Operere bort strekkmerker

[AnonymBruker]

Er ei jente i 20 årene med helt normal vekt som var så uheldig å få strekkmerker bak knærne i ungdomsårene. Sliter så felt med dette og har så stort ønske om å kunne gå i kjole, skjørt osv på sommeren. Det gjør jeg altså ikke fordi det plager meg sånn. Såpass mye at jeg fikk en knekk i høst og får nå hjelp. Er henvist til hudlege men lang ventetid.

Lurer på om noen vet om det går an å operere bort disse?

Anonymous poster hash: e2f2d...b93

[AnonymBruker]

De blekner med tiden. Alle har strekkmerker på kroppen.

Anonymous poster hash: 291d8...7d1

[AnonymBruker]

De er hvite men plager med likevel..

Anonymous poster hash: e2f2d...b93

[AnonymBruker]

Tipper det ikke lar seg gjøre. Om så ville du ha fått noen heftige arr.

Er da heller ikke det verste stedet å ha strekkmerker. Sitter nok mest i hodet ditt.

Anonymous poster hash: 9ac26...764

[AnonymBruker]

Det tror jeg er umulig å få til. Da får du operasjonsarr i stedet. Og det kan bli styggere.

Gled deg heller over den kroppen du har fått, og aksepter at du kunne fått langt mer alvorligere problemer enn dette.

Anonymous poster hash: e1219...9ce

[AnonymBruker]

Det er mulig det sitter i hodet. Men hos meg sitter det så hardt at jeg alltid går i kortbukse og på stranda kler jeg på meg om jeg skal røyse meg. Meget slitsomt..

Anonymous poster hash: e2f2d...b93

[AnonymBruker]

Jeg hadde en periode hvor jeg kun gikk med langermet overdel grunnet noen kommentarer om hår på armene. Det gikk heldigvis over i løpet av noen år. Jeg gjentar: dette sitter i hodet ditt. Tipper du er rimelig usikker på deg selv.

Fikk du ikke med deg det med arr? Jeg bytter gjerne for jeg har to arr på utsiden av låret på 20 cm.

Anonymous poster hash: 9ac26...764

[AnonymBruker]

Ja, det sitter i hodet. Tenker jeg ikke kan få meg kjæreste på grunn av dette, selv om jeg er ei grei jente og derfor får jeg hjelp. Men kunne virkelig ønske det var noe å gjøre med det.

Anonymous poster hash: e2f2d...b93

[AnonymBruker]

Bak knærne...?

Anonymous poster hash: 56199...e8c

[AnonymBruker]

Ja, bak knærne og litt nedover leggen. Merkelig at jeg skulle få der.

Anonymous poster hash: e2f2d...b93

[AnonymBruker]

Ja, det sitter i hodet. Tenker jeg ikke kan få meg kjæreste på grunn av dette, selv om jeg er ei grei jente og derfor får jeg hjelp. Men kunne virkelig ønske det var noe å gjøre med det. Anonymous poster hash: e2f2d...b93

Den kjæresten som er mer opptatt av om du har strekkmerker på beina, og dermed ikke oppfatter hvilke kvaliteter du har mellom ørene, den eller de kan du bare glemme.

Skulle arr på beina være kritterier for om du får kjæreste, hva så med de som sitter i rullestol, de som har store arr og skader som er langt mer synlige enn det du klager over. Nei, finn deg noe mer seriøst å bekymre deg om, dette er som å grine over spilt melk.

Anonymous poster hash: e1219...9ce

[AnonymBruker]

Bak knærne...?

Anonymous poster hash: 56199...e8c

Man får strekkmerker overalt, jeg har et ved øyet.

Alle har strekkmerker TS, og de er kjipe fordi det tar tid å bli vant til dem. For meg løste det seg ved å fokusere på årsaken. Jeg ville ikke hatt strekkmerker på lårene om jeg ikke trente intenst på ballett i tenårene. Men jeg ville ikke vært foruten balletten, dermed er merkene verdt det. Jeg ville ikke hatt de på leggene om ikke jeg skjøt i været når jeg var tolv. Ville jeg heller vært 10 cm kortere? Nope. Ville jeg heller hatt små pupper enn mellomstore med strekkmerker? Nope. Om noen år har jeg nok mange på magen etter graviditet, men jeg vil få barn likevel, så da får bare merkene komme.

Anonymous poster hash: a4809...ac6

[Missy1]

Dette er en sak for en psykolog, ikke en hudlege. Nesten alle har strekkmerker og det er helt normalt. Selv fikk jeg store, røde strekkmerker på begge lårene og rumpa som 15åring. De "stakk ut" også så man kjente og så de veldig godt. Det kom mest sannsynlig av hormoner så jeg kunne ikke forhindret det.

Husker det plaget meg litt på den tiden, men ikke så voldsomt at jeg ikke turte å gå i shorts. Med årene har de bleknet og nå bryr jeg meg ikke om dem. Etter svangerskap har jeg fått strekkmerker bak knærne, baksiden av leggene, hoftene, mer på rumpa, på brystene, innsiden av rumpeballene... Gudene vet hvor jeg ikke har strekkmerker

Jeg er mer glad enn trist ift de strekkmerkene jeg har fått for det kunne vært så mye verre. Det er veldig milde strekkmerker i forhold til disse brede strekkmerkene mange får over hele magen f.eks etter et svangerskap.

Jeg vet mitt svar ikke vil hjelpe deg noe særlig, men du må jobbe med deg selv for å bli kvitt dette problemet. Lære deg å akseptere kroppen din og innse at dette er naturlig. Ingen har hud som er photoshopet i virkeligheten

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog så får hjelp der og

Anonymous poster hash: e2f2d...b93

[Gjest Whitestripes]

Hvis jeg skulle tenkt som deg, burde jeg gått i burka eller dykkerdrakt til en hver tid. Jeg har nemlig strekkmerker stort sett over alt. På armene, puppene, magen, rumpa, hoftene, lårene og bak knærne. De første dukket opp da jeg begynte med puberteten, sånn i 9-årsalderen. Det eksploderte da jeg ble gravid første gang, og da fikk jeg det på alle de nevnte plassene. Legen min sa at det er hormonelt betinget, og de som får lett/mye strekkmerker har mye østrogen i kroppen. Jeg har aldri hatt problemer med strekkmerkene mine. Har egentlig aldri brydd meg om det i det hele tatt, og det burde virkelig ikke du gjøre heller. Tenk å la en sånn bagatell legge så store begrensninger i livet.

Dessuten har de aller fleste strekkmerker i større eller mindre grad. Til og med menn! Alle menn jeg har vært sammen med, har hatt strekkmerker i overgangen mellom rygg og rumpe, og ingen av dem har vært overvektige.

Strekkmerker kan ikke opereres bort, og ingen kremer virker heller, så du må bare lære deg å leve med dem. Psykologen kan hjelpe deg med det.

Endret 2. august 2014 av Whitestripes

[Missy1]

Jeg går til psykolog så får hjelp der og Anonymous poster hash: e2f2d...b93

Da er det nok den behandlingen du bør fokusere på. Jeg snakket med helsesøster da jeg fikk strekkmerker første gang og fikk beskjed om at det ikke var noe å gjøre med de. Utenom at det fantes kremer som kunne blekne fargen på de, men den ville også blekne huden rundt om jeg var uheldig og smurte for mye. Jeg gjorde ikke noe med strekkmerkene og de bleknet av seg selv. Ettersom dine er lyse i fargen vil jeg tro du får beskjed om at du må lære deg å leve med dette.

Og om du skulle finne en mann som virkelig legger merke til dette og ikke vil ha deg pga strekkmerker bak knærne så burde du sende han i terapi. Å være så kroppsfiksert er ikke sunt. At en person er fri for strekkmerker gjør ikke personen til en bedre partner å dele livet med. Det er faktisk det indre som teller.

Jeg fikk brystene mine ødelagt etter svangerskap (skjevhet, størrelseforskjell, slapp hud osv) og møtte mannen min mens barnet mitt var få mnd gammel. Mannen min kommenterte aldri brystene mine. Han la nok merke til det, men det var jo ikke av betydning for han. Fordi han likte meg, og jeg er så mye mer enn brystene mine og huden min. Om jeg hadde vært perfekt visuelt, men råtten inni så ville det fungert dårligere enn at jeg er en god person med fin personlighet som har en normal kropp med det som hører med.