Kunne du datet/blitt sammen med en 23-åring som bor hos foreldrene?

[AnonymBruker]

Jeg bodde hjemme til jeg var 25 for å spare til leilighet. Man må ha en god del penger for å få bra lån. Noen bekjente var passe frekke mot meg og følte de var mye bedre enn meg fordi de leide leilighet mens jeg bodde på "pikerommet".

Idag har jeg bodd flere år i en leilighet som jeg har KJØPT mens samme personene ikke har råd til å spare til eget fordi de bruker 10 000 hver mnd på å leie leilighet.

Who's laughing now

Så nei, hadde jeg vært i begynnelsen i 20 årene og en jeg var forelska i var 23 og bodde hjemme hadde det ikke hatt noe å si så lenge han bor hjemme for å spare

Dersom de bruker 10 000 på leie hver mnd bør de vel ha en lønn som gjør det mulig å sette av en god del penger til boligkjøp. Du mener vel ikke at de ikke setter av noe som helst til boligkjøp?

Jeg er 19 år og har planer om å kjøpe eget neste år eller om to år, for å så leie ut et rom. En må ikke vente til en er 25 for å kjøpe leilighet. Så lenge en er strukturert og er flink med økonomien så er det mulig for en god del.

Nå mener jeg ikke å være nedlatende, men hvordan var det å bo hjemme hele studietiden? Var det gøy?

For meg hadde det vært en dealbreaker. Dette kommer vel av at jeg foretrekker at mannen er en mann. Ikke en som er spesielt avhengig av foreldrene sine. Jeg synes selvstendige menn er svært attraktivt, og de som fortsatt bor hjemme virker litt uselvstendige, selv om det ikke nødvendigvis er tilfelle i det hele tatt. Det er jo svært gunstig for økonomien å bo hjemme.

Anonymous poster hash: f6ded...542

[Gjest BettyBoop]

Voksne mennesker (ja, man er voksen når man er 23) som bor hjemme hos foreldrene sine er ikke noe for meg uansett årsak. Min erfaring tilsier at de gjerne er umodne, har lite livserfaring og takler seriøse forhold dårlig.

Anonymous poster hash: c03cf...ce2

selv ikke de som bor hjemme for å spare til egen bolig??

[Nevian]

Hvorfor ikke? Studietiden er jo ikke det samme når man bor hjemme.

Anonymous poster hash: f6ded...542

Som en ganske folkesky person var det typiske "studielivet" noe jeg styrte så langt unna som mulig. Skulle jeg bodd i et eller annet kollektiv eller studentkompleks ville det betydd flere år med nærmest konstant sosialisering. Stadig festing, drikking, bråk, og alskens merkverdige påfunn. Og til slutt - hvis det ble tid til det - et bittelite skippertak.

[AnonymBruker]

selv ikke de som bor hjemme for å spare til egen bolig??

Nei, selv ikke de.

Anonymous poster hash: c03cf...ce2

[Gjest HarryDotter]

Å bo hjemme er jo gull verdt økonomisk og i noen tilfeller så er det jo også en av få muligheter til å klare seg økonomisk i det hele tatt eller for å spare penger.

Jeg forstår ikke helt dette stigma mot personer som bor hjemme selv om man er litt opp i årene, det finnes jo mange grunner til det. Noe av det som jeg undrer meg over er alle disse trådene om man skal satse på å ha ett forhold med noen som bor hjemme.

Bor de hjemme og er single, så betyr ikke det automatisk at man tenker å fortsette å gjøre det når man finner noen, endel tenker jeg faktisk bor hjemme nettopp fordi de er single og ikke er single fordi de bor hjemme.

Jeg bor selv hjemme hos mine foreldre og er GODT over 30, men jeg har spesifikke grunner til det.

Er helt enig med deg her. Jeg har venner som også bor hjemme hos foreldre. De gjør det fordi de er single og har mulighet til å spare til egen bolig. Økonomien og boligmarkedet er råtøft idag, og mange sliter med å få pengene til å rekke. Og som du påpeker....dersom de finner en flott dame, flytter man selvsagt ut og sammen med henne. Hvorfor tror så mange damer at han fortsatt vil bo hjemme da? Man tar da ikke med damen hjem til foreldrene på date!

Jeg selv bodde hjemme en periode da jeg var 27-28 år pga dårlig betalt jobb. Jeg trengte å bygge opp økonomien og finne meg noe bedre betalt jobb og det var en flott periode for meg. Man kan da være selvstendig og normal på alle måter selv om man leier en hybel eller rom hos sine foreldre da. Jeg mener at damer som lar være å date en sånn mann er ikke noe å samle på uansett. Da ser man ikke etter kjærligheten iallefall.

[Gjest New_Girl]

Når jeg selv var 23 så tror jeg ikke at jeg hadde brydd meg. Det kommer jo litt an på onstendighetene og hvordan de løser bosituasjonen selvsagt, men tror ikke jeg brydde meg så mye om sånt når jeg var så ung. Kanskje fordi jeg selv ventet til jeg var 22 før jeg flyttet ut.

[goldenstove]

Generelt ville jeg sagt nei takk til det. Jeg flyttet selv ut da jeg var 15 og var HELT økonomisk selvstendig i overgangen 17/18, så det å snylte på foreldre fem år etter du ble myndig er noe jeg ser på som heller merkverdig.

Selvfølgelig oppstår det spesielle situasjoner som gjør at det er veldig greit å bo hjemme litt, men som en sparemetode over lengre tid ser jeg på det som heller tafatt. Når du bor i Norge vel og merke, og har den studiestøtten og de jobbmulighetene som finnes her.

Det bør likevel sies at dette med å være selvstendig er noe jeg har hatt trang til hele livet, og mine foreldre har godtatt det, selv om de gjerne skulle sett at jeg hadde valgt litt annerledes. De er stolte nå så klart, og gjør det de kan for å kaste penger etter meg nå som jeg starter på studier. Grunnen til at jeg nevner det i det hele tatt er at jeg vet veien jeg valgte er for mange unødvendig tøff, og jeg skjønner at enkelte velger å bo hjemme litt lenger. Men 23 år uten noen annen grunn enn å spare mer penger? Snakk om å bruke flytemadrass gjennom livet da gitt.

[Gjest Enhjørning]

Det kommer helt an på hvorfor vedkommende bor hjemme, da.

Jeg er 21 og bor hjemme hos foreldrene mine men bodde med ekssamboer fra jeg var 18-19.

[Gjest Amémonos]

Men 23 år uten noen annen grunn enn å spare mer penger? Snakk om å bruke flytemadrass gjennom livet da gitt.

Enig.

[AnonymBruker]

Nei, jeg kunne aldri blitt sammen med et voksent menneske som ikke hadde gått gjennom den overgangsriten det å flytte ut og bli selvstendig innebærer. Å motta støtte hjemmefra eller få forskudd på arv når man kjøper bolig er det normale i mine øyne, men å bo hjemme for å spare penger etter man er ferdig på videregående ser jeg på som feil.

Når folk argumenterer med at de er smarte fordi de ikke har tatt studielån og spart opp EK, så tenker jeg inni meg at de ikke er særlig smarte som ikke ser verdien i det å gjøre seg selv selvstendig og oppleve å bli voksen, med de forpliktelsene, frihetene og erfaringene det innebærer. Man går glipp av noe vesentlig om man skal sitte i en kjellerleilighet eller, enda verre, på et pike- eller gutterom i tjueårene.

Selvsagt skal man ha et nært forhold til foreldrene sine om man ønsker det, men man flytter ut når man blir voksen. Så får det heller ta noen år ekstra å bli etablert med egen leilighet, sånn er det bare. Det er ikke gitt at man skal flytte hjemmefra og rett inn i en kjøpt leilighet tidlig i tjueårene. Norge er et land hvor brorparten eier, men vi er faktisk et unntak på det området. Det er mye vanligere å leie i de fleste andre land og det sees heller ikke på som normen å skulle eie sitt eget bosted.

Anonymous poster hash: 97db4...eb4

[AnonymBruker]

Generelt ville jeg sagt nei takk til det. Jeg flyttet selv ut da jeg var 15 og var HELT økonomisk selvstendig i overgangen 17/18, så det å snylte på foreldre fem år etter du ble myndig er noe jeg ser på som heller merkverdig.

Om du fikk støtte fra staten så var du jo ikke økonomisk uavhengig. Flyttet hjemmefra da jeg var 16 og var chill. Måtte jobbe litt for å få det til å gå rundt, men hadde vel aldri fått bodd hjemme uten å ha en deltidsjobb uansett.

Anonymous poster hash: 9ccff...0b1

[goldenstove]

Om du fikk støtte fra staten så var du jo ikke økonomisk uavhengig. Flyttet hjemmefra da jeg var 16 og var chill. Måtte jobbe litt for å få det til å gå rundt, men hadde vel aldri fått bodd hjemme uten å ha en deltidsjobb uansett.

Anonymous poster hash: 9ccff...0b1

Jeg hadde ikke rett på borteboerstipend, så nei, jeg har ikke mottatt støtte fra staten. Opphavet ga meg penger til mat samt månedskort til bussen fram til jeg var 17/18. Da flyttet jeg til et sted med lavere leie og klarte å styre alt selv. Nå til høsten benytter jeg meg av stipend og lån derimot og skal slutte å skrike over selvstendigheten min:)

[AnonymBruker]

Som en ganske folkesky person var det typiske "studielivet" noe jeg styrte så langt unna som mulig. Skulle jeg bodd i et eller annet kollektiv eller studentkompleks ville det betydd flere år med nærmest konstant sosialisering. Stadig festing, drikking, bråk, og alskens merkverdige påfunn. Og til slutt - hvis det ble tid til det - et bittelite skippertak.

Nja, det er vel bare en liten del av studielivet og noe en ikke trenger å ta del i. Det er så mye mer av studentlivet som er så bra, og jeg mener en får mer ut av det ved å komme seg ut av foreldrenes hus. Det er mer økonomisk å bo hjemme, men ikke noe jeg ville ha gjort selv.

Anonymous poster hash: f6ded...542

[Gjest muffinskake]

Og som ikke har planer om å flytte ut før om noen år?

For meg er det en dealbreaker. Synd, for han virket bra ellers.

Anonymous poster hash: c03cf...ce2

Jeg er 23, flyttet nttopp hjem igjen etter å ha bodd 4 år vekke. Ulike årsaker, men jeg leter etter nytt sted å bo allerde. Om han derimot ikke har planer eller ambisjoner, så er det vel en dealbreaker. Men om han studerer, så er jo det også et fornuftig valg...