Gjøre narr av noen med talevansker

[AnonymBruker]

Min mann hadde en blodpropp i hjernen for 2 år siden, i etterkant har han fått litt talevansker. Han sliter med å si bokstavene s, n og f hvis han er trøtt/sliten. Høres ut som han lesber. Han synes dette er flaut og kvier seg for å gå ut hvis det er ille.

Problemet er at folk (venner, familie) av og til ler av han når han snakker..de synes det høres rart ut. Har til og med opplevd at folk hermer og ler. De vet alle hvorfor han har denne talefeilen. Han later som ingenting men jeg vet han blir lei seg. Er virkelig dette greit å spøke om?

Anonymous poster hash: dcc79...f83

[Purple Basil]

Dette er overhodet ikke greit å spøke om nei! Her må dere sette ned foten for voksne mennesker skal ikke oppføre seg slik. Du kan si til dem at de ikke er i barnehagen lenger og at de derfor kan legge fra seg barnehageoppførselen sin.

[Vasa]

Nei, det er ikke noe å spøke med.

Ingen kan noe for det.

[AnonymBruker]

Det er aldri fint å gjøre narr av folk nei. Regner med at han har fortalt hvorfor han har de talefeilene? Utrolig umodent av de å holde på slikt.

Nå har jeg hatt flere hjerneslag selv, og med noen ettervirkninger. Og opplevde at flere hang seg veldig opp og kritiserte ting. Det endte med at jeg eksploderte skikkelig på et par av de, og etter det gav de seg.

Ellers så spøker jeg ofte med min tidvise manglende hukommelse nå. Og heldigvis er de flest rundt meg nå veldig forståelsesfulle for det, og vet at de må minne meg på en del ting og fortelle ting to eller tre ganger av og til.

Anonymous poster hash: 9052e...9f3

[Jade]

Seriøst? Voksne, "normale" mennesker som gjør narr av andre med talevansker? Absolutt ikke greit!

[AnonymBruker]

Jeg hadde tidligere en talefeil som jeg nesten har klart å jobbe bort etter mange år. Det er en av de vanligere talefeilene, så jeg har enten blitt beskyldt for å være en lat person som ikke gidder å lære meg å snakke skikkelig, eller blitt gjort narr av. Begge deler har vært veldig sårende, og siden jeg fra før av er sjenert har det gjort det veldig vanskelig for meg å snakke foran andre. Jeg er litt perfeksjonist, så jeg hadde virkelig ikke lyst til å snakke feil, men jeg fikk bare ikke til den lyden. Det hadde vært mye bedre for selvtilliten min om folk i stedet for å gjøre narr av meg støttet meg og hjalp meg med å lære å lage rett lyd. Det var ingen som gjorde det for meg før slutten av videregående, og da tok det bare noen timer før jeg lærte å lage den lyden. Hvis jeg hadde fått hjelp tidligere hadde jeg kunnet sluppet mange år med sosialt stigma.

Det jeg vil fram til med dette er at det hjelper ingen å gjøre narr av noen for talefeil eller andre problemer de har. Latterliggjøring er dårlig motivasjon for å bedre en feil. Stort sett så trengs det også mer enn bare viljestyrke for å bedre et problem. Det trengs opplæring, øvelse og støtte, og hvordan skal noen øve på å snakke rett hvis de ikke tør å snakke i frykt for å bli ledd av?

Anonymous poster hash: 1f6bc...3cb

[Gjest Blondie65]

Hva med å si fra til mobberne der og da når det skjer? "Jeg har hatt slag, jeg kan ikke noe for at jeg ikke kan si alle lyder. Hva er ditt problem?"

[AnonymBruker]

Enig med Blondie65 i at man bare bør si grunnen hver gang de spøker sånn. De vet den, for all del, og de bør ta hensyn til det, men jeg tror likevel de vil bli ganske perplekse og kanskje også skamfulle hvis noen først stopper dem midtveis i harselasen og minner dem på hva de faktisk kødder med.

Som sagt, de vet altså grunnen, så det handler ikke om å fortelle dem noe de ikke vet. Men jeg har vondt for å se annet enn at de beklager og skjerper seg hvis man faktisk konfronterer dem på den måten. Hvis de reagerer annerledes, som å si "haha, skyld på det du" eller lignende er de virkelig enorme rasshøl, og da hadde jeg rett og slett ikke villet omgås dem mer. Jeg synes det de gjør nå er drøyt nok, såfremt ikke din mann er typen som spøker om og ler av dette selv og de derfor tror det er i orden. Men hvis de faktisk mobber ham direkte også etter han gir klart uttrykk for misnøyen er det helt vilt.

Dette høres ikke vanlig ut, men jeg hadde forsøkt å stoppe dem og minne dem på årsaken. Man trenger ikke si "dette er sårt for meg og jeg blir såret av det dere sier", det kan det hende din mann ville finne ekstra ubehagelig, men å si at det skyldes at han faktisk har hatt hjerneslag virker fornuftig og greit.

Anonymous poster hash: 0d76c...f1b

[AnonymBruker]

Personene som tuller med dette er folk som kjenner han godt og de vet at talevanskene oppstod etter hjerneslaget. Han har jo aldri hatt talevansker før det.

Det hender han ler av seg selv fordi han blir småflau og frustrert når han begynner å snakke utydelig, og derfor tror de visst det er greit å tulle med det. Får begynne å sette dem på plass med en gang sånn at de blir flaue over det de driver med. Blir bare så perpleks at hverken han eller jeg kommer på noe fornuftig å si der og da, begynner bare å snakke om noe annet.

Anonymous poster hash: dcc79...f83

[AnonymBruker]

gjør som barnet mitt på 8 år, si til folka som holder på sånt at det faktisk er sårende.

Innimellom vet folk ikke når de går over streken, og de vil nok stoppe hvis dere sier ifra.

(værste er at barnet mitt faktisk sa det og at folk sluttet med den uønskede adferden. Stolt! )

Anonymous poster hash: 25978...289

[Gjest Blondie65]

Det er noe med å gjøre det pinlig for mobberen istedenfor å ta det inn over seg. Det er selvsagt flott og avvæpnende å le av seg selv, men det er faktisk forskjell på å le og tøyse med noen og det å le av noen som ikke ler av seg selv.

[Hypnotica]

Wow.. Finnes det virkelig mennesker som oppfører seg slikt? Jeg hadde skjelt dem ut på stedet! Ærlig talt, mannen din overlevde blodpropp i hjernen, også gjør man narr av ettervirkningene? Det er jo helt umenneskelig!