redd for å gå barn

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som bor med kjæresten sin, far til barnet. Barnevernet tok barnet ifra dem bare pga en diagnose, samme som jeg har. Har dem lov til det? Vet hun ville blitt en god mor! Jeg begynner å tenke på framtida mi og redd for det samme skje mot meg.. Vi har lett psykisk utviklinghemming og jeg har autisme itillegg. Jeg klarer meg fint og klarer å ta vare på det. Hva skal jeg gjøre hvis det samme skjer med meg? De har jo ikke lov å ta ifra det bare fordi vi har diagnose? :/

Anonymous poster hash: bc4d2...bba

[AnonymBruker]

Har du barn, eller er du gravid og venter barn?

Anonymous poster hash: c913f...9f7

[mara2012]

Hvis de ble fratatt barnet ene og alene pga. sin diagnose, er ddt jo kjempetrist. Da synes jeg ikke barnevernet viser nok kunnskap. I såfall må venninna di skaffe seg en advokat, slik at hun kan få rettferdighet.

I omsorgssaker er det oftd rus/psykiatri, men i dette tilfellet handler det jo om å bevise seg selv som "oppegående"..

Håper retgferdigheten seirer.

[AnonymBruker]

De fratar ikke et barn bare pga diagnose men at de har sett at diagnosen gjør at man ikke kan ivareta barnet slik det trenger. Det er ikke nødvendigvis ideelt at en person med autisme og lettere psykisk utviklingahemming får barn, for man skal kunne lese barnets følelser og behov noe som oftest ikke en person med autisme vil klare.

På den anere siden tror jeg ikke dette innlegget er skrevet av person med hverken letttere psykisl utviklingshemming eller autisme. Skriftspråket er ofte mye dårligere enn dette ved lettere psykisk utvikmingshemming og bruk av forum for å diskutere slikt er ikke helt forenelig med diagnosene som skisseres her.

Anonymous poster hash: c7612...fde

[Leanne]

Om man har blitt fratatt barna sine fra barnevernet er det ikke sikkert man klarer å ta inn over seg den egentlige grunnen, lettere å skylde på at de tok barnet pga en diagnose..

En diagnose alene er ikke grunn nok, det er hvordan diagnosen evt påvirker evnen til å være foreldre..

[Gjest Kattemamsen]

Det er helt feil! Jeg skriver godt norsk, i tillegg skriver jeg blogg, så jo det går an for en med autisme og lett psykisk utviklingshemming å skrive så bra som jeg gjør! Hvis du ikke tror meg, får du tro på løgnen da

De fratar ikke et barn bare pga diagnose men at de har sett at diagnosen gjør at man ikke kan ivareta barnet slik det trenger. Det er ikke nødvendigvis ideelt at en person med autisme og lettere psykisk utviklingahemming får barn, for man skal kunne lese barnets følelser og behov noe som oftest ikke en person med autisme vil klare.

På den anere siden tror jeg ikke dette innlegget er skrevet av person med hverken letttere psykisl utviklingshemming eller autisme. Skriftspråket er ofte mye dårligere enn dette ved lettere psykisk utvikmingshemming og bruk av forum for å diskutere slikt er ikke helt forenelig med diagnosene som skisseres her.

Anonymous poster hash: c7612...fde

[AnonymBruker]

Dersom du planlegger å bli gravid, eller er gravid bør du snakke med noen som kjenner deg . F.eks. fastlegen din. Si at du vil ha et ærlig svar på om hva som vil skje dersom du blir gravid og vil beholde barnet.

Det som blir vurdert er hvilken evne du har til å gi barnet nødvendig og god omsorg, og hvordan du vil takle et barn 24/7.

Barnevernet kan ikke si at disse foreldrene har den diagnosen vi tar over omsorgen for barnet. De må si at dette barnet får ikke god nok omsorg hos disse foreldrene derfor må vi gripe inn før barnet får varige skader. Skjønner du forskjellen?

Kanskje har de foreldrene du snakker om ikke forstått godt nok HVORFOR barnevernet har grepet inn? Kanskje vil de ikke fortelle hele sannheten? Vanskelig å vite når vi ikke kan lese alle papirene i saken.

Dersom du vurderer seriøst å få barn, bør du først prøve å ha en sånn batteribabydukke som du skal passe på i flere døgn som registrerer hvordan dukken har blitt håndtert når du har den hos deg. Da vil du og få prøve hvordan det er å ha en baby 24/7. Vet hun ene på Tangerudbakken hadde en sånn dukke en periode.

Anonymous poster hash: c913f...9f7

[AnonymBruker]

De fratar ikke et barn bare pga diagnose men at de har sett at diagnosen gjør at man ikke kan ivareta barnet slik det trenger. Det er ikke nødvendigvis ideelt at en person med autisme og lettere psykisk utviklingahemming får barn, for man skal kunne lese barnets følelser og behov noe som oftest ikke en person med autisme vil klare.

På den anere siden tror jeg ikke dette innlegget er skrevet av person med hverken letttere psykisl utviklingshemming eller autisme. Skriftspråket er ofte mye dårligere enn dette ved lettere psykisk utvikmingshemming og bruk av forum for å diskutere slikt er ikke helt forenelig med diagnosene som skisseres her.Anonymous poster hash: c7612...fde

Det var skrivefeil allerede i tittelen.

Ts, om du har psykisk utviklingshemming kan det bli vanskelig å gi et barn den responsen og forståelsen det trenger for å utvikle seg godt psykisk. Tenk deg godt om.

Anonymous poster hash: ff924...2f9

[AnonymBruker]

Og særlig om begge foreldrene er psykisk utviklingshemmet, slik det fremgår av HI. Oppskrift på en tragedie, spør du meg.

Anonymous poster hash: ff924...2f9

[AnonymBruker]

Jeg trodde ikke folk med diagnoser hadde forhold? Hvordan klarer de det?

Anonymous poster hash: 48b53...b8e

[AnonymBruker]

Jeg trodde ikke folk med diagnoser hadde forhold? Hvordan klarer de det? Anonymous poster hash: 48b53...b8e

Bli litt seriød, da.

Anonymous poster hash: c913f...9f7

[AnonymBruker]

Jeg trodde ikke folk med diagnoser hadde forhold? Hvordan klarer de det? Anonymous poster hash: 48b53...b8e

I HI står det at begge to er lettere psykisk utviklingshemmet. Og de lurer nå på om de skal få barn...

Anonymous poster hash: ff924...2f9

[AnonymBruker]

Jeg trodde ikke folk med diagnoser hadde forhold? Hvordan klarer de det?

Anonymous poster hash: 48b53...b8e

"Folk med diagnoser". Enten kødder du, eller så går du med en og annen ubehandlet tilstand selv.

Ellers støtter jeg det rådet TS fikk over, nemlig å snakke med fastlegen. Det er dessverre slik at enda så snill og god man måtte være, så er det enkelet som ikke egner seg som foreldre, særlig når barna blir eldre. Hvorvidt det er tilfelle for deg har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om, og det kan derfor være lurt å høre hva fagpersoner som kjenner deg mener.

Anonymous poster hash: 85dc0...e7c

[AnonymBruker]

Det var IKKE jeg som skrev det da!

Det var skrivefeil allerede i tittelen.

Ts, om du har psykisk utviklingshemming kan det bli vanskelig å gi et barn den responsen og forståelsen det trenger for å utvikle seg godt psykisk. Tenk deg godt om.

Anonymous poster hash: ff924...2f9

Anonymous poster hash: bc4d2...bba

[AnonymBruker]

Eh ok? Jeg har hatt forhold, og har til og med bodd sammen med en, ikke kom å fortell meg noe dere ikke vet,

Jeg trodde ikke folk med diagnoser hadde forhold? Hvordan klarer de det?

Anonymous poster hash: 48b53...b8e

Anonymous poster hash: bc4d2...bba

[AnonymBruker]

Helt utrolig hvor frekke enkelte av dere er her...

Anonymous poster hash: bc4d2...bba

[AnonymBruker]

Helt utrolig hvor frekke enkelte av dere er her... Anonymous poster hash: bc4d2...bba

Helt enig. Hvordan tror dere det er for TS å få disse tilbakemeldingene?

Hvem er det som har størst problemer her?

Anonymous poster hash: c913f...9f7

[Gjest Idollet]

Jeg vil si dette:

- Dersom barnevernet tar fra en person barnet sitt, så er det en grunn til det. De greier ikke å ta vare på barnet slik det burde.

- Dersom man har arvelige fysiske, psykiske eller utviklingshemninger burde man tenke seg nøye om før en får barn. Jeg sier ikke dette som en fra et høyt podium selv. Jeg hadde en bilyd på hjertet som liten, og har det kanskje fremdeles. I tillegg til å slite med angst. Så jeg må vurdere om det er etisk riktig av meg å få unger, i tilfelle jeg fører disse tingene videre.

[Missy1]

Jeg tviler på at barnet ble tatt ut av hjemmet kun pga foreldrenes diagnose. Det er skjeldent barn blir tatt fra foreldrene uten at andre tiltak er forsøkt også, kanskje foreldrene ikke klarte å gi barnet den omsorgen de skulle og ikke ville samarbeide med bv for å bli bedre?

Ang dine diagnoser så ser jeg det blir sagt mye stygt her, men man kan leve et ganske normalt liv selvom man har diagnose innen autismespekteret, også med pu. Folk forstår ikke at det er et bredt spekter, mennesker med asd er individer de også, selvom de har likhetstrekk som fastsetter diagnosen.

Jeg syns du burde snakke med helsesøster eller lege i forkant mtp at dine diagnoser kan være arvelige, ikke nødvendigvis fordi du ikke vil klare å ta deg av et barn, men fordi det vil kunne bli mye mer krevende enn du kunne se for deg om ditt barn arver din(e) diagnoser.

Har selv et barn med ASD, det er kjempe krevende, men hadde nok vært litt enklere om jeg var litt mer forberedt. Jeg hadde veldig lite kunnskap om autisme før sønnen min fikk diagnose.

Også vil jeg si at du burde ikke se ned på deg selv pga dine diagnoser. Selvom du har ekstra utfordringer så har du også egenskaper som er gull verdt, det er jeg sikker på ser på min sønn og kan ikke tenke meg han noe annerledes, hadde vi fjernet autismen så hadde vi mistet barnet vårt.

[AnonymBruker]

Det var IKKE jeg som skrev det da! Anonymous poster hash: bc4d2...bba

Det vet jeg vel. Jeg svarte en av de andre anonyme brukerne. Men det er fortsatt skrivefeil allerede i tilttelen. Du misforstår dessuten lett.

Anonymous poster hash: ff924...2f9