?id=9788203391095

Gikk bare til psykolog i 6 mnd. Anser meg som frisk nå, men det som med alkoholikere. En gang sf'er alltid sf'er.

Jeg har pleid å si: jeg er anorektiker, men spiser nå. Evt Jeg er bulimkier, men kaster ikke opp lenger

Det er håp. Man finner strategier etter hvert

Anonymous poster hash: f5a95...f0f

Men ts har ikkje en sf i den forstand.

Anonymous poster hash: 9914c...da6

[AnonymBruker]

Da er vi enig Det var derfor jeg lurte på om psyklogen din kanskje jobbet i feil retning.

Vi har vel kommet frem til den konklusjonen at det handler om tvangsstyrt kontroll, men for å komme meg videre MÅ jeg ha mer næring enn det jeg får i meg nå, har ikke regna på inntak men er ganske skråsikker på at det jeg spiser ikke er nok, frem til jeg begynte å spise sjokolade var jeg helt i grenseland på BMI.

Anonymous poster hash: 3a8bb...d38