Når daten også dater en annen...

[Ferny]

Selv om du var forelsket og han har mange av egenskapene som kan gjøre ham til rene drømmemannen, så hadde du latt ham gå så enkelt?

Anonymous poster hash: 2b4ca...a68

Selvfølgelig blir det vanskeligere å bryte med noen dersom man er forelsket i vedkommende. Poenget blir vel å ikke tillate at vedkommende dater andre allerede fra starten av, sånn at du slipper denne problemstillingen. Om man åpner opp for at daten treffer andre, så risikerer du jo å falle for fyren, for deretter å bli dumpet til fordel for en av disse andre damene.

Dersom du VET at han bare treffer deg, så blir det jo mindre skummelt å åpne seg opp, og kanskje "tillate" seg å falle.

Best å ta visse forhåndsregler i datingen - ellers får man bare unødvendig mye trøbbel.

[Gjest Riskjeks]

Er det det? Jeg lurer på om dette er en mekanisme som i større grad er gjeldende for kvinner enn menn.

Jeg opplever det selvsagt ikke som negativt i seg selv om en kvinne er populær eller godt likt, men jeg liker det bedre når jeg på en måte finner det jeg oppfatter som en godt bevart skatt eller perle som ikke så mange kanskje ser på samme måte som jeg. Hun alle vil ha er som regel ikke hun jeg vil ha.

Ellers når jenter er uoppnåelige, tar lite initiativ og gir lite tilbake mister jeg meget raskt interessen, men har inntrykk av at på motsatt side kan dette være oppførsel som kan gjøre enkelte (mange?) jenter ekstremt interessert i og tiltrukket av en mann.

Hehe, jeg har akkurat motsatt inntrykk - at mange menn blir mer interessert når kvinnen er avvisende. Det er jo en "greie" blant kvinner å spille uinteressert, mens jeg tror ikke det er det blant menn (?). Men dette kan selvsagt ha noe med at det kvinnelige idealet er passivt, og det mannlige aktivt.

Jeg tenker for øvrig likt som deg, har aldri vært interessert i de guttene/mennene "alle" andre vil ha. Så tipper dette ikke har så veldig mye med kjønn å gjøre.

[Gjest Leo Nardo]

Hehe, jeg har akkurat motsatt inntrykk - at mange menn blir mer interessert når kvinnen er avvisende. Det er jo en "greie" blant kvinner å spille uinteressert, mens jeg tror ikke det er det blant menn (?). Men dette kan selvsagt ha noe med at det kvinnelige idealet er passivt, og det mannlige aktivt.

Jeg tenker for øvrig likt som deg, har aldri vært interessert i de guttene/mennene "alle" andre vil ha. Så tipper dette ikke har så veldig mye med kjønn å gjøre.

Interessant. Så du mener at det å spille uinteressert er noe mange kvinner gjør? Som en bevisst taktikk for å gjøre menn mer interessert?

Jeg kan gjerne spørre ut en kvinne flere ganger om jeg opplever henne som spesiell for meg og i tillegg kanskje har sympati for hvorfor hun er nølende til å møte meg. For eksempel møtte hun meg kanskje ganske kort første gang og vi begge var fulle. Kanskje er hun til og med sjenert og redd for å møte meg.

Det jeg tenker på er mer hva som skjer etter første og i hvert fall andre møte. Da forventer jeg initiativ og tydelig interesse fra hennes side også, om ikke mister jeg interessen og tar i praksis ikke kontakt flere ganger.

Nå kom jeg på en jente jeg har invitert ut sikkert fem eller seks ganger nå. Møtte henne kort på en uteplass på Grunerløkka for i hvert fall seks måneder siden. Eller var det tolv? Mye av grunnen til at jeg i det hele tatt bryr meg er at hun har et veldig pent navn. Det er ikke en overdrivelse når jeg sier at jeg er forelsket i navnet hennes.

Kanskje jeg skal gi henne en ny invitasjon snart...

[Gjest Riskjeks]

Interessant. Så du mener at det å spille uinteressert er noe mange kvinner gjør? Som en bevisst taktikk for å gjøre menn mer interessert?

Jeg kan gjerne spørre ut en kvinne flere ganger om jeg opplever henne som spesiell for meg og i tillegg kanskje har sympati for hvorfor hun er nølende til å møte meg. For eksempel møtte hun meg kanskje ganske kort første gang og vi begge var fulle. Kanskje er hun til og med sjenert og redd for å møte meg.

Det jeg tenker på er mer hva som skjer etter første og i hvert fall andre møte. Da forventer jeg initiativ og tydelig interesse fra hennes side også, om ikke mister jeg interessen og tar i praksis ikke kontakt flere ganger.

Nå kom jeg på en jente jeg har invitert ut sikkert fem eller seks ganger nå. Møtte henne kort på en uteplass på Grunerløkka for i hvert fall seks måneder siden. Eller var det tolv? Mye av grunnen til at jeg i det hele tatt bryr meg er at hun har et veldig pent navn. Det er ikke en overdrivelse når jeg sier at jeg er forelsket i navnet hennes.

Kanskje jeg skal gi henne en ny invitasjon snart...

Vet ikke akkurat hvor mange som gjør det, men "playing hard to get" er jo et uttrykk... Og som sagt er jo manns- og kvinneidealene ulike når det gjelder dating/kjæresteforhold - menn "skal" ta initiativet og aktivt prøve å "få" henne, mens kvinnen "skal" late som om hun ikke er interessert fordi det er antatt å øke hans interesse (skriver "skal" i anførselstegn for å markere at dette er det tradisjonelle idealet, ikke hva jeg mener er naturlig). Jeg, og sikkert mange med meg, mener dette er bare tull, men det er helt sikkert noen som praktiserer dette.

Som sagt tror jeg menn blir regnet for å bli mer interessert av at kvinnen ikke er det, og ikke så mye omvendt.

[Gjest HarryDotter]

Vet ikke akkurat hvor mange som gjør det, men "playing hard to get" er jo et uttrykk... Og som sagt er jo manns- og kvinneidealene ulike når det gjelder dating/kjæresteforhold - menn "skal" ta initiativet og aktivt prøve å "få" henne, mens kvinnen "skal" late som om hun ikke er interessert fordi det er antatt å øke hans interesse (skriver "skal" i anførselstegn for å markere at dette er det tradisjonelle idealet, ikke hva jeg mener er naturlig). Jeg, og sikkert mange med meg, mener dette er bare tull, men det er helt sikkert noen som praktiserer dette.

Som sagt tror jeg menn blir regnet for å bli mer interessert av at kvinnen ikke er det, og ikke så mye omvendt.

Direkte trist at noen "praktiserer" dette syntes jeg Jeg tar slikt som at hun ikke liker meg og dermed kjølner min interesse for henne nesten umiddelbart!

"Hard to get" burde aldri vært "oppfunnet" spør du meg Må da være bedre å gi tydelige signaler vel? Jeg mener...om jeg virkelig liker en dame og vil gjøre en innsats for å få henne på date (noe som er en påkjenning for flere av oss menn i utgangspunktet) så håper jeg og tror at hun vil sende meg de riktige signalene, slik at jeg eventuellt kan fortsette å "plage" henne eller la henne være ifred. Om hun da egentlig er interessert når hun avviser meg, vil det bare fucke opp hele mitt følsesmessige engasjement med henne......Nei æsj. Sånne damer vil ikke jeg ha noe med å gjøre iallefall. Men det er nok noen som liker sånt