Panikkangst

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr alle de forkortede ordene dere nevner? PTSD, DPS, var egentlig ett ord til, men fant det ikke igjen.

Men hvertfall, jeg har hat sosial angst så lenge jeg kan huske(er i 20-årene nå) og fikk mitt første panikkangst «anfall» for 2 år siden. Da endte det opp med at jeg dro til legevakta fordi jeg trodde jeg skulle død. Etter den hendelsen har jeg vel hat 3 «anfall» til, og noen litt mindre.

Jeg blir svimmel og blir livredd for at jeg skal besvime da jeg har besvimt en god del ganger i livet tidligere. Men jeg svimer som regel ikke av ved «anfallene» det er jo bare følelse av og være svimmel. Veldig ubehagelig. Også blir jeg kvalm, føles ut som kroppen skjelver, og begynner alltid å gråte, tårene bare presser på- vet ikke om jeg gråter som en reaksjon pga selve angsten eller fordi jeg blir så veldig oppgitt over selve «anfallet». Jeg vet veldig godt at det ikke er farlig og jeg kommer heler ikke til å død. Men jeg klarer ikke og kontrollere «anfallene». Har heler ikke gått til psykolog eller annen hjelp for dette, men føler det er på tide i håpet om at jeg kan få tilbake kontrollene over egen hjerne. Jeg lærte meg og leve med sosial angst og for meg er den sosiale angsten ingenting ifht panikkangst! Jeg orker virkeligelig ikke annen på og skulle leve med slike anfall resten av livet. De kan jo oppstå når som helst, når jeg er på jobb, hjemme, i butikken o.l.

Er det noen som har noen råd mot anfallene? Hva kan man gjøre når anfallet oppstår?

Anonymkode: f6a95...078

PTSD = Posttraumatisk stress-syndrom. Vanlig etter f. eks. å ha vært i krig, blitt misbrukt eller lignende.
DPS = Distriktspsykiatrisk senter. Altså sånne "klinikker" man vanligvis blir henvist til om man trenger hjelp fra psykiatri.

Er enig med deg ang. sosial angst.

Nå sliter jeg jo fortsatt med anfall selv etter 20 år, men det finnes mye man kan gjøre.
Slik jeg har lært det skal man på en måte gå i denne rekkefølgen (altså, etterhvert som man får mer kontroll kan man bruke neste steg):

1. Distrahere seg selv, løse kryssord, ringe en venn, gå en tur, se noe spennende på tv, regne mattestykker (den logiske delen av hjernen skal i utgangspunktet "vinne" over angstdelen hvis du klarer å "gi deg hen")

2. Pusteøvelser: Her skal du puste godt ned i magen, kjenn etter at du puster helt ned i magen med hendene og pust deg gjennom faenskapet

3. Jobbe med tankene rundt angsten, altså frykten for å få anfall

4. Når du ikke lenger er redd angsten skal man visstnok bare tenke "la det komme" og når man ikke lenger er redd så skal vel igrunn ikke anfallene komme

Men altså, for min del, slik det er nå, er anfallene for intense til at noe av dette virker. Jeg føler jeg er invalid på alt annet enn å "angste" akkurat når jeg har det. Men selvfølgelig - en fordel å distrahere seg selv eller begynne pusteøvelser LENGE FØR du når full skala i anfallet. For min del er dog dette vanskelig da det kan komme som lyn fra klar himmel og gå fra 0-100 på sekunder.

Anonymkode: 5297f...83a