Depresjon !

[Maren1994]

Hei !

Jeg er en jente på 20 år, og tror jeg trenger hjelp.

Jeg har lenge vært deprimert, og vært hos legen min å fått "lykkepiller", noe som ikke har fungert.. Jeg har blitt værre det siste året, og vet ikke lengre hva jeg skal gjøre. Jeg har mistet lysten for alt, vil helst bare ligge hjemme i sengen hele dagen. Jeg har null energi lengre, vil ikke på jobb, vil ikke være med venner eller familie, ingenting. Jeg har også fått sinnsykt kort lunte, her er ett eksempel: samboeren min skulle tenne på røyken sin, men han måtte tenne på den 3 ganger på rad siden han var for opptatt med å prate så han fikk ikke tent røyken før på 4 forsøk, å jeg ble illsindt å bare måtte gå inn, klarte ikke prate med han på 20 minutter.

Den siste tiden har jeg vært så irritabel og lei av alt. Jeg føler jeg ikke kan være rundt mennesker fordi jeg ødelegger for de. Bedre om jeg bare ikke er her.. jeg har tenkt på å ta livet mitt veldig mye, flere forskjellige metoder jeg kunne prøvd osvosv .. det eneste som holder meg gående er lillesøsteren min på 17 som er like deprimert som meg, jeg vil ikke ødelegge henne, men snart vet jeg ikke om jeg orker å bry meg om det.. jeg er helt utslitt, å selv om det å ta livet sitt gjør vondt der og da, er det over på et blunk og alt blir bedre.

Jeg har tidligere gått hos psykolog, men følte ikke det fungerte, hun var ikke interresert i å finne metoder jeg var enig i, hun foreslo kun ting jeg vet ikke fungerer. Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre, eller hvor lenge jeg blir værende hvis jeg ikke finner noen "kur" eller får hjelp. Hvorfor skal jeg leve? hva får jeg ut av det? står opp om morgenen for å dra på jobb for å tjene penger for å betale regninger, kanskje reise på ferie, men å så da? hva får jeg ut av det? man skal jo dø uansett mener jeg....

jeg høres vell ut som en bortskjemt drittunge når jeg skriver sånn, å at det høres ut som jeg ikke setter pris på noe, men det er sånn jeg føler meg.. og vil veldig gjerne høre deres meninger og tanker

[Gjest constance90]

Gå til legen, be om henvisning til offentlig psykolog. Prøv igjen.

Eventuelt be psykologen om muligheten til å legges inn slik du får en pause fra omverden.

Lykke til

[Maren1994]

Gå til legen, be om henvisning til offentlig psykolog. Prøv igjen.

Eventuelt be psykologen om muligheten til å legges inn slik du får en pause fra omverden.

Lykke til

Ja tenkte jeg skulle gjøre det neste uke når jeg får lønn.. er det noe særlig ventetid hos psykologer nå ?

vil ikke legges inn, vil ikke ha det på meg at jeg måtte legges inn på psykiatrisk.. de prøvde å få meg dit for noen mnd siden, men jeg takler ikke inleggelse .. :S

[Gjest constance90]

Ja tenkte jeg skulle gjøre det neste uke når jeg får lønn.. er det noe særlig ventetid hos psykologer nå ?

vil ikke legges inn, vil ikke ha det på meg at jeg måtte legges inn på psykiatrisk.. de prøvde å få meg dit for noen mnd siden, men jeg takler ikke inleggelse .. :S

Det både bør og må du gjøre. Det er tydelig at du ikke selv ser løsning i hvordan du skal bli bedre og det gjør heller ikke psykologen uten at du skyter ned hans forslag. Du setter nok stor pris på det i etterkant. Gjør det for deg selv, drit i hva alle andre sier. Det er så normalt nå å trenge litt hjelp i hverdagen at det er ikke sært/merkelig/psyko å gjøre sånt. Dette klarer du!

[AnonymBruker]

Hei !

Jeg er en jente på 20 år, og tror jeg trenger hjelp.

Jeg har lenge vært deprimert, og vært hos legen min å fått "lykkepiller", noe som ikke har fungert.. Jeg har blitt værre det siste året, og vet ikke lengre hva jeg skal gjøre. Jeg har mistet lysten for alt, vil helst bare ligge hjemme i sengen hele dagen. Jeg har null energi lengre, vil ikke på jobb, vil ikke være med venner eller familie, ingenting. Jeg har også fått sinnsykt kort lunte, her er ett eksempel: samboeren min skulle tenne på røyken sin, men han måtte tenne på den 3 ganger på rad siden han var for opptatt med å prate så han fikk ikke tent røyken før på 4 forsøk, å jeg ble illsindt å bare måtte gå inn, klarte ikke prate med han på 20 minutter.

Den siste tiden har jeg vært så irritabel og lei av alt. Jeg føler jeg ikke kan være rundt mennesker fordi jeg ødelegger for de. Bedre om jeg bare ikke er her.. jeg har tenkt på å ta livet mitt veldig mye, flere forskjellige metoder jeg kunne prøvd osvosv .. det eneste som holder meg gående er lillesøsteren min på 17 som er like deprimert som meg, jeg vil ikke ødelegge henne, men snart vet jeg ikke om jeg orker å bry meg om det.. jeg er helt utslitt, å selv om det å ta livet sitt gjør vondt der og da, er det over på et blunk og alt blir bedre.

Jeg har tidligere gått hos psykolog, men følte ikke det fungerte, hun var ikke interresert i å finne metoder jeg var enig i, hun foreslo kun ting jeg vet ikke fungerer. Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre, eller hvor lenge jeg blir værende hvis jeg ikke finner noen "kur" eller får hjelp. Hvorfor skal jeg leve? hva får jeg ut av det? står opp om morgenen for å dra på jobb for å tjene penger for å betale regninger, kanskje reise på ferie, men å så da? hva får jeg ut av det? man skal jo dø uansett mener jeg....

jeg høres vell ut som en bortskjemt drittunge når jeg skriver sånn, å at det høres ut som jeg ikke setter pris på noe, men det er sånn jeg føler meg.. og vil veldig gjerne høre deres meninger og tanker

Først og fremst en god klem til deg Jeg har vært der du er og trodde ikke det var noen løsning, trodde at det aldri kom til å bli bedre. Men, vet du hva? Det BLIR BEDRE!

Vet familien og vennene dine at du sliter? Kanskje det kan være godt å snakke med dem om det?

Ellers så er det eneste rådet jeg har til deg, å bytte psykolog! Jeg gikk til en psykolog et helt år før jeg skjønte at vi virkelig ikke gikk bra overens. Hun avbrøt meg hele tiden, tok meg ikke alvorlig, hørte ikke etter... Jeg byttet psykolog, og hun var helt annerledes. Hun lyttet til meg, kom med råd og støtte. Jeg følte at hun tok meg alvorlig, og hun var lett å snakke med.

Det er med psykologer som med andre mennesker; noen har man god kjemi med og går godt overens med, andre ikke.

Ønsker deg masse lykke til! Og husk, det er mange i livet ditt som er glad i deg og trenger at du lever!

Anonymous poster hash: adb30...588

[AnonymBruker]

I gamle dager var fysisk fostring viktig, noe som har forsvunnet for det meste nå. Mosjon er mye bedre enn medisiner som fucker med hjernen din.

Anonymous poster hash: c7da9...a00

[Maren1994]

Først og fremst en god klem til deg Jeg har vært der du er og trodde ikke det var noen løsning, trodde at det aldri kom til å bli bedre. Men, vet du hva? Det BLIR BEDRE!

Vet familien og vennene dine at du sliter? Kanskje det kan være godt å snakke med dem om det?

Ellers så er det eneste rådet jeg har til deg, å bytte psykolog! Jeg gikk til en psykolog et helt år før jeg skjønte at vi virkelig ikke gikk bra overens. Hun avbrøt meg hele tiden, tok meg ikke alvorlig, hørte ikke etter... Jeg byttet psykolog, og hun var helt annerledes. Hun lyttet til meg, kom med råd og støtte. Jeg følte at hun tok meg alvorlig, og hun var lett å snakke med.

Det er med psykologer som med andre mennesker; noen har man god kjemi med og går godt overens med, andre ikke.

Ønsker deg masse lykke til! Og husk, det er mange i livet ditt som er glad i deg og trenger at du lever!

Anonymous poster hash: adb30...588

Hvordan blir det bedre? jeg har ikke sjans, klarer ikke forestille meg at det blir bedre :s

Jeg har bestilt legetime så jeg skal få henvisning til psykolog.. får håpe det fungerer bare, orker ikke mer av det her.. ja jeg har pratet med familien, men de får ikke gjort så mye annet enn å si "jeg skjønner hva du mener" .. takktakk