Grip dagen!

[CarpeDiem]

Nå er det på tide å pakke inn 48 små pakker og henge dem opp på kalenderen!

[CarpeDiem]

Lenge siden sist jeg skrev nå.

Jeg har hatt en fin og ganske travel uke. Det er greit å fylle dagene jeg føler meg bra med gode aktiviteter. Viktig det!!

Det har vært nok en sosial uke. Vi har hatt venner på middag og selv vært på middagsbesøk med barna. Kjempehyggelig. På fredag var det dobbelt opp. Først hadde vi venninner her på lunsj, før det var julebord på kvelden med de samme venninnene... Kan ikke bli for mye. Neida! Bare kjekt det.

Ungene koser vi oss med. De er friske og blide. Lillejenten vår stortrives i barnehagen. Det er så kjekt. Hun har ikke noe problem med at vi leverer henne fra oss, og det er ikke noe hastverk med å komme seg derfra når vi henter henne heller. Det er veldig fint. Nå har vi korte dager for dem foreløpig. Leverer dem ca ti og henter dem ca tre. Og da sover Vesla i ca to timer i løpet av den tiden hun er der. Synes det er passelig.

Det har ikke blitt gjort for mye her hjemme enda. Vi skulle bruke dagene mens ungene var i barnehagen til å pusse opp Veslas rom og lage album og slikt. Det har ikke blitt gjort ennå. Men vi er så godt som ferdige med alle julepresangene. De siste (nesten) ble bestitl i dag. Og vi har omsider fått sendt fra oss takkekort til alle dem som var med på spleiselaget når det gjalt vår tur til New York. Det var viktig for meg å få gjort det. Brukte posten sin tjeneste på nettet, og brukte et digitalt bilde fra turen. De ble veldig fine synes jeg.

Jeg har også fått gitt beskjed til posten jeg hører til på sykehuset om at jeg har gått med på å bli intervjuet i forbindelse med denne artikkelen som skal skrives om meg. Journalisten og fotografen vil gjerne være med meg på sykehuset når jeg får behandling, og det må selvfølgelig klareres med personalet. Det er bare meg de skal konsentrere seg om. Det er ikke snakk om at de skal vandre rundt på avdelingen og knipse vilt, men det må jo uansett være klarert.

Jeg har fått en del tanker når det gjelder den artikkelen. Jeg både gleder og gruer meg til det hele. Tror nok at situasjonen og spørsmålene vil vekke en del tanker og følelser som jeg har begravd godt ned... Fokus i artikkelen, vil, så vidt jeg har forstått, bli på hvordan det er å være småbarnsmor og leve med min diagnose, som jo ikke er spesielt hyggelig. Legene har sagt veldig klart at jeg ikke blir frisk, og at alt de kan håpe på er å holde kreften i sjakk. Så lenge som mulig. Men før eller senere vil den begynne å bevege på seg igjen. En eller annen gang virker ikke cellegiften lenger, og de klarer ikke å holde sykdommen under kontroll. Og da blir det ikke så greit å være meg. Tanken om den situasjonen fortrenger jeg egentlig så godt jeg kan. Jeg har valgt å fokusere på håpet. Håpet om at de skal klare å slå sykdommen tilbake og holde den i sjakk så lenge at det er kommet nye medisiner til. Medisiner som kan gjøre meg frisk. Eller så frisk som mulig. Jeg er selvfølgelig klar over at dette kanskje ikke er så veldig realistisk. Men det er ingen umulighet!!! Og så lenge det ikke er umulig, er det faktisk mulig, og det er det håpet jeg må fokusere på for å overleve, for å klare å nyte dagene jeg har. Jeg er ikke interessert i prognoser og overlevelsesprosenter og slikt. Jeg vil ikke vite noe om hvor mange som lever hvor lenge og sånne ting. Jeg er nødt til å være optimistisk. Rett og slett. Jeg skal ikke være et tall i en statistikk. Jeg er en helt spesiell pasient som skal bli et lite mirakel. Jeg skal leve lenge. Dermed basta! Men intervjuet vil nok fokusere på "realitetene" og diagnosen også, tenker jeg... :-?

Jaja, jeg skal nok klare å komme meg gjennom det. Det er viktig å få gjort flest mulig oppmerksomme på at det også for unge kvinner er viktig å undersøke seg selv. Kan jeg, ved å stå frem på denne måten, få noen kvinner til å kontrollere seg selv og bli undersøkt i tide, så er det verdt ubehaget. Kan denne artikkelen gjøre sitt til at noen kommer under behandling i tide, er det flott. Hadde jeg kommet under behandlig litt før, så hadde min situasjon vært en helt annen. Jeg hadde uansett fått kreft, men jeg hadde hatt helt andre muligheter for å bli frisk. Det er derfor jeg gjør dette.

En annen grunn til at jeg velger å være med på dette, er at jeg vil vise at man kan ha et rikt liv og veldig gode dager, til tross for en dyster diagnose. Det er viktig å fokusere på det positive i verden. Dagene blir kjekkere og rikere da. Jeg gjør så godt jeg kan for å nyte hver en dag. Jeg jobber for å finne på kjekke ting å gjøre, og fokuserer hver kveld på alle de tingene som har vært fine den dagen. Jeg prioriterer å bruke kreftene mine og overskuddet mitt på å ha gode stunder med barna og familie og venner.

Oi, jeg ble helt revet med her!!! Det er blitt sent. På tide å komme seg i seng (for leeeenge siden!) I morgen blir en kjekk dag. Da skal vi ha nissefest sammen med venninnegjengen min og alle barna. Det blir nok travelt. Og jeg må sikkert være den friskeste forelderen i vår familie... Mannen er på julebord med et par kamerater...

God natt!

Carpe Diem

[Gjest baby-E]

Hei CD!

ja, her var det mange tanker...

Det er viktig at du husker at det faktisk er mulig. For det er alltid noen som går en helt annen vei en hva prognosene tilsier Å det er jeg sikker på at du klarer. Du virker som en utrolig sterk person, og når du da også har støtte fra familien og mange gode venner, tror jeg faktisk ikke kreften har noen sjans på deg!

Men uansett lev i nuet! Nyt hver eneste dag!

Kos deg masse på nissefest i dag

Jeg beundrer virkelig, ditt pågangsmot!

[Champagne]

Hei!

Jeg vil bare si at mirakler skjer hver dag, min bestefar fikk kreft i ung alder og beskjed om at de ikke kunne kurere den. Men han ble 100% frisk!! Så stå på!

[Serenne]

Hei vennen!

Leste innlegget ditt og synes du er så flink å ordlegge deg!

Jeg tror det kommer til å bli et veldig godt intervju, og det er viktig å skrive om mennesker som deg. Både for å gi unge kvinner en tankevekker og for å formidle hvordan det er å leve med en slik diagnose.

Jeg synes du har taklet det hele så flott! Det at du er så åpen om alt. Til og med de vonde tankene, om at din mann mest sannsynlig før eller siden vil ende som alenefar. Men samtidig har du ikke gitt opp håpet. Og det må du heller ikke gjøre! Medisinsk forskning går framover i ekspressfart!

(Som du vet, er jeg også nødt til å være realistisk. Men samtidig har jeg et håp om at de før eller siden vil kunne gjøre ting for min lille jente.)

Det er så mange sykdommer de klarer å kurere nå, eller utsette flere år i forhold til før i tiden.

Tenk hva folk døde av før, lungebetennelse, barselseng, feilernæring, spedalskhet osv.

Jeg synes du har en veldig fin balanse mellom det å være realistisk, men samtidig ta vare på håpet.

Og du er veldig flink å ta vare på vennene dine! Selv om du går gjennom tøffe tak, har du alikevel tid til å høre på mine beklagelser. Enda de sikkert oppleves som filleting i forhold til det dere går igjennom.

Gla' i deg!

[CarpeDiem]

Heisann

Har hatt to fin-fine dager. I går var det kjempetrivelig. Først var vi på nissefest med gjengen! Det var et fantastisk syn å se syv treåringer hilse på nissen! Helt herlig. Min egen treåring var absolutt ikke den tøffeste. Han syntes at nissen var ganske skummel. Men grei også. For han ga Junior en stor fin båt! Og det er jo hyggelig, eller?

Og etterpå, da vi kom hjem, var det tid for baking av pepperkaker og drikking av kakao. Det var riktig dårlig vær, så det var den rette aktiviteten en slik dag. Vi fikk besøk av en liten venninne og familien hennes, så det ble sosialt også.

I dag har jeg vært på middag med kollegene mine. Jeg savner jobben og miljøet der. Jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb, og håper at det ikke blir for lenge til...

Jaja, nå er det på tide å legge seg. Må ha litt overskudd til i morgen, når jeg skal få neste dose med gift.

God natt.

CD

[Masi]

Hei CD!

Alle disse dagene som kommer og går... Tenker på deg mye, men gjerne etter midnatt eller når jeg står midt oppi alt! Det er ikke da man ringer for å høre hvordan det egentlig går med deg...

Jeg synes det er utrolig flott at du er så åpen om det du går gjennom, og selv om vi sees ukentlig så må jeg lese det du skriver her på kvinneguiden. Dessverre føler jeg meg såpass oppdatert via sms og dette forumet at jeg innimellom glemmer å spørre deg hvordan du egentlig har det, beklager det (men fortsett å skriv er du snill !

Jeg tror forresten du blir et ypperlig intervju-objekt. Du har både bena plantet godt ned i jorden så du kan reflektere over de medisinske fakta samtidig som du har tro, håp og viljestyrke nok til å holde deg oppe, jobbe for mirakler og ikke gi opp. Mirakler kommer ikke til de som legger seg ned og gir opp. Dessuten legges det så mange ressurser inn i kreft-forskningen at snart håper jeg vi slipper å vente på miraklene, men kan følge deg i pilot-prosjekter som viser seg å gjøre om alle prognoser du hittil har hørt til skamme. Vær deg selv og fortsett som du stevner. Jeg er stolt av å være din venn!

Middag til uken hvis S. sin lungebetennelse blir bedre?

[CarpeDiem]

Cellegiften er min venn!

Hver eneste dose hjelper meg, sånn at jeg skal få leve lenger. Hver lille dråpe gir meg en litt friskere kropp og mer styrke. Den hjelper meg et lite stykke lenger bort fra det uhyret som forfølger meg og leter etter meg for å spise meg opp innenfra.

Cellegiften gir meg forsprang, sånn at jeg kan slippe unna en stund til, og sånn at jeg klarer å gjemme meg en stund. Forhåpentligvis fr jeg så stort forsprang og klarer å gjemme meg så godt at det tar lang lang tid før uhyret atter en gang er i hælene på meg.

Håpet er at jeg skal klare å holde unna så lenge at vitenskapen har funnet nye medisiner, medisiner som kan gi meg enda flere dager, uker og år. Hadde ikke det vært fint?

Dette er viktig å huske på de dagene som cellegiften gjør meg kvalm, sliten og lei. Egentlig så spiller vi jo på lag, cellegiften og jeg, og i grunenn blir jeg ikke så veldig dårlig av den. Heldigvis!

CD

[CarpeDiem]

Middag til uken hvis S. sin lungebetennelse blir bedre?

Gjerne det, Masi. Det er alltid hyggelig på middagsbesøk med dere. Barna våre går godt sammen, synes jeg. Og neste gang er sikkert eldstemann i litt bedre form også.

Det er vår tur å lage nå, er det ikke?

Tusen takk for fine ord, forresten, både fra Masi og Serenne. Det er hyggelig når dere skriver slik til meg. Kjekt å få vite at det jeg skriver betyr noe for noen. Og det betyr mye for meg når jeg får slike hilsener i dagboken min. Det skal dere vite, jenter.

Det gjør godt å ha gode venner! :klem2:

Carpe Diem

[storeM]

:klem2:

Det er bare fantastisk å oppleve hvor bra du takler all motgangen. Hva kan jeg si...

Håper bruker all sin energi på DEG i år, slik at du får alt du ønsker deg og mer til!...

Gleder meg til å treffes i morgen, hvis du er i ok form!

Klem fra meg.

[CarpeDiem]

Julenissen er hjertelig velkommen med store og sterke gaver i år. Han kan komme med en skikkelig fin "bli-frisk-gave" til meg, og ta en liten tur innom pappa også på veien. Det hadde vært fint.

Ellers er formen riktig fin etter kur på tirsdag, faktisk. Jeg har det ganske så bra. Er ikke spesielt kvalm, og heller ikke så veldig sliten. Det går greit.

Lurer på å ta en tur på julebord med jobben i kveld. Det kunne vært riktig hyggelig, om formen holder. Hadde vært kjekt å treffe på kunder og kolleger. Lenge siden jeg har sett mange av dem nå. Men samtidig kan det bli litt slitsomt... Vet ikke hvor mye fokus det blir på sykdommen og slikt... Det er jo ikke så festlig å fokusere på. I tillegg har jeg litt trøbbel med smakssansen. Alt smaker såpe og metall noen dager etter hver kur, og jeg kjenner at det endrer seg nå, slik at pinnekjøttet og svineribben ikke nødvendigvis smaker så godt i kveld.

Jaja, vi får se når kvelden kommer, om jeg orker eller ikke.

CD

[magnhild]

Alt smaker såpe og metall noen dager etter hver kur, og jeg kjenner at det endrer seg nå, slik at pinnekjøttet og svineribben ikke nødvendigvis smaker så godt i kveld.    

CD

Da får du spise lutefisk eller medisterkaker da. Det er jo ikke noe godt i utgangspunktet...

Jeg kan godt gi fra meg alle mine pakker om det gjør at nissen gir deg og pappa litt stor sterk bli frisk pakke... Det er det viktigste av alt!! Hva er vel en genser mot en frisk storesøster!

[Juci]

BRA du gikk på julebord! Sånn skal det være.

Og slitan med trillekoffert! Skal du bruke den og snart? ;-)

:nissekone:

[Serenne]

Så kjekt at du hadde det fint på julebord! Til og med danset, det er ikke verst!

Du er kjempeflink å se alle de positive tingene i livet, og jeg håper nissen kommer med pågangsmot, mer energi og kjekke opplevelser. Og hadde ikke vært dumt om han kunne stoppet kreften... Men det spørs vel om det er opp til ham.

Jeg spurte ungene i klassen om det var noen som hadde bestilt snø til jul. Det ble en stor diskusjon på om det virkelig gikk an å bestille snø, og hvem skulle vi i så fall bestille hos? Forslagene var Gud, Julenissen eller TV2!

"Må vinden suse og regnet sprute! Glem hele verden, alt vondt der ute. Tenn fyr i ovnen, no godt i kruset. Føl roen spre seg i hele huset. Nyt adventstiden!!!"

"Sol og blå himmel når dagen er grå, nytt mot og krefter så du kan stå på. En glad melodi når du kjenner deg lei, det mitt nyttårsønske for deg!"

klem

[CarpeDiem]

Heisann!

Ja, som noen har skrevet over her, så endte jeg opp på julebord på fredag! Jeg staset meg opp med litt sminke (har fortsatt LITT øyevipper...), finkjole og min nyklippete parykk. :nissekone: Og jeg hadde en fantastisk kveld! Helt herlig. Det var veldig kjekt å se igjen kolleger og kunder. Gode venner er de, mange av dem, så det var veldig hyggelig. Mange har jeg ikke sett på lenge...

Jeg var i fin form og hadde bra appetitt, så kvelden ble vellykket på flere plan, gitt. Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger. Både på hvor frisk jeg egentlig ser ut, og på at jeg var tøff som faktisk stilte opp. Jeg tok meg til og med en vals med en kollega. Jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle våge, men jeg slo til, og orket en halv dans. Da var jeg svimmel og sliten og meeeeget lykkelig! Jeg har alltid vært veldig glad i å danse, men nå er det veldig lenge siden, og min fysiske form er jo ikke akkurat veldig bra. Men det gikk fint, og det var moro. Jeg var nok ganske så rusten i bevegelsene, og gled ikke akkurat over gulvet, men skitt i det! Det viktigste er å kose seg! Først klokken ett kjørte jeg hjemover igjen!

Jeg ble litt engstelig da jeg våknet igjen klokken tre på natten, kjempekvalm! I forrige runde slet jeg jo med magevonde i over en uke. Noe som førte til at jeg måtte legges inn og få vann og næring intravenøst. Den gang ble jeg syk natt til lørdagen. Derfor ble jeg redd da jeg, natt til lørdag, igjen var dårlig. Fryktet at jeg skulle bli like dårlig som forrige gang. Det ble heldigvis ikke sånn. Kastet opp to ganger, og det ser ut til å gi seg med det. Har ikke hatt noe mer trøbbel. Formen har vært ok resten av helgen. Er ikke i storslag, riktignok, er ganske sliten i kroppen, men jeg klarer meg fint.

Jeg er så glad for at denne medisinen jeg får virker. Jeg husker tilbake til i sommer. Da var jeg så svak og dårlig at jeg nesten ikke orket noenting. Jeg måtte legge meg i sengen minst en times tid hver dag. Jeg orket ikke handle, jeg orket ikke gjøre noe hjemme, og jeg klarte nesten ikke ta vare på barna mine i det hele tatt. Det var et slit å ha Junior på fanget... :-( Jeg husker med gru en dag i sommer. Han susset meg på kinnet og sa "Sånn Mamma. No du blir frisk, så du kan løfte meg." Det skar i hjertet. Det var jo sånn. Jeg var så svak at jeg ikke orket å løfte ham, og det var ille for oss begge.

Nå er alt mye bedre. Det er kun på de aller verste dagene at jeg er svak nå. (i forhold til sånn jeg hadde det da) Jeg er med på det meste. Jeg kjører bil, jeg shopper julegaver for andre(!), jeg går på lunsjer, jeg går på julebord, jeg skifter bleie på ungene mine (av og til...), jeg følger dem til og henter dem i barnehagen. Jeg er våken og med i øynene og hodet og kroppen. Og det er så utrolig deilig! Jeg føler meg rett og slett bra! Og jeg fungerer på en helt annen måte enn jeg gjorde da i sommer. Håper inderlig at det holder seg slik lenge. Og at det blir enda bedre. Jeg er fremdeles ikke sterk (eller modig) nok til å ta meg av begge ungene alene. Det hadde sikkert gått bra, men jeg tør ikke helt å prøve ennå. Et problem er at hendene mine ikke virker helt, og at neglene løsner. Nervetrådene i fingrene blir ødelagt. Derfor er det vanskelig å holde på med detaljer som knapper og glidelåser og slikt. Spesielt hos unger som IKKE er i ro når de skal skiftes på... Det blir spenennde å se hvordan det blir når Mannen skal begynne i jobb igjen i januar. Da må jeg jo nødvendigvis ta litt mer ansvar. Satser på at jeg har det enda bedre da, og at det går fint.

I morgen blir en spennende dag. Praktisk sett... Vi er velsignet med barn som sover lenge om morgenen. I morges var Junior og jeg oppe halv ti, mens de to andre sov til halv elleve. I morgen skal vi være i barnehagen klokken åtte!!!! :o Da pleier vi å sove... Det er Luciafeiring, og ungene har øvd inn en opptreden de skal vise frem. Jeg gleder meg masse, og håper at det går bra å komme seg opp og av gårde.

På tide å gå og legge seg. Det blir tidlig i morgen og er sent nå. God natt!

Carpe Diem

[CarpeDiem]

Heisann

Har hatt noen fine dager. Nok en gang! Har egentlig tålt cellegiften ganske så bra denne gangen. Har ikke hatt de voldsomme energitapene, selv om jeg ikke har vært helt i hundre. Har heller ikke mistet smaken helt. Jeg klarer fint å spise skikkelig, og det er ikke så ille smak på ting. I tillegg ser det ut som om håret kanskje har tenkt å vokse ut igjen... Håper inderlig at cellegiften fortetter å virke på det den skal, selv om den ikke virker like sterkt på min kropp. Men jeg er ganske trygg på det. Har hørt om andre som har opplevd det samme. Og, så bra som jeg føler meg, så MÅ jo de greiene virke på de slemme cellene.

Det var en fin Lucia-feiring! Vi fikk barna til barnehagen i tide. Alle var kledd som de skulle. Junior insisterte på at han skulle være nissejente og Lillesøster Pepperkakegutt, i stedet for omvendt... Det gikk vi med på, så lenge han tok på seg de brune klærne vi hadde funnet frem... Han lot seg lure. Han var sikkert den eneste nissejenten med brune klær og pepperkakemann på magen! Vi stilte opp mange. I tillegg til meg og mannen, hadde vi med oss tre besteforeldre. Junior var storfornøyd.

Mandag ettermiddag var vi på middag til Juniors venninne fra barnehagen. Kjempekoselig. De går veldig godt sammen, de to. De herjer og herjer hele tiden,og har det kjempefint. Vesla blandet seg også godt inn. Hun også ville klatre på putene og leke i sofaen. Hun er ikke tapt bak en vogn hun der. Artig å se på.

I dag har vi hatt ungene hjemme fra barnehagen. Vi tok i stedet turen til Sentrum og Pepperkakebyen sammen med store og små venner. Det var kjempekjekt. Utrolig masse flotte pepperkakehus! Imponerende hva som er laget. ETterpå dro vi hit og bakte pepperkaker selv. Og Kokosmakroner... Så nå er to sorter på plass. Pepperkakehus har vi også pyntet. Det begynner å nærme seg jul nå, og det vises i huset. Koselig!

På tide å legge seg. God natt.

CD

[magnhild]

Takk for koselig besøk i dag!

[Gjest Trulselinemor]

Jeg ville bare stikke innom deg for å ønske deg

en riktig god jul

og

et godt nyttår!

Håper du har det bra.

[CarpeDiem]

... og hvor langt ned på treet kan man henge pynt???

[magnhild]

Bare ikke heng knuseting helt nederst så går det nok bra... Eller ting de kan spise eller rive... Hmm hva er igjen da mon tro?? :klø: