Til foreldre som ønsker seg barnepass

[AnonymBruker]

Jeg oppdrar ikke mine hele tiden. De vet at man spør om lov, sier takk, venter på tur og at det IKKE er lov å skrike, kjefte, kommandere, slå og snakke i munnen på hverandre.

Min erfaring er at unger ofte er mer forsiktige når de er borte, slik er det med gjengen vi har nå også.

TS

Anonymous poster hash: c2637...d8b

Ingen periode hvor de utfordrer grenser og autoriteter? Høres ikke sunt ut...

Anonymous poster hash: 4a243...e13

[Gjest Iddy]

Det er en utbredt misforståelse at barn som er stille og høflige er det på grunn av at de er dannet. Sannheten er at de ofte er fulle av nevroser og har en utrygg tilknyttning. Barn skal ikke være stille og høflige, eller det skal ikke være det som kjennetegner de.

[AnonymBruker]

Ingen periode hvor de utfordrer grenser og autoriteter? Høres ikke sunt ut...

Anonymous poster hash: 4a243...e13

Gah… Jeg snakker om at stort sett, jevnt over, til vanlig har de helt vanlig folkeskikk. Hvem sa at mine unger aldri protesterer? Jeg snakker om frekke og uoppdragne unger som ikke kjenner ordet takk, og stort sett roper og kjefter.

Det er en utbredt misforståelse at barn som er stille og høflige er det på grunn av at de er dannet. Sannheten er at de ofte er fulle av nevroser og har en utrygg tilknyttning. Barn skal ikke være stille og høflige, eller det skal ikke være det som kjennetegner de.

Det har aldri vært snakk om stille og høflige unger med nevroser i denne tråden, så jeg vet ikke helt hva du mener.

Vi skriver om vanlig folkeskikk, eller mangel på det. At noen føler for å forsvare seg beskriver bare det hele enda bedre. Jeg forstår at barneoppdragelse kan være krevende, det synes jeg selv, men man må da i det minste prøve å oppdra ungene til å bli trivelige mennesker å omgås.

Anonymous poster hash: c2637...d8b

[AnonymBruker]

Gah… Jeg snakker om at stort sett, jevnt over, til vanlig har de helt vanlig folkeskikk. Hvem sa at mine unger aldri protesterer? Jeg snakker om frekke og uoppdragne unger som ikke kjenner ordet takk, og stort sett roper og kjefter.

De fleste barn må gjennom en periode de protesterer før de kommer til den vanlige folkeskikken. I den perioden må man "oppdra dem konstant" (jeg har en treåring nå, så gjett om jeg er på "konstant" for tiden )

Anonymous poster hash: 4a243...e13

[AnonymBruker]

De fleste barn må gjennom en periode de protesterer før de kommer til den vanlige folkeskikken. I den perioden må man "oppdra dem konstant" (jeg har en treåring nå, så gjett om jeg er på "konstant" for tiden )

Anonymous poster hash: 4a243...e13

Det er det disse foreldrene snakker om, alle disse periodene. (Som aldri tar slutt, ihvertfall ikke i løpet av 10 år…) Vår unger har også perioder altså, så jeg vet absolutt hvordan det er!

Men å si at uoppdragne unger er inne i en periode blir en enkel unnskyldning.

Anonymous poster hash: c2637...d8b

[Gjest Iddy]

Gah… Jeg snakker om at stort sett, jevnt over, til vanlig har de helt vanlig folkeskikk. Hvem sa at mine unger aldri protesterer? Jeg snakker om frekke og uoppdragne unger som ikke kjenner ordet takk, og stort sett roper og kjefter.

Det har aldri vært snakk om stille og høflige unger med nevroser i denne tråden, så jeg vet ikke helt hva du mener.

Vi skriver om vanlig folkeskikk, eller mangel på det. At noen føler for å forsvare seg beskriver bare det hele enda bedre. Jeg forstår at barneoppdragelse kan være krevende, det synes jeg selv, men man må da i det minste prøve å oppdra ungene til å bli trivelige mennesker å omgås.

Anonymous poster hash: c2637...d8b

Vanlig folkeskikk er et elendig begrep, og du kan gjerne utdype det. Hva er vanlig folkeskikk for en to åring, og hva er vanlig folkeskikk for en seks åring? Jeg sier, barn som er stille og høflige er ofte barn med nevroser og utrygg tilknytning. Det er en markør, men det må ses i sammenheng med flere faktorer. Men det er slettes ikke slik at det bare er positivt, i likhet med at det motsatte bare er negativt.

Hvem har jeg forsvart? Er det slik at når noen har et litt annet perspektiv enn deg så forsvarer de seg selv, eller tar feil. Hvis dette er holdningen din i oppdragelsen av ditt/dine barn har vi fullstendig motsatt fokus.

[MissPierce]

Når det ser ut som om det har vært barne bursdag med 10 treåring, og man bare har hatt en på besøk så er det ikke morro.

[AnonymBruker]

Vanlig folkeskikk er et elendig begrep, og du kan gjerne utdype det. Hva er vanlig folkeskikk for en to åring, og hva er vanlig folkeskikk for en seks åring? Jeg sier, barn som er stille og høflige er ofte barn med nevroser og utrygg tilknytning. Det er en markør, men det må ses i sammenheng med flere faktorer. Men det er slettes ikke slik at det bare er positivt, i likhet med at det motsatte bare er negativt.

Hvem har jeg forsvart? Er det slik at når noen har et litt annet perspektiv enn deg så forsvarer de seg selv, eller tar feil. Hvis dette er holdningen din i oppdragelsen av ditt/dine barn har vi fullstendig motsatt fokus.

Jeg gjentar budskapet; Der er trivligere og enklere å passe trivelige unger med vanlig folkeskikk (tror folk flest forstår hva som menes). Det vil si at om man legger litt jobb i oppdragelsen blir det muligens enklere å få avlastning når man trenger det. Og det viktigste, ungene vil få det mye enklere gjennom oppvekst og voksenliv.

Anonymous poster hash: c2637...d8b

[Gjest Iddy]

Jeg gjentar budskapet; Der er trivligere og enklere å passe trivelige unger med vanlig folkeskikk (tror folk flest forstår hva som menes). Det vil si at om man legger litt jobb i oppdragelsen blir det muligens enklere å få avlastning når man trenger det. Og det viktigste, ungene vil få det mye enklere gjennom oppvekst og voksenliv.

Anonymous poster hash: c2637...d8b

Jeg vil gjerne høre hva du mener med vanlig folkeskikk, og hva du mener med å legge litt jobb i oppdragelsen? Og for å bruke dine ord, hva fremmer vanlig folkeskikk?

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne høre hva du mener med vanlig folkeskikk, og hva du mener med å legge litt jobb i oppdragelsen? Og for å bruke dine ord, hva fremmer vanlig folkeskikk?

Det var ikke meningen å starte en diskusjon omkring dette, men kan svare kort på det du spør om. Regner med at du er ute etter å finne feil uansett, men la gå.

Vanlig folkeskikk varierer selvfølgelig med alderen, men jeg synes det er trivelig med unger som sier "takk", "kan jeg få et eple?", snakker ordentlig med vanlig stemme i stedet for å rope og kjefte, og som kan f.eks vente litt mens andre snakker fra seg. Veldig enkelt. Alle kan få sine utbrudd, og bli både sint, lei seg og frustert, og det er selvfølgelig greit.

Hva fremmer vanlig folkeskikk? Jeg tror man er på et godt spor med å være tydelige foreldre med klare grenser, gi konsekvenser som man kan stå for, være gode forbilder, og gi ros og oppmuntring. Og ikke minst, være konsekvent og ikke komme med tomme trusler. Blir helt sprø av å høre "Nei - nei sa jeg - javel da", eller "Da får du ikke lørdagsgodtene dine i kveld" (noe de selvfølgelig får uansett.)

Anonymous poster hash: c2637...d8b

[AnonymBruker]

AB over (og TS).

Må bare presisere at mine ønsker vanlig folkeskikk selvfølgelig ikke er medfødt, men noe som må jobbes med. At ikke ungene har det inne er helt greit, om foreldrene i det minste prøver. De kan jo f.eks si at "Vi trener på å takke for maten", så kan vi fortsette når de er hos oss.

Og så er jo innlegget over mitt syn på hva som er folkeskikk. Hva andre foreldre ønsker av sine barn er opp til hver enkelt, bare ha i bakhodet av noenlunde "tamme" barn er litt enklere og triveligere å passe enn de "halv- eller helville".

Dere med uhøflige og bråkete barn som hele tiden er "inne i en periode", foretrekker dere at vi sier nei til å passe barna deres, eller er dette noe vi bør regne med? Lurer litt på hva vi skal svare neste gang vi blir spurt, veldig vanskelig tema.

Anonymous poster hash: c2637...d8b

[Gjest Iddy]

Det var ikke meningen å starte en diskusjon omkring dette, men kan svare kort på det du spør om. Regner med at du er ute etter å finne feil uansett, men la gå.

Vanlig folkeskikk varierer selvfølgelig med alderen, men jeg synes det er trivelig med unger som sier "takk", "kan jeg få et eple?", snakker ordentlig med vanlig stemme i stedet for å rope og kjefte, og som kan f.eks vente litt mens andre snakker fra seg. Veldig enkelt. Alle kan få sine utbrudd, og bli både sint, lei seg og frustert, og det er selvfølgelig greit.

Hva fremmer vanlig folkeskikk? Jeg tror man er på et godt spor med å være tydelige foreldre med klare grenser, gi konsekvenser som man kan stå for, være gode forbilder, og gi ros og oppmuntring. Og ikke minst, være konsekvent og ikke komme med tomme trusler. Blir helt sprø av å høre "Nei - nei sa jeg - javel da", eller "Da får du ikke lørdagsgodtene dine i kveld" (noe de selvfølgelig får uansett.)

Anonymous poster hash: c2637...d8b

Folkeskikk (dannelse) handler om sosial kompetanse. Derfor varierer denne med alderen, og kultur osv. Etterhvert som man blir eldre skal man mestre dette, dvs mestre det alderstypiske og vite hvordan man skal forholde seg til andre kulturer, eller hvordan man skal møte mennesker som er litt ulike. For å mestre dette må man ha en godt utviklet ToM, men la oss bare si Empati. Utiklingen av dette avhenger av flere faktorer, blant annet mors sensitivitet, emosjonell omsorg, forutsigbarhet osv. Dette gir barnet en grunnleggende trygghet, for tross alt, det er en ganske sterk sammenheng mellom barn som er oppvokst hos omsorgsfulle foreldre og deres egen omsorgsevne. Men det som kanskje er det viktigste er foreldrenes evne til å danne felles fokus, eller å respondere på barnets kontkakt på en hensiktsmessig måte. Dette begynner med en gang, og vi foreldre er barnets verbale og mentale speil i denne verden.

Det er det første samspillet, og FELLES FOKUS som legger grunnlaget for barnets sosiale kompetanse. De barna som oppfører seg uoppdragent har som oftest gått glipp av noe i denne fasen, eller man har fått så mye verbal og fysisk juling at man ikke tørr å være noe annet enn påtatt høflig. Voksne har også en tendens til å oppfatte barnet som mer uoppdragent en barnet egentlig er ettersom det ofte foreligger en generasjonskløft, bestemor og bestefar er oppvokst med helt andre verdier, og i dagens samfunn er det et større mangfold av oppdragerstil, eller verdier man vektlegger, og derfor kan mye virke uforståelig, og barnet er derfor uoppdragent.

Det er ikke noe feil i det du skriver, vel og bra, men det grunnleggende må ligge i bånn. Mye av det vi mener er høflig er også svært overfladisk, og om barnet er kritisk til det mener jeg det er kjempepositivt. Det er verre med de som aldri er kritisk mot noe, og det er derfor viktig å oppmuntre til å se ting fra flere perspektiver (felles fokus).

[AnonymBruker]

Det jeg alltid legger merke til er at foreldre foretrekker barn som er like ens egne, som har samme fokus på detaljene i oppdragelsen etc. Andre barn som IKKE er lik ens egne, de er alltid "ville og uoppdragne" og man fokuserer negativt på ulikhetene i stede for å se hva som faktisk er positivt hos disse barna!

Eget eksempel, mine fireårige tvillinger er høyenergiske og kan være både ville og høylydte (akkurat sånne barn som ts hater...). Dette er noe vi foreldre jobber mye med, men siden vi sliter mye med TES (twin escalation syndrome) og de driver hverandre opp hele tiden, så er det ikke noe som skjer over natten at vi får rolige barn (det er faktisk lite sansynlig at det noen gang vil skje..). Til en viss grad har vi lært oss å leve med det og håndtere det, mens andre foreldre ser på oss som late fordi de ikke ser alt arbeidet vi har lagt ned og forstår hvordan det er med tvillinger eller hvordan det hadde vært om de virkelig hadde vært uten oppdragelse og veiledning! Det fokuseres KUN på det negative og alt det positive overses.

Så ja, ingen vil være barnevakt for våre barn er så "ville og krevende" i forhold til deres egne, mens det at våre er aktive, selvstendige, kreative, høflige, empatiske og overraskende enkle å legge teller ikke. Så bestemor passer heller de som skriker og sloss, er superkresne i matveien og sitter passivt foran tv/nettbrett for våre er så "aktive"..

Anonymous poster hash: 1a687...12a

[AnonymBruker]

Folkeskikk (dannelse) handler om sosial kompetanse. Derfor varierer denne med alderen, og kultur osv. Etterhvert som man blir eldre skal man mestre dette, dvs mestre det alderstypiske og vite hvordan man skal forholde seg til andre kulturer, eller hvordan man skal møte mennesker som er litt ulike. For å mestre dette må man ha en godt utviklet ToM, men la oss bare si Empati. Utiklingen av dette avhenger av flere faktorer, blant annet mors sensitivitet, emosjonell omsorg, forutsigbarhet osv. Dette gir barnet en grunnleggende trygghet, for tross alt, det er en ganske sterk sammenheng mellom barn som er oppvokst hos omsorgsfulle foreldre og deres egen omsorgsevne. Men det som kanskje er det viktigste er foreldrenes evne til å danne felles fokus, eller å respondere på barnets kontkakt på en hensiktsmessig måte. Dette begynner med en gang, og vi foreldre er barnets verbale og mentale speil i denne verden.

Det er det første samspillet, og FELLES FOKUS som legger grunnlaget for barnets sosiale kompetanse. De barna som oppfører seg uoppdragent har som oftest gått glipp av noe i denne fasen, eller man har fått så mye verbal og fysisk juling at man ikke tørr å være noe annet enn påtatt høflig. Voksne har også en tendens til å oppfatte barnet som mer uoppdragent en barnet egentlig er ettersom det ofte foreligger en generasjonskløft, bestemor og bestefar er oppvokst med helt andre verdier, og i dagens samfunn er det et større mangfold av oppdragerstil, eller verdier man vektlegger, og derfor kan mye virke uforståelig, og barnet er derfor uoppdragent.

Det er ikke noe feil i det du skriver, vel og bra, men det grunnleggende må ligge i bånn. Mye av det vi mener er høflig er også svært overfladisk, og om barnet er kritisk til det mener jeg det er kjempepositivt. Det er verre med de som aldri er kritisk mot noe, og det er derfor viktig å oppmuntre til å se ting fra flere perspektiver (felles fokus).

Puh. Se mitt poeng tidligere i tråden, det var veldig enkelt.

Anonymous poster hash: c2637...d8b

[Gjest Iddy]

Puh. Se mitt poeng tidligere i tråden, det var veldig enkelt.

Anonymous poster hash: c2637...d8b

Mitt også.

[Silfen]

De fleste barn må gjennom en periode de protesterer før de kommer til den vanlige folkeskikken. I den perioden må man "oppdra dem konstant" (jeg har en treåring nå, så gjett om jeg er på "konstant" for tiden )

Anonymous poster hash: 4a243...e13

De fleste, ja. Jeg har bare hatt en slik og jeg anser ikke de som ikke var slik full av nevroser som påstått over, hehe.

[Gjest Iddy]

Det jeg alltid legger merke til er at foreldre foretrekker barn som er like ens egne, som har samme fokus på detaljene i oppdragelsen etc. Andre barn som IKKE er lik ens egne, de er alltid "ville og uoppdragne" og man fokuserer negativt på ulikhetene i stede for å se hva som faktisk er positivt hos disse barna!

Eget eksempel, mine fireårige tvillinger er høyenergiske og kan være både ville og høylydte (akkurat sånne barn som ts hater...). Dette er noe vi foreldre jobber mye med, men siden vi sliter mye med TES (twin escalation syndrome) og de driver hverandre opp hele tiden, så er det ikke noe som skjer over natten at vi får rolige barn (det er faktisk lite sansynlig at det noen gang vil skje..). Til en viss grad har vi lært oss å leve med det og håndtere det, mens andre foreldre ser på oss som late fordi de ikke ser alt arbeidet vi har lagt ned og forstår hvordan det er med tvillinger eller hvordan det hadde vært om de virkelig hadde vært uten oppdragelse og veiledning! Det fokuseres KUN på det negative og alt det positive overses.

Så ja, ingen vil være barnevakt for våre barn er så "ville og krevende" i forhold til deres egne, mens det at våre er aktive, selvstendige, kreative, høflige, empatiske og overraskende enkle å legge teller ikke. Så bestemor passer heller de som skriker og sloss, er superkresne i matveien og sitter passivt foran tv/nettbrett for våre er så "aktive"..

Anonymous poster hash: 1a687...12a

Hei, det er mye kjent her. Vi har en tendens til å tro vi har magiske krefter, og skaper oss mening utover det vi har informasjon om. Hvis vi ser en overvektig mann på butikken som kjøper en ispakke tenker vi at han er viljesvak, mens det han egentlig gjør er å kjøpe med is til barnebursdagen sønnen hans har senere på dagen. Det samme gjelder her. Vi antar at barn som er høylytte er uoppdragene, men det kan være en hel haug med andre alternativer/årsaker. Eller, vi antar at barn som frmstår som høflige og stille er vel oppdragene, men egentlig blir de seksuelt misbrukt.

Endret 1. august 2014 av Iddy

[AnonymBruker]

Det jeg alltid legger merke til er at foreldre foretrekker barn som er like ens egne, som har samme fokus på detaljene i oppdragelsen etc. Andre barn som IKKE er lik ens egne, de er alltid "ville og uoppdragne" og man fokuserer negativt på ulikhetene i stede for å se hva som faktisk er positivt hos disse barna!

Eget eksempel, mine fireårige tvillinger er høyenergiske og kan være både ville og høylydte (akkurat sånne barn som ts hater...). Dette er noe vi foreldre jobber mye med, men siden vi sliter mye med TES (twin escalation syndrome) og de driver hverandre opp hele tiden, så er det ikke noe som skjer over natten at vi får rolige barn (det er faktisk lite sansynlig at det noen gang vil skje..). Til en viss grad har vi lært oss å leve med det og håndtere det, mens andre foreldre ser på oss som late fordi de ikke ser alt arbeidet vi har lagt ned og forstår hvordan det er med tvillinger eller hvordan det hadde vært om de virkelig hadde vært uten oppdragelse og veiledning! Det fokuseres KUN på det negative og alt det positive overses.

Så ja, ingen vil være barnevakt for våre barn er så "ville og krevende" i forhold til deres egne, mens det at våre er aktive, selvstendige, kreative, høflige, empatiske og overraskende enkle å legge teller ikke. Så bestemor passer heller de som skriker og sloss, er superkresne i matveien og sitter passivt foran tv/nettbrett for våre er så "aktive"..

Anonymous poster hash: 1a687...12a

1. Jeg hater ikke disse ungene, faktisk hater jeg ingen unger.

2. Det er masse positivt med ungene, men det synes jeg unødvendig å skrive om i denne tråden.

3. Du beskriver ungene dine som aktive, selvstendige, kreative, høflige, empatiske, det blir jo noe helt annet enn det denne tråden handler om. Aktive og høylytte unger er helt fint, det er flott det! Men som sagt, kjefting, kommandering osv. er lite artig å ha i hus.

Hei, det er mye kjent her. Vi har en tendens til å tro vi har magiske krefter, og skaper oss mening utover det vi har informasjon om. Hvis vi ser en overvektig mann på butikken som kjøper en ispakke tenker vi at han er viljesvak, mens det han egentlig gjør er å kjøpe med is til barnebursdagen sønnen hans har senere på dagen. Det samme gjelder her. Vi antar at barn som er høylytte er uoppdragene, men det kan være en hel haug med andre alternativer/årsaker. Eller, vi antar at barn som frmstår som høflige og stille er vel oppdragene, men egentlig blir de seksuelt misbrukt.

Du drar stadig ting ut av proporsjoner. Først nevroser, nå seksuelt misbruk.

Du kan analysere hvor mye du orker, men det hender faktisk at rolige unger bare er nettopp det, uten at de har problemer.

Og uoppdragne barn kan faktisk være bare skikkelig bortskjemte (ofte i kombinasjon med at foreldrene er slitne, har ikke tid, og ungene skriker etter oppmerksomhet).

Anonymous poster hash: c2637...d8b

[AnonymBruker]

Alle trenger ikke å få barn. Like greit du står over.

Anonymous poster hash: a1576...86a

[AnonymBruker]

Alle trenger ikke å få barn. Like greit du står over.

Anonymous poster hash: a1576...86a

Hvem er det du svarer? Feil tråd?

Anonymous poster hash: c2637...d8b