Grip dagen!

[Gjest baby-E]

Hei hei CD!

Så godt å lese at du er i farta. Selv om nattesøvnen ikke er den helt store!

Må jo bare si at du han en fantastisk mann da. Men du fortjener jo ikke noe annet!

Håper helgen blir fin!

fra baby-E

[CarpeDiem]

Joda. Nok en dag er gått. Starten var som vanlig kjempefin. Men Vesla og Junior i sengen hos oss. Junior veldig kosete. Det er godt. Men da vi sa at frokost-barne-tv hadde begynt, så var han av gårde i full fart.

Jeg holder jo på med denne nedtrappingen av drittstoffet, og halverte dosen igjen i dag. Det var IKKE kjekt. Det gikk greit i formiddag, men i løpet av dagen har jeg merket hodet mitt VELDIG! Jeg var på bursdagsgaveshopping med min svigerinne, og etterhvert ble jeg godt merket av turen. Etter jeg kom hjem var jeg veeeldig sliten.

Vi fikk besøk av svigers og Mannens bror med kone (oi, det hørtes veldig seriøst ut... ) De er akkurat kommet hjem fra ferie, og inviterte på middag. Beste løsningen var at de kom hjem til oss med take away... (svigers bor i terrasseblokk, tre trapper ned... Og restaurant med to turbobarn orket jeg ikke i dag) Men det ble faktisk for mye for meg i dag dette også. Hodet mitt holdt på å eksplodere av støyen. Junior fikk gave. En gitar! Og han elsker musikk. Så det var jo ikke akkurat stille.

Jeg måtte rett og slett gå. _Forlate scenen. FØR desserten!!!! (is og ferske bringebær!) Jeg satt en stund i gangen, med lukket dør, for å se om det hjalp, og jeg kunne gå tilbake. Men jeg fant ut at det var best å gå opp. Og her har jeg vært siden. Bena orker ikke flere turer i trappen. Gud, jeg skulle ønske vi hadde et hus på ett plan. Da kunne jeg ha klart mer. Både for meg selv, og for å avlaste Mannen. Jeg har veldig lyst på den isen og de bærene, for eksempel, men jeg kanjo ikke gaule for at han skal ordne det for meg. Han som nå, ved midnatt, står på kjøkkenet og forbereder tur i morgen, og rydder etter et selskap.

I morgen skal vi på tur - igjen. Håper jeg holder. Vi skal på en runde. Først med Veteranbuss, så med veterantog og til slutt med veteranbåt tilbake til Bryggen. Vi fire sammen med to andre pappaer med sine fireåringer. Det skal bli fint. Og etterpå er det kakebesøk hos Lillesøster. Jeg har i kveld tatt "gammel" dose av drittstoff og kommer til å gjøre det samme i morgen. I tillegg tar jeg med ekstra dop. Så det skal nok gå bra. Håper jeg. Ellers får Mannen dra uten meg. Men jeg pleier jo å ha det fint først på dagen.

Uff, dette ble litt sytete. Men det er jo sånn jeg har det akkurat nå. Kan jo ikke skrive noe annet og late som. Det er ikke rett det heller.

Men nå må jeg legge meg. Trenger å få ladet opp. Tror jeg skal legge bena på en sammenbrettet dyne i natt. Kanskje litt av hevelsen går nede da, sån at det ikke er så vondt å gå? Prøver det.

God natt

CD, som lider litt i dag

[CarpeDiem]

Jeg har forresten fått en cd med bilder fra fotografen for dette bladet jeg skal i. Det var mange utrolig tøffe bilder. Tøffe på flere plan. Hun er jo en profesjonell fotograf, selvsagt, og bildene er... hva skal jeg si? Jeg digger dem! De viser meg. Min kamp. De viser min livsvilje og min styrke. De viser min sårbarhet og min kjærlighet til min familie. De viser alt.

CD

[Gjest Rhoswen]

Så vakker du er. Ønsker deg mange lettere dager.

[magnhild]

I dag la CD seg inn på sykehuset. ville bli passet på og tatt vare på. Og få tatt masse prøver og tester og slikt de nærmeste dagene. I dag har hun fått sove og slappet masse av.

Men det siste er at hun har fått diabetes som følge av medisinene hun får.

Vet ikke noe mer enn dette enda, men det er nå ille nok i seg selv.

Skal skrive mer når jeg vet mer! :-D

[Gjest Pjusk]

Hei!

Bare innom for å si at jeg tenker på deg og ønsker deg alt godt. Håper du får god pleie på sykehuset.

[Gjest MrsL]

Tenker p deg

[Arkana]

[Gjest baby-E]

hei CD!

Tenker masse på deg! Håper du blir tatt gost vare på, på sykehuset!

[magnhild]

I dag har CD vært til mr, får vel vite svarene i morgen, men det som er skummelt nå er at de ikke klarer å få blodsukkeret hennes ned. SElv uten utskeielser i bursdag hos niesen vår i dag, så steg det utover kvelden. Hun fikk permisjon for å gå i besøk og det var skikkelig kos å ha alle der.

Skal besøke henne i morgen. Håper på svar på prøver og slikt da...

Hun blir i alle fall tatt godt vare på!

[Hu i Svingen]

OI! Tenker på CD, men også på deg! Det tror jeg det er flere som gjør her inne. Sender alle gode tanker til dere begge, og til hele familien - ingen bør måtte gjennomgå slikt, men det er det dessverre mange som gjør.

Klem til deg og klem til søsteren din!

[Arkana]

Så leit å høre. Men dette skal gå bra! Det er mange her på KG som tenker på deg!

[magnhild]

Har fått noe jeg skal skrive fra CD.

_______________________________

Det er så mange som sier jeg er så sterk, så tøff. Som sier de ikke forstår hvordan jeg klarer å leve sånn, med den diagnosen jeg har. At jeg vil dø alt for tidlig. Mange ville lagt seg ned, gitt opp, sier de. Ikke vet jeg.

Men det JEG vet (og som Pappa nok vet) er at man kan vende seg til alt. Man kan faktisk komme til et slikt punkt, der man innfinner seg med at SÅNN ER DET.

Tragsdien er at mine to deilige unger vil vokse opp uten mamma. Og at Mannen må leve videre alene. Det var ikke sånn det skulle bli. Mannen blir alene om ansvar og omsorg og oppfølging. Jeg takker Gud for at Mannen går så veldig godt overens med min familie, både Mamma og mine søsken med familier. Jeg er helt trygg på at barna også skal bli preget og fulgt opp fra den siden av familien. Det er så viktig for meg å vite. Veldig veldig viktig. Å vite at de blir preget også av min slekt og dermed av meg.

Min egen skjebne har jeg innfunnet meg til, Det ER faktisk mulig å bli vandt til en slik tanke. Tror jeg. Og det er det som er måten å leve dette livet på. Innse at dagene er for få. Sånn er det. Alt for få. Dermed begynner vi der. Med nye ark og fargestifter til. Det er så man kan fylle en dag med, av glede, og det man må gjøre. Og jeg har faktisk opplevd at jeg er et lykkelig menneske. Som jeg sa på hytten for et par uker siden; det er ingen skarpe kanter i livet mitt. Jeg har det bra. Jeg har brukt tiden min og dagene min på å gjøre, tenke og føle gode ting. Og det har vært lett for meg. For jeg har fantastiske mennesker rundt meg som har hjulpet meg. De har latt meg være meg hele tiden. Vært der når det trengtes og meg være i fred når det trengtes.

Jeg har en utrolig mann som har tatt situasjonen på strak arm. Han overtok resolutt totalt ansvar for en jente på 3 mnd og en gutt på to og et halvt år , en pleiepasient og en rimelig nyinnflyttet hus. Og han klarer seg fint. Veldig fint. Jeg elsker han helt opp til stjernene og tilbake.

Familien! Både egen slekt og svigerslekt. De er det. Vi har fortsatt som før. Lar livet gå. Det gjør jo det. Dagene går. Også for pappa. Også for meg. Med feiringer av bursdager. Tilpassninger i barnehage. Andre ting. Hverdag. Og vi opplever mye hjelp.

Jeg har en fantastisk flokk med venninner. Jeg har ikke ord. Jeg føler meg priviligert. De lar meg få være meg i ett og alt. De gjør det lett å leve slik jeg har valgt. Og jeg har sett at lond-distance også gir mye verdifullt. Det er mye god støtte og varme i en sms, i en e-mail, i en blomst som blir levert på døren og en bok som kommer i posten.

Alt dette gjør at jeg har veldig fine dager. Jeg har det bra. Er lykkelig. Har ingen skarpekanter i livet. Jeg nyter livet, hver dag. Jeg nyter å tilbringe tid og dager sammen med ungene. Sammen med familie og venner. Det blir viktig å delta i bursdagsselskap. Det blir viktig å kjøpe sykkel til Junior for å få se han sykle. Det blir viktig å kjøre Fløibanen. (BLÅ opp, RØD ned) Og det er viktig fordi det er kjekt. Det er kjekt med jente-lunsjer. Det er kjekt med middagstreff. Det er kjekt med leketreff. Og det blir viktig å oppleve; både for min del, og å skaffe ungene rike opplevelser.

Etter at jeg ble syk i mai i fjor har jeg hatt følgende reiser...

*Korsika: Ferietur i mai juni med LilSis og familie.

*New York: Oktober. Venner, familie, kollegaer, kjent og ukjente spleiset på tur inkludert konsertbillett til Sting konsert. Fantastisk opplevelse.

*Stockholm: Januar. med innlagt 60års dag på Åland og bursdag med Kusine i Gamla Stan

*Oslo: April. Utdrikkingslag for gammel, god venninne.

*Dyreparken i pinsen

*Wien: Jentebesøk til god gammel venninne!!

*Rhodos: Juni. 1 ukes deilig ferie

*Trøndelag: juni. Bryllup for god gammel venninne. 3 dager til endes.

*Aberdeen: juni. Hele min side drar til Aberdeen som presang til pappa.

*Kristiansand: og Dyreparken nok en gang. Reiser med venninnegjengen med familier.

I tillegg har vi feiret både bryllup og 60-årsdag.

Er det rart at jeg kan si at jeg har fine dager? Og et godt liv?

Det er selvfølgelig dager som er tyngre enn andre. Skjebnen jeg har fått er tung å bære, men jeg håper jo fremdeles på at jeg skal få nyte mange gode dager til tross for at kroppen reduseres og svekkes. Jeg vet at jeg en gang, alt for tidlig vil ende opp på et bra sted. Jeg får det fint der oppe også. Og da skal jeg sitte på en stjerne, med flotte vinger, og vinke til dere alle!

___________________________________________

[Gjest *Fiona*]

Jeg har lært utrolig mye av deg.

[Gjest Pjusk]

Jeg sitter her og funderer på hva jeg skal skrive til deg... Klarer ikke helt å sette ord på det.

....

Vel, jeg tenker masse på deg! Ønsker deg alt godt!!

[Gjest baby-E]

Hei CD!

Jeg veit ikke helt hva jeg skal skrive jeg...

Det du har skrevet er så utrolig rørende. Det minner meg på at jeg må sette mer pris på hverdagen... Du ser så lyst på livet, selv om du veit at det en dag er slutt. Jeg beundrer din styrke, CarpeDiem! Virkelig!

Magnhild: Du må hilse masse fra meg, og si at jeg tenker på henne hver eneste dag!

Endret 10. august 2005 av baby-E

[Gjest Coral]

Utrolig sterkt å lese innlegget Manghild hadde med fra CD, man merker at det er skrevet rett fra hjertet. Har satt her med tårer i øynene og lest. Har lært, og lærer så mye av å lese om livet ditt, CD, virkelig! Jeg tenker mye på deg og dine.

[magnhild]

nå sitter jeg her med tårer i øynene, men det er av glede og lettelse.

Fikk denne meldingen av CD nå:

"Det har krympet godt i hodet! Ingen ny sykdom noe sted. alle plager, også beina er relatert til medisinen. Må trappe ned."

Altså fortsatt ikke noe behov for ny cellegift, og strålingen av hjernen har virket.

Jeg er glad og lettet nå!! :D

[Arkana]

Det var da faktisk en god nyhet! :-D

[Gjest Pjusk]