Gå til innhold

Grip dagen!


CarpeDiem

Anbefalte innlegg

God tur til Sabeltann og morro!!

Godt å se at formen er god for tiden - du fortjener det så masse.

Håper vi sees til uken!

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei hei

Joda, Julius finnes, men vi så ham ikke.. Vi var ikke så veldig mye i dyre-delen av dyreparken, egentlig. Vi var en tur og så på tigrene, og kikket litt på en del av de andre dyrene også, men gutta var ikke så veldig interessert i det. Det trakk mer med karuseller, lekeplasser og andre aktiviteter. Spesielt Den Sorte Dame! Tenk, vi har reist på tokt med selveste Kaptein Sabeltann sin stolte skute! Det var stor stas! :P

Vi har hatt noen kjempefine dager. Vi har virkelig kost oss masse. Været var ok, litt kaldt, men stort sett bra. Vi bodde i Kardemomme by. Der er det hus til utleie. Perfekt sted å bo. Huset var kjempekoselig, og det var stille og rolig. Og rett utenfor døren sto trikken... Gjett om det var et par smågutter (og en liten jente) som lekte mye i den?? Det var et veldig koselig rom i huset hvor Junior og kameraten hans sov sammen. Tror de hadde det kjekt der. De var i alle fall i godt humør atort sett hele tiden! Vesla har også hatt det fint. Hun har lekt masse med de store guttene, og har fått vært med på mye. Hun har til og med kjørt tømmer-renne! :Nikke: DET er det vel ikke så mange jenter på 16 måneder som har gjort? Hun hadde også en fin tid på den store lekeplassen i modten av parken. Hun er en tøffing, og klatret mye rundt på stativene der. Kejkt å se hvordan hun kommer seg rundt, og hvordan hun er i stand til å ha det kjekt på egen hånd.

Vi reiste sammen med en venninne og hennes sønn, som er litt eldre enn Junior. Det var veldig kjekt. Vi hadde hyggelig voksentid om kvelden etter at ungene hadde lagt seg. Kjekt å få dele en sånn tur med andre også. Mai er en fin tid å reise på slike steder. Det er lite folk, god plass og lite køer. I tillegg er prisene lavere, noe som heller ikke er noen ulempe. Vi var i Legoland på samme tid i fjor, og likte det så godt at vi bestemte oss for å gjenta suksessen i år.

I går hadde vi også en fin dag. Vesla var nydelig i ny rød kjole og flotte sko som hun har fått av Tante. Sko fra Singapore. Junior hadde på seg dress med veat. Riktig en liten kjekkas! Vi startet dagen med lang frokost hos svigers. Vi hadde egentlig tenkt oss en tur til byen, men det var så kaldt at vi ombestemte oss. vi reiste i stedet hjem, og begge ungene tok seg en god lur. Vi var alle slitne etter turen i helgen. Hele min familie kom på tradisjonell rømmegrøtmiddag. Etter middag gikk turen til skolen i nabolaget. Junior og Vesla fikk se på 17. mai-toget. Neste år skal de gå i det selv, med den nye barnehagen. Spennende.

Det var kjekt på skolen. Masse folk. Masse musikk og annen underholdning. Og leker. Junior er veldig glad i musikk og sto lenge foran scenen og så og hørte på både orkester og skolekor. Etter at koret var ferdig sa han: "Mamma, nå er det VÅR tur" :ler: Tror noen hadde lurt litt om han og jeg hadde gått opp på scenen og begynt å synge. :)

Jeg har vært på sykehuset i dag. Først til antistoff-behandling, og i ettermiddag til røntgen. Pausen begynner å gå mot slutten. Det var fotografering i dag, og neste onsdag skal jeg på møte med overlegen for å få resultatene. Det blir veldig spennende. Jeg håper inderlig at kreften har holdt seg i ro, og at jeg får forlenget pausen! Jeg har hatt veldig godt av disse ukene. Den fysiske formen er blitt bedre og bedre. Jeg klarer mer og mer. Bena er ikke like vonde. Neglene vokser ut. Håret vokser ikke i det hele tatt!!! :-x (og jeg som hadde planer om å gå i bryllup med en fin, liten manke... I stedet ser jeg ut som Dagfinn Lyngbø.)

Jeg har heldigvis mye å gjøre på frem til onsdag, så jreg får ikke tid til å gå og gruble på hva som vil skje. Jeg har en god folelse, likevel. Tror at det ser bra ut. Jeg er i så godd form og har så lite smerter at noe annet vil overraske meg. Og skuffe meg. Jeg føler meg absolutt ikke klar for å sette i gang med en ny runde nå. Men, jeg vet i alle fall at jeg har benyttet pausen så godt som det har latt seg gjøre. Jeg har vært på turer, både alene og med familien. Jeg har vært mye med barna og med venner. Jeg har til og med vært i Danmark for å få medisin. Bare så synd at jeg ikke klarte å reise ned der tidligere. Vaksinen begynte å virke for fullt i dag, og det er i seneste laget for at virkningen skal komme med på bildet... Jaja, får håpe at cellegiften og antistoffene virker godt nok.

nå skal jeg jobbe litt mer med antrekkene for helgen. Lillesøster skal gifte seg på fredag, og det skal feires både fredag og lørdag. Og jeg er fremdeles litt usikker på hva jeg skal ha på meg... :roll: Finner nok ut av det.

CD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest baby-E

Heisann CD!

Så godt at turen var velykket, og at alle man fik kost seg! det varmer meg innvendig når jeg leser at du har det så bra! Det virker som om du er full av glød og livsmot!

Stå på CarpeDiem!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høre at dere har kost dere i Kristiansand, og at formen din er god! :-)

Håper du får det kjempefint i bryllupet også!

Vi snakkes snart håper jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og så var lillesøster godt gift. det var en veldig fin seremoni i går og to fine dager. Veldig kjekt! :Nikke: Masse fine taler og gode ord. Og hyggelig selskap. Til og med storesøster holdt en liten tale, og DET skjer ikke hver dag!

CD (alias BS)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten: sender en liten spesialhilsen til mine trofaste lesere; Onkel og Onkel og Tante og Kusine. Det er veldig kjekt at dere følger med meg, og det har vært veldig hyggelig å være sammen med dere i helgen. Måtte det ikke bli så lenge til neste gang. :P

Carpe Diem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ET ALVORLIG INNLEGG

Nå, etter at Kylie Minogue også er blitt syk, har jeg gjort meg noen tanker. Håper ikke at dere misforstår det jeg kommer til å skrive nå, for det er ikke personlig ment overfor verken Kylie eller andre syke, bare en generell betraktning.

Det er veldig mange som blir friske etter å ha hatt brystkreft. De aller fleste som opplever å få brystkreft blir kurert. Heldigvis. Og veldig mange av dem som ikke blir helt kurert lever veldig lenge. Dette har gjort sitt til at brystkreft ikke blir sett på som en virkelig farlig sykdom av mange. Jeg opplevde det selv da jeg ble syk. Folk ble forferdet da de fikk vite at jeg hadde fått kreft, men beroliget da de fikk vite at det "bare" var brystkreft...

"Det blir man jo frisk av, så det er ikke så farlig. Man må gjennom en veldig plagsom behandling og en tøff tid, men så går det over, og alt blir bra. Det er jo så gode prognoser for det der. Så fint at det ikke var noe verre... Det der går fint, vi skal støtte deg så godt vi kan til det går over" Det var slike uttalelser jeg fikk. Og det stemmer jo for veldig mange. Men det var faktisk ikke noen trøst. Selv ikke da jeg, til å begynne med, trodde at det "bare" var brystkreft selv også, før jeg fikk vite om spredningen. Det var slitsomt å være så redd og engstelig og nedbrutt av det å være blitt syk, og oppleve at sykdommen, som JEG følte var veldig alvorlig, nesten ble bagatellisert av mine omgivelser. Jeg prøvde å si til noen av dem at det slett ikke var sikkert at det alltid gikk så bra, men ble mer eller mindre avfeid... Det er vanskelig for omgivelsene også å ta inn over seg at det KAN gå galt, de vil så gjerne trøste og være støttespillere, men av og til blir det feil. Det er klart at man trenger å få vite og støtte i det at man KAN bli frisk, og at de aller fleste faktisk blir det, men likevel. Av og til trenger man å få lov til å være alvorlig syk, å være engstelig for at man er en av dem som IKKE blir frisk. En av de uheldige. Og oppleve at omgivelse innser at det er noe som kan komme til å skje. Jeg var stort sett alltid optimistisk selv i begynnelsen av sykdomsperioden, og er fremdeles optimist i forhold til mange ting. Jeg tror og vet at jeg skal leve lenge, til tross for min alvorlige diagnose. Men jeg ville ikke bagatellisere alvoret. Og gjør det ikke nå heller. Og nå er det i grunnen lettere.

Det jeg har tenkt, i forbindelse med Kylies sykdom, er at jeg på en måte håper at en eller annen kjent person, blir like syk som meg. Det er helt feil å ønske det for noen, men likevel. Jeg opplever nå, igjen, at brystkreft blir bagatellisert på en måte. "Hun hviler ut etter operasjonen" "Legene regner med at hun blir helt frisk" "Så snart som mulig skal hun ut på turne igjen"... Det hadde vært fint om noen hadde satt på kartet at det faktisk er folk som dør av denne sykdommen her også. Det er noen som blir hardere angrepet, og må gjennomgå mer enn å miste en del av et bryst... Det er noen som opplever at livet blir helt forandret, og det varig. Det gamle livet kommer faktisk ikke tilbake igjen, uansett hvor flinke kirurgene eller legene er. Det er ikke alltid det er slik det går. Det glemmes... Og det hadde vært fint om det også kom frem. Synes jeg. Jeg vil ikke være alene om min skjebne.

CD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pjusk

Så bra innlegg!

Jeg følte mye av det samme da jeg lå på sykehuset og skulle ha nr. 2. Vannet gikk i uke 22/23 og vi var usikre på utfallet. (Jeg fødte i uke 26 og alt har etter forholdene gått veldig bra!!).

Alle avfeide meg med litt krampaktig positivitet: "Dette går bra!" eller "Ei på jobben fødte for tidlig og alt gikk bra med barnet. Når i svangerskapet hun fødte? Nei, det vet jeg ikke." Det hadde ingen verdi for meg og var ikke til trøst.

En dag fikk jeg besøk av ei venninne og hun buste ut med: "Hvor store sjanser er det for at barnet dør?" Hun angret med en gang og unnskyldte seg, men jeg forsikret henne om at det var deilig å kunne snakke ordentlig med henne om fakta og bekymringer.

Jeg kan nok ikke sammenlikne min og din situasjon, men essensen blir litt den samme... Så jeg tror jeg skjønner litt av frustrasjonen din!

Og jeg er så glad du er blitt sååå mye bedre enn når jeg begynte å lese i dagboka di!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du fortår. Jeg var så redd for at jeg skulle misforstås,og plutselig bli hun slemme som ønsker at Kylie Minogue skal dø av kreft... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann sveisann kusinen!

Takk for sist, det var et veldig flott bryllup, kan vel så og si kalles perfekt. Eller hva sier du Magnhild? :ler:

Det var veldig kjekt å tilbringe så mye tid sammen med dere, siden jeg treffer dere så sjelden ellers. Det får det bli ordning på når jeg blir norsk igjen :flagg:

Og jeg blir like imponert hver gang jeg ser deg kusinen, over hvor opplagt du er, hvor blid og glad du er, hvor aktiv du er med barna og ikke minst hvor lenge du holdt ut! Lenger enn meg jo!! Og jeg skal liksom være så ung sprek og frisk..... je right.... :o

Jeg tror ikke at folk misforstår innlegget ditt, jeg kunne iallfall ikke lese mellom noen linjer at du ønsket at Kylie skulle dø av kreft. Tvertimot tror jeg mange får seg en tankevekker, du har jo helt rett i det at faktisk ikke alle blir helt friske. Det gikk nok litt opp for meg da jeg snakket med deg i bryllupet, at det fins en sannsynlighet for at du ikke blir frisk. Det var litt hardt å høre. Men så er det sånn med oss mennesker, vi vil ikke tro at ting kan gå galt, vi vil klynge oss fast i håpet om at alt ordner seg til slutt. Spesielt når det gjelder våre nærmeste.

Men det er viktig å være realistisk, man får finne en balansegang mellom det å være realist og det å ta vare på og glede seg over alle små og store lysglimt som hele tiden kommer. :idesmil:

Ønsker deg all mulig lykke til på onsdag, du fortjener mer enn noen annen en ordentlig frisk og fin sommerferie!

Klem kusinen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det gikk nok litt opp for meg da jeg snakket med deg i bryllupet, at det fins en sannsynlighet for at du ikke blir frisk. Det var litt hardt å høre.

Du skjønner det, kusine, at det er sånn at jeg BLIR ikke frisk. Det er helt sikkert det, dessverre. Men jeg har tenkt å være her lenge. Jeg har giftet bort en søster, skal i bryllup til en kusine i april, og har tre kusiner igjen å gifte bort etter det... ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SKJEBNEDAG!

I morgen blir en veldig spennende dag. Jeg har nå hatt pause fra cellegift i noen måneder, og har fått tilbake litt bedre fysisk form enn jeg har hatt de siste månedene. Det er veldig kjekt å kjenne at jeg fungerer litt igjen. i tillegg har neglene begynt å vokse ut igjen, sånn at jeg snart vil kunne ta vare på vesla nestren helt skikkelig. Da vil det bare være den vonde og svake venstrearmen som hemmer meg.

DERSOM BARE JEG FÅR FORLENGET PAUSEN!!! :roll: Jeg var på ct forrige uke og skal til legen i morgen for å få "dommen". Enten få beskjed om at jeg må på'an igjen med ny runde eller få beskjed om at ting har holdt seg i ro, og at jeg får forlenget pausen.

Jeg håper så inderlig på det siste. Jeg er absolutt ikke klar for ne ny runde enda. Jeg er ikke fysisk sett rede. Og ikke psykisk, heller... Oioioioioi, at denne dagen skulle komme så fort...

CD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å høre at du hadde det fint i bryllupet!

Synes du skrev et veldig bra innlegg faktisk, og skjønner akkurat hvordan du har det!

Da Mette-Marit fikk sin datter må jeg ærlig talt innrømme at jeg tenkte tanken om at hun kunne få en sykdom som min datter. Tenk på alt som hadde skjedd da! Folk hadde blitt oppmerksom på sykdommen, det hadde blitt tilrettelagt alle steder, det hadde blitt bevilget MASSE penger til forskning osv... Jeg hadde dårlig samvittighet for å tenke sånn.... men alikevel.

Jeg skjønner at du ikke blir frisk, men prøver å fokusere på at det kan ta mange år. Ingen kan garantere meg hvor lenge min datter kan leve heller. Men det er klart fryktelig vanskelig å tenke på at du en dag ikke skal være her mer! Håper som sagt det blir lenge til! Jeg synes du er kjempeflink til å både se alvoret i situsjonen og fremdeles prøve å være positiv, det må være verdens tøffeste jobb!!!

Skulle bare ønske det var noe vi kunne gjøre... Håper på gode resultater nå på onsdag.

Stor klem,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når har sommeren tenkt å komme, forresten? Det er snart juni, og jeg går fremdeles med ull under... I dag, da ungene kom hjem var det ÅTTE grader ute!!! Fælt, men deilig å være ute i hagen litt likevel. De herjet rundt... For å holde varmen?

CD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når har sommeren tenkt å komme, forresten? Det er snart juni, og jeg går fremdeles med ull under... I dag, da ungene kom hjem var det ÅTTE grader ute!!! Fælt, men deilig å være ute i hagen litt likevel. De herjet rundt... For å holde varmen?

CD

Jeg satt og tenkte på det samme.

Men jeg har bestilt sommeren til 31. mai... :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest baby-E

hei CD!

Må si du skrev et bra innlegg! Forstår virklig tankemåten din!

Så godt å lese at du hadde det kjekt i bryllup!

Krysser fingrene for deg!

Varme tanker fra baby-E

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...