Uke 38 - rævkjørt

[AnonymBruker]

Vi bikket uke 38 og nå er jeg slått ut. Etter en ferietur som krevde litt mer enn vanlig, kom jeg hjem og nå vil jeg bare sove.

Det er som å være gravid i uke 5 igjen!
Kvalmen har meldt seg og jeg ligger og spyr på første dagen.

Kroppen er virkelig virkelig klar og mottakelig for hva som måtte komme - jeg lurer på hvordan dere andrehar hatt det på slutten?
Har ingen hodepine eller særlige hevelser, så jeg regner med at det ikke er SF. Er bare så ufattelig sliten plutselig, orker ikke lage frokost, vil bare sove, er kvalm, har fått cravings ut av ville verden, og masse vondter i underlivet.

JMtime etterpå, men lurer fælt på om noen andre kjenner seg igjen, og om det forsåvidt er normalt å kapitulere litt på slutten ... formen har vært ekspesjonelt god ellers i svangerskapet.

Anonymous poster hash: 19b54...89e

[Solsikke84]

Jeg har ikke kommet så langt som deg, er 31 uker i morgen. Men har opplevd sterke reaksjoner på slitsomme dager, og det kommer alltid i etterskudd. Jeg kan vaske hus, ordne og styre, passe tantebarn og bli med søster og tantebarn på shoppingtur og vandrer rundt på senter i 5-6 timer med innlagt lunsj og kommer hjem og styrer litt og jobber... og plutselig så går jeg helt i stykker. Ryggen er av, anklene såre, magen full av kynnere (som jeg kan bli kvalm av når det blir for mange)... Merker ikke at jeg blir trettere og trettere i rygg og bein, det skjer alltid med et knips. Det kan gjerne vare 1-2 dager før jeg er meg selv igjen.

Dette er jo slettes ikke det samme, antar jeg... Men det er godt du har JM-time. Du får snakke godt ut med henne. Oppdater oss gjerne så vi kan "lære" om det er noe spesielt som ligger bak den plutselige kvalmen og trettheten din!

[AnonymBruker]

Ja, vanlig.. Og det blir verre hvis du går over termindato. Deilig å være gravid!

Anonymous poster hash: 16d3e...b39

[Gjest Jørild]

Høres kjent ut.. De siste ukene er pyton!

[Sol79]

Høres veldig kjent ut! Uke 39 her. Det er vel nettopp det som får man til å glede seg til fødselen på slutten.

[AnonymBruker]

Høres veldig kjent ut! Uke 39 her. Det er vel nettopp det som får man til å glede seg til fødselen på slutten.

Nettopp!

Tror det er en grunn til at det er så tungt på slutten, slik at vi er klare til å føde ut av nesa, om det er det som skulle til.

Frem til uke 38 gruet jeg meg til fødsel, men så ble det så tungt og vondt at jeg kunne gitt alle sparepengene mine bare for å føde på dagen.

Anonymous poster hash: 16d3e...b39

[AnonymBruker]

Kjenner jeg gleder meg til uke 38 når jeg leser dette uke 36 nå og i fin form. Hvordan gikk det hos jm ts?

Anonymous poster hash: 29f74...aa4

[AnonymBruker]

Jeg sov nesten gjennom hele timen! Neida haha.

Blodtrykk var normalt, fin urin, hodet (vi gjetter på at mini ligger rett vei) er nok festet og ganske langt ned. Sunket en del visst!

Hun sa at det gjelder å slappe av, slappe av, slappe av mer, og slippe av enda litt til. Har nok overbelastet litt mer enn nødvendig, og nå vil ikke kroppen henge med lenger

Ikke noe uvanlig eller ufarlig. Kroppen er ganske klar, vi går bare og venter

Godt å høre at det er fler som har det sånn altså! Redd jeg skulle fått SF, men tviler heller.

Det er visst heeelt vanlig å bli DRIT LEI!

Anonymous poster hash: 19b54...89e

[AnonymBruker]

Ja, TS forresten ;-)

Anonymous poster hash: 19b54...89e

[Tilim]

Uke 39 her og.

Her har junior ligget langt nede i snart tre uker allerede, det presser og stikker i skambenet og blæra for hvert skritt jeg tar, samtidig som jeg får kynnere av å gjøre nærmest ingenting, så bare å reise seg fra sofaen for å legge seg i senga har ført til pusting og pesing av en annen verden.

To jordmødre har sagt at de tror jeg kommer til å føde før tida for jeg fødte jentungen 2,5 uker før, men har ikke kjent noe tegn til fødsel enda, og det er frustrerende!

[kaprifolen]

De siste ukene sov jeg stort sett hele formiddagen for å orke å være sammen med datteren min noen timer på ettermiddagen... Og så la jeg meg stort sett samtidig som henne...