"Vår toleranse ble et svik"

[AnonymBruker]

http://www.nrk.no/ytring/var-toleranse-ble-et-svik-1.11844532

Noe alle PK-multikulti-tilhengere må lese og reflektere over.

Noen få utdrag:

Uansett har saken tydeliggjort at britiske barn i foruroligende grad har blitt eksponert for intolerante og ekstreme synspunkt. Det er også et kraftig varsko for alle oss som er stolte av det tolerante, multikulturelle Storbritannia. Vi må nemlig ta vår del av skylden.

Sannheten er at vi i vårt ønske om å være tolerante, skapte en atmosfære der intoleranse kunne blomstre, og der foreldre, lærere og politikere nølte med å slå alarm fordi de fryktet å bli stemplet som rasister eller «forrædere mot sin egen tro og samfunn».

Ta mine medborgere i London: Meningsdannerne og politikerne i den multikulturelle hovedstaden, har – som unge, rikere og mer mobile – kunne nyte godt av brorparten av de økonomiske og kulturelle fordelene ved mangfold. De negative sidene har de sett mindre til.

Deres egne gode liv har gjort det lett å avskrive bekymringer fra andre deler av landet som «rasisme», og har bidratt til å legge lokk på debatten.

Denne undertrykkingen av debatten har skapt en annen, bekymringsverdig bieffekt. Ved å skape en åpning i vårt kulturelle landskap der intoleranse har blitt tolerert og alle som ikke er enig blir kalt for rasister, har vi latt fanatikere på begge sider finne seg et rom der. I vår kamp for å beskytte våre verdier, har vi ikke bare muliggjort «den trojanske hest»-saken, vi har også gitt en propagandaseier til de som av ulike grunner hater multikulturalisme.

Tre år etter Utøya kan den typen hatefulle forfattere som Anders Behring Breivik satt på soverommet sitt og var besatt av nå si: «Hva var det jeg sa?»

Man trenger ikke være ABB eller være en hatefull forfatter for å kunne med god samvittighet si: Hva var det jeg sa?

Det holder med å være gjennomsnittlig eller oppover intelligent og kunne se et par skritt frem.

Anonymous poster hash: 11fb1...a0e

[Druid]

"Hva var det jeg sa?" er den mest uinteligente og unyttige setningen som finnes.

Den baserer seg på teorien om at "Jeg har rett" er det samme som "Jeg har en løsning" Og som regel lener den seg på at så lenge løsningen er enkel å forstå, må den være enkel og mulig å gjennomføre.

Multikulturelle samfunn har problemer, noen flere enn andre. Monokulturelle har andre problemer, men siden vi ikke kjenner så mye til deres problemer som vi gjør med våre problemer, har vi problem med å erkjenne dette. Dette er kun kunskapsløshet.

Siden stort sett alle monokulturelle samfunn enten er utdødd eller på vei til å dø ut, og siden Norge ikke hadde vært mulig hvis vi ikke i all bosetning i Norge hadde vært basert på multikultur, så tror jeg vi skal konsentrere oss om å løse problemene våre uten å måtte endre fundementale deler av våre tradisjoner.

Faktum er at vårt primære problem ikke har med multikultur å gjøre. Ser man på det multikulturelle Norge handler 10% om manglende toleranse, hvilket alltid vil være en issue som vi stort sett må leve med. Tilbake i en fjern fortid pleide vi kalle kvinner hekser før vi satte dem på stake og brente dem; det også handlet i bunn og grunn om toleranse; "monokultur" løser ikke nødvendigvis toleranse problemet. (og selv det var ikke monokultur, det var multikultur der ekstern kultur overkjørte nasjonal kultur, akkurat det vi er redd for nå)

Hovedproblemet vi har idag er rett og slett kriminalitet og umoral. Det er brudd på vårt samfunn sine skrevne og uskrevne lover. Og det er en omskiftingstid, det er ikke ett permanent eskalerende problem, det er bare ett problem som har vokst stort mens vi har diskutert hvordan vi skal løse det.

Vi vet det finnes løsninger, men vi er ikke enig om hvilke løsninger vi skal velge, og det fører til en samfunnsdebatt. De fleste som føler de ikke blir hørt i denne debatten og velger å kalle meningsmotstanderene PK, er de som ønsker ekstreme løsninger som har store konsekvenser, typisk fordi de er av typen "selvfølgelige, enkle og selvforklarene" De er også som regel umulige, inhumane eller direkte groteske.

Det voksende argumentet er at ABB er en konsekvens av samfunnsdebattens manglende respekt for de "ikke-pk". Dette bygger på at alle meninger fortjener respekt. Jeg håper de fleste inser at det er en tåpelig oppfatning.

Vi må alltid forvente slike som ABB, slike som disse skjeggebussene som misliker homser, og kurdere som går bananas når de løftes av kvinner. De er ikke resultatet av multikultur eller monokultur, de er resultatet av avmakt koblet med kunnskapsløshet og ressurser. Og uansett hvor mye vi bruker på å gi folk kunnskap til å forstå verden rundt seg, muligheter til å realisere seg selv innen samfunnets grenser og frata dem tilganger til ressurser som er skadelige, vil disse poppe opp. Vi har alltid hatt dem, og vi vil få dem i framtiden. Det mest skremmende jeg vet , er maktfaktorene som prøver selge inn absolutt trygghet; for vi som mennesker er veldig tiltrukket av konseptet, og sjelden sjekker prisen på løsningen. Det er en grunn til at svært mange despotiske diktaorer har blitt bært på gullstol inn på tronen.

[Sir Winston]

"Hva var det jeg sa?" er den mest uinteligente og unyttige setningen som finnes.

Den baserer seg på teorien om at "Jeg har rett" er det samme som "Jeg har en løsning" Og som regel lener den seg på at så lenge løsningen er enkel å forstå, må den være enkel og mulig å gjennomføre.

Multikulturelle samfunn har problemer, noen flere enn andre. Monokulturelle har andre problemer, men siden vi ikke kjenner så mye til deres problemer som vi gjør med våre problemer, har vi problem med å erkjenne dette. Dette er kun kunskapsløshet.

Siden stort sett alle monokulturelle samfunn enten er utdødd eller på vei til å dø ut, og siden Norge ikke hadde vært mulig hvis vi ikke i all bosetning i Norge hadde vært basert på multikultur, så tror jeg vi skal konsentrere oss om å løse problemene våre uten å måtte endre fundementale deler av våre tradisjoner.

Faktum er at vårt primære problem ikke har med multikultur å gjøre. Ser man på det multikulturelle Norge handler 10% om manglende toleranse, hvilket alltid vil være en issue som vi stort sett må leve med. Tilbake i en fjern fortid pleide vi kalle kvinner hekser før vi satte dem på stake og brente dem; det også handlet i bunn og grunn om toleranse; "monokultur" løser ikke nødvendigvis toleranse problemet. (og selv det var ikke monokultur, det var multikultur der ekstern kultur overkjørte nasjonal kultur, akkurat det vi er redd for nå)

Hovedproblemet vi har idag er rett og slett kriminalitet og umoral. Det er brudd på vårt samfunn sine skrevne og uskrevne lover. Og det er en omskiftingstid, det er ikke ett permanent eskalerende problem, det er bare ett problem som har vokst stort mens vi har diskutert hvordan vi skal løse det.

Vi vet det finnes løsninger, men vi er ikke enig om hvilke løsninger vi skal velge, og det fører til en samfunnsdebatt. De fleste som føler de ikke blir hørt i denne debatten og velger å kalle meningsmotstanderene PK, er de som ønsker ekstreme løsninger som har store konsekvenser, typisk fordi de er av typen "selvfølgelige, enkle og selvforklarene" De er også som regel umulige, inhumane eller direkte groteske.

Det voksende argumentet er at ABB er en konsekvens av samfunnsdebattens manglende respekt for de "ikke-pk". Dette bygger på at alle meninger fortjener respekt. Jeg håper de fleste inser at det er en tåpelig oppfatning.

Vi må alltid forvente slike som ABB, slike som disse skjeggebussene som misliker homser, og kurdere som går bananas når de løftes av kvinner. De er ikke resultatet av multikultur eller monokultur, de er resultatet av avmakt koblet med kunnskapsløshet og ressurser. Og uansett hvor mye vi bruker på å gi folk kunnskap til å forstå verden rundt seg, muligheter til å realisere seg selv innen samfunnets grenser og frata dem tilganger til ressurser som er skadelige, vil disse poppe opp. Vi har alltid hatt dem, og vi vil få dem i framtiden. Det mest skremmende jeg vet , er maktfaktorene som prøver selge inn absolutt trygghet; for vi som mennesker er veldig tiltrukket av konseptet, og sjelden sjekker prisen på løsningen. Det er en grunn til at svært mange despotiske diktaorer har blitt bært på gullstol inn på tronen.

Jeg synes både TS og du har veldig gode poenger, så jeg bumper denne tråden.

Vil dog fremhæve at hvis det var en gang i historien at "hva var det jeg sa" er på sin plass, så er det da i debatten om innvandring, og da særlig i forhold til stor-innvandring av mennesker, hvis kultur ligger ekstremt langt fra "vår".

Det var, og er fremdeles, ingen ende på kritikk og regelrett hets av FRP med Carl I Hagen i spissen, når han som den eneste ropte "varsku her" om innvandringspolitiken på 70, 80 og 90-tallet.

Islamofob, rasist og det som er værre ble han kalt.

Nå høster vi, og i den lenkede artikkelen UK, fruktene av den politikken.

Problemene med innvandring har vel med multikultur å gjøre.

Eksemplet fra UK viser at dersom "vi" i vesten - noe som på papiret er helt naturlig og åpenbart - innrømmer grupper av medborgere, som har en totalt annen livsanskuelse, de samme demokratiske rettigheter som "vi" har utviklet gjennom hundrede år eller mer, så kan det gå galt, sånn som med de kuppede skolene i UK.

Demokratiet forventer at folk oppfører seg demokratisk, hvilket bl.a. betyr åpenhet, ærlighet og redelighet.

Vi forventer at de demokratiske spillereglene blir overholdt, men vi forventer enda mer at taperne blir tatt vare på, at deres rettigheter blir ivaretatt.

Det ser ut til at den forventningen ikke blir innfridd, i UK i hvert fall.

Og, nå er det dessverre for sent, utviklingen kan ikke lenger reverseres - det eneste vi kan håpe på er demokratisering i rekord-tempo, betydelig raskere enn de par hundre år som det tok "oss" å kommer der vi er, eller der vi var!!

Endret 28. juli 2014 av Sir Winston