Anbefalinger og tips for den som "må" reise alene?

[AnonymBruker]

Ja, nå er situasjonen den at det ble slutt mellom meg og kjæresten for en stund siden, og jeg er ensom og venneløs og har ingen andre som det passer å reise sammen med.

På den ene siden er det trist å ikke kunne velge om jeg vil reise sammen med noen eller ikke, på den andre siden er jeg introvert og ganske flink til å sysselsette meg, så jeg tror ikke det behøver å bli kjedelig

Jeg har reist på ferie alene før, men det er mest i Norge/Norden, og det har vært helt ålreit.

Dere som har reist mye helt på egen hånd, hvilke reisemål anbefaler dere? Hvis det har noe å si, foretrekker jeg storbyer fremfor syden. Dessuten er jeg litt pysete og bekymret, og vet ikke om jeg hadde våget meg på en lang backpackertur som kvinne alene...

Noen andre tips for å ha en så god aleneferie som mulig? Håper på å kunne ha det hyggelig etter mye jobbing og et leit brudd...

Anonymous poster hash: 80fe7...259

[AnonymBruker]

Vel, storbyferier er jo en lavterskel måte å starte på, siden du skriver at du liker det. I en by er det mye å finne på: museer, shopping, sightsing, rusle i gatene, ruiner, kunst ++

For mitt vedkommende er alt det enkelt og likefrem når jeg reiser alene. Ingen som protesterer om jeg vil sove litt lenge. Ingen som klager om jeg vil gå en mil før lunsj. Ingen som blir utolmodige når jeg vil se på mine egyptiske mumier og så videre. Det er faktisk så jeg savner den biten når jeg reiser med andre.

De negative bitene er først at hotellrom for 1 ofte er nesten like dyre som hotellrom for 2. Og at en ender opp med å spise frokost, lunsj og middag for seg selv. Og da må en jo ha med noe til å sysselsette seg (i alle fall jeg, som finner foretaket å se på andre folk som går forbi veldig lite givende) men en guidebok, mobiltelefonen og en god bok fikser som oftest det.

Tradisjonelle sydenturer synes jeg er mye vanskeligere. Å ligge på stranda og lese blir jo kjedelig etter ca 1.5 time, og da er det myye igjen av en 7-dagerstur.

Om du ikke er av den utadvendte sorten så bør du forberede deg på å være bare deg. Introverte folk blir ikke egentlig kjent med andre på tur. Å være forberedt hjelper. Deretter ville jeg valgt hotel med omhu: gjerne så nært sentrum som mulig, og i et trygt strøk. Å ta t-banen på kvelden som kvinne føles ofte ikke helt ok (selv om det går fint like ofte som i Norge, altså. Det bare føles ekkelt.)

Jeg har vært alene i Roma (følte meg helt hjemme!) i Venezia (lett utrygg stemning på kveldstid og endel innpåslitne norditalienere, flott på dagtid) i Paris (litt for mange uteliggere til at det kjentes helt ok på kveldstid, men super by) og i Barcelona (flott by, men litt slitsomt å måtte passe på verdisakene når en går alene - jeg så endel jeg tror var lommetyver, og de gode ser en jo ikke..). Alle til å anbefale å se alene.

Anonymous poster hash: 504f3...7f1

[AnonymBruker]

Jeg føler det er tryggest å reise til land der jeg vet de snakker/kan engelsk, gjerne at engelsk er et av hovedspråkene i landet (eventuellt andre språk du kan, jeg kan f.eks spansk).

Jeg har bare vært helt alene på ferie på Malta (og på Gran Canaria, men synes ikke det teller siden jeg har bodd der før).

Det var en fin ferie, ganske avslappende. Var der en uke. Noen dager var jeg bare på hotellet og leste og slappa av.

Men de fleste dagene var jeg rundtomkring på sightseeing. Tok sånn hop on hop off buss rundt øya.

Morsomt og trygt. Kanskje litt dyrt, men heller det enn at jeg skal surre rundt alene og prøve å bli klok på offentlig transport.

Verste med å reise alene var å spise alene, så ble ikke så mye mat den uken jeg var der.

Hadde frokost på hotellet, men spiste bare i full fart og gikk.

Jeg er ikke av den utadvendte typen, så jeg ble ikke kjent med noen. Men det gjør ingenting. Av og til er det egentlig bedre å reise alene, så man kan bestemme hvor man vil dra, hva man vil se o.s.v.

Er så mange steder man kan reise. Storbyer er jo perfekt sånn, for da kan man reise rundt og se på forskjellig. London f.eks er perfekt sånnsett.

Anonymous poster hash: 34939...f42

[stine43]

Enig, engelskspråklige land er å foretrekke (eventuelt andre land om man kan andre språk). Jeg har hatt fine dager alene flere steder - liker spesielt godt USA når jeg reiser alene. Setter man seg i baren og spiser lunsj eller middag så kommer det alltid bort noen som vil snakke litt - og da er man ikke alene hele dagen.

Ellers er det jo herlig å kunne velge helt selv hva man vil og ikke vil gjøre.

S

[Taste of Slow]

Hei, jeg har reist mye alene, mest på det Afrikanske kontinentet. Det siste året har jeg bodd/reist i Ghana på egen hånd - så jeg har mange tips om du trenger!

Dersom du er litt usikker på å reise alene, reise et sted der de prater et språk som du kan godt. Dersom du ikke er veldig opptatt av luksus på tur, velg et gjestehus eller et hostell som er populært, så kommer du lett i kontakt med andre. Legg igjen mest mulig verdisaker der du bor, så slipper du å passe på så mye når du går rundt alene. "Skli" inn blant de lokale, og bære tingene dine i et bærenett og en liten håndveske fremfor sekk på ryggen og tursko på bena. På kveldene, hold deg i områder med mye folk, og forhør deg med lokale hvor du kan gå/bør holde deg unna når du går alene. Ikke nøl med å bruke taxi om du føler deg utrygg!!
Du kan også se noen tips på den andre bloggen jeg skriver "Jeg Reiser Alene", vi har også en facebookside der du kan stille spørsmål - så deler jeg det videre med gruppa.

Lykke til - og du må gjerne dele historien din etterpå hvis du har lyst at andre skal få lese om dine erfaringer!