exer/barn

[Gjest Anonymous]

Jeg blir ganske målløs over enkeltes kvinners innlegg.

jeg kan ikke huske å ha lest om en exs til sambo/ektemann hvor de ikke har noe negativt å fortelle.

De er som oftest håpløse, egoistiske, sjalu og det er ikke måte på. Ikke kan de gi barna de har en god oppdragelse heller. Det virker som om mange synes det er et helvete å få sambos barn på besøk.

Hva er det med disse mennene deres da? Som kun har valgt slike grusomme kvinnemennesker som mor til dems felles barn. Ja, de ble da skilt også da, sier dere vel nå!

Bunner det i sjalusi hos dere? Exs som en har barn med får en jo en tråd til resten av livet. Er det det som er så skremmende?

De fleste kjenner knat exs til sin mann. Bare møttes ved bringing/henting av barn og div fam. sammenkomster.

Enda har dere så mye på hjertet om disse grusomme damene.

De exer som jeg kjenner, har jeg hørt slike rykter om fra nydamene, men sjelden eller aldri jeg hører de har like mye dritt å si om nydama til barnets far.

Tenker dere på at det gjør noe mellom dere og barna at dere er så kritiske til mor?

Kan dere i hele tatt få et nært forhold til barna?

Husk, far til barna har elsket denne kvinnen. De har levd sammen, hatt sex og gode dager.

[Gjest Turi]

Jeg tror mange av de som skriver inn her ønsker hjelp til problemløsning. Derfor hører du nok ikke så ofte solskinnshistoriene.

Jeg kan jo fortelle en for å balansere:

Eksen til min samboer er et flott menneske :-) . Jeg kjenner henne ikke så godt, men vi tilbringer 17. mai, bursdager og andre spesielle dager sammen. Vi møtes på skoletilstelninger og fotballkamper, og vi prates en gang i blant på telefonen. Hadde hun ikke vært min manns ex - kunne hun godt vært min venninne.

Nettopp fordi, som du sier, hun har hatt et kjærlighetsforhold til min mann (og vice versa), ønsker jeg å holde avstand. Jeg vet at de har hatt sex og gode dager, men ønsker ikke å tenke på det. For meg er det en bisarr ide - han er jo min

Grunnen til at mange klager er nok heller ikke mødrene/exene som mennesker, men problemene man skaper for hverandre i forsøket på å dele omsorg og ansvar for barn. Problemene kan overskygge totalt menneskene oppi det hele, og sannsynligvis ville du som venn av exdama/moren - være enig med henne, og som venn av nydama/stemoren - være enig med henne. Og ofte tror jeg konflikter skapes der forholdet mellom pappa og exdame har røket med et kjempesmell og et stygt brudd. Det er vanskelig å komme over. Og som nydame - blir man jo først og fremst formet av pappaens fortellinger om sin ex.

Tror ikke det bunner i sjalusi. Jeg har ihvertfall aldri følt noe slikt. Men det er klart - man blir aldri kvitt dette kvinnemennesket - som vaker i bakgrunnen som et spøkelse fra fortiden ( ), og det ER ikke alltid det er like moro, selv om hun er helt ålreit.

Det viktigste er allikevel - som du også sier - at man passer på hva man sier/uttrykker/tenker når barna er tilstede. Det må ikke gå ut over dem.

[Gjest rabrabara]

Ja, det er jo nettopp derfor man skriver inn, fordi man har et problem, dilemma el.l. De som har problemfrie forhold til sine partneres ekser har ikke noen behov for det.

[Gjest 2ne]

Ypperlig innlegg, egentlig.

Har vært i begge situasjoner, vært nydama og er nå eksen.

Men det pussige er, og dette høres jo helt teit ut, temaet tatt i betraktning - da jeg var nydama, fikk jeg dritt tilslengt av eksen hans. Hun hadde sterke meninger om at han fant seg en ny dame, enda vi tok alt svært forsiktig, også (selvsagt) overfor hans sønn fra deres forhold. Og hun ville IKKE ha noe av at han fikk barn med meg! Jeg aner ikke hva hun ikke taklet, de hadde vært fra hverandre i FEM år og han hadde i de 5 årene aldri hatt noen som var så seriøs som meg. Kanskje derfor? Jeg lå alltid lavt i terrenget og invaderte ikke noe territorium eller noe, tok tiden til hjelp og sørget for at ikke EN av mine planer forårsaket endringer i deres avtaler. Barnet skulle ikke lide for at jeg dukket opp, vel!

Nå er jeg eksen. Og jeg har hatt EN hovedagenda når jeg har betraktet hans nye damer - nemlig hvordan sønnen min har det og hvordan eksen min endrer adferd - om han plutselig får nye og viktigere prioriteringer enn sønnen vår eller ikke. Imidlertid er hans nye sambo supersøt, kjærlig og omsorgsfull, og sønnen min kommer hjem akkurat like trygg og rolig som når jeg sender ham av gårde - aldri vært et tema for min del å lage noe problemer for dem, hvorfor skulle jeg det? Det viktigste er jo at sønnen min har det bra. Hvis faren kan være lykkelig med en skikkelig dame, hva er bedre enn det, både som forbilde og omsorgsperson? Unner ham alt godt jeg, og det er ikke fordi jeg er en helgen, det er pur egoisme antar jeg - når sønnen min har det bra er jeg fornøyd. Så enkelt er det. Mange er altfor dårlige til å sette et klart skille mellom hva som er ens egne voksenfølelser ifm bruddet, og hva som er beskyttelses-følelser overfor barnet.

Flere burde oppsøke fagfolk, spør du meg.

[LilleBille]

Jeg har også reagert på dette..

For begge sider har jo veldig skjelden noe godt å si om den andre - selvom det finnes hederlige unntak.. og dette skremmer meg - med tanke på mine egne barn ..

Jeg har også ofte lurt på hvorfor er barnas biolgiske mor ofte et hår i suppen?

Veldig mange som er stemødre er utrolig kritiske til barnas biologiske mødre (selvfølgelig med noen hedelige unntak). Det blir nesten litt som den "onde stemoren" i med motsatt fortegn.

Mor fremstilles veldig ofte som vanskelig, veldig ofte har hun "dårligere" omsorgsevne - og har ofte null vilje til samarbeid. Ikke vil hun kjøre/dele på transport ved besøk hos samværforeldre, ikke "skjønner" hun hva barnet trenger, ikke inkluderer hun dere i barnet, og ofte gjør hun alt for å ødelegge.

Jeg tror absolutt at det finnes utrolig mange flotte "stemødre" der ute (kjenner også flere) - så misforstå meg rett ... det er derfor jeg synes det er så rart at så mange er så skrekkelig negative til barnets mor. Det blir litt som om at det ikke er mulig å være en bra "stemor" hvis mor er "bra".

Det er klart at de som skriver inn har et problem.. som de ønsker løsninger på - men som oftest blir det en veldig negativ vinkling på det .. og all skyld for at ting er vanskelige legges på "mor"..

[Gjest Turi]

Dette er bare en tankerekke som kommer av at jeg selv er blitt mamma :-), og ser hvordan jeg har forandret meg....

Kan det være at exer/mammaer kan bli litt hår i suppa fordi de alltid "vet" hva som er best for barna? Og fordi de har styrt dette mens de har vært sammen med pappaen og har vondt for å slippe når pappaen er sammen med nydame?

Jeg kjenner at jeg vet veldig godt hva som er best for snuppa her hjemme nå, og jeg blir irritert om ikke far/andre gjør det som er best for henne (hun er halvåret da).

Om jeg var en ex nå, kunne jeg nok vært rimelig irriterende fordi jeg ville forsøkt å påvirke situasjonen for snuppa hos pappaen også, uavhengig av nydame eller ikke.

Heldigvis for meg er ikke exen til mannen min slik i det hele tatt - hun slipper taket totalt :-) (og det er jo bra for pappaen gjør en fin jobb med sønnen sin, selv om den sikkert er annerledes enn hun ville gjort...)

[Gjest Gjestestemor]

Mor fremstilles veldig ofte som vanskelig' date=' veldig ofte har hun "dårligere" omsorgsevne - og har ofte null vilje til samarbeid. Ikke vil hun kjøre/dele på transport ved besøk hos samværforeldre, ikke "skjønner" hun hva barnet trenger, ikke inkluderer hun dere i barnet, og ofte gjør hun alt for å ødelegge. [/quote']

Vel. Ja. Jeg har til tider omtalt ekskona til samboeren min slik. Spesielt gjorde jeg det i begynnelsen av forholdet, fordi jeg da også opplevde henne slik. Problemet var at jeg for det meste opplevde henne gjennom kjæresten min sine øyne og munn. Etter hvert har jeg innsett at det er mye av det han forteller som har mer enn én side. Mor er ofte vanskelig av en grunn, og den grunnen er gjerne ham. It takes two to tango. De kommuniserer dårlig, og kvinner har en tendens til å reagere kraftigere (irrasjonalitet). Når jeg kun fikk gjengitt reaksjonen hennes, og ikke hva som egentlig utløste det, var det lett å trekke slutningen at hun var smågal. Vi er MANGE kvinner som fremstår som vanskelige inne i mellom, og tatt ut av sin sammenheng kan oppførselen bli virkelig uforståelig.

Sånn føler ikke jeg det. Jeg kan imidlertid føle at det er vanskelig å måtte forholde meg til væremåten, beslutningene og reglene til en annen kvinne, som jeg ikke en gang kjenner, men som likevel griper inn i livet mitt. Det gjør kanskje at jeg blir litt ekstra kritisk til henne av og til.

[:-) anna]

Jeg er veldig enig med Sissan.

Tror også at det er omstendighetene som skaper situasjonen. Det er forskjell på å være venner med noen og å skulle samarbeide med vedkommende.

Som stemor må jeg si at det er der frustasjonene har vært for mitt vedkommende. Det vi har hatt problemer med er organisering av ditt og datt, holding av avtaler, henting/bringing, verdier og grensesetting, og ikke minst økonomi (hva er rettferdig fordeling på betaling av de store utgiftene som sykkel, konfirmasjon, datamaskin)

Samtidig så ser jeg at mammaen til stesønnen min er et menenske jeg ikke hadde hatt problemer med å ha som venn i en annen setting. Jeg har venner som ligner veldig på henne i væremåte, og når vi har uenigheter om f.eks grensesetting så avslutter vi bare diskusjonen eller er enige om vi er uenige. Det går ikke med en som man deler oppdragelse med.

Jeg kan også si veldig mye positivt om mammaen til stesønnen min. Hun er kreativ, morsom, hyggelig, raus, ukonvensjonell og veldig pen.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg tror kanskje at flere kvinner burde være mer kritiske mht. hva HAN forteller om x.....Man trenger jo ikke å svelge alt han sier om x rått...

Jeg har aldri vært stemor (og håper jeg slipper) men jeg VET at om jeg skulle bli det, så hadde jeg tatt hans historier om barnets mor med opptil flere klyper salt. Jeg hadde ikke ville blitt involvert i deres forhold overhode.

Min x fikk ny dame, som ble mer katolsk enn paven. Interessant i et "sosiologisk" perspektiv, men forferdelig slitsomt i virkeligheten. Og ja - det gikk utover barnet.

Så jeg inrømmer det - jeg er fryktelig kritisk til stemødre og all deres innblanding. til stemødre vil jeg si: La nå far og mor ordne opp seg i mellom, ikke bland deg! Skjønn at de både må forholde seg til hverandre, og at BARNET er det som er viktig her, ikke du.... og det blir ikke bedre av at du er 110 % enig i ALT far sier av dritt om mor.....

[Gjest Turi]

Så jeg inrømmer det - jeg er fryktelig kritisk til stemødre og all deres innblanding. til stemødre vil jeg si: La nå far og mor ordne opp seg i mellom, ikke bland deg!

Neineineineineineinei. Det kan du ikke forvente. Eller egentlig ønske deg? Om stemor skal bli glad i ditt/dine barn, må de få lov til å involvere seg. Det er ikke enkelt for en stemor heller, og noen ting skal hun ikke blande seg i. Men en del må hun få lov til å være en del av for å få et godt forhold til sitt stebarn. Det er viktig å involvere alle voksne som skal ta seg av barna.

[Gjest Gjestestemor]

Det er KLART stemødre må blande seg! Når man bor sammen med andres barn, kanskje store delen av tiden, kanskje annenhver uke, eller kanskje bare en helg nå og da, så har man som voksenperson et ansvar for barna. Da må man bry seg! Mange, både mødre og fedre, oppfatter dette som at man blander seg unødig, men det er komplett umulgi å leve sammen uten å kunne være med på å diskutere hvilke regler som skal gjelde i eget hus. Siden jeg bryr meg om barna til samboeren min, er det 100 % naturlig for meg å prate med dem, gå imellom når de krangler, komme med forslag til løsninger når noe er vanskelig ++. Jeg kan da ikke gå rundt helt stum??

[Gjest Anonymous]

Et eks. på stemødre kan skrive her inne. Far har barnet x antall dager og helger. Nå ringte hurpa og ba om at far ta barnet denne helgen. Enda det er ikke VÅR tur.

Med disse barna snakker en om vår tur?

Det kan være mor ble syk, måtte jobbe og sto fast med noen til å passe barnet.

Da blir det oftest et helvete fra stemors side. Man SKAL holde seg til helger som er avtalt. Nevnte eks. er barn som bor i smme byen.

Som foreldre opplever man ofte at planer må skrinlegges pga barna. Slik er det å være foreldre, men hvorfor gjelder dette ikke lenger når far får ny dame?

Så er det den kritiske vurderingen av fars barn. Ikke spiser de pent. Klærne er håpløse.Så er de vist skitten innimellom også. Man kritiserer både mor og barn på denne måten.

[Gjest tusjen]

Jeg er stemor. Det har søren ikke alltid vært så enkelt. Jeg sier til venninnene mine at de må tenke seg om mer enn en gang før de blir sammen med noen som har barn..

For min del har det vært fint å være stemor, jeg er det for andre gang. Først til en gutt på 6 år og så til en tenåring. Ungene er helt supre. Det jeg har synes vært vanskeligst er nå moren ringer og blander seg inn i alt mulig.. (Alt fra hva de skal ha på seg, spise..hva de har lov til etc.. )

De som skriver inn her skriver inn fordi de har ett problem de vil dele med oss.. Jeg kunne aldri ha tenkt meg til å skrive ett slags "skryteinnlegg" om eksen til mannen min :o (selv om hun er hyggelig)

tusjen

[LilleBille]

De som skriver inn her skriver inn fordi de har ett problem de vil dele med oss.. Jeg kunne aldri ha tenkt meg til å skrive ett slags "skryteinnlegg" om eksen til mannen min :o (selv om hun er hyggelig)

tusjen

Nå er ikke jeg stemor .. og min ex har foreløpig ikke ny samboer .. men som mor synes jeg det er hyggelig når noen stemødre - i den formen for klagetråder det ofte blir - kan si NOE pent om barnas mor...

Jeg håper i det minste at den dagen mine barn får stemor .. vil hun ikke alltid være totalt kritisk til alt jeg gjør .. og mye av det barna mine gjør... men prøve å bidra til en positiv situasjon..

Jeg tror kanskje at flere kvinner burde være mer kritiske mht. hva HAN forteller om x.....Man trenger jo ikke å svelge alt han sier om x rått...

[Gjest Turi]

Med disse barna snakker en om vår tur?[...] Da blir det oftest et helvete fra stemors side. Man SKAL holde seg til helger som er avtalt. Nevnte eks. er barn som bor i smme byen.

Som foreldre opplever man ofte at planer må skrinlegges pga barna. Slik er det å være foreldre, men hvorfor gjelder dette ikke lenger når far får ny dame?

Som foreldre har man ikke en annen person som skulle vært ansvarlig i denne perioden - derfor blir det en litt annen situasjon.

Om man som foreldrepar hadde planlagt en reise i laaang tid, uten barn, og ordnet barnevakt - si mormor til barna. Så nærmer det seg den aktuelle reisehelgen, og mormor sier plutselig at "nei - det kan jeg ikke, jeg har andre planer", så KAN man kanskje bli litt irritert eller (om det ikke er sykdom selvsagt)? Jeg ville nok blitt det. SELV om mormor ikke har ansvar for mine barn.

Det har med planlegging og forutsigbarhet å gjøre - og det er viktig for både barn og (mange) voksne.

Og bare for å ha sagt det, som stemor må man skrinlegge MANGE planer, selv om man holder seg til de planlagte samværstidene. Da jeg som barnløs ble stemor, måtte jeg endre på MYE i livet mitt for å tilpasse meg, og gi slipp på MANGE ting som betydde mye for meg. Jeg gjorde det med glede, men ikke desto mindre, gjorde jeg det.

Nå har vi felles barn også, og det er mye mindre pes om vi bytter helger, for vi har jo barn uansett. Men når livet er innstilt på at man ikke har barn den helgen, er det pes når det blir gjort om. Sånn er det bare. Og om man føler at det skjer ofte, og uten "gyldige" grunner, er det klart man blir frustrert.

[la Flaca]

Hva er det med disse mennene deres da? Som kun har valgt slike grusomme kvinnemennesker som mor til dems felles barn. Ja' date=' de ble da skilt også da, sier dere vel nå![/quote']

Nå er jeg ikke av typen som går til personangrep på ex selv om jeg kan være uenig i måten hun håndterer situasjonen på. Jeg kunne tenkt meg å se at hun tok litt mer hensyn til mannen min, men ser at systemet legger opp til at mannen skal være "rettsløs".

Når det gjelder valg av partner kan vel noen og enhver gjøre feil. Det gjør ikke mannen min til en tomsing. Barna som kommer til verden er heller ikke alltid planlagt... Skilsmisse/ samlivsbrudd er ikke alltid noe mannen tok initiativet til eller er skyld i....

Men det er lett å glorifisere den man er glad i, og legge skylda på exen. Sånn er nå engang vi mennesker laget.

[Gjest Anonymous]

Krever stemødre mere av far til andre barn, når de har barn sammen eller hennes særkullsbarn?

Mitt tilfelle. Bor alene med to barn. Far til barna bor med ny dame som også har to barn.

En går ut fra at alle barna har samme behov. far til hennes barn bor ikke på stedet, så min exs har rollen som far. Det gjelder kjøring, skole, trening og det som er.

Er hjemme med barna på kveldstid når mora jobber. Og hvorfor skal hun skaffe annen passer når de er to? De er jo to voksne som bor sammen.

Så skal mine barn på helgebesøk.De kan aldri få komme dit når hennes er på helgebesøk hos sin far. Når skal de få ha sin far noe for seg selv? Synes han har rollen som far fullt opp, men våres barn blir "avspist". Nei, de helger hun ike har barna skal hun ha fri og det skal være stilt i huset.

Skjønner henne der, men er det tenkt hensyn til barna der?

Nå får jeg også si at han tok over huset. Han hadde råd til det og av hensyn til barna som han sa. De hadde sine egne rom osv...

Så gikk det tre år og hun kom inn i bildet. Hun solgte sin leilighet (vet det var en liten en) og flyttet inn.

Da ble barnerommene tømt og pusset opp. Hennes barn måtte ha plass. Tingene til ungene ble stuet på loft og kjeller.

Hvor var tanken på at alle barna har samme behov?

De ligger nå på sofa i kjellerstuen.

Dette har ført til at stemor synes jeg et grusomt menneske. Jeg har ikke snakket med henne om disse tingene, for dette er fars ansvar.

Synes ikke at jeg er kravstor når jeg mener det er tatt lite hensyn.

[Gjest tusjen]

Og bare for å ha sagt det, som stemor må man skrinlegge MANGE planer, selv om man holder seg til de planlagte samværstidene. Da jeg som barnløs ble stemor, måtte jeg endre på MYE i livet mitt for å tilpasse meg, og gi slipp på MANGE ting som betydde mye for meg. Jeg gjorde det med glede, men ikke desto mindre, gjorde jeg det.

Nå har vi felles barn også, og det er mye mindre pes om vi bytter helger, for vi har jo barn uansett. Men når livet er innstilt på at man ikke har barn den helgen, er det pes når det blir gjort om. Sånn er det bare. Og om man føler at det skjer ofte, og uten "gyldige" grunner, er det klart man blir frustrert.

Jeg må bare si meg enig i dette..

Som regel er stemødre greie og gjør en god innsats. Jeg personlig har aldri hatt problemer med moren til min stedatter. Har en hyggelig tone, men holder henne på avstand. Vil ikke innvolvere meg for mye i hans fortid heller..

tusjen

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Bare for å presisere: jeg mente ikke at stemor ikke skal kunne delta i bestemmelser av regelverk når ungene er hos far. Det jeg mente og mener! er at en del stemødre synes å blande seg ALTFOR mye i forholdet mellom mor og far!

Når det skal lages avtaler om mitt barn, er det faktisk barnets FAR som er avtaleparten - ikke stemor (eller noen andre). Selv om stemor og far bor sammen....

Jeg ser at jeg antakelig tråkker flere av dere på tærne, men jeg mener fremdeles at stemor ofte tar over altfor mye. Det er - både for den ene og den andre - ofte fordelaktig å ta et skritt tilbake og vurdere sin egen situasjon også....

[Gjest tusjen]

Jeg som stemor har heldigvis litt jeg skulle sagt her i huset.. Skulle bare mangle synes nå jeg. Jeg bor her jeg også og det er ikke bare samboeren tid vi snakker om , vi snakker om min tid også.. Dessverre og meget sjeldent skjer det at det rett og slett ikke passer.... Min stedatter er så stor at hun kommer og går når hun vil. Hun har sin egen nøkkel og greier seg selv når vi ikke er hjemme....

Men HELDIGVIS , her i huset, så er både samboeren og eksen hans enig at vi som steforeldre også har litt vi skulle sagt... Vi er to steforeldre i dette opplegget.. Ferier planlegger vi bl.a. sammen... Skulle det bare mangle at jeg ikke skulle hatt noe å si om den saken..

Ble visst litt rett med her....

tusjen