Studere i England?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg var lenge bestemt på at jeg skulle studere i England, men har nå forandret mening. Ikke fordi jeg ikke vil studere der, men nettopp fordi at jeg heller vil studere noe annet som jeg bare har søkt i Norge...
Jeg er skikkelig bitter, for har gledd meg i flere år til å få flytte til England, som er en stor drøm for meg. Uheldigvis er det vel lite praktisk å ikke studere jus i Norge. Dessuten orker jeg ikke å bare gå her i ett år uten å ha noen plan...

Jeg vil studere jus, og synes at studiet er veldig spennende, men er så utrolig redd for at dette ikke er noe jeg har lyst til å jobbe med, men jeg vet heller ingen ting annet som jeg kunne tenke meg.. Burde jeg da bare hoppe i det eller ta ett friår?
Noen som har erfaringer??

Anonymous poster hash: f737d...13f

[AnonymBruker]

Kan du ikke studere Jus i Norge? Hvis du kontakter Across the Pond så kan de sikkert hjelpe deg med å finne noe.

De hjelper folk gratis. Jeg trengte nesten ikke gjøre noe selv og jeg kom inn dit jeg ville.

Anonymous poster hash: 16129...6c1

[AnonymBruker]

Kan du ikke studere Jus i Norge? Hvis du kontakter Across the Pond så kan de sikkert hjelpe deg med å finne noe.

De hjelper folk gratis. Jeg trengte nesten ikke gjøre noe selv og jeg kom inn dit jeg ville.

Anonymous poster hash: 16129...6c1

Mente... England selvfølgelig!

Anonymous poster hash: 16129...6c1

[AnonymBruker]

Hvis du er ung og ikke vet ville jeg tatt et friår.

Jeg kjenner mange jusstudenter - noen som studerte i Oslo eller Bergen og er veldig glad for det, noen som valgte utveksling (det kan du bare flere år senere), reiste ut og ble der men irriterer seg over at de knapt får jobb. Og jeg kjenner noen som droppet ut.

Jusstudiet er jo kjent som det studiet som er kjedeligst underveis men morsomt når du er ferdig. Men det er en forpliktelse, mye jobb og du skal vite at det er det du vil.

Er det noe de fleste kan si når de er midten av tyveårene så er det at ting ikke blir helt som planlagt. Jeg "endte opp" med friår da jeg valgte noe jeg ikke ville og startet på nytt.

Jeg ville anbefalt deg et friår eller to - bare bruk de nyttige, ta noen språk, finn ut hva du vil.

Anonymous poster hash: ff912...bd7

[AnonymBruker]

Jeg ville ha studert hva som helst i england, bare for opplevelsen sin skyld! Misunner deg, håper du skifte mening! Lykke til !

Anonymous poster hash: b5a73...a7a

[katharinak]

Mente... England selvfølgelig!

Anonymous poster hash: 16129...6c1

Jo, men har hørt at det ikke er så lurt med tanke på norsk lov, haha!

Hvis du er ung og ikke vet ville jeg tatt et friår.

Jeg kjenner mange jusstudenter - noen som studerte i Oslo eller Bergen og er veldig glad for det, noen som valgte utveksling (det kan du bare flere år senere), reiste ut og ble der men irriterer seg over at de knapt får jobb. Og jeg kjenner noen som droppet ut.

Jusstudiet er jo kjent som det studiet som er kjedeligst underveis men morsomt når du er ferdig. Men det er en forpliktelse, mye jobb og du skal vite at det er det du vil.

Er det noe de fleste kan si når de er midten av tyveårene så er det at ting ikke blir helt som planlagt. Jeg "endte opp" med friår da jeg valgte noe jeg ikke ville og startet på nytt.

Jeg ville anbefalt deg et friår eller to - bare bruk de nyttige, ta noen språk, finn ut hva du vil.

Anonymous poster hash: ff912...bd7

Jeg har egentlig ikke lyst til å ta friår i det hele tatt, og det er det siste jeg ønsker. Da tror jeg heller at jeg bare bør begynne på jus, og eventuelt droppe ut. Vet at man må være veldig motivert (og det er jeg), men føler at jeg vet lite hva selve yrket jurist går ut på osv.

[AnonymBruker]

Jo, men har hørt at det ikke er så lurt med tanke på norsk lov, haha!

Jeg har egentlig ikke lyst til å ta friår i det hele tatt, og det er det siste jeg ønsker. Da tror jeg heller at jeg bare bør begynne på jus, og eventuelt droppe ut. Vet at man må være veldig motivert (og det er jeg), men føler at jeg vet lite hva selve yrket jurist går ut på osv.

Da får du heller velge det.

Jeg var, som deg, oppsatt på å komme igang, nesten for enhver pris. Studiet var likevel ikke som jeg forestilte meg, jeg passerte ikke alle eksamener og det ble endel tull langs veien. I retrospektiv skulle jeg heller tatt et friår, begynt å snakke et nytt språk, reist, tatt noen kortere kurs. Men mitt 19årige ville bare komme igang, om det så var et uinformert valg.

Du må bare ta valgene som de kommer. Det fungerer egentlig ikke å råde andre til ditt eller datt, for man går etter egen intuisjon.

Anonymous poster hash: ff912...bd7