Grip dagen!

[CarpeDiem]

Enig! Verden er utrolig slem med oss for tiden. Pappa hadde scan i går og møte med legen i dag. Svulstene i leveren har vokst. Cellegiften virker ikke lenger. Det er ikke så mye mer å prøve på. Hvor mye skal man forlange at en familie skal holde ut? Hjernesvulster én dag og voksende kreft i leveren neste dag? Hva skjer i morgen?

Mannen har tatt ut sykmelding. Jeg trenger hjelp nå. Både fysisk og psykisk. I alle fall en stund. Jeg kan ikke kjøre bil lenger. I alle fall ikke på en stund. Jeg svimler en del. Går rundt og føler meg små-pussa. Det er heldigvis bedre i dag enn tidligere. Jeg har fått medisiner som tar vekk hevelsen i hjernen. Det er hevelsen som gir de fleste symptomene. Dessuten er det fare for at jeg får epileptisk anfall.

Vi gjør fortsatt så godt vi kan å komme oss gjennom dagene. Det er ikke så lett, men det må til. Ungene skjønner ikke noe, og vi må være oppreist for dem. Vi kan ikke legge oss ned og gi opp. Det er for lite tid igjen, og det er viktig at tiden blir så god som mulig.

Fredag reiser hele familien til Aberdeen, som planlagt. Vi ungene kjøpte reise til Aberdeen til pappa til bursdagen hans i mai. Denne helgen reiser vi. 14 stykker. Stort og smått. Vi skal bo på fint hotell og kose oss masse. Skal shoppe. Spise god mat og ha det fint. Og ta masse bilder og oppleve kjekke ting sammen. Jeg er sikker på at vi skal klare det, til tross for omstendighetene. Jeg måtte krangle litt med legen min før jeg fikk lov, men da jeg forklarte hva slags tur vi skulle på, skjønte hun at det var viktig og hjalp til å legge til rette for turen. De er medmennesker.

Det ringte på døren her i sted. Det var mannen til en god venninne av meg. Venninne-gjengen min har kjøpt blomst til meg. Og skrevet et kjempefint og oppmuntrende kort til meg. Det er veldig godt å ha gode venninner. Ingen av dem kan trylle bort det vonde og det skumle, men de er der for meg og går veien sammen med meg. De er gode å ha. Jeg er så glad for dem. Jeg er glad for alle som gir støtte, ved hjelp av sms og samtaler og innlegg her. Det er godt å bli tenkt på. Det er ikke alltid jeg klarer å skrive tilbake eller ta telefonen eller svare på spørsmål. Men dere skal vite at jeg setter stor pris på alle henvendelser.

Alle vil så gjerne hjelpe til og gjøre ting for meg. Ikke vær redd, folkens, dere skal få hjelpe til. Dere kjenner meg, jeg ber om hjelp og er ikke redd for å spørre og be om ting, både swelskap og hjelp. Jeg må bare samle meg litt. én ting kommer jeg høyst sannsynlig til å be om hjelp om fremover, i alle fall, og det er transport... Jeg tør ikke kjøre selv, og kommer til å trenge hjelp, både til og fra sykehuset, og til og fra byen og venninne-lunsjer.

Jeg er så grenseløst glad for at vi reiste på den turen til Rhodos! Det var en utrolig fin tur. Været var kjempefint. Det var godt og varmt og deilig og rolig. Ungene hadde det bare bra. De storkoste seg både på stranden og i bassenget. Vesla var litt tvilende til å begynne med, men ble tryggere etterhvert. Så trygg at hun de siste dagene svevde rundt i baderingen sin i bassenget med en bøtte i ene hånden, en spade i andre hånden og klasket de andre barna i hodet med spaden med et stort smil rundt munnen... Vi måtte løpe etter henne og passe på at hun ikke ble FOR voldelig med de andre barna... Det var aldri godt å vite hvem hun skulle gå til angrep på neste gang.

Hun var ikke BARE ute etter andre barn. Hun lekte fint sammen med dem også. Og alene. Det var veldig moro for henne på lekeplassene. Hun er veldig glad i å leke med bøtte og spade, og lekte masse masse. Hun er også en tøff og modig liten dame. Hun klatret akkurat der som storebrok klatret. Opp på de høyeste stativene. Tøffe lille frøkna! Hun er så flink atte. Jeg blir så stolt atte, når hun står på og får det til og har det kjempemoro sammen med de andre barna. Hun er jo ikke en gang halvannet! En blid liten jente. Hun er også blitt veldig glad i å tegne. Det ble tydelig i leiligheten... Spesielt på sofaen og gulvet. Det er ikke like apennende å tegne på ark på bordet. Men hun er flink. Hun har lenge hatt blyantgrep. Og hun tegner med bestemte bevegelser og mange farger. Tydelig en mening med det hun gjør. Det er spennende å se.

Junior var veldig opptatt av at vi spiste all maten på restaurant. ( jada, vi hadde all inclusive...) Det syntes han var kjekt. I alle fall da vi etterhvert gikk med på å ta med sjokade-tuben opp til frokosten... Han er ikke den enkleste i matveien den gutten. Overraskende nok spiste han godt til middag. De hadde en veldig ok barnebuffet som hun spiste godt av.

Han hadde det så fint. Løp rundt uten sko og med lite klær. Ene dagen var han på lekeplassen kun iført boxer med Heffalumpen på... Gjett hvem som var den søteste gutten på lekeplassen! Kveldene digget han! Det var barneshow og minidisko på senteret der. Det var stor moro. Selv om gutten satt godt plantet på mors fang. Han var helt fengslet og sugde i seg et hvert inntrykk. Da er det ikke så farlig at han ikke vil delta selv. Det kommer nok senere.

Mor og far hadde også fine dager, selv om vi syntes de begynte i tidligste laget. I seks-tiden, lokal tid (dvs ca fem, norsk tid) kom Junior stormende inn på rommet vårt, trakk fra gardinene og ropte ut; SE Mamma, solen har stått opp. Det er MORNING. vi må stå opp og gå ut og bade! Vi var ikke heeelt enig, men det var ikke lett å slippe unna... Vesla ble jo vekket av storebror, så det var bare å komme seg opp og ut. Begge ungene trengte merkelig nok en formiddagsdupp. Godt det, for alle, å holde seg innendørs i de timene når solen er som sterkest. Men de tidlige morgene gjorde sitt til at mor og far også bikket ganske tidlig. Man blir trøtt av å bli vekket så tidlig.

Det ble ikke så mange drinker ved bassenget heller. Rommet vårt lå i utkanten av anlegget, så det gikk ikke å flytte seg så langt av gårde med baby-callen. Det ble derfor bare en liten øl på terrrassen før vi gikk og la oss... Men det er vel sånn det er å være småbarnsforeldre på ferie?

Nå er jeg tom...

CD

[Gjest Gjesta]

Så koselig å høre om ferieturen deres - og for meg virker det som det å være småbarnfamilie på tur er veldig, veldig ålreit. Godt å komme seg bort og bare koble ut - se på barna ha det gøy og kose seg. Man trenger å skjemmes bort litt - særlig sånn som livet håndterer dere for tiden.

Det er sterkt å lese det du skriver, CD, sterkt fordi det ligger en skjebne bak ordene som en annen ikke en gang klarer å forestille seg.

Jeg er så glad for at dere har mange rundt dere som stiller opp for dere, jeg er kjempeglad for å lese at dere skal på tur med familien og ikke minst fordi du klarer å se det positive med tilværelsen til tross for det helvetet du går gjennom nå, CD.

Jeg beundrer deg mer enn jeg har ord for.

Jeg ønsker dere en vidunderlig tur til Aberdeen, og minner meg selv på å gripe dagen.

[Gjest Camelia]

Prøver å tenke på hva jeg ville ønsket å høre fra kjente og ukjente i en sånn situasjon. Men selvfølgelig greier jeg ikke å forestille meg det. Aner ikke hva jeg skal skrive til deg. Føler meg stum og skrekkslagen, full av beundring og ydmykhet. Skjønner så godt hva du mener (tror jeg) når du på utsagn om at "du virker så sterk" svarer at du ikke føler deg sterk. Du har jo bare ikke noe valg. Uten sammenligning forøvrig - det blir litt som når man sier ting som at det å føde er en prestasjon. Joda, kroppens prestasjon er fabelaktig, men min prestasjon? Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte bare henge med i svingene. Tok jeg på noe tidspunkt et valg om å fortsette eller ikke fortsette med fødselen? Som om jeg kunne det.

Eller kanskje jeg tar helt feil. Kanskje blir det noe helt annet. Jeg vet ikke.

Kanskje bare det faktum at du skriver om livet og tankene her gjør at du virker sterk. I stedet for å sitte i et mørkt rom og tute. Som du sikkert også gjør. Jeg er selv av det skrivende slaget, det tror jeg du også er. Få oversikt, avstand men samtidig nærhet. Delta og observere samtidig.

Jeg tror jeg ville skrevet masse til ungene mine, om jeg var i din situasjon. Om dem som babyer/småbarn, om meg selv. Om tanker om deres fremtid. Kanskje du gjør det?

Har du forresten hatt skrivekontakt med Line her på forumet, som går gjennom noe tilsvarende som det du gjør?

Ser deg for meg der du kom gående på Torgallmenningen. Husker nicket ditt. Kanskje det også var navnet ditt?

[CarpeDiem]

Takk for ord, Camelia. Du treffer mange spikre på hodet og har skjønt mye. Jeg blir glad om du fortsetter å skrive hos meg innmellom.

CD

[Gjest MrsL]

Herregud... unnskyld

Nå vet jeg............

Hva skal man si i en slik situasjon - annet enn at jeg tenker på deg og dine og at ut fra det du skriver virker det som dere takler alt utrolig fint - og ikke minst sammen.

[Gjest Moonshadow]

Tenker på deg :trøste:

[Gjest Coral]

Legger igjen noen ord her jeg også, CD. Leser fremdeles alt du skriver, og det er sterk lesning. Synes Camelia setter ord på mye av det samme jeg tenker når jeg leser din historie. Jeg kan ikke engang forestille meg hva du går igjennom. Tenker på deg og dine, og håper virkelig dere får en fin familietur i helgen.

[Gjest Camelia]

Tenker på deg og lurer på hvordan dagene dine er...

[Gjest Pjusk]

Jeg må bare skrive under på Camelias innlegg - hun skrev så fint og satt ord på mye jeg har tenkt.

Jeg har tenkt på deg masse i helgen og har fortalt flere om deg. "Ei jente jeg kjenner litt..." sier jeg, for jeg føler det slik. Og jeg forteller om hva du har slitt med denne tiden og om det siste sjokket. Om hvor flink du er til å legge merke til de små tingene i hverdagen selv om du nå virkelig har de store utfordringene å hanskes med.

:klem2:

[CarpeDiem]

Vi har hatt en veldig fin tur! *Noen riktig fine dager har vi opplevd alle sammen. Tror Pappa var veldig fornøyd med bursdagsgaven sin. Men det er veldig rart at det går an å ha det så kjekt, så tragisk som situasjonen er for tiden...

Vil skrive mer senere. Er trøtt og må sove litt nå.

CD

[magnhild]

Pappa avsluttet dagen med å si at vi nå alle er MYE rikere på gode minner, men litt fattigere når det gjelder kroner. Han har hatt det supert, og det har vi andre også. Det var skikkelig kos å være på tur alle sammen. Har lyst til å reise tilbake jeg!

[Gjest MrsL]

Å, så herlig at dere har hatt det fantastisk på turen

[Gjest baby-E]

Hei CD!

Er en stund siden jeg har vært innom deg nå..

Ufattelig trist å høre om svustene, men det var godt å lese at dere har tadd det så fint på ferie! Når dagene blir for tøffe, er det godt å ha gode minner, og gode vennen som stiller opp!

[CarpeDiem]

Har en nervøs dag. Har time i morgen med overlegen. Håper på beskjed om videre behandling nå. Orker ikke vente lenger. Det er vanskelig. Vanskelig å legge vekk tankene. Men det har gått veldig fint, egentlig, etter at jeg fikk varsel om spredningen. Men nå begynner det å bli nok tid. Jeg er klar for neste skritt. Skrittet mot å reparere hodet. Vil ikke ha uvedkommende der oppi... De forstyrrer. Og jeg merker det godt. Liker det dårlig. Må ta en pille for søvnen i natt, regner jeg med. Det er vanskelig å sove. Ikke det at jeg grubler så mye, tror jeg, men søvnen vil ikke være med meg. Jeg sovner ok på kvelden, men våkner igjen så alt for tidlig. I morges var klokken halvfire... Det er i tidligste laget. Trenger litt mer enn det.

Vi har, som jeg skrev, hatt en veldig fin helg. Det har vært noen fine og rolige dager sammen. Hele familien. 14 stykker, store og små, på tur i utlandet. Stille og rolig. Ikke noe stress. Vi har vært sammen. Shoppet litt. Vært litt på tur. Lekt i en park. Ungene har kost seg sammen, til tross for aldersforskjell. Vi har spist god mat. Vært på tur til et slott. Slappet av. Pappa og jeg, vi syke, har også kost oss. Det har vært fint. Jeg var egentlig ikke redd for at det skulle bli for trykket og ekkelt, men vi har rett og slett hatt det BRA! *KOST oss! Pappa har hatt litt smerter og jeg har vært bittelitt ør og sliten, men ikke så mye at det har vært plagsomt.

Hotellet var helt greit. Det lå like i sentrum, i en sidegate til hovedgaten. Det var pub og restaurant i underetasjen. Perfekt! Dermed samlet øl-drikkerne seg når de hadde lyst til det. Når restauranten åpnet til middag, var vi på plass. Alle fikk god mat, ungene ble lagt etterhvert som de ble trøtte, og alle samlet seg igjen etterhvert som alle var vel i seng og godt lest for. Helt flott! Dessuten hadde de en fantastisk god dessert!!!! Jeg har spist dessert til det tøt ut av ørene. Det var faktisk det siste jeg gjorde før vi dro til flyplassen i går... Sjokoladekake med varm saus og vaniljeis... Snaddergod. Jeg er SÅ glad for at jeg prøvde den den første kvelden, så var der liksom ikke mer å tenke på.

Det gikk fint med alle fire på rom også. Ungene er enkle. De la seg fint om kvelden. Selv om de ikke sovnet med en gang, var det bare å gå fra dem. De er helt rolige, i hver sin seng. Og sovner stille og fint. Holder seg i ro. Greie som bare det! Og om morgenen har de faktisk sovet godt. Utrolig nok. Vesla pleier å være tidlig, men i går sov hun til ni!!! Deilig.

Jeg er så glad for at vi kom oss av gårde. Det var i siste liten nå. Men det gikk. Overlegen var ikke overbegeistret, men det gikk. Neste helg er jeg nok i gang med behandling. Så da hadde jeg ikke kommet meg av gårde, tror jeg. Og hvem vet når jeg kan dra noe sted igjen. Annet enn en helg på fjellet? Jaja. NOE flaks skal man ha!

CD

[Gjest Camelia]

Utrolig bra at dere fikk denne reisen sammen og at dere hadde det så fint! Tok dere bilder?

Håper at resultatet fra timen i morgen blir snarlig handling. Å bare gå rundt og la tiden surre videre og bare gjøre vondt verre, uten å føle og vite at man tross alt kjemper imot med alt som er tilgjengelig, det kan ikke være noen god følelse. Måtte det bli i morgen fort.

[CarpeDiem]

Tok dere bilder?

123 stykker...

[Gjest MrsL]

Det høres ut som dere har hatt en uforglemmelig tur

[magnhild]

123 stykker...

Og vi har 150... :-)

[Dina]

Jeg leste innlegget ditt på "Vi som sørger", og har lest hele dagboken din eter det! Tenker på deg, og håper alt dette går bra! Du er utrolig sterk, tilsynelatende ihvertfall, og viljestyrke må man ha for å overvinne denne fæle sykdommen!!! Dette klarer du!!!!!!!!!!!

[CarpeDiem]

Ingen flere svar i dag. Alt er sendt videre til nevrokirurgisk, og de venter på svar derfra om hva som skal gjøres. Flere dager med venting...