vulgær og ufølsom mor

[Gjest Blomsterert]

De har i hvert fall aldri blitt spurt om hvordan de føler seg, om de har det bra, og hva de tenker om ting.

Har aldri blitt spurt om det selv, selv om jeg har verdens snilleste, mest ansvarsfulle mor. Det var også tilfelle med mine venner.

Kan ALDRI huske at moren min har engasjert seg i noe jeg liker. Det er altid bare skeptiske spørsmål og skuling helt til det viser seg at det jeg gjør er bra. Da får jeg typisk "du er så flink. Dere er så flinke. Er stolt av deg"

Hyggelig det, alt jeg sier er er at jeg aldri har opplevd noen interesse for MEG som person.

Har dog ikke tatt så stor skade av det heller tror jeg. Er en relativt normal og grei person uten behov for psykologhjelp

Men tror det er noe i det..selv om det selvsagt ikke finnes noen forskning på noe så politisk ukorrekt.

Unnskyld meg,men det er ikke veldig typisk det du og guttevennene dine har erfart!

Har en sønn selv,og venninner med sønner. Selvfølgelig viser vi like mye interesse og empati med de,som med døtrene våre. Dette var veldig spesielt syns jeg.

[minister-mio]

Det virkelig graverende i denne saken er jo at det antydes at hans bestefar er hans far..? At han er resultat av incest? Slike ting er jo ikke vanlig eller så lett å komme over eller bare glemme..

Det gikk jeg glipp av...?

[Gjest FuturePrimitive]

Begynner du også, nå....

Skal fortelle deg en hemmelighet; vi som er mødre kjenner barna våre så godt, at vi ikke trenger å spørre hvordan de har det. Det holder å kaste et blikk, så vet man det som er å vite.

Du fikk kanskje en klem i ny og ne?

Kanskje ikke DU trenger å spørre barna hvordan de har det...men kanskje DE trenger å høre at du er engasjert og interessert? De kan ikke vite det. Ta det som et tips fra en sønn

Sier ikke at alle er sånn. Jeg tror min kone blir en knakandes god og oppriktig interessert mor.

[AnonymBruker]

Ja, de fleste oppegående mennesker ville foretatt seg noe om de så en forgrått, snørrete guttunge i veikanten.

Regner med du måtte pugge hele navnet ditt, samt telefonnummeret hjem før du ble satt på denne bussen alene?

nei

Anonymous poster hash: b1e66...cff

[Gjest FuturePrimitive]

Unnskyld meg,men det er ikke veldig typisk det du og guttevennene dine har erfart!

Har en sønn selv,og venninner med sønner. Selvfølgelig viser vi like mye interesse og empati med de,som med døtrene våre. Dette var veldig spesielt syns jeg.

Ok..jeg hører hva du sier, men jeg tror ofte likevel ikke det er slik. Jeg tror mye av grunnen til at menn er som de er, er på grunn av manglende synlighet, spesielt fra sine mødre. Noen drar det så langt som å påstå at det er en direkte årsak til at menn drar i krig.

Sier ikke at DU er sånn, men kanskje du burde utnytte anledningen til å spørre deg selv om det faktisk er slik at du engasjerer deg oppriktig i din sønns følelseliv. Spør du ham om hva han tenker om ting han driver med? Hva han tenker når han ser en film eller leser en tegneserie? Spør du hva han tenker når han driver med sine greier? Hvorfor han gjør som han gjør og hvorfor han sier som han sier.

Endret 5. juli 2014 av FuturePrimitive

[~white lady~]

Kanskje ikke DU trenger å spørre barna hvordan de har det...men kanskje DE trenger å høre at du er engasjert og interessert? De kan ikke vite det. Ta det som et tips fra en sønn

Sier ikke at alle er sånn. Jeg tror min kone blir en knakandes god og oppriktig interessert mor.

Så lenge guttungen her klatrer fornøyd oppover veggene har jeg ikke hatt behov for å spørre

Kankje når han blir eldre og fordyper seg i gamingverdenen, men da får jeg vel knapt et grynt tilbake?

[AnonymBruker]

Jøss, at det finnes så mange nedsnødde mennesker som Kommenterer. Tydelig at moren til TS ikke har vært spesielt empatisk og at bussturene ikke var spesielt positivt for TS. Å vokse opp med en selvsentrert og manipulerende mor kan gjøre skade på barn. Kan hende TS kunne ha godt av å sortere sine tanker med en profesjonell i stedet for tilfeldige tullinger på et nettforum.

Anonymous poster hash: c68dd...49c

[~white lady~]

Ok..jeg hører hva du sier, men jeg tror ofte likevel ikke det er slik. Jeg tror mye av grunnen til at menn er som de er, er på grunn av manglende synlighet, spesielt fra sine mødre. Noen drar det så langt som å påstå at det er en direkte årsak til at menn drar i krig.

Sier ikke at DU er sånn, men kanskje du burde utnytte anledningen til å spørre deg selv om det faktisk er slik at du engasjerer deg oppriktig i din sønns følelseliv. Spør du ham om hva han tenker om ting han driver med? Hva han tenker når han ser en film eller leser en tegneserie? Spør du hva han tenker når han driver med sine greier? Hvorfor han gjør som han gjør og hvorfor han sier som han sier.

Hadde min mor drevet et slikt kryssforhør av meg hadde jeg rømt huset. Og jeg er ikke gutt.

[Gjest FuturePrimitive]

Hadde min mor drevet et slikt kryssforhør av meg hadde jeg rømt huset. Og jeg er ikke gutt.

Ikke forhør. Bare engasjement.

Om du ikke klarer det uten at det blir et kryssforhør så har du absolutt noe å jobbe med som mor.

[Gjest Raptuza]

Beklager. Leste feil. Syns det stod faren hennes.

[Gjest FuturePrimitive]

Så lenge guttungen her klatrer fornøyd oppover veggene har jeg ikke hatt behov for å spørre

Kankje når han blir eldre og fordyper seg i gamingverdenen, men da får jeg vel knapt et grynt tilbake?

Det er absolutt et problem at du ikke engasjerer deg i din sønns følelseliv. Han vet ikke at du burde gjøre det. Klart han kan være lykkelig uten at du engasjerer deg. Men du kan ikke lure på hvorfor menn ikke er så flinke til å snakke om følelser osv når du innrømmer at du ikke engasjrer deg i din sønns følelser.

Her bekrefter dere jo det jeg sa om at mødre ikke engasjerer seg emosjonellt i sine sønner

[Gjest Blomsterert]

Ok..jeg hører hva du sier, men jeg tror ofte likevel ikke det er slik. Jeg tror mye av grunnen til at menn er som de er, er på grunn av manglende synlighet, spesielt fra sine mødre. Noen drar det så langt som å påstå at det er en direkte årsak til at menn drar i krig.

Sier ikke at DU er sånn, men kanskje du burde utnytte anledningen til å spørre deg selv om det faktisk er slik at du engasjerer deg oppriktig i din sønns følelseliv. Spør du ham om hva han tenker om ting han driver med? Hva han tenker når han ser en film eller leser en tegneserie? Spør du hva han tenker når han driver med sine greier? Hvorfor han gjør som han gjør og hvorfor han sier som han sier. [/quote

Jeg spør ja. Kanskje ikke om absolutt alt,men det gjør jeg heller ikke med min datter.

Sønnen min er veldig åpen da,og forteller og snakker om det meste. Han har alltid vært sånn,så da tror jeg han vet at jeg har både forståelse og empati. Hm...men du har jo din kunnskap og erfaringer,så tar jo dette til etterretning. Var bare veldig rart og ukjent for meg

[~white lady~]

Det er absolutt et problem at du ikke engasjerer deg i din sønns følelseliv. Han vet ikke at du burde gjøre det. Klart han kan være lykkelig uten at du engasjerer deg. Men du kan ikke lure på hvorfor menn ikke er så flinke til å snakke om følelser osv når du innrømmer at du ikke engasjrer deg i din sønns følelser.

Her bekrefter dere jo det jeg sa om at mødre ikke engasjerer seg emosjonellt i sine sønner

Kjære deg, veldig morsomt at du konkluderer med at jeg ikke engasjerer meg i min sønn ut ifra en spøkefull setning.

Nå skal jeg ta kvelden, gå og gi guttungen en klem og så ønsker jeg dere en fortsatt god sommer videre

(Ikke hat mødrene deres nå da, kanskje de også kan trenge en klem )

[AnonymBruker]

Det virkelig graverende i denne saken er jo at det antydes at hans bestefar er hans far..? At han er resultat av incest? Slike ting er jo ikke vanlig eller så lett å komme over eller bare glemme..

trådstarter,

nei jeg er ikke incestbarn. bestefaren min var en som arbeidet hverdag ved ullevål universitetssykehus etter 2.verdenskrig. han døde da jeg var ung pga inkompetanse og sykehustabber ved et sykehus utenfor oslo da han ble dårlig, og endte sin dager på ullevål.

Anonymous poster hash: b1e66...cff

[Gjest FuturePrimitive]

Kan godt være at det ikke gjelder deg og din sønn i det hele tatt. Men ta en liten tiss (Oops, Freudian slip? hehe..) TITT på hva white lady sa - nemlig at HUN ikke trenger å vise engasjement fordi hun vet jo at hun har det. Tviler ikke på at hun og de fleste andre kvinner (og menn for den saks skyld) er oppriktig glade og engasjerte i sine barn. Problemet oppstår imidlertid dersom de aldri kommuniserer at de engasjerer seg. Aldri spør litt dypere spørsmål om hvorfor barna sier det de sier, aldri utfordrer dem, aldri spør; "hva er det du synes er kult med supermann?" Det er ekstremt utviklende for barn at foreldrene er følelsesmessig engasjerte. Hjelper lite at man kjører rundt og er "soccer-mom" når man ikke er emosjonellt til stede.

Dere høres begge ut som gode mødre, men som gode mødre og mennesker så vet dere at det også alltid er rom for forbedring.

Endret 6. juli 2014 av FuturePrimitive

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en helt vanlig oppvekst for tyve år siden og lenger tilbake. Jeg synes det virker som om du har noen trekk som kanskje kan ha godt av litt terapi.

Anonymous poster hash: fbf44...332

[AnonymBruker]

Jøss, at det finnes så mange nedsnødde mennesker som Kommenterer. Tydelig at moren til TS ikke har vært spesielt empatisk og at bussturene ikke var spesielt positivt for TS. Å vokse opp med en selvsentrert og manipulerende mor kan gjøre skade på barn. Kan hende TS kunne ha godt av å sortere sine tanker med en profesjonell i stedet for tilfeldige tullinger på et nettforum. Anonymous poster hash: c68dd...49c

Skulle til å skrive det samme selv. Har akkurat selv erfart å bli flådd levende, fordi man skriver noe negativt om sin egen mor. Det er nok mange sinte mødre her inne, som ikke evner å se at ikke alle takler morsrollen.

TS, søk heller støtte hos en profesjonell, og rydd opp i tankene dine der. Det er din opplevelse av moren din som teller. Tullinger på dette forumet teller ikke.

Anonymous poster hash: e9e5e...24f

[AnonymBruker]

poenget mitt er at hun kanskje ikke skulle hatt barn til å begynne med. ville ikke hatt en med psykiske lidelser heller, men en mor som passet på meg bedre i farefulle situasjoner, og oppførte seg bedre så jeg kunne hatt et normalt forhold til henne idag.

Anonymous poster hash: b1e66...cff

Det at du ikke har et normalt og oppegående forhold til moren din i dag er helt og holdent ditt eget valg og har lite med henne å gjøre. Jeg er enig med majoriteten i denne tråden som mener du leter etter og oppkonstruerer feil og mangler hos din mor som du kan ta henne på. Ingen mødre (eller fedre) er feilfrie og jeg er ganske sikker på at moren din har gjort det beste hun kunne. Å sammenligne datiden med nåtiden blir helt feil for mye har forandret seg bare siden min egen barndom på 80-tallet. Hadde jeg vært din mor så hadde jeg vært lei meg og fryktelig skuffa over at dette er episoder du holdt mot meg og brukte som en begrunnelse for å mer eller mindre kutte henne ut av livet ditt. Du ser nok det som hennes tap, jeg derimot ser det som ditt!!

Anonymous poster hash: 04249...d25

[AnonymBruker]

Det at du ikke har et normalt og oppegående forhold til moren din i dag er helt og holdent ditt eget valg og har lite med henne å gjøre. Jeg er enig med majoriteten i denne tråden som mener du leter etter og oppkonstruerer feil og mangler hos din mor som du kan ta henne på. Ingen mødre (eller fedre) er feilfrie og jeg er ganske sikker på at moren din har gjort det beste hun kunne. Å sammenligne datiden med nåtiden blir helt feil for mye har forandret seg bare siden min egen barndom på 80-tallet. Hadde jeg vært din mor så hadde jeg vært lei meg og fryktelig skuffa over at dette er episoder du holdt mot meg og brukte som en begrunnelse for å mer eller mindre kutte henne ut av livet ditt. Du ser nok det som hennes tap, jeg derimot ser det som ditt!! Anonymous poster hash: 04249...d25

Fy fader så stygge enkelte her inne er. Hva vet vel du om det er TS eller moren sin "skyld" at forholdet er dårlig? Kanskje har TS rett i noen av sine opplevelser, at moren var lite empatisk og spesiell. Kanskje ligger noe av grunnen hos TS. Men det kan like gjerne være moren. En psykolog er nok bedre å snakke med enn å starte en tråd her. Man kan få ptsd av mindre.

Anonymous poster hash: e9e5e...24f

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at hun virker ufølsom. Men du trenger jo ikke ha særlig kontakt med henne i dag. Er du ikke glad du får slippe det? Det er lett å synes synd på seg selv fordi man ikke har hatt det så godt tidligere, jeg har også gjort det. Men man kommer ikke videre av det. Ta ansvar selv for ditt alkoholforbruk, og ikke døm andre kvinner på bakgrunn av din mor. Start på ny frisk.

Anonymous poster hash: 2c523...f63