Hva er galt med meg?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 20 som har opplevd mye vondt. Jeg har alltid tatt ting fint og livet er nå bra. Jeg har en kronisk sykdom, men er på mitt beste nå. Forlovet med verdens beste, godt i gang med studier og ja, livet ligger klart for meg.

Allikevel er jeg bare helt utslitt. Alt jeg vil er å sove. Og terskelen for å gråte er nærmest ikke-eksisterende. Jeg gråter for absolutt alt, og jeg eier ikke overskudd til noe som helst. Jeg har hatt det slik det siste året, og dette går utover karakterer og alt.

Hva er det som er galt med meg!?

Anonymous poster hash: ec2be...681

[Gjest earthquake]

Depresjon?

Nei, du må nesten snakke med legen. Evt. psykolog om du tror det kan hjelpe, håper det ordner seg.

[AnonymBruker]

Depresjon og traumer, kanskje? Ofte kommer ubearbeidede følelser opp igjen når man trodde man var på et bedre sted i livet. Du trenger kanskje å snakke med fastlegen og eventuelt bli henvist til en psykolog?

Anonymous poster hash: 27193...f51

[AnonymBruker]

Depresjon?

Nei, du må nesten snakke med legen. Evt. psykolog om du tror det kan hjelpe, håper det ordner seg.

Jeg har bestilt time, men fikk ikke før om to uker.

Jeg aner ikke hva jeg skal finne på. Hvordan skal jeg komme meg gjennom dagene?

Anonymous poster hash: ec2be...681

[AnonymBruker]

Depresjon?

Nei, du må nesten snakke med legen. Evt. psykolog om du tror det kan hjelpe, håper det ordner seg.

Jeg har bestilt time, men fikk ikke før om to uker.

Jeg aner ikke hva jeg skal finne på. Hvordan skal jeg komme meg gjennom dagene?

Anonymous poster hash: ec2be...681

[AnonymBruker]

Depresjon?

Nei, du må nesten snakke med legen. Evt. psykolog om du tror det kan hjelpe, håper det ordner seg.

Jeg har bestilt time, men fikk ikke før om to uker.

Jeg aner ikke hva jeg skal finne på. Hvordan skal jeg komme meg gjennom dagene?

Anonymous poster hash: ec2be...681

[AnonymBruker]

Depresjon og traumer, kanskje? Ofte kommer ubearbeidede følelser opp igjen når man trodde man var på et bedre sted i livet. Du trenger kanskje å snakke med fastlegen og eventuelt bli henvist til en psykolog?

Anonymous poster hash: 27193...f51

Men nå først? Det mest alvorlige tingene skjedde jo for 9-10 år siden? Og livet ble bra for ca 5 år siden. Kan sånt dukke opp nå?

Jeg kan jo spøke og smile og le innimellom. Er bare at alt er så tungt og krever så mye, og at jeg kan gråte for noe så enkelt som at tannkremen står i feil hylle i skapet, som virkelig bare er en bagatell.

Anonymous poster hash: ec2be...681

[Gjest earthquake]

Jeg har bestilt time, men fikk ikke før om to uker.

Jeg aner ikke hva jeg skal finne på. Hvordan skal jeg komme meg gjennom dagene?

Anonymous poster hash: ec2be...681

Det eneste som funker for meg er distraksjon! Ikke gi deg selv tid til å grave deg dypere ned, gå heller en tur, dra på kino med venner, kjæreste, familie e.l., alltid gjør noe. Lag mat, se serier, hva som helst.

Hør på glad musikk, ikke gi deg selv alt for mye rom til å tenke. Frem til du får hjelp, fordi ingenting er verre enn å gi seg selv friheten til å tenke destruktive tanker. Når du er i en sånn periode er det nesten uunngåelig at tankene dine mest sannsynlig virker mot din fordel.

[AnonymBruker]

Det eneste som funker for meg er distraksjon! Ikke gi deg selv tid til å grave deg dypere ned, gå heller en tur, dra på kino med venner, kjæreste, familie e.l., alltid gjør noe. Lag mat, se serier, hva som helst.

Hør på glad musikk, ikke gi deg selv alt for mye rom til å tenke. Frem til du får hjelp, fordi ingenting er verre enn å gi seg selv friheten til å tenke destruktive tanker. Når du er i en sånn periode er det nesten uunngåelig at tankene dine mest sannsynlig virker mot din fordel.

Tusen takk! Skal prøve på det! Går mye tur med hunden. Skal prøve med alt mulig!

Anonymous poster hash: ec2be...681

[Gjest earthquake]

Tusen takk! Skal prøve på det! Går mye tur med hunden. Skal prøve med alt mulig!

Anonymous poster hash: ec2be...681

Så bra! Det kan jeg love att funker, det kan være litt slitsomt i starten å ikke kunne sitte og slappe av med sine egne tanker... Men det blir lettere og mer automatisk etter hvert, det viktigste uansett er at du kommer deg gjennom disse ukene før du (forhåpentligvis) får den hjelpen du trenger

[AnonymBruker]

Så bra! Det kan jeg love att funker, det kan være litt slitsomt i starten å ikke kunne sitte og slappe av med sine egne tanker... Men det blir lettere og mer automatisk etter hvert, det viktigste uansett er at du kommer deg gjennom disse ukene før du (forhåpentligvis) får den hjelpen du trenger

Problemet er egentlig at jeg ikke nødvendigvis tenker, det bare kommer helt uten videre. Plutselig så sitter jeg der og gråter.. Og kjæresten er bekymret, var han som tvang meg til å bestille legetime.

Jeg håper bare det kan gå over snart....

Anonymous poster hash: ec2be...681