massemordere og alenemødre

[Pawn Hearts]

Alt for få massemordere i Norge (heldigvis) til at man kan lage statistikk ut av det.

Jeg tenkte ikke først og fremst på massemordere, men på påstandene i den amerikanske artikkelen. Der hevdes det at barn som vokser opp uten en far i mye større grad står i fare for å bli skoletapere, tenåringsforeldre, rusmisbrukere og kriminelle (ikke nødvendigvis mordere, men det også). Å trekke inn ABB er ikke veldig relevant i denne sammenhengen.

Artikkelen det ble linket til, er interessant på mer enn én måte. Den tar sikkert opp reelle problemer, men samtidig er den et godt eksempel på hvordan samfunnsforskning brukes politisk (det gjøres både av venstre- og høyresiden). Et veldig vanlig knep, som også anvendes her, er å sause sammen korrelasjon og kausalitet: Barn av alenemødre er overrepresentert i kriminalstatistikken, ergo skaper fraværet av en far kriminelle.

Nå skriver han også at mer enn halvparten av barna av alenemødre lever i fattigdom. Kanskje det kan bidra til å forklare hvorfor så mange av dem dropper ut og blir kriminelle? Og hva viser statistikken om hvordan det går med barn av alenemødre som klarer seg bra økonomisk? Kan det tenkes at problemene er knyttet mer til fattigdom enn til fraværet av en biologisk far?

Williams prøver å tilbakevise dette ved å vise til en annen undersøkelse:

Children from low-income, two-parent families outperform students from high-income, single-parent homes. Almost twice as many high achievers come from two-parent homes as one-parent homes according to a study by the Charles F. Kettering Foundation.

Dette ser jo tilforlatelig ut. Men ser man nærmere etter, er det en ting som skurrer: I det første tilfellet snakker han om "poverty", i det andre om "low-income". Gruppene er ikke sammenfallende og kan derfor ikke sammenlignes direkte. Dessuten er dette "dobbelt så mange" helt intetsigende når vi ikke vet forholdstallet mellom de som bodde sammen med to foreldre og de som bodde sammen med bare én forelder.

I kommentarfeltet blir det påpekt en annen feil: Der han skriver om vold i nære relasjoner, "glemmer" han å opplyse om at sivilstatusen til intervjuobjektene ikke nødvendigvis er den sivilstatusen de hadde da de ble utsatt for volden, men den de hadde da de ble intervjuet om den. De kan med andre ord godt ha vært gift da de ble utsatt for volden og ha skilt seg etterpå. Ekteskapet er ingen garanti mot vold.

Så artikkelen er interessant nok, men det er viktig å lese den med et kritisk blikk. Husk at ingen forskning er hundre prosent fri og uavhengig, og i samfunnsvitenskapen brukes resultatene politisk hele tiden. Dessuten handler den utelukkende om amerikanske forhold, og selv om det kan være tøft nok å være alenemor i Norge, har vi tross alt ikke den fattigdommen og sosiale nøden som rammer veldig mange i USA – ikke minst barn:

http://www.unicef-irc.org/publications/pdf/rc10_eng.pdf

(Rull litt ned og se på Fig. 1b.)

[Gjest Blomst83]

ABB

Anonymous poster hash: 86e04...498

Sist jeg skjekka så kan man ikke kalle noe en tendens når det er snakk om et en gangs tilfelle.

Endret 2. august 2014 av Blomst83

[AnonymBruker]

Jeg trodde ABB vokste opp med både far og mor frem til han kom i tenårene? Eller tar jeg feil?

Anonymous poster hash: 669f3...075

[Version 2.0]

Uff, jeg er oppvokst med en mor som er psykopatisk. Jeg er ikke massemorder, selv er jeg overfølsom å er det noe som får hatet til å rå i meg så er det foreldre som behandler barna sine dårlig eller urettferdighet. Dette er mye mer omfattende enn som så, på lik linje som rusmisbruk. Sannheten er at vi vet pent lite om hvorfor noen med samme bakgrunn for eks. Blir narkomane å noen ikke. Jeg syntes denne tråden er latterlig. Jeg har vennepar med barn å venniner som er alenemødre med barn. Jeg syntes de med mest velloppdragne barna er de hos alenemødrene. Det at mødre tror at en far ikke trengs er helt feil. En far er like viktig som en mor, men samfunnet lager åpninger for andre veier. Forøvrig kan man jo ikke gjøre så mye med fedre som stikker av å skriver fra seg ansvar. Det kan ikke være lett å innta to roller. Fedre som er alene med barn får aå mye ros å skryt. Mens mødre bare får ett helvettes pes. Jeg har også modd hos far. Han var alkoholiker. Man kan jo underes hvorfor jeg ikke ble både psykopat men heller ei følsom grinebøtte og avskyr alkohol.

Anonymous poster hash: f2d7c...402

Fordi psykopati er vel noe som er medfødt, og ikke noe en tilegner seg etterhvert. Selvsagt kan en del livsforhold trigge frem psykopaten, men ingen blir plutselig en psykopat.

Forresten, trist å høre hvordan du har hatt det. Fint du er kommet ut av det. Og hvorfor du skyr alkohol er nok ikke så merkelig. Men det kan likevel være at du har genetiske forhold til rette for å egentlig kunne få et alkoholproblem selv.

[AnonymBruker]

Hva er alenemor? At barna kun har moren, eller at de bor primært hos moren men har kontakt med faren en del ganger i uka?

Anonymous poster hash: abe1d...833

[Pawn Hearts]

Jeg trodde ABB vokste opp med både far og mor frem til han kom i tenårene? Eller tar jeg feil?

Anonymous poster hash: 669f3...075

Han var halvannet år gammel da foreldrene skilte seg.

[AnonymBruker]

Jøss, er det helgekampanje på kåge for å hetse alenemødre?

Anonymous poster hash: 77c8e...fae

[AmandaVI]

Uff, jeg er oppvokst med en mor som er psykopatisk. Jeg er ikke massemorder, selv er jeg overfølsom å er det noe som får hatet til å rå i meg så er det foreldre som behandler barna sine dårlig eller urettferdighet. Dette er mye mer omfattende enn som så, på lik linje som rusmisbruk. Sannheten er at vi vet pent lite om hvorfor noen med samme bakgrunn for eks. Blir narkomane å noen ikke. Jeg syntes denne tråden er latterlig. Jeg har vennepar med barn å venniner som er alenemødre med barn. Jeg syntes de med mest velloppdragne barna er de hos alenemødrene. Det at mødre tror at en far ikke trengs er helt feil. En far er like viktig som en mor, men samfunnet lager åpninger for andre veier. Forøvrig kan man jo ikke gjøre så mye med fedre som stikker av å skriver fra seg ansvar. Det kan ikke være lett å innta to roller. Fedre som er alene med barn får aå mye ros å skryt. Mens mødre bare får ett helvetes pes. Jeg har også modd hos far. Han var alkoholiker. Man kan jo underes hvorfor jeg ikke ble både psykopat men heller ei følsom grinebøtte og avskyr alkohol.

Anonymous poster hash: f2d7c...402

Til og med i 2014 lever fordommene at b.l.a alenemødre er blodsugere og at døtrene deres blir horer og sønnene homo på grunn av manglende mannlig forbilde. Bare å være far gjør ikke automatisk en fyr til et egnet mannlig forbilde...

Begge mine foreldre har psykopatiske tendenser. Blant veldig mye annet var det aldri de som gjorde noe feil, det var de som var belemret med udugelige bortskjemte drittunger. Det var deres fulle rett å slå, nekte oss mat, ignorere oss og bruke oss som spillbrikker i de teite intrigene deres. Hvis de ikke skrek og kjeftet snakket de ikke i det hele tatt. Selv om jeg har blitt friskmeldt for psykopati av psykiater i voksen alder, har egoismen og alle de stygge egenskapene deres gjort store skader på både meg og brødrene mine. Blant annet på dette med relasjoner. Vi sliter alle med å slippe folk innpå og tror at alle som nærmer seg med et smil vil ha et eller annet. Alle andre er milevis unna og det er vanskelig å føle noe som helst for dem.

Jeg skulle ønske TS hadde begrunnet sin lysende teori med litt bakgrunnsstoff. Serie/massemordere er ikke et utbredt fenomen i Norden og de "berømte" eksemplene (Dahmer, Manson, Bundy osv) med enslige mødre var barn i en tid der samfunnet ikke i det hele tatt var tilrettelagt for det. Det var enten ekteskap, mødrehjem, barnehjem eller ungdomsanstalt. Ting har forandret seg siden da og vi kan ikke dra frem Breivik i tide og utide og hekte ugjerningene hans på skilsmissen til hans døde mor.

Samtidig som det er mer aktuelt enn noen gang å svartmale alenemødre har det også plutselig blitt veldig politisk ukorrekt å snakke om fedre som stikker av. Realiteten er at hvis en av ektefellene er voldelige, for jeg påstår ikke på noen som helst måte av kvinner ikke kan være voldelige, er det mennene som oftere drar sin vei mens kvinnene blir igjen i voldelige forhold, særlig hvis det er barn i bildet. Den rødpille-fantasien om at det finnes krisesentere, abortklinikker og barnevernsutsendinger klare til å rive de stakkars mennene i filler på hvert hjørne er og blir en, vel, fantasi.

[AnonymBruker]

Fordi psykopati er vel noe som er medfødt, og ikke noe en tilegner seg etterhvert. Selvsagt kan en del livsforhold trigge frem psykopaten, men ingen blir plutselig en psykopat.

Der om strides de lærde. Men ut fra min erfaring så er det slik at psykopatiske foreldre lærer barna at "kjærlighet er at du er flink til, du er elsket nå du, når du har gjort det og det kan du kreve kjærlighet".

Barn får et ødelagt og skjevt syn på kjærligheten. Det gjør at de, i de mest alvorlige tilfellene, mister evnen til empati, å føle med og forstå andre.

Eksempel: (virkelig severd dokumentar!)

Anonymous poster hash: 669f3...075