Er 50/50 deling bra for barnet?

[AnonymBruker]

Er selv i tenårene, og ville aldri ha orket å flytte på meg annenhver uke. Ville heller hatt et stabilt hjem. Har flere venner med skilte foreldre, og de bor hos den ene og har 1-2 helger med den andre i mnd. Det fungerer veldig greit for de og de ser begge foreldrene mye selv om de ikke bor med begge.

Anonymous poster hash: 21991...c58

[Gjest SoccerPlayer]

Det krever i det minste at foreldrene bor så nær hverandre at barna kan opprettholde kontaktene sine i nærområdet uansett hvem de bor hos. Mange flytter dessverre så langt fra hverandre at dette vanskelig lar seg gjennomføre på en tilfredsstillende måte.

Jeg hadde følt det som et overtramp om mine foreldre hadde gjort dette mot meg da jeg var ung. I den alderen betyr kontakt med venner mer enn samvær med foreldrene.

Ja det er så idiotisk at folk går i fra hverandre når de har fått barn. De ødelegger alt for barna. Begge foreldrene vil jo ha barna sine hos seg vil jeg tro?

Endret 2. august 2014 av SoccerPlayer

[Far til 2]

Min søster og jeg opplevde 50/50 og var veldig glad for denne muligheten. Vi har begge praktisert dette selv men en må også se at det å bo nært hverandre er en forutsetning. Dessuten kan det bli slik som for oss at når barna blir eldre velger de å bo hos den ene pga venner, etc (dette er også litt avhengig av avstnden mellom foreldrene).

I Jeg har 2 tenåringer der en bor hos meg og den andre ptaktiserer 50/50.. Den som bor hos meg har kjæreste og kjæresten bor 50/50 og veldig fornøyd med det (vårt barn som bor hos meg vurderer nå 50/50 fordi kjæresten er så fornøyd )

Vi er med andre ord veldig fornøyd med ordningen. Barna var noe eldre før de flyttet til meg (og der en ene senere valgte 50/50) men det var fordi den andre forelderen som da hadde boligadressen til barna nektet de å flytte.

Jeg tror det er en fin alder å gi barn mulighet til 50/50. Men det er vikltig at dere som foreldre begge lytter til signalene som kommer fremover, Nå skal barn kunne høres o saker som dette i en rettsak om det skulle oppstå. Jeg synes derfor at dere begge skal velge å lytte til barnet også nå uten rettsak.

Dessuten gir det større avlastning for den som nå er bostedsforelder samtidig som den som nå ikke er bostedsforelder får erfare litt det å ha ansvar også for økonomi. Å ha omsorgen gir riltignok noe dårliger mulighet for overtidsarbeid (økojnomi) og utdannelse eller fritid, men om den som nå ikke er bostedsforelder aksepterer dette tror jeg dere vil tjene på å akseptere barnets ønsker (uansett om det er 50/50 eller ikke)

[AnonymBruker]

Vil tro det er av stor betydning hvor gammel barna er.

Er feks lettere for en tenåring å holde kontakten med venner via Internett, telefon og også større mulighet til å besøke venner etter skoletid, enn det er for yngre barn.

Nærmiljøet er veldig viktig for de små, og det er lett å falle utenfor.

Anonymous poster hash: 22172...882

[AnonymBruker]

Men hadde du valgt å ha minimalt kontakt med én av foreldrene dine og likevel måtte reise bort annenhver helg da? Sønnen min er hos faren sin annenhver helg, og jeg ser at det er slitsomt det også. Han har hele nettverket sitt her han bor og går glipp av ting når han er borte. Planlagt ting, som f.eks. bursdager o.l er han jo med på selv om det er farens helg, men det spontane går han glipp av. I tillegg blir kontakten med far dårligere, det er veldig navit å tro at man kan kjenne hverandre godt nok når man bare er sammen 48 timer annenhver uke.

Min mening er at barn av foreldre som ikke kan leve sammen taper uansett, og det er oss som foreldre som må sørge for at tapet blir minst mulig belastende. Om det er 50-50 eller 80-20 som skal til, er umulig å vite.

Anonymous poster hash: f1d19...450

Legger man alt man har av godvilje og til, og søker å hensynta barnet på aller beste måte, så greier man å balansere. Da min søster og hennes eks ble skilt, beholdt han huset, og hun kjøpte seg en leilighet et steinkast unna. Barnet har fast base hos mor, men går fritt til hvem h*n vil, fordi det ligger så nært. Selv om barnet offisielt kun har en dag pr uke og annenhver helg med pappa, så ses de omtrent daglig, ved at h*n stikker innom på vei hjem fra skolen, tar seg ei skive og skravler med pappa, kanskje gjør lekser der, før h*n stikker hjem. Finner h*n ut at h*n har lyst til ¨å tilbringe kvelden hos pappa fordi det er en serie de pleier å se sammen, så er det også helt ok. Kanskje velger h*n også å overnatte, og det lar seg enkelt gjøre, fordi det bare er å løpe omtrent tvers over gata på morgenen for å hente skolesekken. Alle er fornøyde, og barnet har aldri dårlig samvittighet for å tilbringe for lite tid med den ene, eller føler seg uvelkommen i det hjemmet hvor h*n egentlig ikke skal bo akkurat da.

Anonymous poster hash: a2aad...926

[Gjest Artistina]

Legger man alt man har av godvilje og til, og søker å hensynta barnet på aller beste måte, så greier man å balansere. Da min søster og hennes eks ble skilt, beholdt han huset, og hun kjøpte seg en leilighet et steinkast unna. Barnet har fast base hos mor, men går fritt til hvem h*n vil, fordi det ligger så nært. Selv om barnet offisielt kun har en dag pr uke og annenhver helg med pappa, så ses de omtrent daglig, ved at h*n stikker innom på vei hjem fra skolen, tar seg ei skive og skravler med pappa, kanskje gjør lekser der, før h*n stikker hjem. Finner h*n ut at h*n har lyst til ¨å tilbringe kvelden hos pappa fordi det er en serie de pleier å se sammen, så er det også helt ok. Kanskje velger h*n også å overnatte, og det lar seg enkelt gjøre, fordi det bare er å løpe omtrent tvers over gata på morgenen for å hente skolesekken. Alle er fornøyde, og barnet har aldri dårlig samvittighet for å tilbringe for lite tid med den ene, eller føler seg uvelkommen i det hjemmet hvor h*n egentlig ikke skal bo akkurat da.

Anonymous poster hash: a2aad...926

Det høres jo ut som den ideelle skilsmissen når man har barn. Når man leser på KG så ser man at nettopp slike løsninger kan være vanskelig å gjennomføre dersom den ene forelderen får seg ny partner.

Har lest utallige tråder skrevet av stemødre som irriterer seg over at deres nye ektefelle har for lite faste regler for samvær. Og det at barnet kommer utenom det avtalte er et stort irritasjonsmoment.