10 åring som begynner å bli tykk..

[AnonymBruker]

Å kutte h-melka er ikke nødvendigvis lurt. Se f.eks her: http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/351594

Men uansett bør vann være tørstedrikk og melk noe man drikker et glass av til frokost.

Å kutte fettet kan gjøre vondt verre. Se heller på om dere kan kutte brødmengde, ris og pasta. Gi ham mer grønnsaker i stedet, og nok fett til å bli mett. Hva spiser han når han ikke er hos dere? Kan det være mye brus og godterier da?

Anonymous poster hash: c5f4e...0cf

[AnonymBruker]

Takk silfen :-)

Skal prøve å roe ned hønemorcella mi , det går nok over. Men får jobbe videre med rutiner på at han faktisk ikke får lov til å spise uendelige mengder med det han syns er godt (Feks saus..rømme.. Hmelk)- og øve videre på å spise til man er forsynt.. Veldig bra han klarer å nyte å spise god mat da, men det kan bli for mye Anonymous poster hash: 3986a...92b

Jeg ville ikke ha roet ned, jeg ville hørt med lege og kostholdseksperter. Mye lettere å ta problemet nå enn senere. Å tvinge en 15 -åring med ulvehunger på diett er 100ganger vanskeligere, enn en tiåring. Hva med det andre hjemmet, kan dere samarbeide om dette? Det kan jo hende det er mye rømme med sukker og helmelk der?

Anonymous poster hash: 7dbb4...49d

[Gjest Meeh]

Å kutte h-melka er ikke nødvendigvis lurt. Se f.eks her: http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/351594

Men uansett bør vann være tørstedrikk og melk noe man drikker et glass av til frokost.

Å kutte fettet kan gjøre vondt verre. Se heller på om dere kan kutte brødmengde, ris og pasta. Gi ham mer grønnsaker i stedet, og nok fett til å bli mett. Hva spiser han når han ikke er hos dere? Kan det være mye brus og godterier da?

Ingen grunn til at dette skal komme av noe annet enn at foreldre med tykke barn går over til lettere produkter, eller at de lyver i undersøkelser (noe man ser ofte i undersøkelser mtp overvekt). Når nesten halvparten av kaloriene du trenger (1l helmelk + fett i annen mat) kommer fra fett burde det definitivt kuttes.

Endret 31. juli 2014 av Meeh

[AnonymBruker]

Overvekt hos barn er veldig viktig å håndtere så tidlig som mulig. Jeg savner tydelige foreldre (dere) som tar ansvar. Dere kjøper og lager mat. Dere beregner hvor mye som lages av middag. Dere må manne dere opp og ikke gi baret tilgang til å bli overvektig. Lag mye mindre middag og gi ham mat etter tallerkenmodellen.

Barnet trenger ikke mer enn 2 glass melk om dagen. Han trenger heller ikke spise mer enn en voksen mann.

Problemet er:

Dere gir ham tilgang til mat / ham spiser det. Kutt tilgangen og ta ansvar.

Se denne filmen, litt mer ekstremt men det gir noen tanker: https://www.youtube.com/watch?v=Q8N65getIYI

Får ikke sett videoen nå, men hvor har jeg gitt inntrykk av at vi "pøser på" med med mat til han? Det hender såklart det blir mye mat til overs, men det er ikke alltid lett å unngå. Vi lager IKKE store porsjoner, og han får IKKE lov å porsjonene seg selv av de matvarene vi vet han "fråtser" i. Han drikker ikke mer enn to glass melk om dagen. Men får han muligheten så drikker han gjerne mer, det samme gjelder mat. Og det er ikke alltid vi er der for å passe på at han ikke "overspiser" på kun en del av maten (Feks rømme/saus). Han får IKKE ta til seg noe mer før han har spist opp alt, og vi spiser ikke usunn mat (vel, alle sklir ut litt innimellom da :-)) han går ikke og forsyner seg selv utenom måltidene, og han spiser ikke mer godteri enn en gjennomsnittlig 10 åring gjør.

Spørsmålet er rett og slett hvoR stor porsjon mat en gutt på 10 år skal ha. Jeg spiser lite, pappaen begrenser seg, men er jo en voksen mann med fysisk tung jobb. Når skal vi si nok? Uten å si direkte til gutten at han begynner å bli tykk. Føler ikle det er nødvendig å gjøre det på den harde måten helt enda.. Han har nok ikke noe bmi over normalt enda- men vi begynner å se det.. Derfor jeg lurer. Vanskelig å se hak blir lei seg fordi han ikke får lov å spise mer fordi han er sååå sulten. Men, han aksepterer det- og klager heller ikke på sult når han går ifra... Så kanskje metthetsfølelsen bruker litt tid på å komme? Da er det fremdeles lurt jeg har spurt her, har fått masse gode tips allerede, og enda bedre; de aller fleste av de eksisterer i dag. :-)

Anonymous poster hash: 3986a...92b

[Gjest Meeh]

Det er umulig å gi et godt svar på. Det avhenger av høyde, muskelmasse, aktivitetsnivå og hvor mye han spiser ellers på dagen.

[AnonymBruker]

Ikke gjør dette på egen hånd, snakk med lege!

Dette er et minefelt, og det er så lett å tråkke feil, at all hjelp er nødvendig.

At gutten begynner å legge på seg nå, er mest sannsynlig som en forberedelse til puberteten.

Kroppen behøver en viss fettprosent for at puberteten skal kunne starte, og har ikke gutten høy nok fettprosent vil puberteten bli forsinket.

Noen sier også at gutten ikke behøver spise som en voksen mann, men mest sannsynlig gjør han det.

Jeg vet at en middels aktiv gutt i alderen 14-17 år har et energibehov på ca 2800-2900 kcal om dagen.

Så, flott at dere tar grep for å hindre overvekt, men jeg ber dere om å søke råd hos helsepersonell først.

Anonymous poster hash: 7281e...444

[AnonymBruker]

Når nesten halvparten av kaloriene du trenger (1l helmelk + fett i annen mat) kommer fra fett burde det definitivt kuttes.

Som sagt er vi enige om at så mye melk er en dårlig idé, men det andre må du nesten begrunne. Det er ikke noe galt i å få i seg halvparten av energien fra fett.

Anonymous poster hash: c5f4e...0cf

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe godt svar på det du lurer på, men kan gjerne dele litt fra egne erfaringer. Jeg er i dag en voksen kvinne, men gjennom hele oppveksten var jeg slik du beskriver 10 åringen. Jeg har rett og slett ingen metthetsfølelse i kroppen før jeg har overspist og nesten blir kvalm. Sliter for ordens skyld med dette også i dag og har selvsagt vært hos lege og sjekket det meste. Som voksen kan jeg styre mattinntaket selv, det klarte jeg ikke som barn. Nå skjærer jeg meg to brødskiver, spiser disse og ikke noe mer. Er ikke mett, men vet at kroppen ikke trenger mer mat. Drikker vann selv om jeg har lyst på noe annet. Til middag må jeg gjøre det samme, altså forsyne meg med den mengden mat jeg vet kroppen har bruk for (lært gjennom flere år). Er aldri mett etter måltider med mindre jeg overspiser ved veldig god mat og på restaurant. Kan lett spise en pizza alene, mens andre er fornøyde etter et par stykker. Kjenner forøvrig ingen andre som har det på samme måte, alle andre jeg kjenner blir jo mette når de spiser. Ikke jeg. Jeg kan spise og spise fordi det er godt og ikke fordi kroppen trenger mer mat. Jeg vet det høres rart ut, men jeg kjenner bare ikke at jeg har spist nok før jeg er overmett.

Spiser forøvrig absolutt alt og er spesielt glad i middager/varmmat. Buffet på hoteller ol har alltid vært min favoritt, da har jeg spist til jeg ikke klarer å svelge mer mat. Det er først da jeg føler meg mett. Det som for meg er å være mett, er for andre å spise så mye at de omtrent blir kvalme. Kanskje 10 åringen har det på omtrent samme måte? I tilfelle må han lære seg hvor mye mat kroppen trenger i stedet for å spise kun fordi det er godt og han har lyst på mer. Har ingen svar på hvordan dere kan gjøre dette, da 10 år er litt tidlig til å prate om overvekt osv. I min oppvekst hadde vi alltid sunn og god mat, noe som reddet meg fra å bli overvektig. Husker enda noen ferier da vi fikk loff med smør og nyrørt jordbærsyltetøy. Jeg kunne helt alvorlig spist et brød alene dersom jeg fikk lov. Det er ikke like interessant med normal middagsmat som fiskekaker osv. Jeg liker det også, men blir på en måte lei av den smaken i stedet for å overspise.

Jeg har enda perioder der jeg overspiser (kaster aldri opp, så det er ikke noen fare), men det er utrolig sjelden. Er derfor nærmest konstant sulten og begynte dessverre å røyke for å dempe sultfølelsen. Det er nemlig ikke en god følelse og nærmest alltid ha lyst på mat. Fornuften vet jo at kroppen har fått nok mat, men magen vil ha mer av det som er godt. Ikke det beste svaret du har fått her inne, men det er i hvert fall min historie.

Anonymous poster hash: 5a545...a16

[AnonymBruker]

Vet dere hva han spiser når han ikke er hos dere?

Anonymous poster hash: d3901...991

[AnonymBruker]

Gutten er jo bare 10 år, helt normalt å få litt valpefett da, han kommer jo straks i puberteten og vil strekke seg veldig i høyden. Da vil han spise enda mer, sove enda mer, og kanskje bli veldig tynn.

Er det virkelig OK å komme med kommentarer, og kanskje tukle med kroppen hans slik at han får en spiseforstyrrelse?

Hilsen ei som fikk spiseforstyrrelse etter kommentarer på valpefett på kroppen som 10- år, og som endte opp med å bli kjempetynn og 15 cm høyere kort tid senere.........

Har du kompetanse til å uttale deg om kostholdet hans? Snakket med lege? Ernæringsfysiolog? Er du pedagogisk nok i måten du snakker til barnet på? Hvordan er barnet satt sammen? Rusta for kommentarer, eller sensitiv?

Mener ikke å skremme deg, - eller jo, mener å få deg til å tenke deg nøye om, om dette virkelig er en "kamp" som er nødvendig og ansvarlig.

Anonymous poster hash: 821de...c92

[AnonymBruker]

Vet dere hva han spiser når han ikke er hos dere?

Anonymous poster hash: d3901...991

Det vet vi ikke. Kunne sikkert spurt, men tenker det ikke nødvendigvis er hva han spiser som er problemet. Vi må finne ut omtrent hvor store porsjoner han skal få, fortsette å være konsekvente på melkeinntak og ha et variert (og for han litt kjipt) kosthold :-) så lærer han forhåpentligvis å spise seg forsynt ikke "overstadig" mett :-) det er avsolutt ikke det at han er noen feit gutt nå- men det begynner så smått å syntes, og da tenker jeg det er greit vi snikinnfører noen gode rutiner fremover (uten å si direkte hva vi gjør (-. Han er aktiv, han er glad i god mat og han er i vekst.

Føler ikke vi trenger dra til lege med det, enda. Så tykk er han ikke. Om vi bare passer på mengden, når vi serverer det vi vet han spiser mye av og fortsetter med at han ikke får ta til seg saus selv (da skjer det vist "uhell".... Barn er utspekulerte ;-).

Får håpe det er en "greie" han må igjennom, og at han lærer seg etterhvert :-)

Altså, unger gjør mye rart. Jeg elsket fløte og melk når jeg var liten- jeg stjal til meg overalt, mamma kunne ikke ha meg uten oppsyn i butikken en gang- for jeg visste hvor fløten var.. Har blitt folk ut av meg fordet 😂 var dog ikke 10 år da, men denne gutten stjeler ikke til seg mat - han er så rotete at vi hadde oppdaget det ;-)

Anonymous poster hash: 3986a...92b

[AnonymBruker]

Gutten er jo bare 10 år, helt normalt å få litt valpefett da, han kommer jo straks i puberteten og vil strekke seg veldig i høyden. Da vil han spise enda mer, sove enda mer, og kanskje bli veldig tynn.

Er det virkelig OK å komme med kommentarer, og kanskje tukle med kroppen hans slik at han får en spiseforstyrrelse?

Hilsen ei som fikk spiseforstyrrelse etter kommentarer på valpefett på kroppen som 10- år, og som endte opp med å bli kjempetynn og 15 cm høyere kort tid senere.........

Har du kompetanse til å uttale deg om kostholdet hans? Snakket med lege? Ernæringsfysiolog? Er du pedagogisk nok i måten du snakker til barnet på? Hvordan er barnet satt sammen? Rusta for kommentarer, eller sensitiv?

Mener ikke å skremme deg, - eller jo, mener å få deg til å tenke deg nøye om, om dette virkelig er en "kamp" som er nødvendig og ansvarlig.

Anonymous poster hash: 821de...c92

Det er jo akkurat dette som er grunnen til at jeg spør om tips her. Fordi jeg IKKE vil at vi skal måtte lage en "sak" ut av det. Det er ikke, under noen omstendigheter, greit å måtte få en 10åring til å face at han er på vei til å bli tykk. Vi vil ha tips på hvordan vi kan hindre det uten å måtte fra han med til lege og ernæringsfysiologer.. Da blir det veldig..... En realitet. På en måte :-)

Håper det går bra med deg nå ❤️

Anonymous poster hash: 3986a...92b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe godt svar på det du lurer på, men kan gjerne dele litt fra egne erfaringer. Jeg er i dag en voksen kvinne, men gjennom hele oppveksten var jeg slik du beskriver 10 åringen. Jeg har rett og slett ingen metthetsfølelse i kroppen før jeg har overspist og nesten blir kvalm. Sliter for ordens skyld med dette også i dag og har selvsagt vært hos lege og sjekket det meste. Som voksen kan jeg styre mattinntaket selv, det klarte jeg ikke som barn. Nå skjærer jeg meg to brødskiver, spiser disse og ikke noe mer. Er ikke mett, men vet at kroppen ikke trenger mer mat. Drikker vann selv om jeg har lyst på noe annet. Til middag må jeg gjøre det samme, altså forsyne meg med den mengden mat jeg vet kroppen har bruk for (lært gjennom flere år). Er aldri mett etter måltider med mindre jeg overspiser ved veldig god mat og på restaurant. Kan lett spise en pizza alene, mens andre er fornøyde etter et par stykker. Kjenner forøvrig ingen andre som har det på samme måte, alle andre jeg kjenner blir jo mette når de spiser. Ikke jeg. Jeg kan spise og spise fordi det er godt og ikke fordi kroppen trenger mer mat. Jeg vet det høres rart ut, men jeg kjenner bare ikke at jeg har spist nok før jeg er overmett.

Spiser forøvrig absolutt alt og er spesielt glad i middager/varmmat. Buffet på hoteller ol har alltid vært min favoritt, da har jeg spist til jeg ikke klarer å svelge mer mat. Det er først da jeg føler meg mett. Det som for meg er å være mett, er for andre å spise så mye at de omtrent blir kvalme. Kanskje 10 åringen har det på omtrent samme måte? I tilfelle må han lære seg hvor mye mat kroppen trenger i stedet for å spise kun fordi det er godt og han har lyst på mer. Har ingen svar på hvordan dere kan gjøre dette, da 10 år er litt tidlig til å prate om overvekt osv. I min oppvekst hadde vi alltid sunn og god mat, noe som reddet meg fra å bli overvektig. Husker enda noen ferier da vi fikk loff med smør og nyrørt jordbærsyltetøy. Jeg kunne helt alvorlig spist et brød alene dersom jeg fikk lov. Det er ikke like interessant med normal middagsmat som fiskekaker osv. Jeg liker det også, men blir på en måte lei av den smaken i stedet for å overspise.

Jeg har enda perioder der jeg overspiser (kaster aldri opp, så det er ikke noen fare), men det er utrolig sjelden. Er derfor nærmest konstant sulten og begynte dessverre å røyke for å dempe sultfølelsen. Det er nemlig ikke en god følelse og nærmest alltid ha lyst på mat. Fornuften vet jo at kroppen har fått nok mat, men magen vil ha mer av det som er godt. Ikke det beste svaret du har fått her inne, men det er i hvert fall min historie.

Anonymous poster hash: 5a545...a16

Dette traff spikeren på hodet!! Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette ned.. Pappaen til gutten har det nesten akkurat som deg.. Pappaen hans igjen også.. 10 åringen har kanskje fått det sånn han også..

Anonymous poster hash: 3986a...92b

[Lou Salome]

Det er jo akkurat dette som er grunnen til at jeg spør om tips her. Fordi jeg IKKE vil at vi skal måtte lage en "sak" ut av det. Det er ikke, under noen omstendigheter, greit å måtte få en 10åring til å face at han er på vei til å bli tykk. Vi vil ha tips på hvordan vi kan hindre det uten å måtte fra han med til lege og ernæringsfysiologer.. Da blir det veldig..... En realitet. På en måte :-)

Håper det går bra med deg nå ❤️Anonymous poster hash: 3986a...92b

Dere skal da ikke ta med HAN til ernæringsfysiolog, du skal gå dit alene selv og få svar på akkurat det du spør om her: nøyaktig hvor store posjoner trenger han av middagsmat. Og så skal hele familien begrense seg til tilsvarende. Det er jo hele poenget med å få ordentlige, faglige råd, hvordan gjennomføre dette uten at det er noe negativt for gutten.

[AnonymBruker]

Du lurer på hvor mye mat som er normalt for en 10 åring. Jeg vil si at en vanlig middagsporsjon er passelig.
Som for eksempel 2 kjøttkaker, poteter og grønnsaker. eller en kyllingfilet/laksefilet med tilbehør.

Om han forsatt er sulten så får han forsyne seg med mer grønnsaker eller salat. Kanskje du kan kutte opp litt frukt/grønnsaker som en slags dessert etter middagen.

Anonymous poster hash: 5acc9...630

[Gjest Coolaid]

AnonymBruker, on 31 Jul 2014 - 16:56, said:

Får ikke sett videoen nå, men hvor har jeg gitt inntrykk av at vi "pøser på" med med mat til han? Det hender såklart det blir mye mat til overs, men det er ikke alltid lett å unngå. Vi lager IKKE store porsjoner, og han får IKKE lov å porsjonene seg selv av de matvarene vi vet han "fråtser" i. Han drikker ikke mer enn to glass melk om dagen. Men får han muligheten så drikker han gjerne mer, det samme gjelder mat. Og det er ikke alltid vi er der for å passe på at han ikke "overspiser" på kun en del av maten (Feks rømme/saus). Han får IKKE ta til seg noe mer før han har spist opp alt, og vi spiser ikke usunn mat (vel, alle sklir ut litt innimellom da :-)) han går ikke og forsyner seg selv utenom måltidene, og han spiser ikke mer godteri enn en gjennomsnittlig 10 åring gjør.

Spørsmålet er rett og slett hvoR stor porsjon mat en gutt på 10 år skal ha. Jeg spiser lite, pappaen begrenser seg, men er jo en voksen mann med fysisk tung jobb. Når skal vi si nok? Uten å si direkte til gutten at han begynner å bli tykk. Føler ikle det er nødvendig å gjøre det på den harde måten helt enda.. Han har nok ikke noe bmi over normalt enda- men vi begynner å se det.. Derfor jeg lurer. Vanskelig å se hak blir lei seg fordi han ikke får lov å spise mer fordi han er sååå sulten. Men, han aksepterer det- og klager heller ikke på sult når han går ifra... Så kanskje metthetsfølelsen bruker litt tid på å komme? Da er det fremdeles lurt jeg har spurt her, har fått masse gode tips allerede, og enda bedre; de aller fleste av de eksisterer i dag. :-)

Anonymous poster hash: 3986a...92b

Vi mennesker er ganske like men likevel ganske ulike. Det som et barn vokser på, og ikke legger på seg av, gjør et annet barn det stikk motsatte. Jeg mener ikke at dere er helt håpløse foreldre, som gjør "alt" galt. Generelt sett så mener jeg at barn trenger voksen som tør å være tydelige, også når det gjelder problemet som dere har, det var ikke meningen å forteller at dere gjør en dårlig jobb. På nrk ligger det en dokumentar som heter "den tunge arven"... den handler om overvekt arv og gener, og at ikke alle er like. Den er kanskje mer relevant enn den første filmen jeg linket til. http://tv.nrk.no/serie/kunnskapskanalen/MDFP15000814/31-05-2014

Det flotte med overvektige barn er at de ikke trenger å slankes ned, men at vekten står i ro slik at de vokser det av seg. Derfor er det så viktig å ta dette på et tidlig tidspunkt. Det er lettere å slanke barn enn voksne.

[AnonymBruker]

Dere skal da ikke ta med HAN til ernæringsfysiolog, du skal gå dit alene selv og få svar på akkurat det du spør om her: nøyaktig hvor store posjoner trenger han av middagsmat. Og så skal hele familien begrense seg til tilsvarende. Det er jo hele poenget med å få ordentlige, faglige råd, hvordan gjennomføre dette uten at det er noe negativt for gutten.

Det visste jeg ikke at gikk.. Men takk for tipset. Skal sjekke det ut da, skader virkelig ikke! :-) de aller fleste eksperter ønsker jo å snakke med den det gjelder, eller foreldrene når det er snakk om barn. Og da blir jeg ekskludert og vi er fremdeles like langt...:-( og det skjer ingen ting da mor ikke akkurat er flink til å følge opp, og far syns det er vanskelig å gjenfortelle ting som skjer i møter (redd for at det blir fortalt feil, så sier så lite som mulig) osv. Så ender det brått med at jeg ikke vet noe, mor og far prøver og ikke før til , eller at det ikke skjer noen ting :-/ vært sammen i mange år, og de aller fleste "instanser" snakker kun med mor og far.. Stemor og stefar har ikke noe de skulle ha sagt- og derfor har jeg tenkt at det var lurt å spør om råd her inne.

Jeg er ganske sikker på at vi ikke kommer til å ødelegg gutten, og han kommer Til å vokse det "på plass". Men at han klarer å spise mer (i volum) enn pappaen som er mye høyere og voksen er jo litt betenkelig, syns vi begge- selv om det mest sannsynlig ikke er noe problem i det hele tatt - sånn egentlig :-)

Men unnskyld at jeg virket dum og spurte, om du syns det.

Anonymous poster hash: 3986a...92b

[AnonymBruker]

Vi mennesker er ganske like men likevel ganske ulike. Det som et barn vokser på, og ikke legger på seg av, gjør et annet barn det stikk motsatte. Jeg mener ikke at dere er helt håpløse foreldre, som gjør "alt" galt. Generelt sett så mener jeg at barn trenger voksen som tør å være tydelige, også når det gjelder problemet som dere har, det var ikke meningen å forteller at dere gjør en dårlig jobb. På nrk ligger det en dokumentar som heter "den tunge arven"... den handler om overvekt arv og gener, og at ikke alle er like. Den er kanskje mer relevant enn den første filmen jeg linket til. http://tv.nrk.no/serie/kunnskapskanalen/MDFP15000814/31-05-2014

Det flotte med overvektige barn er at de ikke trenger å slankes ned, men at vekten står i ro slik at de vokser det av seg. Derfor er det så viktig å ta dette på et tidlig tidspunkt. Det er lettere å slanke barn enn voksne.

Da endte vi opp som veldig enige du :-)

Jeg føler ikke vi i utgangspunktet har et problem med noe av det du skisserer- men det er veldg vanskelig å vite når "nok er nok".. Og pappaen har til dels litt det samme problemet- så det ender med at jeg (som stemor) må være litt kjip og sette ned foten (til fars glede altså..:-) litt..

Anonymous poster hash: 3986a...92b

[Gjest Coolaid]

Det er rett og slett vanskelig å vite hva som er nok mat. Det vi vet i dag er at barn generelt spiser for mange kalorier i forhold til kroppsvekt. Forskning i Norge viser at foreldre har det største ansvaret for at 27% av norske barn har overvekt eller fedme. Da har vi en vanskelig og viktig jobb foran oss. Vi vet at barn velger skjermtid som underholdning i stedet for fysisk lek. Samfunnet vårt er stillesittende med stillesittende voksne som forbilder.

Jeg håper dere finner ut av det. Den som vil får til. Pappaen, som er guttens viktigste forbilde, bør bruke dette til deres fordel for å få en sunn og frisk gutt.

Jeg er pappa selv. Og vet hvor vanskelig det kan være med barn som har lyst på alle de feile tingene.

[Silverfox32]

Å kutte h-melka er ikke nødvendigvis lurt. Se f.eks her: http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/351594

Men uansett bør vann være tørstedrikk og melk noe man drikker et glass av til frokost.

Å kutte fettet kan gjøre vondt verre. Se heller på om dere kan kutte brødmengde, ris og pasta. Gi ham mer grønnsaker i stedet, og nok fett til å bli mett. Hva spiser han når han ikke er hos dere? Kan det være mye brus og godterier da?

Anonymous poster hash: c5f4e...0cf

For en tullete artikkel. Kalorier inn vs kalorier ut. Lettmelk inneholder færre kalorier enn helmelk, og kan derfor være gunstig å benytte seg av fremfor hel om en sliter med vekta for å kutte ned på kaloriinntak på en veldig enkel måte.