Borte i 5 dager, baby 8mnd.

[AnonymBruker]

....

Ellers tror jeg personlig at tilknytningsproblematikk handler om mer enn at mor er borte noen dager en gang. Hvis man holder spesielle situasjoner utenom (som at ts må på en enkelt studietur), vil jeg tro at en del av de som syns det er helt uproblematisk med en del fravær fra babyer, ikke nødvendigvis holder seg til fravær en gang eller to. Noen av dem vil nok dra av gårde titt og ofte, og gjerne overlate babyen til barnevakter barnet ikke kjenner så godt. Eller de gjør en del andre ugunstige ting i tillegg, fordi det er den grunnleggende vurderingsevnen det er noe feil med. Sånn generelt når det gjelder barn, tror jeg ikke det er de sjeldne enkelttilfellene av ugunstige ting som gjør skade, men et mønster av samme eller flere ting som skaper utrygghet hos barnet.

....

Utrolig bra skrevet Vera! Jeg støtter deg fullt ut.

Akkurat dette stemmer med litteratur jeg har lest på området og mine erfaringer med ungdom med ulike psykiske problemer (jeg er læreren som har skrevet tidligere i tråden). Barn utvikler ikke tilknytningsvansker av at mor er borte et par dager mens det tilbringer tid med en annen viktig omsorgsperson. Men mange mødre, dette gjelder ikke deg TS, som drar bort fra barnet over lengre tid i dets første leveår, har kanskje ikke så god tilknytning til barnet i utgangspunktet. Fraværet vil nok svekke tilknytningen mellom mor og barn ytterligere, og dette kan få konsekvenser for barnet senere i livet.

Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg følte liten tilknytningen til sønnen min den første tiden. Jeg følte så klart et beskytterinstinkt, men ikke så mye mer enn det. Den overveldende morskjærligheten som alle snakket om, følte jeg slett ikke. Men jeg visste at han var min sønn, så jeg matet, stelte, koste, trøstet og lekte med ham likevel. Der og da hadde jeg ikke hatt noen problem med å overlate ham til andre, men jeg visste rent rasjonelt at han burde være med meg. Dermed forlot jeg ham ikke. Gradvis kom morskjærligheten, og etter 3-4 mnd, elsket jeg ham høyere enn alt. Nå kan jeg ikke få nok av ham og har blitt en skikkelig hønemor. I en alder av 10 mnd har han enda ikke overnattet borte eller vært lenge borte fra meg på dagtid, og det har ingen hast for min del. Jeg er for knyttet til ham.

Dette ble kanskje rotete, men poenget mitt er at i mange tilfeller vil en mor som føler sterk tilknytningen til barnet sitt, ikke takle å være borte fra det over flere døgn i strekk. Og god tilknytning til mor/primær omsorgsperson er viktig for barnets utvikling. I visse tilfeller, slik som her, er nytteverdien for så stor at mor bør dra likevel. Hun drar ikke fordi hun trenger en pause fra barnet eller ønsker en ferie; det er viktig for den økonomiske stabiliteten til familien på sikt. Det betyr ikke at hun og barnet har dårlig tilknytning. Så selv om mors fravær kan bety at tilknytningen til barnet ikke er god, opplever jeg slett ikke det som tilfelle her.

Anonymous poster hash: 35242...d13

[AnonymBruker]

Men her behandler du igjen samtlige babyer som en eneste organisme.

Behandler du voksne mennesker også slik?

Hva med: Alle normale mennesker tenner kun på det motsatte kjønn ( hvor sant er dette??)

Babyers måte å reagere på, er like individuell og forskjellig som mennesker er forskjellige.

Se bare på når barn begynner i barnehagen. Noen barn er totalt hjelpesløse når det er 1 år, utrolig klengete og usikkre. De klarer ikke gå, og har nok med å bare krabbe. Andre barn igjen er superraskt utviklet, modne for alderen, og klarer seg uvanlig bra, gikk når de var 9-10 mnd, osv. Ville du ha behandlet slike barn helt identisk???? Jeg tipper at det ville du ikke ha gjort, eller jeg håper ikke det. Dersom du ville behandlet disse ulikt, hvorfor vil du da legge deg på en linje der alle babyer på 8 måneder skal behandles likt`??

Anonymous poster hash: da1e8...86e

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du leser ut av innleggene mine at jeg synes man skal behandle alle babyer likt. Eller voksne, for den saks skyld. Det skal man selvsagt ikke, og det tror jeg ikke det finnes mange mennesker som gjennomfører heller? Å ha noen "grunnregler" som man forholder seg til andre mennesker på, er vel noe helt annet? Du må huske på at babyen vi snakker om er 8 måneder. Og selv om babyer er forskjellige, er de forskjellige innenfor et visst spekter.

Eksempel på noen grunnregler jeg har for babyer på 8 måneder.

1. De må ha forsvarlig tilsyn, for de klarer ikke seg selv.

2. Babyer i den alderen må gis mat, drikke, og man må passe på god temperaturregulering, for det greier de ikke selv.

etc.

Og som grunnregel for babyer i den alderen har jeg også at jeg ikke - hvis jeg på noen måte kunne unngå det - ville dratt fra over flere døgn, hvis jeg var moren. Det er en sårbar alder for separasjon over lengre tid.

Det betyr selvsagt ikke at jeg tror at alle babyer er like. Det er de jo ikke.

Anonymous poster hash: c4a2c...af3

[AnonymBruker]

Stormborn skrev (På 11.7.2014 den 14.07):

Det er da bare å dra! Min er på ferie hos bestemor i 2 dager, har vært der en helg tidligere også... Og hun er ikke 3 mnd. engang

Uff!!!

Anonymkode: 37c96...a4a

[AnonymBruker]

Det hadde jeg glatt gjort. Dro på jentetur i fem dager da eldstemann var syv måneder. Jeg ammet uansett ikke og barnet hadde det utmerket hjemme sammen med pappaen sin. 

Anonymkode: 065e8...cbb

[AnonymBruker]

Tråden er fra 2014...

Anonymkode: dfe65...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Uff!!!

Anonymkode: 37c96...a4a

Barnet er 10 år nå. Så du vinner ukas pris for mammapoliti på KG 😂

Anonymkode: 6a767...08a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Uff!!!

Anonymkode: 37c96...a4a

Oj du har faktisk lett opp tråder som du kan vise pekefinger i 😂 

Anonymkode: 86fb1...b1b