Hvordan bli mer stabil i humøret?

[AnonymBruker]

Først litt om meg kanskje; jente i begynnelsen/midten av 20årene. Jobbet og reist etter vgs, skal nå begynne å studere. Fikk (verdens beste-så klart) kjæreste i høst, som jeg i utgangspunktet ikke er i tvil om at elsker meg. Bor hos foreldre enn så lenge. Satte inn hormonspiral(den med minst hormoner) i vinter. I tillegg har det skjedd en del ting den siste måneden, uten at jeg vil gå så nærme inn på det i frykt for å bli gjenkjent.

Så til problemet:

I det siste har jeg vært veldig opp og ned i humøret. En dag kan jeg være super happy og ha en kjempe fin dag med masse energi og smile hele tida osv, gjerne sammen kjæresten, så dagen etter er alt bare drit og jeg er usikker på om han egentlig bryr seg. Og jeg tenker at jeg kan jo egentlig bare forsvinne, ingen som vil bry seg uansett. Det er jo vanlig å ha det litt opp og ned i humøret(tror jeg?), alle kan ikke være 110% hver dag, men i de siste par månedene har det vært veldig ofte opp og ned med meg. Og nå begynner det å gå utover andre, særlig kjæresten begynner å bli sliten av det. I tillegg til meg så klart, for jeg VIL jo ikke være sånn. Jeg vil være stabil, glad som jeg var før.

Dette skjer ofte i pms-tiden, men etter jeg fikk spiralen er ikke mensen helt stabil, så pms-tiden varer litt, og ofte skjønner jeg det ikke selv med en gang at det er pms.

Jeg var litt sånn med eksen min også (hadde da ikke spiral eller annen hormon-prevansjon), men husker ikke hvor ille det var.

Er det noen som har noen gode råd eller tips eller erfaringer? Jeg må og skal prøve å skjerpe meg betraktelig, men det er ikke så lett når jeg føler alt er galt (og kjæresten leser meg bedre enn jeg gjør selv nesten, så vanskelig å skjule noe for han)

Anonymous poster hash: 33db0...6b7

[AnonymBruker]

Wow. Skulle trodd jeg hadde skrevet dette selv. Henger meg på for tips.

Anonymous poster hash: ffc4e...5da

[Berit]

Spiralen med hormoner påvirker helt sikkert noe. Noen blir mer påvirket enn andre.

Ellers er det vanlig som du sier at man har opp og ned perioder. Og ganske naturlig for noen at det omtrent kan virke som verden går under i pms tiden.

Jeg følte det veldig sånn før, og kan føle det slik nå også i perioder, men likevel sjeldnere enn før, heldigvis. Det nyttet omtrent ikke å tvinge meg til å tenke at alt ville nok gå bedre om noen dager/ uke, for da jeg var i nedperioder trodde jeg fast på at livet aldri ville bli bedre og alt var forferdelig.

Men etterhvert erfarte jeg jo det at det faktisk var fakta at det kom dager igjen hvor jeg så lyst på livet. Så istedenfor å rase ut hvor forferdelig alt var da jeg hadde nedeperiodene, forlot jeg heller "rommet", deppet for meg selv, og sa til meg selv at jeg heller skulle vente med mitt raseriutbrudd eller å vise min tristhet og negative syn og mening til det var gått noen dager. Så gikk det noen dager, og jeg så ting lysere, og dermed ble mine deprimerte følelser som jeg tidligere hadde hatt litt forandret, eller at det kom ut på en annen mer positive måte

Utrolig hvordan man håndterer ting annerledes på en bedre måte (for en selv og andre) når man er i godt humør. Så mitt råd er å prøve og holde utagerende følelser på litt vent akkurat i de periodene man føler alt er trist. Så er jeg veldig skeptisk til kunstige hormoner som tilføres kroppen. Vi responderer forskjellig.

Jeg sier ikke at man skal undertrykke følelser. Viktig å få ut det man har på hjerte, men mange ganger kan det lønne seg/være bedre om man venter litt til "havet har lagt seg".

Endret 31. juli 2014 av Berit

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for godt svar, Berit. Jeg også er veldig skeptisk til tilsatte hormoner, derfor valgte jeg den prevansjonen med minst mulig hormoner, som passer for meg. Jeg har lest det kan ta opptil 6mnd for den å stabilisere seg, så håper det hjelper etter det.

Problemet mitt er at jeg er så dårlig på å undertrykke de vonde følelsene, om at jeg bare er i veien, at ikke noen egentlig bryr seg, ikke helt skjønner hvorfor kjæresten gidder å være med meg, og at jeg egentlig bare gjør alt galt. Og hvis jeg prøver, så sier kjæresten likevel "hva er det som skjer? du er ikke helt bra i dag" også blir han stille og tar avstand (og tenker så det knaker på hva han kan ha gjort eller sagt som har gjort meg upset.

Det går mer og mer opp for meg nå som jeg skriver, at jeg rett og slett bare må ta en lang prat med han. Prøve å fortelle hvordan det er. Prøve å finne ut om han kan hjelpe meg på noen måte (det tror jeg nemlig, som regel kan det hjelpe med bare en god klem, og når han da trekker seg unna blir det jo bare værre).

Kom gjerne med flere innspill!

Anonymous poster hash: 33db0...6b7

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg har ikke opplevt slike svingninger pga. hormoner, så jeg er kanskje ikke den rette til å komme med råd... Men noen tanker fikk jeg mens jeg leste

Jeg tror, som du selv sier, at du tar en samtale hvor begge er ærlige og får komme med sine meninger. Denne samtalen tror jeg du bør ta på en dag du er OK i humøret

Når du har det dritt, hva med å skrive det ned? Få ut litt frusterasjon og irritasjon uten at det går ut over noen. For meg hjelper skriving godt...

For meg er det også viktig med god og nok søvn. Har jeg underskudd på søvn eller sovet dårlig, blir jeg mer amper og har en kortere lunte.

[AnonymBruker]

Sikkert et tips i blinde, men jeg har slitt/sliter med det samme selv. Går ikke på prevensjon, men har slitt ekstremt mye med hormoner ift pms og sånn.
Jeg sluttet (sluttet HELT!) med sukker og det har blitt betraktelig bedre. Har en nulltoleranse for sukker (all mat som inneholder tilsatt sukker...og det er MYE!), og hvis jeg nå skeier ut en dag og spiser noe med sukker så er det akkurat som at hodet mitt sier klikk, og jeg kan bae begynne å grine eller bli kjempesint eller hva som helst. Kjennes ut som hormoner i fritt fall.

Jeg har prøvd å finne ut om dette har noe for seg, men vanskelig å finne info om det på nett. Men sukker kan iallefall påvirke hormoner, pga svingninger i blodsukkeret pårvirker hormonbalansen.
Så, har du det så ille som jeg hadde det så er det absolitt verdt et forsøk!
Men det er vanskelig, siden nesten all mat har tilsatt sukker i seg

Anonymous poster hash: e9576...44d

[shoppedilla]

Jeg fungerer ikke på hormonprevensjon. Derfor bruker jeg heller ikke noe. Jeg ble faktisk suicidal da jeg hadde spiral og det er siste gang jeg kommer til å benytte meg av hormonpreparater! I tillegg så satt den feil på meg så jeg fikk megainfeksjon av hele greia. Jeg er jo litt humørsyk uten prevensjon og, men nå klarer jeg å si til meg selv at det går over. Så utagerer jeg når det er behov og grunn til det. Det nytter jo liksom ikke å furte fordi typen er ute og tar seg en øl en gang. Så da må jeg gå i meg selv og fortelle meg selv at han fortjener det og at jorda går ikke under av den grunn. Så smiler jeg når han kommer hjem og spør om han hadde det hyggelig og tenker nøye gjennom før jeg sender noen meldinger. Bare et eksempel. Ta deg tid. Tenk gjennom om det er noen grunn til å bli sur eller opprørt. Tenk før du snakker eller skriver noe i det humøret. Fortell gjerne kjæresten din at noen ganger må du få tenke gjennom før du kan svare.

Et tips jeg fikk en gang var å ha en fysisk gjennstand (nøkkelknipe f.eks.) som du kan ha i hånda som roer deg ned. Som liksom får deg tilbake på jorda.