Gå til innhold

Vil spiren sitte denne gangen da mon tro?


cinderella_h

Anbefalte innlegg

Ja da skal dere nok begi dere ut på det samme som oss. Men her er ikke mannen tømrer så ting tar litt lenger tid. 🙈🙈 men dette overlater jeg til han for oppussing skal jeg kanskje ikke delta på under disse omstendigheter.

Spent på timen hos jm ja! Blir spennende å se hvordan det foregår samt hva som blir tatt opp.

I morgen er det ultralyd! Jeg kjenner babyen skvulper inni der men allikevel er man bekymret. Er redd for at de skal finne noe galt i utviklingen eller vekst! Sant skal sies, magen poppet ut i løpet av helgen! Wow lissom! Men går å kjenner på følelsen av at det er ikke en jente inni der - men gutt! Nervepirrende dag og lenge og vente siden timen er på dagtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Åååh, lykke til i morgen :) Alt er nok i orden med lillebebis, men blir godt å få sett det selv! :)

Her var første time hos jordmor satt av til 1 time :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste at dette ikke skulle bli noen koselig dag! Skjønner ikke hvordan mine egne klarer å være så sinnsykt egoistiske og kun tenke på seg selv gi meg alle problemene!!!!! Jeg blir gal! Babyen er ikke født enda og min egen familie setter i gang å lager drama og styr! skilsmisse er roten til alt, og da mener jeg alt, vondt!!!!!!!!

Jeg har nok bekymringer på mine skuldre men tydeligvis vil de gi meg litt mer!!!!

Nå er det natta:) dansebabyen har sprella godt i kveld. Morsomt å kunne se bevegelsene utenpå magen! Prøvde filme men selvfølgelig er det stille da - helt til kameraet legges vekk!

Takk for lykke ønsker i morgen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke godt å høre at det fortsatt er mye "gnisninger" med familien! :(

Hehe, det er så typisk disse bebisene :fnise: Når jeg var hos storesøsteren min, så ble det helt stille i magen hver gang jeg sa "Se! Nå rører hun seg!", så til slutt brukte vi et kodeord :fnise: Når jeg ropte "ANANAS!" i stedet fikk hun sett :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hahahaha kanskje det er "ananas" som må til 😆😆😆😆 Hehe. Mannen var ganske sikker på at baby var like sta og egen som sin mor!

Kort fortalt ; grufullt skilsmisseoppgjør som splittet hele familien og gjør at jeg nesten ikke har noen igjen. Mor og far som ikke tåler trynet på hverandre og en far med en heks som ny samboer ! Denne heksen har gjort alt for å holde meg unna faren min men nå som han skal bli bestwfar prøver han å rydde opp og sier at vi skal bli lykkelig familie med stebestemor som gleder seg til stebarnebarn! Heksen har gjort alt i sin makt for å bryte ned familien min men nå skal vi bli venner på hennes premisser - eller min far sine premisser. Med å fortelle min far at hun og jeg aldri kommer til å forenes så klikker det for min far og han setter ultimatum -meg eller min mor! Prøver å skjule dette for min mor som i utgangspunktet er meget sårbar pga situasjonen. Hun fant så klart ut av dette og satt Seg på bakbeina og hevder nå at hun avlyser julen og alt med familien fordi vi like så greit kan være med min far fordi han oppfører seg slik! Vi er flere søsken som tydeligvis oppfører oss mer voksent enn de som faktisk er voksne i denne situasjonen! Så da sitter jeg her mellom barken og verden! Nå snakker hverken min mor eller min far med meg! Og jeg - jeg har faktisk ikke gjort noen verdens ting! Skjønner dere eller?

Prøvde fortelle min far at jeg har nok probøemer fra før - men mine probøemer var visst ikke alvorlige nok. Verre med hans - det var han egne ord! Min mor vil jeg ikke engang si noe til for er så redd for henne og hennes psyke! Så igjen - jeg får "kvinne" meg opp og bite i det sure eplet slik at alle andre blir fornøyde! Som alltid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil sende deg en god :klem: !

Er det lenge siden de ble skilt? Mine foreldre skilte seg når jeg var veldig liten, og deres forhold ble så dårlig at det gikk utover samværet :/ Først nå, nesten 18 år senere, har temperamentet til mamma fått lagt seg nok til at hun sa hun kunne drukket en kopp kaffe med pappa... De har jo møttes innimellom, i konfirmasjonen til storesøsteren min blant annet.. Men til min konfirmasjon satte storesøsteren og mammaen min ultimatumet "kommer faren din, kommer ikke vi"... :( Det er ikke lett, men det blir bedre!

Jeg og gubben har forøvrig blitt enige om at hvis noen av sidene av familien min gjør seg vanskelig med å møte den andre siden når lillemor har kommet, i dåp og etterhvert vårt bryllup og hennes konfirmasjon, så blir det den vanskelige parten som får beskjed om å "suck it up" eller la være å komme :) Så får de prioritere om det er viktigst for dem å møte lillemor, eller å unngå den andre siden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, æsj så slitsomt og trist. Og teit av voksne mennesker å oppføre seg slik. Håper dere finner en løsning på det og at det ordner seg på en grei måte! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten på en måte betryggende å høre at det er flere som har litt humper i veien når det gjelder familien! Jeg har lissom ikke samvittigheten heller til å si drit og dra! Men id ette tilfellet synes jeg det virkelig går utover meg som er helt uskyldig i dette. Men nå krangler dem trossalt over babyen i magen min og da forlater dem vel ikke meg alkurat. Er jo i grunn jeg som sitter med de beste kortene her! Vi får se hvor det fører hen. Så synd en uke før jul at det skal være en sånn stemning!

I dag var vi til ultralyd! Sant skal sies, ingen av foreldrene mine sendte meg lykke ønskninger! Ikke hørte jeg noe etterpå! Men jeg sendte en sms til min mor med oppdatering men fikk bare kort tilbake! De vet å være sta og vanskelige!

Vel det viktigste : alt er bra med lille. Lille har faktisk blitt stor! Så stor at vi fikk ikke med bilde denne gangen. Veier 750 og alt ser normalt og fint ut. Og "hun" er fortsatt en jente ☺️☺️☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ultrolig slitsomt når det skal være slik!! Her er det ikke slik, og jeg forstår jeg skal være utrolig glad for det. Det må tære veldig på alt...

Men så stor hun er blitt da!:) hvordan er nervene nå?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun har vokst men alt var normalt i forhold til vekt og størrelse - heldigvis ! Glad for det ! Nervene er faktisk bedre. Nå skal jeg til samtale som nestw steg på veien. Tilogmed nesten bestemt oss for vogn nå.

Skulle bare ønske ting var litt roligere i familien min for nå har halve kvelden gått med i snørr og tårer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun har vokst men alt var normalt i forhold til vekt og størrelse - heldigvis ! Glad for det ! Nervene er faktisk bedre. Nå skal jeg til samtale som nestw steg på veien. Tilogmed nesten bestemt oss for vogn nå.

Skulle bare ønske ting var litt roligere i familien min for nå har halve kvelden gått med i snørr og tårer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja hun har vokst men alt var normalt i forhold til vekt og størrelse - heldigvis ! Glad for det ! Nervene er faktisk bedre. Nå skal jeg til samtale som nestw steg på veien. Tilogmed nesten bestemt oss for vogn nå.

Skulle bare ønske ting var litt roligere i familien min for nå har halve kvelden gått med i snørr og tårer.

Rart å tenke på st de er så store nå! De vokser raskt i denne perioden:)

Så bra å høre at nervene er litt bedre:) når har du JM time? Og hvilken vogn tenker dere på?:)

Håper det med familien din roer seg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi tre søsken som har hatt to konfirmasjonsselskap hver. Moren og faren min har ingen kontakt i dag nå som vi (barna) ikke trenger å samarbeides om lenger. Men jeg har gitt beskjed om at det kun vil bli arrangert en dåp (pr barn), og ev ett bryllup. Så, da får de bestemme selv hva som er viktigst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vondt Cinderella :( Det med familien pleier å roe seg. Her var det.også kaos første året-to årene, men det ble bedre og i dag er de nesten siviliserte.

Godt at alt var så bra på ultralyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mine foreldre skilte lag da jeg var ca. 6 år gammel. Husker at sammarbeidet dem imellom var bra i begynnelsen, men da jeg ble rundt 10 år sa det slutt. Husker høytider som jul/nyttårsaften og påske som grusomme og gikk gjennom tenårene med et ønske om å få tilbringe disse tidene alene fordi da slapp jeg all kranglingen og skuffede foreldre. Det er ikke noe gøy å føle at man slites i alle retninger. Min mor er i tillegg en mester til å spre om seg med dårlig stemning, skyld og dårlig samvittighet. Min far setter ingen krav, men jeg ser jo at han ønsker å se mer til oss.

Nå som jeg er voksen og har fått en egen familie har vi løst det med at vi har feiret jul på egenhånd eller reist til svigers. Da slipper jeg det følelsesmessige kaoset som har ødelagt julefeiringen for meg 17 år.

Det er vanskelig, men du må bare gjøre det som er best for deg. Uansett om man barna har blitt voksne eller om de fremdeles er barn skal foreldre vite bedre enn å holde på den måten du her beskriver. Leste for en stund tilbake en artikkel om nettopp dette med foreldre som skilles når barna er voksne og at dette kan være like så vanskelig for de voksne "barna" som det er for barn (husker ikke hvor og når).

Supert at alt var bra på UL. Krysser fingrene for en bekymringsfri førjulstid i allefall på babyfronten :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sååå godt å høre at alt er i orden med den lille jenta i magen :nigo:

Kan tenke meg det var godt å se at hun trives der inne? :)

Og så spennende at dere nesten har bestemt dere for vogn :) Hva heller dere mot? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såå godt med en god ul opplevelse.. Da kan du slappe av og kose deg med hensyn til det :)

Mht familiære vanskeligheter er dette du forteller omtrent som å høre det jeg har opplevd i maaaange år nå. Bortsett fra at jeg har et 100% godt forhold til min mor..

Det er altså far som er kranglefanten.. Det er håpløst, veldig vanskelig å være "barn" oppi noe sånt.. Jeg har måttet kutte forholdet mitt til far, mest av alt for å skjerme lillegutten min S - som ikke skal oppleve disse problemene (det hadde jeg bestemt meg for før han ble født, at om far ikke klarte å skjerpe seg, så var det eneste utveg). Jeg har det mye bedre etter jeg har avsluttet kontakten, selv om det til tider føles litt som om vi har valgt en lettvint løsning.

Håper det ordner seg hos dere, først og fremst er mitt råd: tenk på deg selv og den lille familien du er i ferd med å lage sammen med mannen din! For å være en god mor og kone, må du ha det godt. Enkle tanker - som ikke er fullt så enkle når alt kommer til alt :hjerte:

Endret av sommerfuglen1982
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk jenter for gode meldinger og tips! Jeg ser at det er ofte problemer i de fleste familier - ofte noe man ikke snakker om, men som ofte viser seg å være vanlig. Hvis man kan bruke det ordet!

Min mor har jeg beat forhold til men hun bærer fortsatt nag til min far og vil egentlig at vi barna ikke skal ha kontakt med han! Hun vil hvertdall ikke at vi skal ha kontakt med den nye damen hans! Vi kan nesten ikke nevne pappa sitt navn før det lyser rødt i øynene hennes! Jeg forstår

Så godt hvor vondt det føles for henne - men tenker allikevel at man må svelge noe for vi er faktisk barn i dette forholdet! Nå har mine foreldre vært skilt i mange år og man skulle tro at ting roet seg - men tvert om! Jeg vil også

Tørre å påstå at å være skilsmisse barn som voksen er faktisk verre enn slm barn! Når man er barn blir man som oftest skånet for detaljene. Jeg derimot har fått høre alt av detaljer samt vært budbringeren for dritkastingen dem i mellom! Samtidig som de til tider har diskutert saken med meg og bedt om min mening!

Nå føler jeg at de egentlig krangler litt om eiendomsretten til nettopp meg og min baby. De stresser begge to og babyen er ikke engsng født! Jeg kunne vel skrevet en hel bok om dette. Men dette er kort fortalt! Jeg prøvde å rette opp med min mor i går men fikk en kald skulder tilbake. Noe som gjorde veldig vondt! Det er vondt å si til noen at man er veldig glad i dem og gjør hva som helst for dem - også får man "ok" tilbake! Det gjorde vondt! Jeg er heller ikke den som klarer å

Kutte dem ut. Jeg er sikker på at de kan tråkke meg på tærne gjentatte ganger men jeg vil allikevel stå der med åpne armer. Jeg forguder mine foreldre og respekterer dem! Dessverre har jeg nok litt for mye samvittighet. Værste jeg vet er å krangle i frykt flr at noe skal skje! Så sitter jeg der da.... Men en stemme inne i meg sier at nå er det nok! De får komme til meg. De får begynne å oppføre seg som voksne her! De vet jeg sliter psykisk fra før men allikevel legger de dette på mine skuldre! I følge min far har jeg ikke noen alvorlige problemer. I følge min mor så trenger jeg å prate med noen - men allikevel kjører de over meg! Nå har jeg sagt mitt og de får komme til meg!

Min mann sier som dere : konsentrer deg om babyen og den lille familien vi skal skape! Så får de komme når de kommer.

Jeg tørr bare ikke tenke tanken på fødsel - dåp - bursdager fremover! Det kommer til å bli et mareritt! Min mann gikk så langt som å si at ingen, overhodet ingen, får komme på sykehuset og lage kvalme!

Så nå tar vi en dag av gangen! Det er tungt men prøver å holde tankene alle andre steder !

Vi har tittet på brio Happy duo 2014 modellen! Den ser fin ut! Den tilfredsstiller mine krav : bærebagg - sportssdel som kan snus, luftdekk, fire solide dekk, regulerbart håndtak, god oppbevaring, enkel, lett å slå sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...