AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #1 Skrevet 31. juli 2014 Jeg sliter med angst. Unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse. Ung ufør. Jeg prøver å finne en ny plass å bo (huset jeg bor i skal selges - og huseier har vært så hyggelig over så mange år at jeg har ikke hjerte å sette ned foten). Det er lettere sagt enn gjort. Jeg ringer på annonser (når angsten ikke tar helt overhånd) og hilser, spør etter personen som har lagt ut annonsen, forteller i hvilket ærend jeg ringer, spør om jeg forstyrrer, og forteller at jeg er på utkikk etter en plass å bo, litt om hvorfor. Da får jeg gjerne til svar at det er jo hyggelig, ja jo, de har et hus/leilighet til leie nå da. Hvor er jeg fra? Åh, jaha. Bodd her/der lenge? Ah. Hva driver du med? Åh, uføretrygdet? Jaha. "Ja, nei, beklager, du skjønner, vi har akkurat lagt inn annonsen og hadde tenkt å få samlet opp en del interesserte før vi har visning. Hvis det blir aktuelt så ringer vi tilbake." Jeg har aldri vært borti noe ulovlig. Ikke røykt en sigarett en gang. Likevel tenker folk sitt med en gang jeg forteller at jeg er uføretrygdet. Så nå er jeg nesten nødt til å søke om kommunal bolig. Noe jeg inderlig inderlig ikke vil. For da blir jeg boende sammen med narkomane og andre som driver på med mye rart, til naboer. Alskens bråk om natten og dritt. Sånn er det å ha angst. Anonymous poster hash: 3b95e...249 3
Gjest Blomst83 Skrevet 31. juli 2014 #2 Skrevet 31. juli 2014 Jeg sliter med angst. Unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse. Ung ufør. Jeg prøver å finne en ny plass å bo (huset jeg bor i skal selges - og huseier har vært så hyggelig over så mange år at jeg har ikke hjerte å sette ned foten). Det er lettere sagt enn gjort. Jeg ringer på annonser (når angsten ikke tar helt overhånd) og hilser, spør etter personen som har lagt ut annonsen, forteller i hvilket ærend jeg ringer, spør om jeg forstyrrer, og forteller at jeg er på utkikk etter en plass å bo, litt om hvorfor. Da får jeg gjerne til svar at det er jo hyggelig, ja jo, de har et hus/leilighet til leie nå da. Hvor er jeg fra? Åh, jaha. Bodd her/der lenge? Ah. Hva driver du med? Åh, uføretrygdet? Jaha. "Ja, nei, beklager, du skjønner, vi har akkurat lagt inn annonsen og hadde tenkt å få samlet opp en del interesserte før vi har visning. Hvis det blir aktuelt så ringer vi tilbake." Jeg har aldri vært borti noe ulovlig. Ikke røykt en sigarett en gang. Likevel tenker folk sitt med en gang jeg forteller at jeg er uføretrygdet. Så nå er jeg nesten nødt til å søke om kommunal bolig. Noe jeg inderlig inderlig ikke vil. For da blir jeg boende sammen med narkomane og andre som driver på med mye rart, til naboer. Alskens bråk om natten og dritt. Sånn er det å ha angst. Anonymous poster hash: 3b95e...249 Kan jeg få rette litt på deg? Jeg vil si at sånn er det å være ung og uføretrygdet. Jeg vet akkurat hvordan du har.Var i samme situasjon for ca 1/2 år,og det er ikke en god følelse.Men ikke gi opp kjære deg.Fortsett å ta kontakt.Jeg var selv på kanten til å gi opp,men til slutt var det noen ikke som ikke lot seg skremme av min situasjon og lot meg få leie hos de.
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #3 Skrevet 31. juli 2014 Har samme diagnoser som deg + noen andre, så jeg vet hvordan det er å leve med folk som dømmer Håper alt ordner seg for deg! Anonymous poster hash: 2c5ea...c5a 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #4 Skrevet 31. juli 2014 Kan jeg få rette litt på deg? Jeg vil si at sånn er det å være ung og uføretrygdet. Jeg vet akkurat hvordan du har.Var i samme situasjon for ca 1/2 år,og det er ikke en god følelse.Men ikke gi opp kjære deg.Fortsett å ta kontakt.Jeg var selv på kanten til å gi opp,men til slutt var det noen ikke som ikke lot seg skremme av min situasjon og lot meg få leie hos de. Takk for oppmuntrende ord og gode tanker. Jeg er i alle fall åpen om min situasjon så er det opp til andre å ta det som de vil. Jeg håper virkelig inderlig at jeg slipper å leie kommunalt... Anonymous poster hash: 3b95e...249 2
Gjest Blomst83 Skrevet 31. juli 2014 #5 Skrevet 31. juli 2014 Takk for oppmuntrende ord og gode tanker. Jeg er i alle fall åpen om min situasjon så er det opp til andre å ta det som de vil. Jeg håper virkelig inderlig at jeg slipper å leie kommunalt... Anonymous poster hash: 3b95e...249 Jeg valgte også å være åpen,for sannheten hadde kommet for en dag uansett. Men jeg synes det er så synd at vi blir dømt så fort de hører at vi er uføre.Hadde vi vært 70 hadde de ikke tenkt sånn.og det de heller ikke tenker på er at vår inntekt er sikker.Det vil ikke forsvinne.Er man i jobb kan man risikere å miste jobben,eller hvis man studerer og stryker ut av studiet stå man på bare bakke uten penger.
Nevian Skrevet 31. juli 2014 #6 Skrevet 31. juli 2014 Er det sånn at utleiere bruker å sjekke opp med en eventuelt arbeidsgiver du måtte nevne? Hvis ikke - evner du å dra en hvit løgn om at du har en jobb da? Trenger ikke være fulltid engang. En liten deltidsjobb på en bensinstasjon eller noe. Bare for å leie dem utenom denne fordommen de har. 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #7 Skrevet 31. juli 2014 Er det sånn at utleiere bruker å sjekke opp med en eventuelt arbeidsgiver du måtte nevne? Hvis ikke - evner du å dra en hvit løgn om at du har en jobb da? Trenger ikke være fulltid engang. En liten deltidsjobb på en bensinstasjon eller noe. Bare for å leie dem utenom denne fordommen de har. Jeg skjønner at du bare mener godt - men kommer ikke på tale for min del. Det handler både om å være ærlig (og med det også sårbar) og om det å ikke ødelegge for meg selv ved å tro jeg må lyve. I verste fall ender jeg opp med å ha angst for å være ærlig også. Heller, i så fall, vet jeg at jeg, i beste fall, leier hos en person med et godt hjerte som ikke er fordomsfull enn å leie hos en person som jeg må lyve for og jeg ikke vet om jeg kan stole på og det hele ender med en ond sirkel hvor jeg må lyve og jeg er redd for å bli løyet til. Som sagt, jeg skjønner du bare mener godt. Men jeg har ikke hjerte til det. Anonymous poster hash: 3b95e...249 1
Gjest Blomst83 Skrevet 31. juli 2014 #8 Skrevet 31. juli 2014 Jeg skjønner at du bare mener godt - men kommer ikke på tale for min del. Det handler både om å være ærlig (og med det også sårbar) og om det å ikke ødelegge for meg selv ved å tro jeg må lyve. I verste fall ender jeg opp med å ha angst for å være ærlig også. Heller, i så fall, vet jeg at jeg, i beste fall, leier hos en person med et godt hjerte som ikke er fordomsfull enn å leie hos en person som jeg må lyve for og jeg ikke vet om jeg kan stole på og det hele ender med en ond sirkel hvor jeg må lyve og jeg er redd for å bli løyet til. Som sagt, jeg skjønner du bare mener godt. Men jeg har ikke hjerte til det. Anonymous poster hash: 3b95e...249 Samme for meg også.Jeg hadde ikke greid å lyve.Jeg er ufør og sånn er det.
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #9 Skrevet 31. juli 2014 Du må få nåværende utleier til å være referanse for deg. Det viser nemlig hvordan du er som leietaker.Anonymous poster hash: 252af...8dc
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #10 Skrevet 31. juli 2014 Du må få nåværende utleier til å være referanse for deg. Det viser nemlig hvordan du er som leietaker.Anonymous poster hash: 252af...8dc Det er ingen problemer. Jeg har nåværende utleier som gjerne gir meg meget gode referanser, i og med angst gjør jeg jo ikke mye leven av meg. I tillegg har jeg en venninne som er politibetjent som kan skrive referanse om at jeg ikke har vært innblandet i noe kriminelt. I tillegg til nabo som egentlig er alderspensjonert men jobber fortsatt, som jeg er husvakt for innimellom mens han og kona er på ferie. Problemet er at da må jo ny utleier først være interessert i disse referansene. De mister interessen lenge før den tid. Så snart de hører ordet "uføretrygdet" så er samtalen så godt som over. Anonymous poster hash: 3b95e...249
Gjest Blomst83 Skrevet 31. juli 2014 #11 Skrevet 31. juli 2014 Du må få nåværende utleier til å være referanse for deg. Det viser nemlig hvordan du er som leietaker.Anonymous poster hash: 252af...8dc Jeg var som sagt i ts sin situasjon og kunne stille med referanse,men alikevel møtte jeg på mange"vegger"
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #12 Skrevet 31. juli 2014 jeg gikk på aap en stund, og skulle finne meg en leilighet. sa at jeg studerte, ingen problemer. etterhvert begynte jeg å jobbe hadde sikkert aldri fått meg leilighet hvis jeg sa jeg gikk på aap Anonymous poster hash: 6f575...e85
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #13 Skrevet 31. juli 2014 Er så glad jeg har ressurssterke foreldre, og har eget hus. Skjønner ikke at folk får unger når de ikke har økonomi til å hjelpe de, skammelig.Anonymous poster hash: e87a3...390 2
Gjest Blomst83 Skrevet 31. juli 2014 #14 Skrevet 31. juli 2014 Ikke gå i diskusjon med AB over her.Innlegget er rapportert.
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2014 #15 Skrevet 31. juli 2014 Ikke gå i diskusjon med AB over her.Innlegget er rapportert. Rapportert? Må vel være lov å si sin mening her inne.Anonymous poster hash: e87a3...390 2
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #16 Skrevet 2. august 2014 Jeg går på AAP og før det hadde jeg midlertidig uføretrygd og jeg pleier å si at jeg er hjemmeværende og at jeg lever på oppsparte midler og familieformue. Hver gang jeg har sagt at jeg går på Nav får jeg så vanvittig mye dritt at det orker jeg ikke lenger. Anonymous poster hash: cf07d...016
AnonymBruker Skrevet 2. august 2014 #17 Skrevet 2. august 2014 Trykket litt fort. Jeg skulle spørre om du kanskje kan få kommunalt startlån og kjøpe deg en leilighet? Anonymous poster hash: cf07d...016
Djungelvrål Skrevet 2. august 2014 #18 Skrevet 2. august 2014 Er så glad jeg har ressurssterke foreldre, og har eget hus. Skjønner ikke at folk får unger når de ikke har økonomi til å hjelpe de, skammelig.Anonymous poster hash: e87a3...390 Men du er ikke særlig ressurssterk. Er det foreldrenes ansvar å kjøpe hus til de voksne ungene sine? Det var nytt for meg, trodde ungene skulle skaffe seg utdannelse og jobb og greie å kjøpe seg hus selv. Ikke rart folk er hjelpeløse om dagen. 4
Gjest stian86 Skrevet 3. august 2014 #19 Skrevet 3. august 2014 Er vanskelig generelt og leie bolig om man er innblandet i nav. Hadde hund og var innblandet i nav for noen år tilbake. Var mer skeptisk til at eg fikk trygd enn hund. Så angst eller ikke, har ikke noe og si. Er det at man blir stemplet når man ikke har jobb og går på trygd. Trist, men sånn er det blitt 1
Gjest stian86 Skrevet 3. august 2014 #20 Skrevet 3. august 2014 Er så glad jeg har ressurssterke foreldre, og har eget hus. Skjønner ikke at folk får unger når de ikke har økonomi til å hjelpe de, skammelig.Anonymous poster hash: e87a3...390 ikke alle er født som noen bortskjemte dritunger. Og stå på sine egne bein er en del av det og bli voksen. Og man lærer så mye mer og sitte pris på ting som man selv har slitt for. Og få hjelp av foreldre er en ting, men forvente at de ska kjøpe hus er skrullete. Er vokst opp med en mor som måtte ta vare på 3 barn og barnefar stakk. Gjort en glimrende jobb, men ikke noe rik dame. Men vi har aldri lidd noe nød på noen måte. Penger er ikke alt, kansje du lærer det når dine foreldre slutter og betale for deg. Er blitt voksen av alt som eg har gått igjen i livet på godt og vondt. Om eg hqdde fått alt opp i hendene hadde nok eg vært en ufordragelig mann. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå