Borte i 5 dager, baby 8mnd.

[AnonymBruker]

Jeg gledet meg faktisk til turen, helt til veninna mi sa dette til meg og jeg googla litt. Men etter å ha googla litt mer, finner jeg mest synsing fra hs osv..

Anonymous poster hash: 87a0c...6ea

[Blådotter]

TS, du velger selv om du synes denne turen er viktig nok for deg til å dra fra babyen din. Og kanskje går det helt fint!

Men siden du spurte om råd, tolket jeg det som om du var i tvil.

Jeg tenker at det meste man leser på nett og i aviser om temaet, er typisk artikler som tar utgangspunkt i forskning. Da er det jo alltid noen som har tolket noen data, og kanskje drar inn egne og andres erfaringer også. Men egne erfaringer skal man ikke nødvendigvis kimse av. Denne artikkelen er også slik: http://lykkeligbarndom.no/2012/07/10/du-fortjener-tid-for-deg-selv/#more-577

Det står en kilde nederst, kanskje du kan bruke denne.

Jeg ville i alle fall ikke rettferdiggjort turen ved å si det er "synsing", da dette ofte er synsing over konkrete forskningsresultat (kanskje du finner noen forskningsresultat?) Men du kjenner din baby best, hvis du føler det går greit, ja så går det kanskje greit. Kanskje har du allerede bestemt deg.

[AnonymBruker]

Jeg gledet meg faktisk til turen, helt til veninna mi sa dette til meg og jeg googla litt. Men etter å ha googla litt mer, finner jeg mest synsing fra hs osv..

Anonymous poster hash: 87a0c...6ea

Er flere linker her uten synsing fra hs,. Høres ut som du prøver og rettferdiggjøre at du skal dra..... Du gjør som du selv vil.

Anonymous poster hash: 3e525...e58

[AnonymBruker]

Nei, jeg rettferdiggjør det overhode ikke med de artiklene. Jeg synes faktisk de var litt dårlige, og kunne ikke komme med reel forskning. Den ene sa jo til og med at det var vanskelig å forske på. Som sagt, jeg kommer til å reise. Jeg rettferdiggjør det med at jeg er lei av deltidsjobb, dårlig inntekt og det å jobbe hver helg. Bli oppring en lørdag kl 0630 og få spørsmål om å komme på jobb kl 0700, selv om jeg har andre planer,men ikke råd til å si nei. Jeg har 1 år igjen, av 5. Så det er så nære. Turen er også en stor del av mastern min.

Det er uansett moro å se andres synspunkter og meninger og ble veldig nysgjerrig på det da venninnen min sa dette til meg.

Anonymous poster hash: 87a0c...6ea

[AnonymBruker]

Som en som har sett alvorlig separasjonsangst utløst av mindre enn fem dagers fravær, kunne det ikke falt meg inn å reise fra en baby på åtte måneder, med mindre det var noe svært alvorlig på spill. Åtte måneder er i tillegg en kritisk tid når det gjelder separasjonsangst.

Dere må gjerne late som om det ikke er noen forskjell mellom mor og far de første leveårene i en babys liv. Men det er det altså. Det betyr ikke at far ikke er superviktig, det betyr ikke at ikke far er viktig, det betyr ikke at mor må tilbringe resten av livet med å være hjemme. Men det betyr at for de fleste babyer er det mest kritisk hvis mor reiser, og fem dager er leeenge for en baby. De forstår verken "likestilling", "studietur", eller "fem dager". En baby er genetisk kodet for å skrike høyt og skingrende i dødsangst hvis de er redde for å bli forlatte av moren. Dette er fordi en baby som faktisk blir forlatt av moren sin gjennom historien, har langt høyere dødsrate enn de babyer hvis mødre faktisk blir. Så må dere gjerne sitte og forklare til babyene deres om likestillingspolitikk og skype, også videre. Lykke til med det.

Det er selvsagt ikke noe en-til-en-korrelasjon for at babyen blir skadet av mors fravær i fem dager. Det er heller ikke noe en-til-en-korrelasjon for å dø av røykerelaterte sykdommer, eller av bilskader hvis man lukker øynene og går over på rødt. Likevel vil du finne få som anbefaler røyking, eller gå over veien i blinde. Men å reise fra babyer midt i en kritisk separasjonsangstfare, det finner du hauger av folk som gjør. Åpenbart fordi de rasjonaliserer sitt eget fravær.

Anonymous poster hash: c4a2c...af3

Ok, men la oss si at det er slik det er da. Da taler jo dette her virkelig for at far faktisk får tildelt mer permisjon som han kan være sammen med barnet. Far må komme tidligere på banen, og få begynne å ta del i ordinært stell og samvært med babyen. Da vil babyen faktisk kunne akseptere at mammaen drar bort.

Dagens ordning der i hovedsak kvinnene tar ut mesteparten av omsorgen for barnet de første månedene, vil jo medføre at kvinnen da blir mer låst til barnet. Dette har også med amming å gjøre selvsagt. Men etter 6 mnd begynner mange med fast føde, og da blir det mindre behov for amming.

Så jenter....la mennene deres slippe til, så får dere mer frihet selv.

Anonymous poster hash: da1e8...86e

[Gjest Magdalene]

Jeg hadde lett dratt, og dro også.

Hadde gjort det igjen.

Barna våre har heldigvis flere omsorgspersoner de er veldig trygge på.

Selvsagt er mamma og pappa best i den alderen, men våre klarte seg hvertfall utmerket med "nestbest".

Når barnet attpåtil skal være hjemme med pappaen, så hadde jeg faktisk hatt null betenkligheter. Så da kan folk bare komme med forskning som passer dem. Mam finner som regel det man leter etter, uavhengig av hvilken vei man velger.

Man kjenner sine barn best, heldigvis.

Og forresten; i den alderen kunne jeg ikke en gang dra til frisøren, og i alle fall ikke gå på do. Andres barn har grått i hele 8 timer når mor har dratt på jobb om permisjon er over i den alderen.

Mens mine aldri har hatt seperasjonsangst, til tross for at de har overnattet både en og to netter borte fra de var 3-4mnd.

Og 5 netter borte da eldste var 8mmd.

[AnonymBruker]

Jeg hadde lett dratt, og dro også.

Hadde gjort det igjen.

Barna våre har heldigvis flere omsorgspersoner de er veldig trygge på.

Selvsagt er mamma og pappa best i den alderen, men våre klarte seg hvertfall utmerket med "nestbest".

Når barnet attpåtil skal være hjemme med pappaen, så hadde jeg faktisk hatt null betenkligheter. Så da kan folk bare komme med forskning som passer dem. Mam finner som regel det man leter etter, uavhengig av hvilken vei man velger.

Man kjenner sine barn best, heldigvis.

Mens mine aldri har hatt seperasjonsangst, til tross for at de har overnattet både en og to netter borte fra de var 3-4mnd.

Og 5 netter borte da eldste var 8mmd.

Det er blitt etterspurt forskning på området i denne tråden, derfor har det blitt funnet fram. Vi har fortsatt til gode å lese forskning på at det er bra for barnet å bli forlatt av primæromsorgspersonen i så ung alder

Anonymous poster hash: 3e525...e58

[AnonymBruker]

Jeg måtte være borte fra sønnen min i en uke pga eksamener da han var ca 6 mnd gammel. Jeg hadde aldri gjort det samme igjen. Han avviste meg totalt da jeg kom hjem og det tok mange dager å få kontakten tilbake. Helt ærlige fikk vi aldri samme tilknytning igjen som vi hadde før jeg dro og som jeg har med de andre barna.

Om de psykiske problemene han fikk i tenårene har noen sammenheng vet jeg jo ikke, men jeg vil alltid lure og alltid ha dårlig samvittighet for at jeg dro fra han.

Anonymous poster hash: 25955...e8e

[AnonymBruker]

Jeg måtte være borte fra sønnen min i en uke pga eksamener da han var ca 6 mnd gammel. Jeg hadde aldri gjort det samme igjen. Han avviste meg totalt da jeg kom hjem og det tok mange dager å få kontakten tilbake. Helt ærlige fikk vi aldri samme tilknytning igjen som vi hadde før jeg dro og som jeg har med de andre barna.

Om de psykiske problemene han fikk i tenårene har noen sammenheng vet jeg jo ikke, men jeg vil alltid lure og alltid ha dårlig samvittighet for at jeg dro fra han.

Anonymous poster hash: 25955...e8e

Sikker på at det ikke er du som har psykiske problem?

Hvem passet sønnen din denne uken du var borte?

At du begynner å anta at sønnen din har fått psykiske problemer i tenårene, fordi du var borte fra han en uke da han var så liten at han ikke kan huske det....Ja, det sier jo litt. Jeg antar at han ikke ble mishandlet mens du var borte?

Jammen mange hysteriske mødrer der ute. Lar dere aldri pappaen slippe til`?? Dersom sønnen din finn psykiske problemer når du dro, så viser jo dette egentlig bare hvor utrolig viktig det er at pappaen kommer tidlig på banen, og får begynne tidlig og bli en like sterk omsorgsperson som barnet. Dele permisjonen 50/50, så vil barnet ha to stk å falle tilbake på.

Grøsse bare ved tanken på hva som skjer dersom mor blir syk, dør i ulykke, ect....Viktig da at pappaen kan steppe rett inn, uten at barnet bryr seg.

Anonymous poster hash: da1e8...86e

[Spiremor]

Alle artiklene her viser til én person: Elisabeth Gerhardsen. Om det hadde vært litt mer variasjon i kildematerialet, og kanskje en referanse til hennes kilder, hadde bildet blitt mer nyansert. Er det noen som har noe slikt? (Jeg sitter på fryktelig dårlig nett akkurat nå..)

Bare så det er nevnt, så har ikke jeg tatt noen stilling til saken selv ennå.

[AnonymBruker]

Sikker på at det ikke er du som har psykiske problem?

Hvem passet sønnen din denne uken du var borte?

At du begynner å anta at sønnen din har fått psykiske problemer i tenårene, fordi du var borte fra han en uke da han var så liten at han ikke kan huske det....Ja, det sier jo litt. Jeg antar at han ikke ble mishandlet mens du var borte?

Jammen mange hysteriske mødrer der ute. Lar dere aldri pappaen slippe til`?? Dersom sønnen din finn psykiske problemer når du dro, så viser jo dette egentlig bare hvor utrolig viktig det er at pappaen kommer tidlig på banen, og får begynne tidlig og bli en like sterk omsorgsperson som barnet. Dele permisjonen 50/50, så vil barnet ha to stk å falle tilbake på.

Grøsse bare ved tanken på hva som skjer dersom mor blir syk, dør i ulykke, ect....Viktig da at pappaen kan steppe rett inn, uten at barnet bryr seg.

Anonymous poster hash: da1e8...86e

Siden jeg studerte så tilbrakte han mye tid med faren sin og det var han som var med han da jeg var borte i en uke også, men likevel reagerte han så kraftig på at jeg var borte.

Jeg hadde heller ikke trodd at den uka skulle få så store konsekvenser for forholdet mellom meg og sønnen min, men det gjorde det altså.

Alle står jo fritt til å gjøre hva de vil, men jeg hadde som sagt aldri gjort det om igjen.

Og selvfølgelig vil det ha store konsekvenser for et lite bar om mor f.eks dør. Det er virkelig naivt å tro noe annet.

Anonymous poster hash: 25955...e8e

[MockingJay]

En av hundre artikkler om samme tema;

http://www.naturalchild.org/peter_cook/attachment.html

Med kilder fra bøker av anerkjente leger.

[AnonymBruker]

Sikker på at det ikke er du som har psykiske problem?

Hvem passet sønnen din denne uken du var borte?

At du begynner å anta at sønnen din har fått psykiske problemer i tenårene, fordi du var borte fra han en uke da han var så liten at han ikke kan huske det....Ja, det sier jo litt. Jeg antar at han ikke ble mishandlet mens du var borte?

Jammen mange hysteriske mødrer der ute. Lar dere aldri pappaen slippe til`?? Dersom sønnen din finn psykiske problemer når du dro, så viser jo dette egentlig bare hvor utrolig viktig det er at pappaen kommer tidlig på banen, og får begynne tidlig og bli en like sterk omsorgsperson som barnet. Dele permisjonen 50/50, så vil barnet ha to stk å falle tilbake på.

Grøsse bare ved tanken på hva som skjer dersom mor blir syk, dør i ulykke, ect....Viktig da at pappaen kan steppe rett inn, uten at barnet bryr seg.

Anonymous poster hash: da1e8...86e

Det er jo nettopp i ungdomstiden/voksen alder at disse tilknytningsvanskene viser seg. At man sier at "min 2-årige datter har klart seg helt fint" blir bare dumskap, det er jo altfor tidlig å si. Samme som når jeg omtrent bodde i gåstol fra jeg var 6-12 måneder, var jo ikke før i voksen alder at ryggen min har vist seg å være svak og vond.

Anonymous poster hash: 19d03...892

[AnonymBruker]

Sikker på at det ikke er du som har psykiske problem?

Hvem passet sønnen din denne uken du var borte?

At du begynner å anta at sønnen din har fått psykiske problemer i tenårene, fordi du var borte fra han en uke da han var så liten at han ikke kan huske det....Ja, det sier jo litt. Jeg antar at han ikke ble mishandlet mens du var borte?

Jammen mange hysteriske mødrer der ute. Lar dere aldri pappaen slippe til`?? Dersom sønnen din finn psykiske problemer når du dro, så viser jo dette egentlig bare hvor utrolig viktig det er at pappaen kommer tidlig på banen, og får begynne tidlig og bli en like sterk omsorgsperson som barnet. Dele permisjonen 50/50, så vil barnet ha to stk å falle tilbake på.

Grøsse bare ved tanken på hva som skjer dersom mor blir syk, dør i ulykke, ect....Viktig da at pappaen kan steppe rett inn, uten at barnet bryr seg.

Anonymous poster hash: da1e8...86e

Uten at barnet bryr seg faktisk. Regner med at de fleste unger bryr seg dersom mamma dør... Enig i at altfor mange mødre har et altfor stort eieforhold på barna sine da. Var selv hjemme i perm med barnet i 6 mnd før pappa tok sin halvdel. Men da var jeg jo bare borte i 8-9 timer, var jo ikke borte i 3-4 hele døgn i strekk.

Anonymous poster hash: 19d03...892

[MockingJay]

Artikkel fra en lege med Phd i seperasjon mellom mor og barn.

http://www.peterhaiman.com/articles/effectsOfSeparationOnYoungChildren.shtml

[AnonymBruker]

Det er jo nettopp i ungdomstiden/voksen alder at disse tilknytningsvanskene viser seg. At man sier at "min 2-årige datter har klart seg helt fint" blir bare dumskap, det er jo altfor tidlig å si. Samme som når jeg omtrent bodde i gåstol fra jeg var 6-12 måneder, var jo ikke før i voksen alder at ryggen min har vist seg å være svak og vond.

Anonymous poster hash: 19d03...892

Men, dersom det går så ille med barn som er med pappaen sin i en uke, så lurer jeg virkelig på hva vi skal gjøre med alle de barna som over flere år blir utsatt for omsorgssvikt.

Tenk bare på alle de barna som vokser opp i utrygge hjem, incestoffer, voldshjem og som rett og slett ikke får tilstrekkelig omsorg.

Vi burde kanskje sperre alle disse inne?? Jeg mener....Dersom en liten baby kan få psykiske problemer av en uke ( når han ellers har det fint og får omsorg og mat han trenger), så lurer jeg virkelig på hva slags effekt disse barna som vokser opp i "feil" hjem medfører.

Jeg foreslår att vi begynner å jobbe for disse barna dette gjelder. Vi andre får bare betale mer skatt, sånn at denne oppgaven prioriters hos myndighetene.....

Anonymous poster hash: da1e8...86e

[MockingJay]

Men, dersom det går så ille med barn som er med pappaen sin i en uke, så lurer jeg virkelig på hva vi skal gjøre med alle de barna som over flere år blir utsatt for omsorgssvikt.

Tenk bare på alle de barna som vokser opp i utrygge hjem, incestoffer, voldshjem og som rett og slett ikke får tilstrekkelig omsorg.

Vi burde kanskje sperre alle disse inne?? Jeg mener....Dersom en liten baby kan få psykiske problemer av en uke ( når han ellers har det fint og får omsorg og mat han trenger), så lurer jeg virkelig på hva slags effekt disse barna som vokser opp i "feil" hjem medfører.

Jeg foreslår att vi begynner å jobbe for disse barna dette gjelder. Vi andre får bare betale mer skatt, sånn at denne oppgaven prioriters hos myndighetene.....

Anonymous poster hash: da1e8...86e

... Det vises jo tydelig i samfunnet at alle ikke har hatt tilfredsstillende omsorg?

Hvorfor tror du at "ferber-generasjonen" har en sinnsyk høy andel navere? Eller at det finnes så mange psykisk syke (angst, depresjon osv)? Tror du det bare skjer i løse lufta?

[AnonymBruker]

Her var det veldig mange forskjellige meninger, skjønner om du blir forvirret, TS. Jeg tenkte derfor å anbefale deg en bok - Brain Rules for baby av John Medina. Du kan kjøpe kindle-versjon på amazon for ca 50 kr, tror jeg det var (på engelsk). Og du kan lese den på mobilen din. Der er det ingen hysteriske mødre, ingen helsesøstre med 30 år gammel utdannelse, ingen synsing og ingen gamle myter - bare nyere forskning innen hjerneutvikling. Den vil gjøre mye mer nyte for deg enn svarene i tråden her.

Her er linken til amazon kindle store:

http://www.amazon.com/Brain-Rules-Baby-Updated-Expanded-ebook/dp/B00JNYEXCK/ref=sr_1_2?s=digital-text&ie=UTF8&qid=1405274134&sr=1-2&keywords=brain+rules

About the Author

John Medina is a developmental molecular biologist and research consultant. He is an affiliate Professor of Bioengineering at the University of Washington School of Medicine. He is also the director of the Brain Center for Applied Learning Research at Seattle Pacific University. Medina lives in Seattle, WA, with his wife and two boys.

Anonymous poster hash: 1f9e7...569

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du er engstelig, og det er jo vitterlig med god grunn!

Nye forskningsrapporter viser jo nemlig at stresshormonet i hjernen kan nå "farlige" nivåer og utviklingen kan ta skade av det. Babyen tror mamma er borte for alltid og vil sørge tilfredsstillende. Noe sånt har ikke babyen noen forutsetning til å takle.

Synes du høres ut som en god mor som tenker på barnet ditt

Det at far skal være med barnet har heller ingen ting å si. Det er jo mor som har vært dens trygge havn. Barnet forstår ikke dens familiære tilknytninger og dette med at den fremdeles er trygg.

Kan du ikke ta å snakke med noen der du utdanner deg om mulighetene rundt å kanskje ta med barn og mann? Så får dere i alle fall morgen og kveld om ikke annet. Eller at kanskje akkurat du kan få utsatt den turen til neste år? Du kan jo spørre dem om de kan hjelpe deg. Kanskje de har hatt en lignede utfordring før.

Helt alvorlig: du må slutte med denne hysteriske spredningen av tilknytningsomsorg på denne måten.

Det er jo helt vilt - og jeg kan i mange tilfeller være enig i endel premisser i tilknytningsomsorg, og er selv hønemor til tusen, men du drar inn din egen ekstremt overengstelige tolkning her. Og det er ikke første gang jeg har bemerket meg dine innlegg........Virkelig. En slik holdning mener jeg er langt mer skadelig enn at mor drar på den turen dersom babyen er vant til faren sin, som de fleste babyer i normale parforhold jo er.

Jeg vet ingenting om hvordan dere deler omsorgen hjemme, men her er både jeg og far så mye med babyen at han fint klarer seg noen dager alene med begge av oss - mye fordi far her faktisk har vært tilstedeværende like mye som meg siden fødsel.

At andre ikke gidder ta tilsvarende ansvar, eller at en eller annen mor der ute fratar far den tilknytningen kan jo ikke TS ta i beregning.

Det forskningen viser er at barn som har god tilknytning til både far og mor er trygge på begge to - og begge to er omsorgspersoner.

Babyen vil ha det helt fint, og du må seriøst ta deg ei bolle angåënde disse temaene.

Anonymous poster hash: 90207...896

[AnonymBruker]

... Det vises jo tydelig i samfunnet at alle ikke har hatt tilfredsstillende omsorg?

Hvorfor tror du at "ferber-generasjonen" har en sinnsyk høy andel navere? Eller at det finnes så mange psykisk syke (angst, depresjon osv)? Tror du det bare skjer i løse lufta?

Si meg, har du en doktograd og mange års erfaring siden du uttaler deg så bastant om disse temaene?

SIst jeg sjekket hadde du ingen av delene - så kom an. Slapp av. Unger har det helt fint, og det er da enda godt ikke alle følger dine metoder - da ville vi jo endt opp med like mye angst og depresjon grunnet totalt manglende selvstendighet. Det er det nemlig også forsket på

Middelveien, vet du - den er fin

Og hvor i ALLE dager har du dette med NAVklienter fra? Du er klar over at størsteparten av stønadsmøttakere er pensjonister? Og at du selv var en og er en ifht barnetryg og fødselspermisjon?

Jøsses altså.

Anonymous poster hash: 90207...896