4 år - alene hjemme?

[Gjest Blomsterert]

Det første tilfellet du nevner handler vel om skjønn. Jeg hadde ikke gjort det selv og mener at det ikke er forsvarlig, men mange gjør sånt.

Det andre tilfellet derimot, der moren er på byen og drikker hele kvelden mens en treåring er alene hjemme - det er grov omsorgssvikt, og du skulle ha meldt henne til Barnevernet.

Handler om skjønn?? Nei! Det handler om total ansvarsløshet!

[Gjest Blomsterert]

Om et år er mine barn 5 og 4. Nei, aldri i verden om jeg kommer til å dra fra de og la de være alene. Man må være gal hvis man gjør det. Så mye som kan skje! Jeg får hjertebank bare av tanken.

Takk for dette. Blir helt satt ut av noen innlegg her!

[Gjest Blomsterert]

Jeg ser ikke problemet med å la en 5-åring være 10 minutter aleine en gang i blant. Man må selvsagt se an barnet, men uansett tror jeg de har gått av å trene på å være litt alene før de begynner på skolen. Og hvis de er to er det jo enda mindre problem. Selv var jeg alene da jeg var under skolealder en sjelden gang, og det gikk fint. Men man skal selvsagt ikke la de være alene på timesvis..

Nei. Og nei igjen! Hva om det skjedde noe med moren på turen da?? Blir helt matt av dere altså.

[Mafalda]

Jøss. Tomt i topplokket og total ansvarsløshet, intet mindre.

Men altså, da min mellomste var fem (noe som for mange barn betyr at det nærmer seg skolestart...) var noe av det morsomste hun visste å få 20 kroner og gå alene til butikken for å kjøpe en liter melk. Holdt hun på med lego eller tegning eller slikt og jeg skulle ut i ti minutter foretrakk hun som oftest å bli hjemme og holde på med sitt, framfor å bli med meg ut. Helt udramatisk og en naturlig del av utviklingen for henne (nå er det så lenge siden de eldste var små at jeg ikke skal si for sikkert hvordan det var, men jeg antar det var omtrent det samme. Selvstendige og trygge unger som helt klart hadde modenhetsnivået på plass for enkle utfordringer). Og så har jeg som sagt hatt en som måtte passes mye mer på, av diverse årsaker. Men også for det barnet har det vært en viktig del av oppdragelsen at h*n fikk enkle utfordringer å vokse på... hvordan skal de ellers lære seg noe som helst?

Derfra til å dra fra en treåring i timesvis for å gå ut og drikke, er overhodet ikke sammenlignbart. For det første betyr et år fra eller til mye i den alderen, en treåring er mye mindre enn en femåring og har på langt nær de samme forutsetningene. For det andre dreier det seg vel da om timesvis. Og for det tredje ligger det i kortene at hvis mor/far er ute og drikker, er det ikke sikkert verken tidsbedømmelsen eller andre bedømmelser er av de beste, både under og etter turen.

Har man flere barn skal det godt gjøres å leve 100% etter hvisomatte-dersomatte-alt-kan-være-farlig-regelen. Potensielt sett KAN bilen stjeles i de fem minuttene man er inne på butikken og kjøper et brød, eller jeg kan falle død om på vei til barnehagen for å hente lillesøster. Slike hensyn tar ikke jeg, det blir for upraktisk. Derimot må man ta hensyn til barnets nivå, modenhet og trygghet. Jeg ville ikke latt en treåring være alene hjemme i 10-15 minutter heller, selv om risikoen for at noe skulle skje var minimal. Og at en treåring våkner i løpet av en kveld og blir kjemperedd fordi h*n er alene, er ganske sannsynlig. Hvis en forelder klarer å overbevise seg selv om at det er greit å dra fra treåringen i timesvis har vedkommende misforstått ansvaret sitt betraktelig. Jeg hadde blitt sjokkert dersom det skjedde i min omgangskrets, men det har det heldigvis aldri gjort.

[AnonymBruker]

Jeg og omtrent alle vi andre møter kan skryte vårt barn opp i skyene - den ungen er så trygg, nydelig, fantastisk, flink, smart, oppegående - vi har alle det samme barnet

Men det spiller ingen rolle at hun er glup og flink, for jeg har NULL garanti for hva ANDRE mennesker vil finne på.
Jeg hadde aldri latt en liten på tre år sitte alene på ei huske mens jeg satt bak hushjørnet. Jeg ville aldri latt et hvilket som helst barn ute av synet nettopp fordi du aldri har noen garanti for hva som skjer rundt deg.
Det kan godt hende at vi blir både ranet og drept SELV om jeg ble hjemme og ikke tok den 10min-turen ut. Men da var jeg hvertfall der...

Anonymous poster hash: 84bf1...48e

[Harlekin]

Selv om jeg personlig ikke hadde latt min 5-åring være alene mer enn at jeg stikker ned i underetasjen litt (jeg kan da være vekke opptil 10 min, men går ikke ut av huset og barnet vet hvor jeg er), så synes jeg ikke nødvendigvis de som lar en 5-åring være alene 10 min mens de stikker på hjørnebutikken er uansvarlige. En 5-åring er noe annet enn både en 3-åring og en 4-åring.

[AnonymBruker]

Hva med å la barn på tre og fem gå over veien og ut i parken for å leke alene? Veldig lite trafikkert vei, barna var flinke til å se seg for og passe seg i trafikken. Parken er rett overfor huset, men det var ingen som holdt øye med hvor de var eller hva de gjorde. Kikket ut av stuevinduet i blant. Gikk det en stund uten at de ble sett (som oftest lekte de blant trær/busker i utkanten av parken.

Anonymous poster hash: 9b8e9...ae6

[AnonymBruker]

Var 8 år og aleine hjemme med baby søsken på 3 mnd. Flere ganger over mange timer. Pappsen kom hjem da det var matetid, han varmet flaske, jeg bytta bleie. Han så at jeg satt i sofaen og gav babyen flaske før han dro på jobb, igjen.

Hadde telefon og naboer, men synes i dag dette var totalt ansvarsløst av de voksne. Men det gikk ko bra.

å la abrn under skolealder være aleine synes ikke jeg er bra.

Anonymous poster hash: 09641...e4f

Hårreisende ... og tragisk at foreldre ikke har tid til å ta seg av barna de setter til verden. Hvorfor i all verden får man barn når man prioriterer jobben foran alt .. selv foran en 3 mnd baby?

Anonymous poster hash: d4804...eec

[mara2012]

Det er jo litt det samme som å etterlate barn i bilen også. Man "skal bare", men alt kan jo skje..

[Vera Vinge]

Dersom det er snakk om en ansvarsfull 5-åring, syns jeg ikke det er helt sprøtt å la denne være hjemme alene et kvarter. Jeg er helt enig med Mafalda i at barn trenger utfordringer, som passer deres modenhet (som kan være veldig forskjellig, selv på samme alder). Det jeg ville tenkt mest på, og som sikkert ville vært avgjørende for om jeg ville latt dette skje eller ikke, er vurderingen av hva som ville skje ved en evt brann. Sannsynligheten for at en overgriper plutselig skulle bryte seg inn eller at en 5-åring som vanligvis vet å passe seg, skulle finne fram verktøyet og sette i gang med bajonettsaga på seg selv eller inventaret er ikke noe jeg anser som sannsynlig nok til at jeg ikke kunne la barnet være alene hjemme litt.

Og jeg syns man skal være litt forsiktig med å uttale seg stygt om de som slipper opp tøylene noe mer. Kanskje er det like mye en selv som er i overkant til å passe på? Barn er også forskjellige. Vi snakker tross alt ikke om å dra fra små barn en hel natt, noe jeg er helt enig i at er omsorgssvikt.

[Vera Vinge]

Det har flere ganger vært diskusjoner om hva 5-åringer skal få lov til. Og man bør jo ha i bakhodet at de blir skolebarn om ikke så lenge. Det er vel en idé å begynne å omstille seg selv og barnet på at mor om ikke lenge ikke kan ha full kontroll på hva barnet gjør. Som en mer generell kommentar, da det også var en diskusjon om hvorvidt 5-åringer kan leke uten oppsyn.

[bush babe]

Det har flere ganger vært diskusjoner om hva 5-åringer skal få lov til. Og man bør jo ha i bakhodet at de blir skolebarn om ikke så lenge. Det er vel en idé å begynne å omstille seg selv og barnet på at mor om ikke lenge ikke kan ha full kontroll på hva barnet gjør. Som en mer generell kommentar, da det også var en diskusjon om hvorvidt 5-åringer kan leke uten oppsyn.

Helt enig, for det er kjempe stor forskjell på barn. Vår femåring har såvidt begynt å være hjemme alene en halvtime av gangen. Vi har en hustelefon som vi foreldrene avtaler at vi ringer på hvis vi ikke hører noe når den halvtimen har gått. Han kan også ringe oss på den.

Slik at skulle jeg bli påkjørt eller lignende når jeg sykler til butikken, vil altså far få høre at jeg ikke er hjemme etter en halvtime når han ringer og sjekker, så barnet vil ikke være lenge alene.

Og femåringen syns dette er kjempe gøy å lære seg. Han trives, er ikke en type som setter på ovner og slikt. Og han nærmer seg seks, det har også skjedd mye siste halvåret i utvikling, han var fek ikke klar når han akkurat var fylt fem…

Min yngste sønn derimot, kan vel aldri være alene hjemme, han gjør ugang så fort han får sjansen, så der blir det større utfordringer når den tid kommer :O

Så barn er forskjellige, og voksne er forskjellige. Generell norm er vel heller at vi venter for lenge enn for kort med å slippe barn litt "løs"?

[AnonymBruker]

jeg var ofte hjemme alene fra jeg var 8 år. likte ikke barnevaktene, og la meg uansett tidlig fordi jeg likte å sove....

ellers lå det ofte skiver klart som jeg kunne spise. var aldri noe styr...

Anonymous poster hash: a31e5...39d

[Gjest Funky Punk]

Man må se an barnet. Det ene tantebarnet mitt på 4 år kunne fint vært hjemme alene i 10-15 minutter, for han er veldig bevisst på hva som kan skje osv, og har alltid oppført seg pent og gjerne valgt å sitte foran tv'en fordi det er tryggest.

Mitt andre tantebarn på 7, snart 8 år kunne aldri vært alene hjemme. Han er mye mer uforsiktig, og kan finne på mye rart.

Men...alene om natten i mer enn 15 minutter (altså om mor går ut på byen eller tar seg en lengre løpetur. Lufte hunden kjapt eller gå ut med søppel er noe annet) syns jeg er hårreisende. Da hadde jeg anmeldt

[Gjest Funky Punk]

Ja, lurer på hvordan vi overlevde før