Irettesett gjerne barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg har en fireåring som sliter familien ut om dagen, heldigvis er hun verdens herligste og stort sett gladeste jente. Men akkurat nå, spesielt i ferien, tester hun ut, meg, storesøster og pappaen, hele tiden. Hun legger seg Langflat i butikken og later gjerne som om det er oss som Har skubbet henne ned. Dette etter at hun har fått et nei, av ett eller annet hun vil ha.

Ute dulter hun gjerne bort i noen, sparker borti noen, presser seg frem, går i veien osv. Jeg går etter og irettesetter og prøver å "ordne opp" i det siste har jeg tenkt lat det hadde vært så fint om noen voksne sa i fra at det var dumt at du kjørte på meg med handlevogna. Ikke vær redd for å si fra, for vi har en jente som trenger massevis av oppdragelse både fra meg og deg :-)

Anonymous poster hash: 78978...ac0

[Sushi]

Enig. Barn må oppleve at det de gjør får konsekvenser for andre, og da må andre voksne si fra. Ikke skjelle ut andres barn, selvsagt, men reagere.

[AnonymBruker]

Kunne jeg aldri funnet på å gjøre. Oppdra deres egne unger.

Anonymous poster hash: ef287...686

[AnonymBruker]

Jeg gir beskjed, jeg. Ikke strengt, men på en vennlig måte. Kjører de inn i meg med vilje med handlekurven sier jeg "oida, det er viktig å se seg for!".

Anonymous poster hash: 0dc6d...699

[Silfen]

It takes a village. Og jeg sier fra. Og håper folk sier fra til mine.

Som på ferie for litt siden. En liten rampegutt kastet alle lekene (slike man dykker etter) i bassenget uten å gidde å hente dem. Sa at han var velkommen til å låne lekene, men da måtte han også ta dem opp igjen, ikke bare kaste for å kaste. Og sammen burde man sagt til mine dersom de småbøllet.

[Gjest RompeRusk]

Kunne jeg aldri funnet på å gjøre. Oppdra deres egne unger.

Anonymous poster hash: ef287...686

Barn hører mye bedre etter når det er andre enn ens egne foreldre som reagerer på oppførsel.

Andre voksne kan gjerne si ifra når den tid kommer at jentungen bøller seg når jeg ikke er til stede.

[mammas]

Jeg tror at ditt barn får lite positiv oppmerksomhet. Hun gjør da alt for å skaffe seg omerksomhet og denne blir da negativ.

Er ikke lett å snu trenden men du bør faktisk sette deg ned å prate med henne alene.

si at hvis hun oppfører seg dårlig i butiken får hun ikke se tv,eller får ikke snop etc. Dette bør du si før dere går inn i butikken eller før dere drar.

Du bør også snakke med henne om hva dere skal kjøpes og ta henne med som hjelper. Si foreksepel at hun har ansvaret for å finne melk og leverpostei. Hun vil da ha en konkret oppgave som får positiv effekt for alle =)

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg prater kjempemasse med henne, skryter av henne, drar frem hennes sterke sider, leker med henne, leser for henne, spiser alle måltider med henne osv. Jeg forstår at dette er ment som hjelp til meg, men jobber med barn og leser masse om barn og prøver så godt jeg kan hele tiden. Hun har som nevnt en storesøster som er oppdradd på samme måte som er helt ulik. Jeg mener selv at hun har en annen personlighet og er mer fysisk og at hun rett og slett er et mer krevende barn.

Og til deg som sa at vi må oppdra egne barn, helt enig!!! Men det er absolutt mye sterkere hvis enn fremmed også gir en lignende tilbakemelding til barnet i stedet for å overse dårlig oppførsel. Vi snakker absolutt ikke frioppdragelse her

Anonymous poster hash: 78978...ac0

[Leini]

Tror det sitter langt inne for de fleste å faktisk prate til fremmede unger. Jeg tror ikke jeg personlig hadde sagt noe til en unge som bare slo seg vrang. Men jeg har faktisk sagt til mor til ungen som slo seg vrang (ved et par anledninger) at jeg syntes det var bra hun ikke ga etter for trassinga

[SiMa]

Kunne jeg aldri funnet på å gjøre. Oppdra deres egne unger.

Anonymous poster hash: ef287...686

Så hvis noen kjører handlevogna inn i deg gang etter gang ville du bare godtatt det hvis det var et barn som gjorde det? Hva ville du gjort hvis det var en voksen/ungdom? For meg handler ikke det der først og fremst om oppdragelse, men hvordan jeg godtar at andre behandler meg.

[SiMa]

Tror det sitter langt inne for de fleste å faktisk prate til fremmede unger. Jeg tror ikke jeg personlig hadde sagt noe til en unge som bare slo seg vrang. Men jeg har faktisk sagt til mor til ungen som slo seg vrang (ved et par anledninger) at jeg syntes det var bra hun ikke ga etter for trassinga

Det tror jeg moren var glad for å høre. Det er ikke morsomt å stå i butikken med et barn som illskriker fordi han/hun ikke får sjokolade.

[AnonymBruker]

Jeez.. Hva skjedde med streng oppdragelse av foreldre med litt rygrad? Ikke tenk på om andre i butikken kan tenke; ojida det er jo bare et barn. Det er alt for mange barn med dårlige manerer og holdninger som resultat av slapp oppdragelse.

Da jeg la meg ned og slo meg vrang på gulvet i butikken så gikk mamma bare fra meg, overså meg totalt. Jeg fikk heller ikke is, blad eller snop viss jeg oppførte meg slikt. Noe godt som hun la i kurven la hun fra seg. Var det nugatti hjemme fikk søsknene mine men ikke jeg. Jeg sluttet raskt med det. Med sparking og frekk oppførsel mot andre må du gripe tak i henne og kjefte, gjerne høylytt slik at det er pinlig for henne og dra in goder slik som snop og blader osv. Vis at det er konsekvenser for dålig oppførsel og ikke vik bort fra den "slemme" siden av oppdragelse. Vær streng med barn så lærer det rett fra galt, ikke forvent fremmede i butikken til å hjelpe deg.

Anonymous poster hash: bde43...86c

[AnonymBruker]

Altså, hvis ungen din sparker til noen eller kjører vogna inn i noen med vilje så må du virkelig ta tak. Du kan ikke gå etter og ordne opp. Elendig oppdragelse! Det der er stygt mot andre, på samme måte som unger som slår, så må det hardere lut til. Si fra skikkelig, bli fly forbanna, krev at ungen ber om unnskyldning, fjern goder, gi straff (ingen barnetv ikveld etc).

Snakk om å la ungene sine bli drittunger!

Anonymous poster hash: bf393...c23

[AnonymBruker]

Det var en grunn til at jeg postet som anonym, fordi jeg visste jeg ville få litt pes her inne...

Saken er selvsagt mer kompleks enn som så og nå drar jeg bare frem det som er problemet for meg og om et ønske om at det er lov å gi beskjed når andres barn ikke oppfører seg. Jeg sier fra til nabogutten når han sykler i meg osv... Hensikten min er å si: ikke vær redd for å si fra når andres barn gjør feil.

Jenta mi får masse skryt fra barnehagen og smiler og er blid nesten hele tiden, men ja hun har virkelig noen utbrudd i blant som er slitsom og det jeg selv mener er helt vanlig trass. Hun prøver å lære noe, hun viser at hun trenger grenser, og igjen, da må dere gjerne være med å sette disse grensene

Anonymous poster hash: 78978...ac0

[Gjest Iben]

Will do!

(hun skal faen meg få kjørt seg)

[FrittgåendeBurugle]

Godt å høre at du syns det er greit når andre snakker til barnet ditt. Dessverre er det mange foreldre som blir sint for dette og ikke godtar slik fra fremmede i det hele tatt. Jeg tror det er derfor mange (meg selv inkludert) lar være å snakke til fremmede unger, så fremt ikke ungen gjør noe direkte mot en.

[Gjest BettyBoop]

Jeg har en fireåring som sliter familien ut om dagen, heldigvis er hun verdens herligste og stort sett gladeste jente. Men akkurat nå, spesielt i ferien, tester hun ut, meg, storesøster og pappaen, hele tiden. Hun legger seg Langflat i butikken og later gjerne som om det er oss som Har skubbet henne ned. Dette etter at hun har fått et nei, av ett eller annet hun vil ha.

Ute dulter hun gjerne bort i noen, sparker borti noen, presser seg frem, går i veien osv. Jeg går etter og irettesetter og prøver å "ordne opp" i det siste har jeg tenkt lat det hadde vært så fint om noen voksne sa i fra at det var dumt at du kjørte på meg med handlevogna. Ikke vær redd for å si fra, for vi har en jente som trenger massevis av oppdragelse både fra meg og deg :-)

Anonymous poster hash: 78978...ac0

jeg tør aldri det. Redd for at foreldra skal klikke på meg da

[AnonymBruker]

Mange av de som uttaler seg her inne, har virkelig aldri vært i situasjoner som ligner dem de kommenterer! Jeg har selv 2 jenter. Førstefødte er 7 år og det var aldri nødvendig å være streng med henne. Hun viste automatisk en respekt ovenfor fremmede mennesker, og egentlig også for oss foreldre. Hun kunne oppunere, men det var på hjemmebane, og vi slet oss aldri ut pga hennes utbrudd. Jeg trodde jeg var den perfekte mor - når jeg sammenlignet vår datter med andres "rampunger"! Så fikk jeg datter nr. 2. Hun viste sterk vilje fra 10 mnd. Nå er hun over 4 år, og vi har fremdeles til tider en liten "jævel" i hus. (unnskyld uttrykket)! Men jeg ser fremgang, og jeg tror det skyldes at vi viser nulltoleranse ovenfor dårlig oppførsel, først og fremst dårlig oppførsel rettet mot andre barn. Hun liker å være sjef, og har ofte denne rollen i relasjonen med sine venner. De ser opp til henne, for hun er oppfinnsom og intelligent, langt fremme i sin utvikling. Jeg ser at hun utnytter det, og ekskluderer enkelte barn fra lek på en stygg måte, bl.a. Etter min mening kan sånt være farlig, dersom ikke foreldre ser og griper inn på et tidlig statium. Jeg har ved flere anledninger avsluttet hyggelige - og for henne morsomme - aktiviteter, og tatt henne hylende med hjem. Sist gang var vi i en vannpark, og hun oppførte seg dårlig mot en liten gutt som overhode ikke hadde gjort henne noe. Hun så at han var sårbar, og kalte han stygge ting. Jeg er ærlig talt sjokkert over at sånt noe kan være naturlig for et lite barn. Men det er det tydeligvis; jeg og faren er overhode ikke slik anlagt. Og datteren vår har alltid hatt det trygt og godt. Vi må bare jobbe med saken. Og også vi setter stor pris på om noen hjelper oss å oppdra datteren vår, som er HERLIG og sjarmerende - men også en ramp!

Anonymous poster hash: b1437...e20

[AnonymBruker]

Jeg har en fireåring som sliter familien ut om dagen, heldigvis er hun verdens herligste og stort sett gladeste jente. Men akkurat nå, spesielt i ferien, tester hun ut, meg, storesøster og pappaen, hele tiden. Hun legger seg Langflat i butikken og later gjerne som om det er oss som Har skubbet henne ned. Dette etter at hun har fått et nei, av ett eller annet hun vil ha.

Ute dulter hun gjerne bort i noen, sparker borti noen, presser seg frem, går i veien osv. Jeg går etter og irettesetter og prøver å "ordne opp" i det siste har jeg tenkt lat det hadde vært så fint om noen voksne sa i fra at det var dumt at du kjørte på meg med handlevogna. Ikke vær redd for å si fra, for vi har en jente som trenger massevis av oppdragelse både fra meg og deg :-) Anonymous poster hash: 78978...ac0

Ok.

Neste gang skal jeg si fra.

For nå får du det her:

"Unnskyld meg, men dette er faktisk ikke greitt. Om du har et barn som er farlig for andre så la det være igjen hjemme eller hold det i hånden (om nødvendig med makt og lenke) om du absolutt må ha det med deg. For nå forventer jeg at du ber om unnskyldning for at du har latt et uskyldig barn skade en tredjeperson."

For det var en sånn irettesettelse du så for deg, ikke sant ts?

Husk at et barn på fire har aldri skyld for en oppførsel som foreldrene dets har påført det. Om du ikke makter oppdra det selv så står barnevern og psykiatrisk barnehelsetjeneste klar til å hjelpe, så det er ikke noen unnskyldning at barnet "er sånn".

Anonymous poster hash: fd481...b33

[AnonymBruker]

Tusen hjertlig takk til siste innlegg, så slipper jeg å legge meg med klump i halsen. For vi gjør virkelig ALT og da er det godt å høre at andre også sliter med noe lignende

Anonymous poster hash: 78978...ac0