glupe barn

[Gjest Merel]

kjenner dere til eller har dere selv barn som er meget tidlig moden for alderen? da mener jeg f.eks som min datter på 5 år, hun kan alt lese hun går ikke i barnehage eller noe men hun utviste stor interesse for bokstaver og ville vite hva ord betydde da hun var 4 så jeg begynte så smått å lære henne litt. nå leser hun bøker ment for 10-12åringer.

[Gjest baby-E]

Kjenner ingen nå, men jeg har hør fra min svigermor at min kjære var et slikt vidunderbarn.

Han kunne lese og regne ganske avansert matte, før han begynte på skolen...

[Gjest Xavia]

kjenner dere til eller har dere selv barn som er meget tidlig moden for alderen? da mener jeg f.eks som min datter på 5 år, hun kan alt lese hun går ikke i barnehage eller noe men hun utviste stor interesse for bokstaver og ville vite hva ord betydde da hun var 4 så jeg begynte så smått å lære henne litt. nå leser hun bøker ment for 10-12åringer.

Bøker ment for 10-12 åringer??

Stakkars barn, er det første som faller ned i mitt hode. En 5 åring kan da ha svært lite til felles med det 10-12 åringer synes er spennende å lese om!

Det er jo artig at jenta di kan lese, men synes hun virkelig at ungdomsromaner e.l. er gøy??? :o

[birgitte242]

Min datter på 5 leser, skriver, regner og nå har hun begynt på gangetabellen. Hun bruker (og forstår!) fler fremmedord enn mange voksne jeg kjenner.

Vi har ikke gjort noe for å lære henne opp mht lesing/skriving, vi har vært litt redd for at hun skal kjede seg når hun begynner på skolen til høsten.

Hun har alltid vært veldig vitebegjærlig, og det er jo morsomt.

Vi har også en sønn på 3 år, og det ser ikke ut til at han følger i hennes fotspor, selv om det kanskje er litt tidlig å si.

[Arkana]

Jeg lærte selv å lese da jeg var 4. Foreldrene mine fant meg plutselig liggende på stuegulvet hvor jeg leste alene. De har alltid lest mye for oss, selv etter at vi lærte å lese selv, men visste ikke at jeg hadde lært meg å lese alene. Jeg leste alle slags bøker fra en tidlig alder, selv bøker for aldersgrupper langt over meg. Jeg syntes det var veldig spennende. Jeg var også veldig flink til og glad i å regne. Jeg hadde masse ekstrabøker i matematikk og satt og regnet på kveldstid. Jeg syntes det var kjempegøy. Jeg kjedet meg ikke spesielt på skolen, men etter det jeg husker fikk jeg gjøre ting i eget tempo så det hadde vel sitt å si. Jeg er i allefall glad jeg fikk lov å gjøre som jeg ville, at ikke foreldrene mine prøvde å begrense meg fordi de var redd jeg ville kjede meg på skolen senere eller av andre grunner.

[Gjest Anonymous]

husker da jeg selv gikk på barneskolen, jeg måtte gå rundt i klasserommet og hjelpe de andre elevene med regnestykker slik som læreren måtte. hihi

[Gjest 1111]

Bøker ment for 10-12 åringer??

Stakkars barn, er det første som faller ned i mitt hode. En 5 åring kan da ha svært lite til felles med det 10-12 åringer synes er spennende å lese om!

Det er jo artig at jenta di kan lese, men synes hun virkelig at ungdomsromaner e.l. er gøy??? :o

Er det noe galt i det da? både jeg og søsteren min begynte å lese veldig tidlig. jeg leste bøker som var ment for de som var mye eldre enn meg, og det har jeg alltid gjort. ingen har noen gang sagt "stakkars barn" til meg.

[Gjest Xavia]

[Er det noe galt i det da? både jeg og søsteren min begynte å lese veldig tidlig. jeg leste bøker som var ment for de som var mye eldre enn meg' date= og det har jeg alltid gjort. ingen har noen gang sagt "stakkars barn" til meg.

Nei, for all del, det er da ikke noe galt i å lære å lese tidlig. Det jeg reagerte på er at en 5 åring kanskje ikke er moden nok for bøker beregna på 10-12 åringer. Ser for meg bøker av serien 10-12, hørt om dem? (Det er bare det at de siste åra har jeg lest mange bøker beregna for denne aldersgruppen, og ser ikke helt at de egner seg for en 5 åring.)

Men velger barnet selv disse bøkene fordi hun synes de er spennende er det jo fantastisk. Da vil jeg si hun er et lite geni, eller noe i den duren.

[Gjest gjest1]

Da jeg var 3 kunne jeg alle landene på verdenskartet utenat (ja mine foreldre er lærere)

Jeg var megasmart! Bare synd det dabbet av oppigjennom årene! :oops:

[Varja]

Synes ikke det er noe galt i å begynne å lese før man begynner på skolen hvis man viser interesse for det. Jeg lærte meg også å lese veldig tidlig. Husker at jeg likevel syntes det var morsomt å lære det på nytt på skolen, for da lærte jeg det på en annen måte. Før skolen så leste jeg nemlig sånn at jeg så på alle bokstavene i et ord og så forstod jeg hvilket ord det var. (Dro altså ikke sammen ordene fra begynnelse til slutt). Husker at jeg leste ordene i leseboken slik læreren hadde forklart, og så leste jeg det som stod med liten skrift til læreren nedert på siden på gamlemåten.

Når du sier at datteren din leser bøker for 10-12 åringer så synes jeg du bør tenke på størrelsen på bokstavene. Det er viktig for små barn at bokstavene er relativt store slik at de ikke overanstrenger øynene. Større barn og voksne leser nemlig ordene i ett, de sitter ikke lenger og trekker sammen bokstavene slik jeg forklarte over. Fikk smertelig erfare dette da jeg studerte et fremmedspråk som har et annet alfabet enn vårt, og jeg må i større grad trekke sammen ord slik små barn gjør når de leser. Fikk skikkelig vondt i øyenene av å lese vanlige bøker og måtte justere brillestyrken.

[Gjest 1111]

Ok, da skjønner jeg poenget ditt. hvis ungen velger bøkene selv så er det jo ok, det gjorde jeg og. leste sofies verden i veldig ung alder, og var svært så interessert i filosofi-delene i boka interesserer meg ikke døyten nå lenge da

Men hvis det har seg slik at ungen blir prakka på bøker for 10-12 åring er jo ikke dette greit, og da skjønner jeg poenget ditt.

[Ella]

Min venninne kunne lese relativt bra da hun var 4 år. Hun er i dag veldig sterk i språk og litteratur. Men hun har null interesse for fysisk aktivitet. Kan nesten ikke sykle. Det eneste hun likte i kroppsøving var den ene timen med meditasjon vi hadde på videregående

Så hun var et glupt barn på sitt område, men svak på andre.

Hilsen Ella

[Gjest Trulselinemor]

Ei jeg kjenner kunne lese,regne, skrive og hun kunne snakke mange engelske setninger når hun startet i første klasse.

[:-) anna]

Jeg lærte meg og lese veldig tidlig... var vel fire eller deromkring. Og var helt oppslukt av lesing i mange mange år.

Leste alt jeg kom over... fra Kristin Lavransdatter til vaskepulverpakker. Nivået regulerte seg igrunn selv. Det som var for avansert gikk bare ikke inn...

[Gjest Anonymous]

Barn har en helt ekstrem evne til å lære, de suger til seg kunnskap som svamper. Hvorvidt de faktisk gjør det, og om de lærer noe nyttig, kommer an på omstendighetene.

Mine foreldre ble skilt før jeg var fylt ett år, og jeg og min mor ble boende en stund hos min mormor. Hun syntes (stort sett) det var kjempegøy å ha et barn i huset, og vi lekte mye sammen, gikk turer, hun leste for meg, you name it.

Jeg husker at det var kjempegøy, men hun har nok hatt en baktanke eller to... for først lekte vi mye med bokstavklosser, og resultatet var at jeg lærte å lese. Senere lekte vi ofte butikk (med ekte penger, såklart), og etter en stund kunne jeg regne litt også. Men jeg har absolutt ingen minner om at jeg noensinne ble bedt om å lære noe, det bare skjedde gjennom lek.

Vi flyttet derfra da jeg var 3 1/2 år, og det sier litt om et barns læreevne. En bieffekt var at jeg i de kommende årene leste og tellet alt som var rundt meg. Jeg satte min mor i en litt pinlig situasjon en gang vi satt på bussen og jeg leste høyt fra en stor informasjonsposter på en vegg der det sto "I natt får x [husker ikke tallet] nordmenn gonoré", og hun måtte svare på spørsmål om hva det var for noe.

[Gjest Anonymous]

Ja, flere! De kunne lese da de begynte på skolen, men glupheten som du kaller det, jevnet seg med de andre oppover i årene. De var kansje moden for alderen, men ble lik de andre etterhvert.

Jeg selv kunne lese/regne da jeg begynte i 1.klasse.

Jeg begynte å kjede meg da de andre skulle lære. Dette var noe jeg kunne fra før. Jeg var ferdig med oppgaver før de andre fikk begynt nesten.

Dette at jeg kunne å mye skylds nok at jeg hadde eldre søsken som gikk på skolen. Kjøkkenbordet var en naturlig plass for barna og samles ved leksegjøring. Der snappet jeg nok opp mye.

Da det beg. å bli vanskeligere ting å lære, fikk jeg store problemer.

[liv]

Kjenner ingen nå, men jeg har hør fra min svigermor at min kjære var et slikt vidunderbarn.

Han kunne lese og regne ganske avansert matte, før han begynte på skolen...

Du kunne jo skrive før du begynte på skolen du da siss. Var vel 5 år når du skrev, opp ned men du skrev i allefall..

[Arkana]

Samboeren min skrev også opp-ned når han først begynte å skrive. Det var fordi han alltid satt på motsatt side av bordet hvor storebroren satt og gjorde lekser.

[LilleBille]

Flere av oss med eldre søsken som lærte både å skrive og lese opp ned..

Jeg leser nesten like godt opp ned den dag i dag.. (lærte det da jeg var 4).. og har hatt mye glede av det i forhandlinger

[la Flaca]

Jeg lærte også å lese før skolealder, men tror ikke jeg var spesielt glup for det. Stedatteren min syns jeg virker skarp, men lesing og bokstaver greier hun ikke med. Har vel mye med interesse å gjøre...