Gå til innhold

Barn med elskerinne, odelsrett?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Selvfølgelig elsker jeg han. Og jeg elsker det livet vi er i ferd med å skape sammen. Alle forhold har opp og nedturer, overlever vi dette så kommer alt annet til å bli bagateller

Det å nekte han å ha kontakt med barnet er for meg helt feil, det er å straffe en uskyldig part. Skal jeg leve med mannen må jeg leve med familien hans, også barnet.

TS

Anonymous poster hash: 87fb1...5eb

Å bli prakket på et barn etter utroskap er litt mer enn en nedtur!

Hva gjør du den dagen dette barnet som også er barnet til elskerinnen hans er frekk mot deg i ditt eget hjem? Er det også nedtur?

Nei, fy faen. Jeg hadde kastrert fyren.

Anonymous poster hash: f9b93...d79

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Tror ikke det er så lett å få til.Da blir det hele gjort med overlegg. Jeg tror nok en rettssak ville gjort om en slik avtale

En rettssak kan ikke gjøre noe med det, så lenge alle verdier står på den ene parten. Det er en ganske vanlig måte å gjøre det på, og er den eneste måten en kan gjøre et "barn" arveløs. Du gir vekk alt du eier til den andre personen (man kan selvfølgelig sikre seg med borett), og en domstol kan ikke gjøre noe med det, så lenge man er ved sine fulle fem når en gir det bort.

Det er det samme om en gir alle verdier til den nye kona, eller om man donerer det til frelsesarmeen, en domstol kan ikke kreve gaver tilbake, for at "barna" skal få arv.

Anonymous poster hash: 7698c...efa

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Må jo bare dømme hvordan barnet vil bli utfra hvordan moren og hennes søsken er oppdratt, og regner med det blir en søt, veloppdratt unge som ikke er redd for å hjelpe oss med gårdsdriften når den er på besøk (ja, jeg kjenner moren og hadde ett veldig godt inntrykk av henne tidligere. Jeg er innstilt på at det skal fungere). Jeg er fullstendig klar over at jeg nå vil bli en stemor, og sikkert ikke alltid er den personen barnet vil være mest positivt innstilt til. Om barnet skal stå på stuegolvet mitt og være frekk mot meg så ok, ville tatt det på samme vis som om det var mitt eget barn eller kanskje ett tantebarn. Men er innstilt på at det alltid skal være velkommen her, ikke merke noe til at moren ikke er min favorittperson og ikke føle seg mindre velkommen enn mine eventuelle barn.

Har ingen ønsker om å gjøre barnet arveløst, det skal få sin farsarv en gang, men jeg vil ikke at det skal være gården. Den er min og min manns og bør gå til våre barn. Den er ikke hans og hennes, og dermed bør den ikke gå til deres barn. (Etter min mening). Hadde stilt meg på samme vis om barnet var noe han hadde hatt fra før vi ble sammen.

Synes alle dere som dømmer og vil gjøre barnet arveløst og kastrere mannen er litt for fordomsfulle og hatske. Jeg lurer på om dere dømmer dere selv like hardt når dere gjør en feil. Og alle uskyldige rundt dere fortjener å brenne i helvette?

Det er ett uskyldig barn som fortjener å bli elsket av sine foreldre og alle som står dem nær.

Anonymous poster hash: 87fb1...5eb

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Dette blir igjen utenfor tema, men jeg vil nevne det for deg ettersom det er viktig å ha tenkt gjennom det. Hva skjer med barnet om moren skulle falle fra eller mister evnen til å ta vare på barnet? Vil barnet vokse opp hos dere? Eller hos bestemor i samme bygd som dere bor, og i så fall med eller uten kontakt med dere?

Anonymous poster hash: 24440...1c9

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Dette blir igjen utenfor tema, men jeg vil nevne det for deg ettersom det er viktig å ha tenkt gjennom det. Hva skjer med barnet om moren skulle falle fra eller mister evnen til å ta vare på barnet? Vil barnet vokse opp hos dere? Eller hos bestemor i samme bygd som dere bor, og i så fall med eller uten kontakt med dere?

Anonymous poster hash: 24440...1c9

Da vil vi ta det. Og om det skal bo hos mormor vil vi likevel være en del av dets liv.

TS

Anonymous poster hash: 87fb1...5eb

Skrevet

Du viser et enestående storsinn, TS.

Men gi deg selv plass til å sørge over det som nå er tapt i forholdet deres, og pass på deg selv.

Og for Guds skyld, ta DNA test av ungen før noe som helst underskrives!

Man vet aldri.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Vet jeg ikke bør stole på han, men samtidig så vet jeg han angrer og fikk seg en skikkelig støkk når den ene natta med en ung søt jente resulterte i at han nå blir far litt før det egentlig var planlagt og at barnet ikke får bli en del av hans hverdag. Og det er en rekke ting som gjør at jeg velger å gi en sjanse til uten at jeg vil dele det med hele internett. Men tror jeg gjør det rette.

TS

Anonymous poster hash: 87fb1...5eb

Hvordan vet du at det bare var en natt? Det skal da litt til å bli gravid... Vet at det ikke er umulig, men...

Anonymous poster hash: 5392e...14f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker, on 07 Jul 2014 - 17:17, said:

Hvordan vet du at det bare var en natt? Det skal da litt til å bli gravid... Vet at det ikke er umulig, men...

Anonymous poster hash: 5392e...14f

'Skal litt til å bli gravid'?? Alt som trengs er å ha sex en gang.

Anonymous poster hash: 57dca...3ca

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Skjønner ikke helt dere som synes det er så storsinnet.

Men jeg kjenner til jenta fra før, vet hun mistet ett barn for ett par år siden og at hun ikke vil miste ett til. Jeg tror hun likevel har vurdert abort nå. Jeg er av flere grunner sikker på at hun ikke lyver om hvem som er far. Og så mye hat som hun har fått når det begynte å gå rykter nå, så synes jeg egentlig mest synd på jenta. Hun er bare 20, student og alene. Vi er på mange måter mer ressurssterke som har hverandre, faste jobber og nærmer oss 30.

Jeg er av mange grunner helt sikker på at det bare har skjedd en gang, men vet det har vært en uskyldig flørt mellom de to i flere år. Men den har ingen av oss tatt helt alvorlig. Vet jenta har blitt spurt flere ganger av andre om det er noe mellom dem men bare avfeid det som vennskap og at min mann er for gammel, opptatt og fastgrodd på bygda. Hva som fikk flørten til å gå for langt denne gangen vet jeg ikke helt, men prøver å ikke fokusere på det og heller se fremover og gjøre det beste ut av situasjonen.

TS



Anonymous poster hash: 87fb1...5eb
AnonymBruker
Skrevet

Unnskyld meg, men hvorfor vurderer du i det hele tatt å tilgi denne tragiske mannen?

Dere har ikke en gang verken giftet dere eller fått barn. Kom deg unna nå, mens du ennå er ung og har tid til å finne deg en bra mann. Så slipper du å kaste bort mer tid på denne premietaperen!

Anonymous poster hash: f8943...d04

AnonymBruker
Skrevet

Hun har jo allerede bestemt seg for å bli hos han. Jeg håper uansett at du ga han en preken han aldri kommer til å glemme ts.



Anonymous poster hash: f9b93...d79
AnonymBruker
Skrevet

Hun har jo allerede bestemt seg for å bli hos han. Jeg håper uansett at du ga han en preken han aldri kommer til å glemme ts.

Anonymous poster hash: f9b93...d79

Det er aldri for sent å ombestemme seg (men det er selvfølgelig bedre å gjøre det først som sist, så hun slipper å kaste bort livet på en idiot)

Anonymous poster hash: f8943...d04

AnonymBruker
Skrevet

Han betyr mye for meg? Jeg har ofret en del, og lagt ned mye tid og ressurser på å jakte drømmen om å bli bonde. Vi bygger det opp gradvis, men det her er drømmen min. Det at han jeg deler den med har sviktet på ett punkt ødela mye, det har vært mange tårer. Men jeg vil ikke ofre alt, jeg vil forsøke å gjenopprette det som forsvant og bygge videre på drømmen vår.

Men til dere som mener jeg bør gå fordi han får ett barn nå, ville dere ment det var like dumt av meg å bli om hun ikke hadde blitt gravid, eller tatt abort?

TS



Anonymous poster hash: 87fb1...5eb
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Men til dere som mener jeg bør gå fordi han får ett barn nå, ville dere ment det var like dumt av meg å bli om hun ikke hadde blitt gravid, eller tatt abort?

TS

Anonymous poster hash: 87fb1...5eb

Å bygge framtida si, drømmene sine og familien sin på en utro drittsekk er selvfølgelig en elendige ide, helt uavhengig av om han har barn eller ei.

Du vet jo at det bare er et spørsmål om tid før han svikter deg igjen. Særlig nå som han har opplevd å få tilgivelse. Så dess lengre du blir, dess mer av drømmen din og fremtiden din ofrer du.

Anonymous poster hash: f8943...d04

AnonymBruker
Skrevet

Å bygge framtida si, drømmene sine og familien sin på en utro drittsekk er selvfølgelig en elendige ide, helt uavhengig av om han har barn eller ei.

Du vet jo at det bare er et spørsmål om tid før han svikter deg igjen. Særlig nå som han har opplevd å få tilgivelse. Så dess lengre du blir, dess mer av drømmen din og fremtiden din ofrer du.

Anonymous poster hash: f8943...d04

Nei, det vet jeg ikke. Jeg tror og håper det aldri skjer igjen.

TS

Anonymous poster hash: 87fb1...5eb

AnonymBruker
Skrevet

Nei, det vet jeg ikke. Jeg tror og håper det aldri skjer igjen.

TS

Anonymous poster hash: 87fb1...5eb

Hvor naiv er det mulig å bli?

Han kom ikke en gang å fortalte det da hadde vært utro, det var kun pga graviditeten du i det hele tatt vet om dette.

Anonymous poster hash: f8943...d04

AnonymBruker
Skrevet

Hvor naiv er det mulig å bli?

Han kom ikke en gang å fortalte det da hadde vært utro, det var kun pga graviditeten du i det hele tatt vet om dette.

Anonymous poster hash: f8943...d04

Jo, jeg visste det før. Fikk vite det når jeg kom hjem søndag. Det hadde skjedd på nach, så var ikke mange timene etter.

TS

Anonymous poster hash: 87fb1...5eb

Skrevet (endret)

Jeg syntes du er utrolig sterk og hardbarka som vil tilgi dette og ta ting som de kommer. Også det å ha kontakt med barnet til mannen din og elskerinnen.

Jeg lurer på en ting. Hvordan føles det egentlig at de deler dette sammen? Det blir jo på en måte et helt spesielt bånd mellom dem. Dette barnet vil være både din mann og denne jenta sitt første barn. Jeg hadde aldri taklet det. Jeg hadde gått på sekundet. Jeg kunne aldri klart å forholdt meg til dette barnet eller moren til barnet. Det hadde blitt for bittert og surt, og en daglig påminner om at de deler noe dere ikke deler.

Endret av Alja
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet ikke noe om odel.. men jeg kjenner et par som opplevde det samme. Han var utro, riktignok ganske tidlig i forholdet, men likevel utro. De har nå vært gift i godt over 30 år til tross for dette. Det har ikke vært bare lett. Mye sjalusi og sladder pga datteren han har pga sidespranget, som er bare noen måneder eldre enn deres eldste felles barn. Men det fungerer likevel. Han må ta flere hensyn for at hun skal stole på ham og hun må nok svelge noen kameler av og til. Slik er det bare. Stå på! Gjør det som er best for dere og ikke hva andre mener.



Anonymous poster hash: 48582...b0c
  • Liker 1
Gjest Propelly
Skrevet

Nå har ikke jeg lest hele tråden her, men det er fullt mulig å få moren til hans barn å skrive under på en kontrakt som gjør at moren/faren sier "fra retten" til at barnet har odel. Tror jeg? Vet om par som har gått fra hverandre som har gjort det for hytter, sånn at evt nye barn ikke arver det

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...