alenemor med kort lunte

[AnonymBruker]

Jeg er alene med barnet mitt, og har vært det hele tiden. Bor et sted uten familie og har ingen avlastning. Synes dette har gått helt fint, men nå er barnet nesten 3 år, og alt er så mye mer.

Mer rot, mas, trass, hyling, frekkhet osv.

Barnet ser på meg (sikker på jeg ser djevelen danse i øynene og i munnviken) mens noe blir tømt på gulvet. Rett foran meg. Jeg sier bestemt nei. Man roter ikke med mat/drikke. Det går ett minutt, jeg er midt i tørking/vasking. Barnet gjør det igjen.

I går mistet jeg helt besinnelsen. Dro han i armen, nærmest slepte han ut på gangen. Plasserte han hardt på en puff og sa her kan du sitte til mamma sier du kan komme inn igjen. Jeg vil ikke ha noe mer av dette tullet (ropte jeg.). Han lo.

Jeg dro han i armen inn på soverommet. Han hylgråt. Og jeg ropte noe sånt som at her kan du holde deg. Du har med å lye mamma. Dette tullet aksepterer jeg ikke. Gikk ut.

Han gråt litt. Det ble stille og han begynte å spørre "mamma...? Mamma?"

Der og da var dette... ja... jeg var pushet helt til det ytterste.

Nå i dag føles det både grusomt og utenkelig ut Er så lei meg.

Hvordan reagerer du når du blir presser til kanten av stupet?

Anonymous poster hash: 7e4aa...fc7

[kaffekjærring]

Altså.... Dette tror jeg en hver mor har gjort en eller annen gang... Det er ikke noe å få dårlig samvittighet for. Du ble sint! Han holdte på som ett lite troll! Du gjorde han ingenting vondt, og han er ikke merket for livet! Du kunne ha reagert myyye verre!

[Gjest Blomsterert]

Ikke bra å være fysisk mot barn,og han ble nok redd.

Likevel,du må tilgi deg selv dette.

Kan du få avlastning,fks gjennom barnevern? De er til for å hjelpe,og jeg tror du trenger det? Det er helt normalt å bli sliten og lei når en har barn,og du er ekstra sårbar som er helt alene. Kan du vurdere om du vil søke avlastning?

En venninne av meg gjorde det da hun var aleneforsørger og studerte. Hun er evig takknemlig for det.

Skjønner at terskelen kan føles utrolig høy for å be om hjelp,og det er kanskje vanskelig å tenke at barnet skal være hos andre nå og da.

Men,det fins mange fine mennesker som er besøkshjem!

Kanskje dere begge har godt av det?

Uansett. Du gjorde en feil,det gjør alle. Det føles veldig vondt,det vet alle vi som er foreldre.

Vi er nemlig ikke perfekte noen av oss,og får nok kjenne på den dårlige samvittigheten iblant.

[AnonymBruker]

Ts her.

Tusen takk for svar! Ligger faktisk våken og tenker på dette. Vi snakket om det etterpå der jeg beklagde og slikt. Tror det er ute av verden nå. Men skulle så gjerne hatt det ugjort fordiom.

Har ikke følt hittil at jeg trenger avlastning, men føler at jeg savner et liv som innebærer å kunne trene eller gå ut av huset etter 18.00. Jeg var faktisk besøkshjem selv frem til jul (barnet flyttet), og syntes det bare var deilig at barnet mitt lekte med noen.

Jeg jobber selv i bv, og kommer nok ikke til å søke om en slik ordning. Er heller inne på tanken å flytte nærmere mine egne røtter, svært dedikerte besteforeldre og landlige omgivelser.

Det ser så enkelt ut fra utsiden å ha barn. Gjør slik, si sånn, så er alt så pedagogisk og riktig. Blæ. I virkeligheten er det ganske tøft.

Anonymous poster hash: 7e4aa...fc7

[Gjest Blomsterert]

Ts her.

Tusen takk for svar! Ligger faktisk våken og tenker på dette. Vi snakket om det etterpå der jeg beklagde og slikt. Tror det er ute av verden nå. Men skulle så gjerne hatt det ugjort fordiom.

Har ikke følt hittil at jeg trenger avlastning, men føler at jeg savner et liv som innebærer å kunne trene eller gå ut av huset etter 18.00. Jeg var faktisk besøkshjem selv frem til jul (barnet flyttet), og syntes det bare var deilig at barnet mitt lekte med noen.

Jeg jobber selv i bv, og kommer nok ikke til å søke om en slik ordning. Er heller inne på tanken å flytte nærmere mine egne røtter, svært dedikerte besteforeldre og landlige omgivelser.

Det ser så enkelt ut fra utsiden å ha barn. Gjør slik, si sånn, så er alt så pedagogisk og riktig. Blæ. I virkeligheten er det ganske tøft.

Anonymous poster hash: 7e4aa...fc7

Ok :-)

Kanskje lurt å flytte da. Lykke til.

[sjøhest]

Helt normalt. Har kjeftet og dratt i armen mange ganger.

[AnonymBruker]

Helt normalt. Har kjeftet og dratt i armen mange ganger.

Helt normalt vil jeg vel ikke akkurat kalle det.

Vet at man kan miste besinnelsen, men å kalle det normalt er vel å gå litt langt.

Anonymous poster hash: f94ce...211

[Biloba]

Barnet vant, han fikk deg til å tape selvkontrollen og miste ansikt.

Han er stor nok til å være en motstander å regne med, men du er voksen og kan planlegge mange flere trekk enn han! Ingen er perfekt hele tiden, så du må prøve å organisere pusterom for deg selv, og planlegge hvordan du vil reagere når han danser på nervene dine med vilje. Reaksjonsmønsteret når du er opptrekt må ikke basere seg på fysisk tvang/vold og verbal vold, du må beholde kontrollen over deg selv, ellers kan en unge drive deg fra skanse til skanse. Og så tror jeg det er viktig å huske at en ikke har mislykkes fordi en ikke fikk barnet til å oppføre seg ønskelig i en og samme episode. De eksperimenterer jo med å utfordre grensesettingen, og det er trenden over tid som skal vise at du gjør noe riktig.

Når du er alene er det færre sjanser til å ta seg inn, og du må kanskje ha litt mindre slakk i oppdragelsen enn du egentlig ønsker, for å ha noe å gå på når barnet er på krigsstien. Han har jo bare deg, både til å bryne seg på og til å skape trygghet for seg.

[AnonymBruker]

"I går mistet jeg helt besinnelsen. Dro han i armen, nærmest slepte han ut på gangen. Plasserte han hardt på en puff og sa her kan du sitte til mamma sier du kan komme inn igjen. Jeg vil ikke ha noe mer av dette tullet (ropte jeg.). Han lo."

Barn ler når de ikke forstår situasjonen og hva som skal skje. Her mistet du besinnelsen og barnet skjønte ikke hvilken reaksjon han skulle komme med eller hva som ble forventet. Så da lo han. Det er en helt vanlig reaksjon fra barn. Usikkerhet kan få frem latter i barn.

Mange tolker det at barn ler på den måten som at de er respektløse og frekke. Det er de altså ikke.

Anonymous poster hash: c5a87...3ca

[Gjest miss_sara]

Synes det var en drøy ting å gjøre mot en 3-åring... Synes ikke at du kan skylde på at du mistet besinnelsen heller.

[AnonymBruker]

Synes det var en drøy ting å gjøre mot en 3-åring... Synes ikke at du kan skylde på at du mistet besinnelsen heller.

Det virker som om HI har skjønt det og at hun reflekterer over episoden både for å endre seg og for å få råd og hjelp hos andre.

Barn har ikke vondt at å se at foreldre også kan bli sinte (snakker om normalt sinne uten hyppighet). HI mistet besinnelsen, det kan skje den beste. Nå tar hun lærdom av det og ingen skade er skjedd.

#9

Anonymous poster hash: c5a87...3ca

[Gjest miss_sara]

Det virker som om HI har skjønt det og at hun reflekterer over episoden både for å endre seg og for å få råd og hjelp hos andre.

Barn har ikke vondt at å se at foreldre også kan bli sinte (snakker om normalt sinne uten hyppighet). HI mistet besinnelsen, det kan skje den beste. Nå tar hun lærdom av det og ingen skade er skjedd.

#9

Anonymous poster hash: c5a87...3ca

Nei, de har ikke vondt av det. Men når man kun er 3 år, synes jeg det skal litt til før man går så fysisk til verks.

[AnonymBruker]

Nei, de har ikke vondt av det. Men når man kun er 3 år, synes jeg det skal litt til før man går så fysisk til verks.

Det er jeg helt enig i, men nå som HI har gjort det fordi det rant litt over for henne (noe som kan skje selv den beste) så kan hun ikke ta det tilbake. Men det at hun velger å ikke bare blåse det bort, men faktisk tenker over det og spør om råd sier at hun selv både forstår at det var drøyt og at hun ikke vil gjøre det igjen.

Anonymous poster hash: c5a87...3ca

[Gjest miss_sara]

Det er jeg helt enig i, men nå som HI har gjort det fordi det rant litt over for henne (noe som kan skje selv den beste) så kan hun ikke ta det tilbake. Men det at hun velger å ikke bare blåse det bort, men faktisk tenker over det og spør om råd sier at hun selv både forstår at det var drøyt og at hun ikke vil gjøre det igjen.

Anonymous poster hash: c5a87...3ca

Ja og det er absolutt veldig bra! Man lærer av sine feil hele tiden

[Bettina82]

Ser flere skriver at det er normalt å dra barnet etter armen. Det er det ikke!! Jobber selv med dette, har fire barn selv, og reagerer på det TS skriver. TS, når du jobber i bv så må du vel vite at barnet ler fordi han blir svært usikker når du oppfører deg på denne måten?

3 åringen din vil være utfordrende på mange vis fremover. Han vil teste grensene dine, prøve ut kjærligheten din og se om du er tryggheten han trenger for å vokse som person. For meg høres det ut som det hadde vært fornuftig om du flyttet til ett sted hvor du har større nettverk og avlastning. Om du velger å ikke flytte og ikke vil søke om avlastning bør du ta kontakt med ressurssenteret om dere har det for å få veileding i forhold til barnet ditt. I tillegg er det nok lurt å få en fast barnevakt en kveld i uken slik at du kommer deg litt ut.

[AnonymBruker]

Ser flere skriver at det er normalt å dra barnet etter armen. Det er det ikke!! Jobber selv med dette, har fire barn selv, og reagerer på det TS skriver. TS, når du jobber i bv så må du vel vite at barnet ler fordi han blir svært usikker når du oppfører deg på denne måten?

3 åringen din vil være utfordrende på mange vis fremover. Han vil teste grensene dine, prøve ut kjærligheten din og se om du er tryggheten han trenger for å vokse som person. For meg høres det ut som det hadde vært fornuftig om du flyttet til ett sted hvor du har større nettverk og avlastning. Om du velger å ikke flytte og ikke vil søke om avlastning bør du ta kontakt med ressurssenteret om dere har det for å få veileding i forhold til barnet ditt. I tillegg er det nok lurt å få en fast barnevakt en kveld i uken slik at du kommer deg litt ut.

Ts her

Jeg både vet hvorfor han lo, hvorfor han tester grenser og hvorfor en snart 3-åring ikke lyer. Men å miste besinnelsen innebærer å reagere på en måte man vet ikke er riktig og alikevel skjer det så fort at man ikke får tenkt seg om.

Til vanlig har jeg en rolig og bestemt stemme, og gjentar meg selv i det kjedsommelige. Men å være rolig og bestemt fungerer jo tydeligvis ikke. Vi er inne i en fase der mat og drikke skal på gulvet, og ting skal kastes.

Han er høfflig og veloppdragen. Men så sinnsykt sta. Han har ikke latt meg skifte bleie på han siden 11 mnd. Det er vannvittig mange kamper i laaang tid. Sterk personlighet og stahet synes jeg er topp, men her og nå, uansett hvor mye fordypning jeg har i utv.psyk så føler jeg meg maktesløs, og at å rolig si nei ørtenpørten ganger faktisk ikke bærer noe sted.

Anonymous poster hash: 7e4aa...fc7

[Muscae]

Det blikket kjenner jeg veldig godt, og det er utrolig lett å la seg provosere dersom en ikke er 110% bevisst på seg selv (og hvem er vel det hele tiden?). Har ingen barn, men har jobbet i barnehage i mange år, og er snart ferdig førskolelærer, og jeg vet jo selvfølgelig at barn trasser mer hjemme enn i barnehagen, men vi møter den også på jobben når barna er ca 2-3 år.

Det er jo tydelig at han tester deg, når han ser på deg med det blikket og et lite flir om munnen "nå skal vi se hvordan mamma reagerer på dette." Mitt beste tips er å overse det du kan overse. Tømmer han på gulvet, så får du trekke på skuldrene, si rolig at han får rydde opp igjen selv, og hente støvsugeren (dersom det er mat han heller på gulvet). Begynner du med tvang vil det utvikle seg til en kamp, og den ønsker han å vinne. Blir det mange sånne kamper kan du risikere at alt blir en kamp, og det blir om å gjøre å vinne hver gang.

Jeg går ut i fra at du er godt kjent med positiv grensesetting, der du forteller barnet hva du vil at det skal gjøre, fremfor å si nei og fortelle hva de ikke skal gjøre. Og å gi ros og anerkjennelse på det barnet gjør riktig (Til en viss grad, du kan ikke gå rundt hele dagen og fortelle barnet at "nå var du jammen flink å ikke helle makaronien utover gulvet ). Sett ord på det positive dere gjør, når barnet spiser fint så sier du at "nå koser vi oss, du" (Eller noe sånt), legger barnet seg fint så sier du "så bra at du kom når jeg sa du skulle, nå kan du velge en ekstra nattasang/fortelling" Ikke bruk ordet "flink" hele tiden "så flink du er å spise maten din, så flink du er å pusse tennene, så flink du er å legge deg" osv. Barnet trenger ikke å være flink hele tiden, og han trenger ikke å høre at han er flink som følger normal folkeskikk. Flink er for meg et ord som er knyttet opp til ferdigheter (så flink du er å tegne, bygge lego, sparke fotball osv), ikke mot forventet adferd.

[AnonymBruker]

Har gjennom studier og jobb lest mye om diskusjonen "flink", der ikke alt skal måles i prestasjoner. Har valgt en egen variant der i situasjoner det er naturlig å ha det gøy fokuserer jeg på det, og i andre settinger der det faktisk er lov og greit å være flink sier jeg det. Jeg synes det er greit å være flink til å tegne, være god med form og farge. Osv. Dette er opp til hver enkelt tenker jeg.. men jeg har et bevisst forhold til det.

I tillegg til å ikke si "ikke". Hos barn kan man nermest stryke ordet "ikke" og de ender opp med å gjøre det motsatte.

Synes egentlig alle teknikkene har fungert i en viss grad. Men dette med å trosse meg gang på gang på gang. Og gjentagende nei, alle ped teknikker, faller på døve ører.. han har jo trasset siden han fylte to.

Nå har jeg visst gått tom for ting å si å gjøre.

Anonymous poster hash: 7e4aa...fc7

[sjøhest]

Jeg har ikke dratt så barnet fikk vondt, men har dratt henne med meg til rommet hennes eller ut av butikken når hun nekter å gå selv. Normalt vil jeg si.

[Muscae]

Da må du selvsagt gjøre noe annet enn det du har gjort til nå. Hva med å fullstendig overse negativ oppførsel?

Du sier at du sier gjentatte nei, når det første neiet kommer så vil han teste hvor langt du er villig til å gå for å holde på det neiet. Slutt å si nei, der det ikke er absolutt nødvendig. Fortell ham heller hva han skal gjøre i stedet for. Og ikke bruk trusler, da må du jo bruke tvang for å gjennomføre trusselen, og du er inne i en negativ spiral igjen.

Jeg også mener det er greit å fortelle at barnet er flink, når det er knyttet opp til faktiske ferdigheter, men som sagt ikke til normal oppførsel. Altså "så flink du er å tegne" er greit, "så flink du er å spise opp maten din" er ikke greit.