Grip dagen!

[CarpeDiem]

HURRA!

Jeg er glad i dag. En venninne av meg er gravid. Og nå er hun HELT gravid. Både hun og mannen er bærere av en veldig alvorlig genetisk sykdom, og det har i dag vist seg at barnet hun venter IKKE har arvet sykdommen.

Det er så fint!!!

CD

[magnhild]

HURRA!

Jeg er glad i dag. En venninne av meg er gravid. Og nå er hun HELT gravid. Både hun og mannen er bærere av en veldig alvorlig genetisk sykdom, og det har i dag vist seg at barnet hun venter IKKE har arvet sykdommen.  

Det er så fint!!!  

CD

Jeg og ble kjempeglad!!!

Det må være helt utrolig deilig følelse de sitter med nå!!!

[Serenne]

Jaaa!!! Nå er jeg helt gravid!

Jeg er så glad for at jeg er med i en sånn fantastisk jentegjeng! Uansett hva som skjer skal vi være der for hverandre. Alle har vært supre mot meg, jeg vet at jeg skulle taklet det uansett hvilken beskjed jeg hadde fått så lenge jeg har sånne flotte venninner til å støtte meg!

Nytt år, nye muligheter...

Jeg tenker veldig på deg nå, og det vet jeg alle de andre gjør også. Så mange positive tanker må da føre med seg noe godt? Vi trenger deg, ser du! Hver og en i gjengen har sin rolle, og jeg er veldig glad for at nettopp du er med!

Vi skal få et supert år sammen med mange kjekke opplevelser! En ny SPA-tur er du vel med på???

Gratuler minsten med 1-årsdagen fra oss! Tiden går fort!

[magnhild]

GRATULERER MED DAGEN LILLE PRINSESSE!!!

[magnhild]

Nå er det lenge siden oppdatering bigsis.

Vi må treffes en dag, emn nå er både jeg og småtten syk, så det får bli seinere en gang...

[CarpeDiem]

Vet det...

Har vært godt sliten og veldig travel, så det har blitt dårlig med skriving her inne.

Kommer sterkere tilbake om litt.

CD

[CarpeDiem]

Tenk at Vesla er blitt et helt år! :o Det er helt utrolig. Det er jo ikke lenge siden hun var et helt fersk lite knøtt...

Tror hun hadde en fin bursdag. Vi startet dagen i sengen, alle fire. Vi hadde en gave til henne, og storebror hjalp med oppakkingen. Vi lekte, leste, koste og herjet. Og sang bursdagssangen for henne. Hun var i storslag.

Siden på dagen hadde vi stort selskap. Hele familien kom på besøk til kake og slikt. Det var travelt, men veldig kjekt. Vesla fikk kake. Hun spiste et stykke sjokoladekake helt påegen hånd. Og så slik ut også... Hun var mørkebrun fra øre til øre, og duken foran henne og stolen hun satt på var ikke stort bedre. Et herlig syn! Hun koste seg med all ståheien og oppmerksomheten. Storebroren er ikke vant til å ikke være i sentrum, så han syntes det var litt vanskelig, men han oppførte seg stort sett fint. Vi tok masse bilder og film av alle oss og alle gjestene hele dagen. Dokumentering må til...

Det var veldig kjekt å få oppleve bursdagen hennes. Da jeg ble syk var det noe av det jeg lurte på og fryktet; at jeg ikke ville være her når hun fylte ett år. At jeg da allerede skulle være borte. Heldigvis ble det ikke sånn. Nå håper og tror jeg på at jeg skal oppleve de neste bursdagene deres også, at jeg skal være til stede når Junior fyller fire og Vesla fyller to. Det gleder jeg meg til!

Jeg gleder meg også til neste jul. Og til min neste bursdag og til sommeren. Håper jeg har pause i behandlingen til sommeren, sånn at vi kan reise noe sted, og ikke trenger å holde oss hjemme stort sett hele tiden, som denne sommeren. Det er i alle fall kjekt at vi nå har hus med hage... Det er ikke mer en halvannet år siden vi flyttet fra en leilighet i sentrum, hvor vi ikke hadde noen egen uteplass. Ikke kjekt med unger!

I går var Pappa på sykehuset for å ta biopsi av det de så i leveren. Jeg håper inderlig at de finner ut at det er noe ufarlig! :evil: Måtte det være noe annet!!! Det var ikke meningen at det skulle skje noe mer med ham nå. Han har hatt nok. Han skulle nå forbli helt frisk, og så skal min kreft slås tilbake og holdes der, og så skulle vi ha noen riktig gode år her i familien. Det var min plan... Og dermed basta! :-x

Jeg har fremdeles plan om at min kreft skal slås tilbake. Håper inderlig at det slår til. Jeg var på sykehuset på tirsdag og fikk herceptin (antistoff). Jeg blir alltid litt uggen etterpå, og føler meg litt verre. I tillegg har jeg fått lav blodprosent igjen, så jeg har ikke så mye energi. Dermed føler jeg meg ikke noe bra, og blir nervøs for at virkningen har stoppet, og kreften er på full fart tilbake. Det er en veldig ugrei følelse... Det er mye kjekkere når jeg føler meg sterk og frisk og fin... Menmen. Sånn er det bare. Kan ikke være på topp hele tiden. Og nervøsiteten for at det igjen skal blomstre opp kommer alltid til å være der.

Nå skal jeg på ny ct-scan på mandag, med "dom" på tirsdag. Gruer meg veldig. :-? Jeg kommer ikke til å sove stort natt til mandag, og i alle fall ikke natt til tirsdag. Vi skal reise bort, til Stockholm, i helgen. Det skal bli greit å ha noe annet å tenke på en stund. Kjekt å ha noe morsomt å ta seg til. Mamma skal bo her og ta seg av ungene våre mens jeg og Mannen drar av gårde. Det skal bli veldig hyggelig med en tur.

Nå er det på tide å legge seg. Må legge bena og venstre armen høyt, slik at hevelsene går litt ned igjen. De ser ut som ballonger... :hår:

Carpe Diem

[storeM]

God tur til Stockholm! Det blir nok ordentlig kjekt for dere. Deilig å reise bort denne helgen, så får du tankene bort fra scanning på mandag. Forresten så er jeg helt sikker på at prøvene vil vise at alt er som før, om ikke bedre!! Jeg bare vet det...

Og forresten, gratulerer med overstått til Vesla!

Klem fra meg...

[CarpeDiem]

Joda, turen til Stockhom var fin, den. Riktig trivelig var det å treffe venner og familie igjen. Vi hadde noen timer i sentrum før vi stakk av gårde med båt til Åland... Fest og moro om bord på båten. Mye god mat og mye god drikke, for dem som nyter slikt. Et resultat av sykdom og medisinering er at jeg er blitt noe som ligner fælt på avholds. Dessverre!

I dag har jeg vært på sykehuset. Har tatt ct-scan. Ikke spesielt spennende... Men I MORGEN blir det spennende, og vel så det. Jeg skal møte overlegen en eller annen gang etter halv to. Og jeg gruer meg veldig. :-? Forrige gang var jeg rimelig sikker på å få gode meldinger. Så sikker at jeg valgte å få resultatene fra scannen over telefon. Like sikker er jeg ikke denne gangen. Jeg synes ikke selv at jeg har blitt så mye bedre i løpet av de tre siste rundene med cellegift. Kanskje er jeg blitt det, bare mer gradvis enn forrige gang, når bedringen var formidabel. Da ble jeg veldig mye bedre på kort tid. Nå føler jeg egentlig at det ligger på det samme. Men kanskje har jeg også nå blitt bedre... Tror egentlig det. Bare at nå går det saktere, og jeg nærmer meg normalen. Samtidig merker jeg jo betraktelig mer til bivirkningene etter cellegiften, og det bedrer ikke akkurat total-formen...

Menmen, i morgen faller dommen. Og etter møtet med overlegen vet vi mer; både om hvordan situasjonen er med meg og sykdommen, og hvordan behandlingen blir fremover. Det blir en spennende dag! Alt for spennende. Det er ikke akkurat som et eksamensresultat jeg skal få... Det er litt mer alvorlig enn som så, gitt.

Husker dere den reklamen, jeg tror den er for soft margarin, hvor et eldre ektepar er med? De passer utrolig godt sammen, og gjør alle hverdagens aktiviteter i samme rytme. De kjører bil, og ser til hver sin kant i rett tid, hun dusjer, og han gir henne håndkleet akkurat i det hun skrur av vannet. Den reklamen synes jeg er så fin. Mannen og jeg har planer om å bli sånn når vi blir gamle. Det er fortsatt planen!!!

Nå skal jeg gå og legge meg, og håper påå få sove. Kanskje er det kvelden for å ta en pille...

CD

[Gjest Coral]

Syns også den reklamen er veldig fin, CD. Ønsker deg masse lykke til i dag. Håper du fikk sove godt i natt også, og at resultatene blir positive!

Stor

[Gjest baby-E]

lykke til i dag!

krysser fingrene for gode resultater!

[magnhild]

[CarpeDiem]

HURRA!

[Gjest baby-E]

Bra resulteter?

[CarpeDiem]

Bra resulteter?

[CarpeDiem]

Det har krympet enda mer. Ikke like mye som forrige runde, men dog. Noen millimeter mindre har svulstene i leveren blitt, og det er ikke antydning til vekst noe annet sted heller. Det er bra, og legene er fornøyde. Selv er jeg littegranne skuffet... Merkelig nok. Jeg hadde håpet på en tilsvarende reduksjon som forrige gang, og at svulstene snart ikke kunne sees. Slik er det ikke, og slik blir det nok ikke heller, i følge legene... Dessverre. Men de kan holde det i sjakk lenge likevel. Det håper jeg i alle fall.

Jeg har uansett tenkt meg en tur til Humlegaarden i Danmark igjen, når jeg en gang får behandlingspause. Vil ha litt ekstra hjelp...

CD

[Gjest baby-E]

Heisann!

Det var godt å høre, selv om du ikke er helt fornøyd. Men du må huske at litt krymping er kjempe positivt. For da går det jo den riktige veien!!!

Jeg fortsetter og krysse fingrene for deg, Carpe Diem!

Din viljestyrke og pågansmot gjør deg til helten min!

[Naprapathrine]

Hallaisn storekusinen!

Gratulerer så utroolig mye med fantastiske superdupre nyheter!!!! Kjempefint å se at det går oppover og framover med deg. Forstår skuffelsen over at svulstene ikke hadde krympet mer, men det er kanskje bedre at de krymper langsomt og grundig enn fort og gæli.....

Ellers var det veldig koselig å treffe dere i Stockholm. Lunsjen i Gamla Stan var hur bra som helst!

Og det at du på båten måtte avstå fra voksenbrus, tenk bare på Eggum-teksten

" Deilig

å drikke brus

der alle blir fulle

så synderne ser

en sterk karakter...."

Lykke til med videre behandlinger. kör hårdt!!

Klemm veslekusinen

[CarpeDiem]

Hei Kusine! Hyggelig å se deg her inne. Tusen takk for sist. Det var veldig hyggelig å treffe deg i Stockholm. Vi skal si i fra neste gang vi kommer også...

Lenge siden sist jeg har skrevet nå...

Jeg har hatt noen slitne dager. Fikk ny runde med cellegift på onsdag i forrige uke. Det var som jeg trodde, svulstene hadde krympet mer, men ikke like mye somforrige gang. Det skulle jeg heller ikke forvente, i følge legene, siden de hadde krympet så masse ved første måling. Det er i alle fall enda bedre nå enn det noensinne har vært. Og da er det bra. Og bra er det jo også at jeg får mer cellegift. Men kjipt også, for jeg blir så sliten. Det er ikke så lett å være mamma og gå på cellegift...

Junior takler det egentlig bra. Han begynner å bli vant til at mammaen hans ikke alltid er på høyden, og at hun ikke alltid orker å være med på alt som skjer. Han kommer bort til meg og blåser på de stedene jeg har vondt, og så lar han pappaen få hjelpe seg. Elelr bestemor eller mormor eller bestefar eller hvem som nå¨er til stede... Han er i grunnen ganske takknemlig uansett.

Vesla vet ikke så mye, selvfølgelig. Hun aner ikke at mamma er syk. Det HUN vet er at det er pappa som ordner det meste med henne, men at mamma er god å kose med. Hun kan sitte på fanget mitt i ro og fred og kose seg, men når hun er trøtt og har lyst til å legge seg, så roper hun høyt og strekker armene etter pappan sin. Det er nok ikke i tankene hennes at jeg også kan ta meg av slikt... (men det klarer jeg jo egentlig ikke heller, slik som hendene mine er for tiden...)

Det skal bli veldig godt å få en cellegiftpause. Kroppen min trenger det nok. Jeg sliter litt med en del ting. For eksempel har jeg fått ødem. Spesielt sliter jeg med venstre arm. Det er den siden jeg er operert på, så den er mest ømfindtlig. Den er skikkelig ballong-tykk, og vond. Det sprenger på i hånden og overarmen. Til tider har jeg problemer med å få sove på grunn av smerter i armen. Det er veldig kjedelig. I tillegg bør jeg ikke bruke den så mye, for det kan gjøre den verre. Jeg har begynt til lymfedrenasje hos fysioterapeut nå. Det er veldig behagelig. Håper bare at det hjelper også. Andre problemer etter cellegiften er følelsesløse fingertupper og negler som løsner... :evil: Det er ikke så lett å ta seg av små barn med slike greier.... Dessverre!

Mannen har begynt i jobb igjen. Han var på jobb to dager i forrige uke, og nå denne uken. Siden jeg har fått cellegift og ikke er i stand til å ta meg av dem på egenhånd, så har barna hatt lange dager i barnehagen. Mannen har tatt dem med seg på morgenen. Liker ikke helt at de må være der så lenge, men vi har i grunnen ikke så mye valg. Svigermor var med meg og hentet dem på torsdag, og var her med oss til de la seg. Slik skal hun gjøre en dag i uken. Dermed kan Mannen være lenger på jobben den dagen, og kan kjøre litt kortere dager ellers. Det er jo en fin måte! Jeg håper også å klare å levere i hvert fall en av dem selv, sånn med jevne mellomrom. Det hadde vært fint. Men sånn som formen er første uken etter gift er ikke det aktuelt. Da har jeg nokmed meg selv og å lage middag til familien kommer hjem.

Til tross for redusert form har vi gjort hyggelige ting. Det er kjekt med vennersom man kan være sammen med, selv om man ikke klarer å være gira hele tiden! Fredag var jeg på lunsj med venninner. En veldig veldig god venninne av meg hadde bursdag og inviterte på lunsj koselig var det! Skulle egentlig ut og spise med henne og mannen hennes på kvelden også, men det måtte utgå, både på grunn av slitenhet og av manglende barnevakt. Lørdag var vi i ettårsdag til sønnen til en annen venninne. Og søndag var vi på besøk til en vennefamilie. Travle dager... Dessuten har været her i byen vært fantastisk i helgen. Snø og vinter og kaldt og sol. Junior har storkost seg på akebrett. Det er så kjekt å se hvor modig han er blitt. Han setter rett utfor bakkene, nesten fryktløst. Han har vært litt engstelig og tilbakeholden med en del ting, men det der takler han godt, i alle fall.

Det skal bli spennende å se hvordan det blir å være hjemme uten Mannen. Han har vært hjemme med meg hele tiden etter at jeg ble syk, og har vært en fantastisk støtte i denne tiden. Nå må jeg klare meg alene. Har riktignok en hel haug med gode venninner å støtte meg på, men det er ikke det samme som å ha ham her med meg... :-? Foreløpig har det vrt for travelt til å reflektrere for mye over det, men jeg er litt engstelig for hvordan dagene skal bli. ... Jaja, det går nok bra.

Nå er jeg trøtt. Skal opp tidlig i morgen. Lymfedrenasje klokken åtte... :o Så tidlig har jeg ikke vært oppe på lenge lenge.

HA det bra, folkens.

Carpe Diem

[magnhild]

Jepp, da er CD innlagt igjen.

hun våket i natt med feber og vondt i kroppen.

Det er jo ikke bra, så i morges reiste hun på sykehuset og ble innlagt. Blir til i morgen. feber er målt til nesten 40 grader og de finner ikke helt ut hva som skjer.

håper de kan fikse det fort!!