Kommer ikke over utroskap tre år etter

[AnonymBruker]

Hei!

Vel, trådens tittel er vel ganske beskrivende. Kan med en gang si at jeg er mann, sånn om det skulle være relevant. Nærmer meg midten av 20-årene.

Forhistorien er egentlig ganske enkel og grei: Jeg ble bedratt av kjæresten min for cirka tre år siden. Dumpet henne på dagen, jeg har virkelig nulltoleranse for utroskap, og at jeg dumpet henne har jeg ikke angret et sekund på. Møtte for øvrig fyren hun var utro med på en fest et års tid etter det ble slutt, noe som ikke pleier å skje så ofte da jeg bor i en større by og eksen er fra et mindre sted et stykke unna. Var grei nok stemning der, han visste ikke at hun hadde kjæreste og er forsåvidt en grei nok fyr.

Anyway. Jeg sliter fortsatt med tanker rundt utroskapen. Har alltid tenkt at jeg egentlig er såpass rasjonell at jeg antagelig ville tåle utroskap brukbart, jeg ville dumpe henne og gått videre i visshet om at jeg var - og fortjente - bedre. Slik har det ikke blitt. Jeg har blitt langt mer skeptisk til å gå inn i et fast forhold med noen dame, og det ødelegger mye. Jeg har på ingen måte blitt noen kvinnehater, derfor har jeg på ingen måte tenkt at "da kan jeg være like drittsekk selv", og jeg vet at det er helt irrasjonelt å være så redd for at neste dame også vil bedra meg at jeg skygger unna forhold.

Men det er altså sånn jeg har det. Jeg følte meg helt trygg på at denne dama også ville være trofast, og hun førte meg bak lyset tilsynelatende uten dårlig samvittighet. Riktignok ble troen litt svekket av et par episoder i løpet av forholdet, men utro var hun ikke. Selv var jeg alltid trofast, både i det forholdet og i forhold jeg har vært i før henne, og det tror jeg hun følte seg helt sikker på. Det er mulig det er derfor det svir ekstra. Jeg var helt trofast, men likevel hadde hun tydeligvis små problemer med å dolke meg så hardt og ubarmhjertig i ryggen.

Derfor tør jeg ikke å gå inn i forhold. Og jeg er sikker på at det skyldes denne frykten for utroskap, jeg har aldri hatt noen som helst problemer med å forplikte meg ellers. Jeg kjenner at nervene kommer når jeg har et godt øye (og vice versa) til en dame, og da går det fløyten. Tankene svirrer om utroskap i fortiden, og selv om jeg er smertelig klar over at en gangs utroskap fra partner verken øker eller reduserer sjansen for at det skjer igjen med en annen dame tar det ubehaget overhånd.

Jeg ønsker meg så gjerne en kjæreste, jeg savner alt fra sofakos og ferieturer til bare følelsen av å ha en kjæreste, men jeg er fortsatt så bekymret for å bli bedratt igjen. Så kan man selvsagt si at det var henne, det var ikke alle kvinner. Men det er jeg så veldig klar over. Det bare hjelper ikke på angsten, på ubehaget, på usikkerheten. Derfor oppfører jeg meg helt snilt og greit med de jeg møter, og jeg har hatt småflørter, men akkurat et forpliktende forhold tør jeg bare ikke av frykt for å bli bedratt. Jeg er heller ikke typen til noe åpent forhold, så det er ingen løsning.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje er det mest for å få ut frustasjon og tanker, men jeg håper også noen kunne tenke seg å dele sine tanker

Anonymous poster hash: d9267...77b

[AnonymBruker]

Det virker som du sendte henne på dør rimelig fort, noe som er helt greit! Men du fikk kanskje ikke se noe særlig til hennes anger? Kanskje dere burde hatt en samtale der hun får forklare seg litt. Jeg støtter ikke utroskap, men jeg har desverre vært utro selv, og jeg har aldri hatt det så vondt med meg selv i som jeg hadde da, min kjæreste tilga meg og vi er fortsatt sammen i dag. Jeg kan fortsatt tenke på det og få fysisk vondt i magen, jeg husker det ikke engang lenger fordi jeg rett og slett har fortrengt det. At jeg var utro hadde ingenting med han å gjøre, kan se for meg at det samme gjelder deg. Jeg hadde vært sammen med en fyr før han jeg er med nå, og han ødela meg på mange måter, han ga meg dårlig selvtillit og han gjorde ting som ikke var helt greit. Når jeg og min nåværende kjæreste hadde vært sammen en stund og nyforelskelsen lagt seg, fikk jeg tilbakefall kan vi jo kalle det med dårlig selvtillit og behov for oppmerksomhet (kjæresten var mye borte pga jobb denne tiden i tillegg) og jeg ble altfor full på byen osv. Jeg kunne virkelig ønske dette aldri hadde skjedd, så husk at det mest sannsynlig var en mer dyptgående grunn til at hun gjorde dette og at det ikke har noe med deg å gjøre. Håper du klarer å legge fra deg dette å gå videre i livet, husk at det skal en god del til for at lynet slår ned to ganger på et sted;)

Anonymous poster hash: da0ec...dd0

[Gjest Coolaid]

Du er usikker på deg selv. Utroskapen har altså gjort at du tror at du ikke er god nok til å være trofast mot.

Velg å sette strek. Utroskap handler ikke om deg, men om den personen som var utro.

Start i dag med å se på deg selv som en kjekk og bra fyr som det er ingen grunn til å være utro mot. Selvtilliten din må opp. Du må også stole på deg selv i valget av dame.

Og slutt med å mistenkelig gjøre andre mennesker. Du bør ikke overføre din usikkerhet over på en eventuell dame som kanskje blir din kjæreste.

Stram deg opp, ha en stolt holdning. Du har gode kjerneverdier som mange jenter setter pris på.

Finn deg en kjæreste og slipp frykten.

[AnonymBruker]

Å inngå et forhold med noen innebærer alltid en risiko for å bli såret, det er ikke alle forhold som varer livet ut og det er ikke alle forhold som ender pga utroskap. Det var denne damen som var utro mot deg, ikke alle og hvis du fortsetter å slite så må du få noen å snakke med. Jeg har en venninne som ikke klarer å holde på mennene i sitt liv fordi hun behandler dem alle som om de er utro, og det med bakgrunn i at hennes tidligere forlovede var utro mot henne. Hun er en kontrollfrik av de grader og ingen holder ut det i lengden, stadige behov for bekreftelser og dette er nå 14 år siden. Hun har innsett etter siste brudd at hun må søke hjelp. Jeg skjønner skuffelsen og følelsene hennes, samtidig som jeg også forstår de kjærestene hun har hatt etter bruddet med forloveden.

Anonymous poster hash: 8c94b...c4e

[Marie90]

Mitt råd er å date en periode uten å inngå noe mer. Du sier du er "snart midten av tyveårene", altså er du ung. Kvinnene på din egen alder og yngre er ikke klare for et langvarig forhold ei heller har de modenheten som skal til.

Det er helt ok å foretrekke forhold over vanlig dating, men noen av tingene du sier får meg til å tenke at du kanskje lener deg litt på det og har toffel-tendenser. Du liker den "koselige rutinen". Dating i tyveårene er for de fleste, og da spesielt menn, en periode der man treffer ulike, blir kjent, laerer mer om det motsatte kjonn og seg selv. Ignorer de som maser om at menn ikke vil ha forhold som om det er noe galt med dem (de er selv single og lei av det) - poenget er at monogami er ikke noe man deler ut i hytt og pine, man finner noen som virkelig er verdt det. Menn som bare er "på jakt etter et forhold" fremstår ofte som om de har noe lave standarder. Litt slik menn ser på kvinner som bare vil ha sex. Ettersom menn holder nokkelen til monogami og kvinner holder nokkelen til sex, stemmer analogien fullstendig.

Dersom du drar på dates, treffer ulike kvinner og slapper av og florter litt vil du se at det finnes mange bra jenter der ute, uten at du trenger å forplikte deg. Selvsagt skal du ikke lyve om dine intensjoner eller manipulere dem, men akkurat det virker du uansett ikke som typen til. Si at du ikke er på jakt etter et forhold (ofte leder dette til at de blir oppsatt på å få deg til å ombestemme deg men hold ut).

Unge forhold er mest provefaser. Folk begår dumme feil, vet ikke hva de er på jakt etter, noen har avstandsforhold med forhåpninger om at det vil fungere. Man vet ikke helt hva man tenner på eller hvordan man skal holde på partneren.

Husk at ettersom du blir eldre forandrer folk seg og deres holdning til forhold. Tenåringsforhold og de man har i starten av tyevårene blir tatt lett på. Ettersom folk går opp mot 30 er flere og flere på jakt etter en livspartner. Det er selvsagt utroskap der også, men du kan lettere filtrere ut useriose partnere, spesielt med litt kunnskap.

Utroskap er alltid synderens feil, men det KAN vaere nyttig å vite hva som var årsaken. Problemet er at de fleste ikke er åpne om slikt, enten ikke vil svare eller dekke over. Men dersom du virkelig vil legge det bak deg kan du snakke med henne og si du vil ha et reellt svar.

Mitt instinkt er at hun vil svare at ting ble kjedelig, det var litt lite tak og dominanse ideg, du var litt for "agreeable" og at det var spenningen av en ny mann hun falt for. Det er selvsagt opp til deg om du vil snakke med henne om dette, og det må gjores på rett måte.

[Marie90]

Har du forresten sett Crazy Stupid Love? Det er ikke ofte Hollywood-filmer gir gode perspektiver for det virkelige liv, men den illustrerer noe av dette.

[AnonymBruker]

Mitt råd er å date en periode uten å inngå noe mer. Du sier du er "snart midten av tyveårene", altså er du ung. Kvinnene på din egen alder og yngre er ikke klare for et langvarig forhold ei heller har de modenheten som skal til.

Det er helt ok å foretrekke forhold over vanlig dating, men noen av tingene du sier får meg til å tenke at du kanskje lener deg litt på det og har toffel-tendenser. Du liker den "koselige rutinen". Dating i tyveårene er for de fleste, og da spesielt menn, en periode der man treffer ulike, blir kjent, laerer mer om det motsatte kjonn og seg selv. Ignorer de som maser om at menn ikke vil ha forhold som om det er noe galt med dem (de er selv single og lei av det) - poenget er at monogami er ikke noe man deler ut i hytt og pine, man finner noen som virkelig er verdt det. Menn som bare er "på jakt etter et forhold" fremstår ofte som om de har noe lave standarder. Litt slik menn ser på kvinner som bare vil ha sex. Ettersom menn holder nokkelen til monogami og kvinner holder nokkelen til sex, stemmer analogien fullstendig.

Dersom du drar på dates, treffer ulike kvinner og slapper av og florter litt vil du se at det finnes mange bra jenter der ute, uten at du trenger å forplikte deg. Selvsagt skal du ikke lyve om dine intensjoner eller manipulere dem, men akkurat det virker du uansett ikke som typen til. Si at du ikke er på jakt etter et forhold (ofte leder dette til at de blir oppsatt på å få deg til å ombestemme deg men hold ut).

Unge forhold er mest provefaser. Folk begår dumme feil, vet ikke hva de er på jakt etter, noen har avstandsforhold med forhåpninger om at det vil fungere. Man vet ikke helt hva man tenner på eller hvordan man skal holde på partneren.

Husk at ettersom du blir eldre forandrer folk seg og deres holdning til forhold. Tenåringsforhold og de man har i starten av tyevårene blir tatt lett på. Ettersom folk går opp mot 30 er flere og flere på jakt etter en livspartner. Det er selvsagt utroskap der også, men du kan lettere filtrere ut useriose partnere, spesielt med litt kunnskap.

Utroskap er alltid synderens feil, men det KAN vaere nyttig å vite hva som var årsaken. Problemet er at de fleste ikke er åpne om slikt, enten ikke vil svare eller dekke over. Men dersom du virkelig vil legge det bak deg kan du snakke med henne og si du vil ha et reellt svar.

Mitt instinkt er at hun vil svare at ting ble kjedelig, det var litt lite tak og dominanse ideg, du var litt for "agreeable" og at det var spenningen av en ny mann hun falt for. Det er selvsagt opp til deg om du vil snakke med henne om dette, og det må gjores på rett måte.

Her var det mye jeg følte måtte rettes på.

For det første: Menn holder absolutt ikke nøkkelen til forhold på samme måte som jenter holder nøkkelen til sex. Jenter er ikke villig til å gå ned i standard for å inngå et forhold til en mann, de venter på den rette på samme måten som gutter. Det er kanskje noen fler jenter enn gutter som er på jakt etter et forhold, men dette er ikke en nevneverdig forskjell. Jeg synes gutter og jenter stiller ganske likt her. Men du har rett i at jenter holder nøkkelen til sex.

Det at det er turn-off når noen er desperate etter et forhold er ikke kjønnspesifikt, dette gjelder både gutter og jenter. Nå vil jeg si at det er forskjell på det å være desperat etter å inngå et forhold til hvem som helst og det å ha et dypt ønske om å treffe den "rette", dessverre er utstrålingen fra disse to forskjellige typene ganske lik, så det er vanskelig for jentene å se forskjell på dem.

Og til slutt vil jeg si at årsaken til at noen er utro mot deg er at man har truffet feil jente/gutt, UANSETT.

En jente/gutt som har det i seg å være utro er en det ikke er noe å spare på. Så like greit å finne ut av det tidlig.

Anonymous poster hash: 4f051...692

[AnonymBruker]

Men jeg forstår deg TS, det at tidligere trygghet har vist seg å være falsk gjøre det vanskelig å føle seg trygg igjen. Men kjærlighet handler om å gjøre seg selv sårbar. Så hvis du ikke synes sjansen for å treffe den rette "overgår" sjansen for å bli såret så er det kanskje greit å holde seg unna, ikke vet jeg.

Anonymous poster hash: 4f051...692

[Marie90]

.

Anonymous poster hash: 4f051...692

Jeg var klar over at noen ville reagere på dette, men jeg holder fast ved det. Gutter går ned i standard for sex, jenter ligger oppover. Jenter har også standarder for forhold, men ender ofte opp i forhold med menn som er mindre attraktive enn de de har sex med, gutter ender opp i forhold med bedre jenter enn de de har sex med.

Kvinner får samme vibber av en mann som tilbyr monogami på forste date som menn får av en kvinne som tilbyr sex på forste date. Alle er forskjellige, men over hele linjen soker menn mot sex uten forpliktelse mer enn kvinner, og kvinner soker mot monogami i storre grad enn menn.

Poenget er, kvinner vil ha en mann som vil et forhold med dem (men har hoye standarder for forhold generelt). Når kvinner sier at de vil ha en mann som vil ha et forhold, er det snakk om en allerede attraktiv mann som velger dem spesifikt, ikke en som går rundt på jakt etter en å dele sofakroken med.

Jeg har heller ikke sagt noe for å unnskylde utroskap. Jeg har sagt at alt har en årsak, og i dette tilfelle kunne han nytt godt å vite hva det var.

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke sagt noe for å unnskylde utroskap. Jeg har sagt at alt har en årsak, og i dette tilfelle kunne han nytt godt å vite hva det var.

Ja men jeg har det perspektivet at det ikke er interessant å vite hvilke årsaker utro folk har for at de er utro. Fordi de er rett og slett ikke noe å spare på uansett.

Anonymous poster hash: 4f051...692

[AnonymBruker]

Ja men jeg har det perspektivet at det ikke er interessant å vite hvilke årsaker utro folk har for at de er utro. Fordi de er rett og slett ikke noe å spare på uansett.

Anonymous poster hash: 4f051...692

Vel bortsett fra hvis de har hatt en voldelig partner, da ser jeg lettere på det.

Anonymous poster hash: 4f051...692

[AnonymBruker]

Eksen min var utro med ei venninne av meg.. Det slet jeg med i MANGE år! Bare jeg så henne på en butikk var nok til å totalt ødelegge hele dagen min i flere år. Men fant ut att jeg ikke ville leve livet mitt bitter og usikker. Det er absolutt ingen ting feil med deg som gjorde att hun var utro, det er hun som har problemer! Finnes mange jenter som aldri i livet kunne gjort noe sånt mot noen(sånn som meg)

Anonymous poster hash: 12e7f...d97

[Marie90]

Ja men jeg har det perspektivet at det ikke er interessant å vite hvilke årsaker utro folk har for at de er utro. Fordi de er rett og slett ikke noe å spare på uansett.

Anonymous poster hash: 4f051...692

Det bunner vel ut i om man vil se verden som den er eller slik man vil den skal vaere. Hvis du mener årsaker som bygger opp til utroskap er irrelevante, står du fritt til det.

Men ikke alle tenker slik, noen kan se negative trekk ved seg selv og sin oppforsel som de kan endre, selv om ingenting legitimerer utroskapen.

Mitt syn på utroskap kan uansett oppsummeres her:

Innlegg #9

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=844748

[AnonymBruker]

Eksen min var utro med ei venninne av meg.. Det slet jeg med i MANGE år! Bare jeg så henne på en butikk var nok til å totalt ødelegge hele dagen min i flere år. Men fant ut att jeg ikke ville leve livet mitt bitter og usikker. Det er absolutt ingen ting feil med deg som gjorde att hun var utro, det er hun som har problemer! Finnes mange jenter som aldri i livet kunne gjort noe sånt mot noen(sånn som meg)

Anonymous poster hash: 12e7f...d97

Helt riktig

Anonymous poster hash: 4f051...692

[AnonymBruker]

Takk for mange og gode svar. Det blir litt mye å adressere alle hver for seg.

Vil likevel si noen ting rett til Marie90: Det er mye fornuftig i det du skriver. Når det gjelder dating har jeg datet flere, men som sagt backer jeg ut fordi dette ubehaget tar overhånd. Jeg er vel en sånn som ikke dater med mindre jeg egentlig ønsker noe mer, men det har vært en del flings her og der. Det er fine opplevelser, men de avsluttes som regel med at jeg føler at det fortsatt er ubehagelig pga. dette med utroskap.

Jeg skjønner det du sier med at jeg kan lære at det finnes mange bra damer der ute uten å måtte forplikte meg, men så er det litt dette med at jeg føler det å forplikte meg som forlokkende, ikke som noe jeg må. Som sagt, det har vært noen ting som varer i noen uker eller et par-tre måneder de siste årene, og det er hyggelig. Men når det avsluttes fordi jeg føler det ubehagelig, ikke fordi det bare er en flørt som dør hen, da blir opplevelsen negativ llikevel.

Mulig hennes utroskap skyldtes at det var kjedelig, men lot meg overkjøre gjorde jeg ikke. Jeg skjønner at jeg kan virke litt sånn slik jeg skriver her nå, men det var egentlig ikke sånn i dette forholdet. Tror jeg, i det minste. Jeg jattet ikke med, jeg tok de fleste avgjørelser selv fordi hun var ganske ubesluttsom. Det var kanskje derfor det overrasket meg så veldig. Jeg var trofast og det var ingen grunn til å frykte annet, det var vel det kjedeligste ved meg i det forholdet. Jeg er glad i denne sofakosen, men det handler ikke om syv dager i uken, det handler om at jeg vil ha det mer enn null. Det er bare det som skiller seg mest fra hverdagen som singel, rett og slett.

Men du sier mye fornuftig som jeg tar til meg. Jeg ser at både du og en annen foreslår å ta en prat med denne eksen. Det kunne kanskje vært en mulighet, og jeg skal vurdere det. Samtidig er hun enkelt og greit ikke så veldig reflektert, jeg tror bare hun vet at hun hadde lyst og derfor gjorde det. Det sier jeg ikke fordi jeg ikke liker henne, men fordi det rett og slett stemmer at hun ikke akkurat er reflektert. Det betyr ikke at det ville vært noen håpløs prat, bare at jeg frykter den kunne blitt mer forvirrende og frustrerende enn givende. I tillegg er det jo et lite element av at hun (som fortsatt er utrolig sur for at hun ikke fikk en ny sjanse) later til å ha kommet bedre ut av dette enn meg, så det føles tungt å skulle stille seg lagelig til for verbale hugg. Men det skjønner jeg at kan være nødvendig, så det er ikke i seg selv noe argument imot.

Ellers stemmer det nok at jeg har litt lave standarder når det gjelder å gå inn i et forhold. Jeg kunne likevel fint havnet i et forhold om jeg først bare droppet å rygge fordi jeg følte på denne usikkerheten igjen, så det er ikke sånn at dette skremmer bort damer. Problemet mitt går mer på at jeg selv sliter med dette og derfor ikke selv vil/tør gå inn i et forhold.

Anonymous poster hash: d9267...77b