Er jeg for selvstendig?

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis begrenset erfaring.

Hun har bodd i Sveits og London (som i seg selv består av en internasjonal befolkning) og USA, hvilket er like stort og variabelt som hele Europa.

Jeg har selv bodd i London, New York, Frankrike og tidvis i andre områder av USA og jeg har samme erfaring.

Dersom man har delvis vokst opp i utlandet er man heller ikke en "fremmed". Jeg kjenner amerikanere, engelskmenn og franskmenn på et personlig nivå og like intimt som jeg kjenner nordmenn da vi har tilbragt oppveksten sammen, og jeg går utifra at AB 6c1 har samme erfaring, ikke bare som turist eller utvekslingsstudent.

Det at noen har den erfaringen er ikke noe å gå i selvforsvar over. Ja mange norske menn har mye å jobbe med, likt norske kvinner. Det at mange passer stereotypen betyr ikke at alle gjor det.

Anonymous poster hash: ee7af...b0c

Du vet ikke en dritt om min erfaring, så du kan like gjerne la være å forsøke å gjøre dette personlig. Jeg kjenner også og har vokst opp sammen med en lang rekke nasjoner, det er ikke noe spesielt med dette i dag selv om du forsøker å fremstille det som det.

At du ennå ikke har merket at folk ofte er mer ekstroverte i bla UK, US, Frankrike etc. er jo spesielt. Men mitt poeng er at det ikke nødvendigvis stikker så dypt før etter en god stund. I Norge er det mer vanlig å være mindre utadvent med mindre man kjenner hverandre, man har ikke den samme overfladiske utadventheten mot folk man ikke kjenner.

Anonymous poster hash: e2411...432

[Surriball]

Jeg skjønner godt at de spør, for det virker jo som du har en del på plakaten Men du kan aldri bli FOR selvstendig, og det er sikkert mange menn som vil ha ei driftig dame som klarer seg selv. Høres ut som mannen i ditt liv bør være like selvstendig og ha egne ting på plakaten. Like barn leker best, sånn sett

[AnonymBruker]

Greit nok, men det er mye det samme med f. eks. amerikanske menn. Har det i kjeften, men ikke nødvendigvis så my mer under overflaten. Å falle for amerikaneres overfladiske sjarm er en nybegynnerfeil. Jeg sier ikke at det ikke finnes bra amerikanere, men ofte skal det en del til for å få et skikkelig vennskap eller forhold med en amerikansk mann eller dame. Det som skjer i begynnelsen er rent overfladisk og som de gjør mot 90% av fremmede.

Anonymous poster hash: e2411...432

Stemmer ikke med mine erfaringer. Har opplevd menn fra USA, Sveit og New York som sterke hele veien. De er den de er gjennomført også etter det første året.

Faktisk er det nordmennene som skiller seg ut: de gjør "mye etter boken" helt i starten og så sklir det hekt ut og de viser sin egentlige karakter...som altså generelt sett viser seg å være mer svakelig og pinglete enn nevnte utenlandske menn.

Anonymous poster hash: 65dca...6c1

[AnonymBruker]

Jeg er veldig lik deg TS. Jeg har imidlertid funnet meg en mann og han syntes det var litt uvant i starten(noe han skammet seg litt over mtp. årstallet), men samtidig ganske kult. Og sånn etterhvert så har jeg jo latt ham gjøre stereotypeiske "manneting" for meg(og forsåvidt andre ting også), ikke fordi jeg ikke kan, men fordi jeg vet han har lyst å spille litt helt for meg Og han skal gjerne få lov til å være helten min om han vil:)

Så tror du bare skal være deg selv TS, kommer an på mannen du møter:)

Anonymous poster hash: 39194...95c

[Katniss]

Jeg har nå bodd alene med mine 2 barn, de siste 6 årene. Og jeg har pusset opp kjøkken, bygget terrasse, malt alt innvendig osv. Så reiser jeg og barna rundt i verden, gjerne med tog fra land til land. Jeg reiser og alene. Jeg starter på mastergraden min nå, ved siden av 80% stilling. Jeg klarer meg fint alene, men savner jo en kjæreste. Men har fått spørsmål fra menn jeg dater, om det faktisk er plass til en mann i livet mitt. Føler og at de kanskje føler seg litt truet, av at jeg trenger de jo ikke til å fikse og reparere, penger, eller en å reise med osv.

Kan og legge til at jeg har klart meg selv i livet, fra jeg var bitte liten, alltid måtte være veldig selvstendig. Så det er nok ikke så lett å legge fra seg, og jeg har litt lett for å ta den at det klarer jeg selv, hvis de tilbyr hjelp.

Anonymous poster hash: 54c6c...87f

Det er heller det at du har barn som er avskrekkende tipper jeg. Tror ikke akkurat at menn er redde for damer som kan holde i en malekost.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke mann, så du har endel "antakelser" selv.

Jeg bare forklarer hvorfor TS opplever det hun opplever og at det sjelden har noe med at man er "truet". Jeg har selv en aktiv timeplan og har rom for sosialt/dating men ikke i den grad jeg helst skulle hatt, og det vet jeg selv.

Folk har ulike behov, men mange vil treffe en partner oftere enn det TS, og kanskje du, har tid til.

Anonymous poster hash: ee7af...b0c

Hvordan i alle dager vet du hva som foregår inne i hodene til alle de som TS treffer?? Og hvordan i alle dager vet du, og de andre som antar at TS og f.eks jeg ikke kan treffe partnerne våre like ofte som deg? Folk er forskjellige og hvis man slutter å anta kan man faktisk treffe noen litt raskere enn man gjør pr dags dato.

Anonymous poster hash: 1dffa...43f

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje at det bare ble forsøkt forklart hvorfor disse mennene spør om TS har plass til en mann i livet sitt.

Mange ønsker jo en partner man ser nesten hver dag og har tid til å kose seg med. Har man barna 50 % så vil det i tidligfasen ikke bli dater annenhver uke. Bare det er jo nok til å få mange til å trekke seg. Når hun i tillegg studerer ved siden av full jobb, er det ikke rart folk spør.

Jeg vet jeg hadde spurt hvis jeg møtte en mann med så mye på tapeten.

Hvis TS likevel har tid, så er det jo bare å redegjøre for dette.

Men jeg synes det er et helt naturlig spørsmål, som går på tid og ikke at de føler seg truet.

Anonymous poster hash: 8969a...054

Men hvis et menneske er registrert på en nettdatingside, tror du ikke personen har tenkt til å prioritere en kjæreste? Jeg synes det er et tåpelig spørsmål å komme med.

Anonymous poster hash: 1dffa...43f