Synes bryllup er kjedelig

[Gjest Vampen]

Bryllup er bortkasta tid og penger, og jeg går kun i de jeg MÅ gå i og som ikke krever lang reisevei og overnatting. Kaster ikke bort en hel helg på slikt. Anonymous poster hash: d06e3...7dc

Samme her. Om jeg ikke kan reise fram og tilbake samme dag, uten altfor mye pes, så gidder jeg ikke. Det er uaktuelt å bruke en hel helg, og penger på overnatting eller lang reisevei.

[Muscae]

Jeg er helt enig, og jeg kan ikke fatte at folk svir av hundretusenvis av kroner på en sånn dag, da de fleste egentlig kunne tenke seg å være hjemme, sove lenge og få gjort litt i huset (satt på spissen, men det er det jeg egentlig har lyst å gjøre i helgene). Jeg ville følt det var så ekstremt bortkastede penger.

En ting var før i tiden, når det ikke var så mye festligheter og ferier og stas, at man da virkelig slo på stortromma på bryllupsdagen var helt greit. Men nå for tiden spiser vi yndlingsmiddagen hele tiden, vi er på ferier over hele verden og spiser på restaurant, vi pynter oss med finstasen for alle slags anledninger, og godteri, kaker og alkohol er "hverdagsmat" hos de fleste. Da synes jeg ikke man trenger å invitere til en heidundrande fest, som om det var den ene, store festen. Neste helg er det også fest, og helga etterpå. Vi kan velge og vrake i festligheter hele tiden, og da er dessverre et bryllup noe som ikke kan sammenlignes med en koselig grillkveld med gode venner og godt drikke, i mine øyne.

For min del har jeg ikke lyst på noe bryllup, men jeg har lyst å bli gift. Da blir det mest sannsynlig en tur på tinghuset, og kanskje en liten middag med foreldre og forlovere etterpå. Hvis jeg klarer å få med mannen da....

[Gjest Vampen]

Jeg er helt enig, og jeg kan ikke fatte at folk svir av hundretusenvis av kroner på en sånn dag, da de fleste egentlig kunne tenke seg å være hjemme, sove lenge og få gjort litt i huset (satt på spissen, men det er det jeg egentlig har lyst å gjøre i helgene). Jeg ville følt det var så ekstremt bortkastede penger.

En ting var før i tiden, når det ikke var så mye festligheter og ferier og stas, at man da virkelig slo på stortromma på bryllupsdagen var helt greit. Men nå for tiden spiser vi yndlingsmiddagen hele tiden, vi er på ferier over hele verden og spiser på restaurant, vi pynter oss med finstasen for alle slags anledninger, og godteri, kaker og alkohol er "hverdagsmat" hos de fleste. Da synes jeg ikke man trenger å invitere til en heidundrande fest, som om det var den ene, store festen. Neste helg er det også fest, og helga etterpå. Vi kan velge og vrake i festligheter hele tiden, og da er dessverre et bryllup noe som ikke kan sammenlignes med en koselig grillkveld med gode venner og godt drikke, i mine øyne.

For min del har jeg ikke lyst på noe bryllup, men jeg har lyst å bli gift. Da blir det mest sannsynlig en tur på tinghuset, og kanskje en liten middag med foreldre og forlovere etterpå. Hvis jeg klarer å få med mannen da....

Før i tiden hadde bryllup også langt større praktisk betydning. Det var starten på et liv sammen, en ny hverdag. Et ekteskap kunne også ha betydning for slekt på begge sider. I dag er det ofte slik at brudeparet allerede er etablert. De har vært sammen lenge, bor sammen og har kanskje til og med barn. Hverdagen er forholdsvis lik før og etter bryllupet.

[Gjest Nesevisa]

God mat

God drikke

Får sitte vedisden av folk vi kjenner

Minst mulig ventetid

Slipper å være med i kleine leker som liksom skal være morsomme

Minst mulig taler

Dette.

Jeg synes bryllup er veldig gøy når pliktløpet er over og festen begynner, altså etter kaffen. Og i sånne tredagers-bryllup trives jeg ofte godt på fredagskvelden og under frokosten søndag. Med andre ord når det er uformelt og jeg kan sitte med dem jeg kjenner og fjase.

[Globusen]

Velkommen i klubben. Bryllup er noe ordentlig herk! Det er kjedelig, langtekkelig og ofte mer enn litt kleint. Jo flere selskapsleker og organiserte aktiviteter, jo verre.

Organiserte aktiveteter for gjestene er det verste. Neste gang spør jeg bruden\brudgommen om de planlegger aktivteter for gjestene, er svaret ja, møter jeg ikke opp! Føles nesten som å være tilbake i gymtimen på barne- og ungdomsskolen.

[AnonymBruker]

Det var da veldig!

Jeg tror dere hadde blitt overrasket over hvor mange av gjestene som synes bryllup er kjedelig. I de fleste bryllup jeg har vært i har det vært et diskret tema som hvisket litt om innimellom. Bryllup er først og fremst kjempestas for brudepar og de nærmeste. Resten av oss stiller stort sett opp, med et smil og gjør det som forventes. Det bør være mer enn godt nok. Men om alle som synes det er kjedelig skal bli hjemme, så tror jeg brudepar bør forberede seg på dårlig oppmøte.

Jeg forstår ikke hvorfor folk legger opp bryllupet sitt som et slags show med tidspunkter og av og til klein underholdning. MEN, jeg klarer å glede meg på brudeparets vegne, jeg klare å gjøre en innsats slik at jeg ikke sitter med et såkalt påtatt glis, jeg synes bryllup er en fin anledning til å treffe familie som jeg ellers ikke ser ofte. Her i denne tråden så virker det som om folk surmuler i bryllup når de faktisk også VET hva de går til. Da bør man nesten takke nei om man knapt kan finne noe positivt ved å dra i bryllup. Det er faktisk ingen som tvinger dere (selv om dere garantert tror det og skal nesten fremstå som offer på ett vis). Og jeg tror faktisk det er få som synes det rett og slett er kjedelig. I såfall kan man ikke fordra noen sosiale sammenkomster av noe slag. Jeg nekter å tro at absolutt alle bryllup dere har vært i bestrår kun av uendelig mengde taler og selskapsleker som varer i 6-8 timer i strekk. Det er hull der hvor man kan mingle og konversere med de man vil. Og et bryllup foregår på brudeparets premisser, det er de som betaler. Ønskelister er også ment som veiledning (om noen skulle begynne å sutre over hva brudeparet ønsker seg). Så om dere virkelig misliker at alt ikke er slik som dere ønsker det så ikke dra

Anonymous poster hash: 60371...9b5

[Gjest Artistina]

Vi giftet oss i det stille - bare oss to i utlandet. Jeg må ærlig talt si at jeg håper at barna mine når den tid kommer velger å gjøre det samme.

I dag har de fleste vært samboere i årevis før de gifter seg .. mange har til og med barn sammen. Hvorfor i all verden legge opp til en "Prinsesse for en dag-seanse" når man allerede har vært samboere i flere år?

Jeg kommer rett og slett aldri til å forstå det. Og i dag når halvparten av alle inngåtte ekteskap går i oppløsning med alle de problemer det medfører så forstår jeg det enda mindre.

Jeg har tro på livslange forhold. Har vært gift i over 25 år selv ... men et livslangt forhold avhenger ikke av et stort, hvitt og spinndyrt bryllup - hvor de fleste gjestene kjeder seg halvt i hjel og kommer kun av plikt.

[AnonymBruker]

Jeg håper at du i fremtiden takker nei til bryllup du blir invitert i. Er overbevist om at brudeparene du treffer på din vei ikke hadde ønsket at du var der hvis du er så misfornøyd.

Anonymous poster hash: f8a43...c90

Gjør deg selv og andre gjester inkludert brudeparet en tjeneste; takk nei. Ser for meg en surmagra gjest med påtatt smil. Kjedelig med slike folk i et bryllup hvor flesteparten koser seg.

Anonymous poster hash: 60371...9b5

Det kan man si om en betydelig andel av gjestene i bryllup, og som Vampen sier hadde man sittet igjen med ganske få i bryllupet om alle som mener det samme som meg skulle uteblitt. Beklager, sånn er det. Hvis jeg ødelegger stemningen ved å agere underholdt i et bryllup kan jeg ikke tenke meg hvor god stemning de få gjenværende hadde hatt hvis alle som gjorde som meg uteble.

På vei til bryllup er det ikke akkurat sjelden at det kommer noen kommentarer om at man håper dette i hvert fall ikke tar lang tid, og de kommer ikke fra meg. Det er ikke sånn at jeg er den ene som ikke synes dette er fantastisk å få være med på. Jeg har holdt taler i konfirmasjon, selv om jeg synes det er gørr (ja, jeg tok følgene av dette og valgte bort konfirmasjon selv), og da stiller jeg med et smil og gjør som jeg skal. AB...9b5 sier senere her at du "klarer å gjøre en innsats slik at du ikke sitter med påtatt glis", og om du må gjøre en innsats er det jo påtatt på samme måte som meg.

Jeg takker forøvrig vanligvis nei til de bryllup der det ikke er forventet at jeg skal komme, men det er ganske mange bryllup der jeg nesten "må" komme og når jeg bor på hjemstedet mitt kan jeg ikke snakke om reisevei. Og det er greit nok det, det er ikke så utrolig krise, alle gjør ting de ikke synes er topp for å glede andre. Folk gjør helt sikkert det for meg også iblant. Men jeg synes det er kjedelig, og der er jeg overhodet ikke alene. Ellers ser jeg at du prater om ønskelister, og ønskelister er jo strålende. Ellers hadde det å kjøpe gave blitt et helvetes mas og kjas, men med ønskelister slipper man det. .

Anonymous poster hash: 2369e...40c

[Gjest Ciegus]

Jeg håper så inderlig at de vi har invitert og som syns bryllup er kjedelig, takker nei. Gjør meg overhodet ingenting at det blir få gjester, er jo helt meningsløst om vi skal bruke tusenvis av kroner på at folk kjeder seg. Da vil vi heller at de som liker bryllup og fest kommer, og at resten lar vær å komme. Vil ikke at noen skal ha det kjipt.

Jeg er mest overrasket over hvor mange av de inviterte som har uttrykt genuin glede over å bli invitert, og som sier de gleder seg. Om de lyger meg rett opp i trynet ved å si det, så synd for dem. Jeg tåler ærlige folk.

[AnonymBruker]

Syns det er koselig i bryllup jeg. Ikle har jeg vært i bryllup der middagen har vart i timesvis.

Jeg må si, ærlig talt, hvis det er så forferdelig å være i bryllup, så håper jeg dere takker nei. Det er bedre å ha et bryllup med 20 gjester som har lyst og gleder seg, enn 80 gjester som sitter og surmuler.

Anonymous poster hash: 1abf3...634

[Gjest Vampen]

Jeg forstår ikke hvorfor folk legger opp bryllupet sitt som et slags show med tidspunkter og av og til klein underholdning. MEN, jeg klarer å glede meg på brudeparets vegne, jeg klare å gjøre en innsats slik at jeg ikke sitter med et såkalt påtatt glis, jeg synes bryllup er en fin anledning til å treffe familie som jeg ellers ikke ser ofte. Her i denne tråden så virker det som om folk surmuler i bryllup når de faktisk også VET hva de går til. Da bør man nesten takke nei om man knapt kan finne noe positivt ved å dra i bryllup. Det er faktisk ingen som tvinger dere (selv om dere garantert tror det og skal nesten fremstå som offer på ett vis). Og jeg tror faktisk det er få som synes det rett og slett er kjedelig. I såfall kan man ikke fordra noen sosiale sammenkomster av noe slag. Jeg nekter å tro at absolutt alle bryllup dere har vært i bestrår kun av uendelig mengde taler og selskapsleker som varer i 6-8 timer i strekk. Det er hull der hvor man kan mingle og konversere med de man vil. Og et bryllup foregår på brudeparets premisser, det er de som betaler. Ønskelister er også ment som veiledning (om noen skulle begynne å sutre over hva brudeparet ønsker seg). Så om dere virkelig misliker at alt ikke er slik som dere ønsker det så ikke dra Anonymous poster hash: 60371...9b5

AB har allerede svart deg godt ser jeg, og jeg er enig i poengene der. Det er ikke BARE å si nei til bryllup, mange blir grinete. Det er ikke alle som ser på det som sosialt akseptabelt å takke nei til bryllup. Jeg gjør det med god samvittighet når det er snakk om lang reisevei og overnatting, men bryllup i området er det vanskelig å si nei til uten å pådra seg sure miner. Da er det enklere å dra.

Og at man synes det er kjedelig, betyr ikke at man surmuler. De fleste klarer å fake innlevelse. Åååå, så hyggelig å bli invitert!))) Jeg har ihvertfall ikke blitt gjennomskuet ennå. Og det er også mulig å være glad på brudeparets vegne, synes at kjolen er flott, bruden nydelig, brudgommen kjekk og maten god, og fortsatt synes at selve bryllupet er dørgende kjedelig. Ventetid, mange timer i finstas, eventuelt tvilsomme bordplasseringer, kleine opplegg, leker og "morsomheter", sanger, kirkebesøk og fandens hans oldemor. Det ER kjedelig. Slekta mi er heller ikke så spennende at det i seg selv er en høydare.

Som sagt, det er ikke meningen å knuse noen illusjoner, men det er nok ganske mange som synes bryllup er kjedelig. Det kommer en del diskrete kommentarer gjestene i mellom. Det har det ihvertfall gjort i alle bryllup jeg har vært i. Ting som at man håper det ikke varer så lenge, at man skal ta kvelden tidlig, gleder seg til å komme seg hjem, rømmer når det kommer et kleint opplegg, holder seg ute for å unngå nevnte kleinheter og lignende.

Ønskelister har jeg dog ikke noe problem med.

[Gjest Vampen]

Jeg håper så inderlig at de vi har invitert og som syns bryllup er kjedelig, takker nei. Gjør meg overhodet ingenting at det blir få gjester, er jo helt meningsløst om vi skal bruke tusenvis av kroner på at folk kjeder seg. Da vil vi heller at de som liker bryllup og fest kommer, og at resten lar vær å komme. Vil ikke at noen skal ha det kjipt.

Jeg er mest overrasket over hvor mange av de inviterte som har uttrykt genuin glede over å bli invitert, og som sier de gleder seg. Om de lyger meg rett opp i trynet ved å si det, så synd for dem. Jeg tåler ærlige folk.

De fleste av oss har nok uttrykket "genuin" glede over å bli invitert i bryllup.

[Gjest Ciegus]

De fleste av oss har nok uttrykket "genuin" glede over å bli invitert i bryllup.

Dårlig gjort å lyve. Jeg hadde blitt utrolig såret om jeg tilfeldigvis fikk vite at folk som rett opp i ansiktet mitt ved flere anledninger har sagt at de gleder seg, at det skal bli gøy etc har løyet til meg. Det holder med et "takk, vi kommer gjerne" i stedet for å fake glede og lyve om at man gleder seg sånn mye. Dere gjør det jo ikke akkurat enklere for dere selv, om dere utad later som dere synes det er SÅ gøy med bryllup, og innerst inne gruer dere. Jeg hadde ikke invitert alle vennene mine hadde det ikke vært for at de på forhånd har snakket så positivt om det. Kunne fint hatt en venneløst bryllup jeg, med kun nærmeste familie.

Så hvis det nå en gang skulle vise seg at jeg bruker titusenvis av kroner på gjester som egentlig ikke vil være der, men som selv har faket at de liker bryllup, så blir jeg såret, og forbanna. Trist å bruke penger på andres løgn. Men inntil videre velger jeg å stole på at vennene mine har vært ærlige, og at de faktisk har vært ærlige.

Og med dette oppfordrer jeg dere andre til å også være ærlige. Om dere føler at det blir feil å takke nei, så greit, men ikke kom med bullshit som at dere gleder dere, at det blir gøy etc når det ikke er sant. Kanskje dere hadde sluppet unna en del bryllup, hvis folk var klar over at dere generelt misliker bryllup?

Edit: beklager dårlig språk, skriver på liten skjerm

Endret 12. juli 2014 av Ciegus

[Gjest Artistina]

Dårlig gjort å lyve. Jeg hadde blitt utrolig såret om jeg tilfeldigvis fikk vite at folk som rett opp i ansiktet mitt ved flere anledninger har sagt at de gleder seg, at det skal bli gøy etc har løyet til meg. Det holder med et "takk, vi kommer gjerne" i stedet for å fake glede og lyve om at man gleder seg sånn mye. Dere gjør det jo ikke akkurat enklere for dere selv, om dere utad later som dere synes det er SÅ gøy med bryllup, og innerst inne gruer dere. Jeg hadde ikke invitert alle vennene mine hadde det ikke vært for at de på forhånd har snakket så positivt om det. Kunne fint hatt en venneløst bryllup jeg, med kun nærmeste familie.

Så hvis det nå en gang skulle vise seg at jeg bruker titusenvis av kroner på gjester som egentlig ikke vil være der, men som selv har faket at de liker bryllup, så blir jeg såret, og forbanna. Trist å bruke penger på andres løgn. Men inntil videre velger jeg å stole på at vennene mine har vært ærlige, og at de faktisk har vært ærlige.

Og med dette oppfordrer jeg dere andre til å også være ærlige. Om dere føler at det blir feil å takke nei, så greit, men ikke kom med bullshit som at dere gleder dere, at det blir gøy etc når det ikke er sant. Kanskje dere hadde sluppet unna en del bryllup, hvis folk var klar over at dere generelt misliker bryllup?

Edit: beklager dårlig språk, skriver på liten skjerm

For meg er det normal høflighet å takke ja og oppføre meg dannet og være hyggelig selv om jeg innerst inne veldig godt kunne tenkt meg å være en helt annen plass.

Aldri har noen kunnet se på meg at jeg aller helst kunne tenkt meg å ikke være i akkurat det selskapet. Som voksen kvinne har jeg hatt det sånn mange ganger, ikke bare i bryllup, de fleste julebordene vi hadde tidligere på jobb, en del sene middager og reiser med jobben, noen av blåturene vi har hatt.

I årenes løp har jeg vært i et kjekt bryllup. Det var en bryllupsfest hvor brudeparet hadde hatt vielse på tinghuset og middag kun for den aller nærmeste familien før de samlet alle venner og familie til en gedigen og løssluppen fest i et stort lokale med koldtbord, masse deilige kaker og åpen bar for alle ... Vi danset og festet til langt på natt og jeg kan med hånden på hjertet si at samtlige som var der storkoste seg ...

[Gjest Vampen]

Dårlig gjort å lyve. Jeg hadde blitt utrolig såret om jeg tilfeldigvis fikk vite at folk som rett opp i ansiktet mitt ved flere anledninger har sagt at de gleder seg, at det skal bli gøy etc har løyet til meg. Det holder med et "takk, vi kommer gjerne" i stedet for å fake glede og lyve om at man gleder seg sånn mye. Dere gjør det jo ikke akkurat enklere for dere selv, om dere utad later som dere synes det er SÅ gøy med bryllup, og innerst inne gruer dere. Jeg hadde ikke invitert alle vennene mine hadde det ikke vært for at de på forhånd har snakket så positivt om det. Kunne fint hatt en venneløst bryllup jeg, med kun nærmeste familie.

Så hvis det nå en gang skulle vise seg at jeg bruker titusenvis av kroner på gjester som egentlig ikke vil være der, men som selv har faket at de liker bryllup, så blir jeg såret, og forbanna. Trist å bruke penger på andres løgn. Men inntil videre velger jeg å stole på at vennene mine har vært ærlige, og at de faktisk har vært ærlige.

Og med dette oppfordrer jeg dere andre til å også være ærlige. Om dere føler at det blir feil å takke nei, så greit, men ikke kom med bullshit som at dere gleder dere, at det blir gøy etc når det ikke er sant. Kanskje dere hadde sluppet unna en del bryllup, hvis folk var klar over at dere generelt misliker bryllup?

Edit: beklager dårlig språk, skriver på liten skjerm

Nå er det ikke sånn at jeg går rundt og skjuler at jeg synes bryllup er noe herk. Mange vet utmerket godt hva jeg mener om bryllup. Jeg har tross alt bitchet om dette i noen år nå, med reprise hver gang jeg blir invitert i et nytt bryllup. Men i det bryllupshormonene treffer hjernen, så skjer det plutselig noe rart, som gjør at alle som en tenker "det gjelder alle andre bryllup enn mitt. Mitt er annerledes". Og nå er det jo en sannhet i noens hoder at det er en ære å bli bedt i bryllup, så når man da må gi en eller annen form for respons til en lykkelig brud, så blir det fort "Yey, bryllup, det blir stas!)))))))))))". Jeg er ikke oppdratt på en måte som gjør at jeg sier noe a la "Nei vet du hva, bryllup er så møkkakjedelig at det gidder jeg ikke!" Selv om det kanskje er det jeg tenker. Til slekt nøyer jeg meg stort sett med å melde fra om jeg kommer eller ikke, fordi det er begrenset hvor mye kontakt jeg har med slektninger i gifteklar alder. Men med venner blir det stort sett noen runder med bryllupsnakk og forventninger om positiv respons, så da blir det også faking, for å gjøre vedkommende fornøyd.

[AnonymBruker]

Mener ikke noe slemt med dette, men jeg synes bryllup er helt uinteressant. Mine venninner gifter seg en etter en nå, og det er så kjipt å bli invitert, for da må jeg jo dra

Bryllup er jo ikke gøy? Vielse, kjedelig. Festen: middag i timevis, kjipe taler, valsen, dans, nei det er virkelig ikke noe gøy.

Er det flere som føler det sånn? Eller jeg ikke typisk jente? Anonymous poster hash: 0f47f...376

Jeg takker aldri ja til å gå på noe jeg syns er kjedelig!

Da får jeg heller bli regnet som sur, sær, kjedelig, uhøflig osv.

Har akkurat hatt en hissig diskusjon med samboeren min om nettop det. Han mener at man må gå hvis man er bedt på noe og jeg mener at jeg bestemmer over mitt liv selv.

Anonymous poster hash: 3d9f4...3e9

[Gjest Ciegus]

For meg er det normal høflighet å takke ja og oppføre meg dannet og være hyggelig selv om jeg innerst inne veldig godt kunne tenkt meg å være en helt annen plass.

Aldri har noen kunnet se på meg at jeg aller helst kunne tenkt meg å ikke være i akkurat det selskapet. Som voksen kvinne har jeg hatt det sånn mange ganger, ikke bare i bryllup, de fleste julebordene vi hadde tidligere på jobb, en del sene middager og reiser med jobben, noen av blåturene vi har hatt.

I årenes løp har jeg vært i et kjekt bryllup. Det var en bryllupsfest hvor brudeparet hadde hatt vielse på tinghuset og middag kun for den aller nærmeste familien før de samlet alle venner og familie til en gedigen og løssluppen fest i et stort lokale med koldtbord, masse deilige kaker og åpen bar for alle ... Vi danset og festet til langt på natt og jeg kan med hånden på hjertet si at samtlige som var der storkoste seg ...

Man kan jo fint oppføre seg hyggelig og dannet, uten å fake genuin glede og late som at man gleder seg veldig. Får det til hele tiden, jeg.

[AnonymBruker]

Og med dette oppfordrer jeg dere andre til å også være ærlige. Om dere føler at det blir feil å takke nei, så greit, men ikke kom med bullshit som at dere gleder dere, at det blir gøy etc når det ikke er sant. Kanskje dere hadde sluppet unna en del bryllup, hvis folk var klar over at dere generelt misliker bryllup?

Jeg kan love deg det, Ciegus, at jeg ikke sier "Åh så hyggelig, det blir kjempegøy!" til den som inviterer meg. Hvis jeg må svare ansikt til ansikt kan jeg godt si at det er så hyggelig for dem, og at jeg regner med at jeg kan komme. Jeg gratulerer folk når de forlover seg, slik man gjør, men sier aldri "gleder meg til bryllupet!" og takker bare ja eller nei. I tillegg vet de som kjenner meg best at jeg ikke synes bryllup er all verden. Jeg er bevisst på å gratulere dem med sine ting, men ikke å gi uttrykk for en glede jeg ikke har. Men når jeg først blir invitert og det tilsynelatende er forventet at jeg kommer, da møter jeg opp og sørger for ikke å ødelegge feiringen. Og der vet jeg jo at jeg ikke er alene.

Jeg har til og med fått høre "Trodde ikke du var så glad i bryllup, jeg, men du var jo så omgjengelig og virket som du koste deg" i etterkant av et bryllup jeg var i. Det var fra en som visste at jeg virkelig mislikte bryllup, ellers kommenterer man jo ikke sånt. Jeg ødelegger ikke stemningen når jeg er der. Det er vel som Vampen sier over her, når man planlegger sitt eget bryllup tenker mange at det man ellers synes er langdrygt blir morsomt hos dem.

Så jeg møter opp og virker fornøyd. Jeg synes det er den beste løsningen: Ikke si at jeg gleder meg voldsomt, takke nei hvis det ikke tas som en fornærmelse (noe det ofte gjør), ellers møte opp og oppføre meg som andre. Men jeg synes det er kjempekjedelig. Som beskrevet på side 1 er det en del tiltak som gjør det mye bedre, og for meg er det altså bedre jo mer det ligner på en vanlig dag med gode venner, men som regel er det kjedelig og jeg er glad når det er over.

Anonymous poster hash: 2369e...40c

[Gjest Ciegus]

Jeg kan love deg det, Ciegus, at jeg ikke sier "Åh så hyggelig, det blir kjempegøy!" til den som inviterer meg. Hvis jeg må svare ansikt til ansikt kan jeg godt si at det er så hyggelig for dem, og at jeg regner med at jeg kan komme. Jeg gratulerer folk når de forlover seg, slik man gjør, men sier aldri "gleder meg til bryllupet!" og takker bare ja eller nei. I tillegg vet de som kjenner meg best at jeg ikke synes bryllup er all verden. Jeg er bevisst på å gratulere dem med sine ting, men ikke å gi uttrykk for en glede jeg ikke har. Men når jeg først blir invitert og det tilsynelatende er forventet at jeg kommer, da møter jeg opp og sørger for ikke å ødelegge feiringen. Og der vet jeg jo at jeg ikke er alene.

Jeg har til og med fått høre "Trodde ikke du var så glad i bryllup, jeg, men du var jo så omgjengelig og virket som du koste deg" i etterkant av et bryllup jeg var i. Det var fra en som visste at jeg virkelig mislikte bryllup, ellers kommenterer man jo ikke sånt. Jeg ødelegger ikke stemningen når jeg er der. Det er vel som Vampen sier over her, når man planlegger sitt eget bryllup tenker mange at det man ellers synes er langdrygt blir morsomt hos dem.

Så jeg møter opp og virker fornøyd. Jeg synes det er den beste løsningen: Ikke si at jeg gleder meg voldsomt, takke nei hvis det ikke tas som en fornærmelse (noe det ofte gjør), ellers møte opp og oppføre meg som andre. Men jeg synes det er kjempekjedelig. Som beskrevet på side 1 er det en del tiltak som gjør det mye bedre, og for meg er det altså bedre jo mer det ligner på en vanlig dag med gode venner, men som regel er det kjedelig og jeg er glad når det er over.

Anonymous poster hash: 2369e...40c

Ingenting galt i måten du reagerer/oppfører deg på. Det er de som "faker" genuin glede over å bli invitert jeg reagerer på - det er jo å lyve. Jeg vil ikke at noen skal lyve til meg, eller føle at de skal klistre på seg falske følelser i mitt bryllup, og av gode venner forventer jeg faktisk at de ikke lyver meg oppi trynet. Derfor tror jeg på vennene mine som faktisk har uttrykt genuin glede over å bli invitert, selv om enkelte her prøver å insinuere at den gleden faktisk er falsk.

[masekopp]

Om noen ikke vil komme i mitt bryllup pga de syns det kjedelig setter jeg STOR pris på om de avslår. Samme om det går for 95% av gjestene. Vi sparer ca 1500 kr pr person som avslår, så det hadde ikke vært meg imot hvis de likevel ikke har lyst - det verste som skjer er at de som faktisk kommer setter pris på festen og vi kan evt. bruke overskuddspengene til bedre og lengre bryllupsreise. Blir provosert over hvor utakknemlige folk er her inne.

Endret 12. juli 2014 av masekopp