"straff" pga trass?

[AnonymBruker]

ungen vår på 3 år er nå i trassalderen. HUn prøver seg på ALT og hiver seg ned og hyler om ikke alt går etter hennes plan. Vi prøver å være ganske rolige, men noen ganger tar tolmodigheten slutt. Hvis hun tuller seg veldig til så tar vi henne bort fra situasjonen og setter henne på et annet rom til hun får roet seg. Da roer hun seg ganske fort fordi hun ikke vil sitte der. Er dette en grei ting å gjør eller blir det straff?

Anonymous poster hash: 38064...2ae

[Gjest]

Timeout er bra. Vi satt i trappa mer enn en gang når ungen slo seg vrang.

[Polly Ester]

Jeg syns det høres ut som en grei konsekvens.

[Gjest Snuttepi]

Sett henne på et kjedelig sted der hun ikke får ødelagt noe. Vi brukte også trappa. Timeout fungerte veldig bra her, og det er ikke noen hard straff i det hele tatt! Barn må lære at negativ oppførsel får konsekvenser.

[AnonymBruker]

ok, det var fint å høre. Ser bare at enkelte skriver at "timeout" ikke er noe god oppdagelse, og da blir jeg selvsagt i stuss om vi gjør det riktig. Men hos oss funker det ihvefrtfall... Når hun har rast ferdig, er hun en blid og grei jente! Men hva når de IKKE vil sitte i trapp eller på rommet og løper inn i stua igjen?? ts

Anonymous poster hash: 1168c...6cd

[Nordvesta]

Å måtte gå på rommet eller i et annet rom tenker ikke jeg på som time-out i den forstand. Å ta barnet ut av situasjonen er en helt grei konsekvens, men jeg er ikke noe fan av å måtte sitte i en trapp eller på en stol i x-antall minutter.

[AnonymBruker]

Timeout kan være en god metode dersom det gjøres riktig. Det skal ikke brukes som straff men for at barnet skal roe seg ned.

Det er viktig, spesielt for barn så små som 3 år, at timeouten bare varer til barnet roer seg, at en voksen er sammen med barnet og at den voksne rolig forklarer barnet hvorfor de måtte gå på et annet rom/sette seg i trappa.

Hvis dette følges fungerer det bra, men hvis barnet må sitte lenge, blir stengt inne alene på et rom, blir kjeftet på av den voksne og/eller ikke blir forklart hvorfor h*n fikk timeout kan det gi alvorlige psykiske skader. f.eks angst.

Anonymous poster hash: 9f3b4...7c0

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvordan dere får til dette. Min 3 åring nekter å bli der, dvs hvis jeg fjerner han fra situasjonen så løper han bare tilbake og hyler og skriker mer. Kan jo ikke låse han inne på noe rom eller fysisk holde han fast heller...

Anonymous poster hash: 39f66...b78

[AnonymBruker]

det er det min gjør også. Hun løper ut til der situasjonen oppsto. Det er derfor jeg lurer på hvordan man får de til å bli værende? Da må man vel stå ved døren og stenge selv om de hyler og skriker og drar i dørhåndtaket? ts

Anonymous poster hash: 1168c...6cd

[AnonymBruker]

Når jeg tar barna mine bort fra situasjonen er jeg med dem. Altså, jeg er i trappa med dem.

Anonymous poster hash: 3fb0d...f3a

[AnonymBruker]

ok, det var fint å høre. Ser bare at enkelte skriver at "timeout" ikke er noe god oppdagelse, og da blir jeg selvsagt i stuss om vi gjør det riktig. Men hos oss funker det ihvefrtfall... Når hun har rast ferdig, er hun en blid og grei jente! Men hva når de IKKE vil sitte i trapp eller på rommet og løper inn i stua igjen?? ts Anonymous poster hash: 1168c...6cd

Da setter man dem rolig tilbake igjen uten å gi det stor oppmerksomhet. Man må være forberedt på å gjenta det noen ganger i begynnelsen. Man må være konsekvent, for om man gir etter en eneste gang, vil det ta sikkert 20 ganger å "rette opp".

Synes som flere andre her at det høres ut som en grei konsekvens av dårlig oppførsel. Man kan kalle det straff, men av og til må man faktisk sette grenser. Fravær av belønning er også straff. Men man må lære at handlinger får konsekvenser.

Anonymous poster hash: e9caf...569

[AnonymBruker]

Når jeg tar barna mine bort fra situasjonen er jeg med dem. Altså, jeg er i trappa med dem.Anonymous poster hash: 3fb0d...f3a

Da får de jo oppmerksomhet, det kan bli mer en belønning for dårlig oppførsel enn straff. Poenget er at det skal være kjedelig å sitte i trappa. Og å ta de bort fra stimuli som kan utløse den negative oppførselen. Oppmerksomhet er et av stimuliene.

Anonymous poster hash: e9caf...569

[AnonymBruker]

Noen ganger når min snart-treåring trasser er det fordi han er trøtt, sulten eller har behov for kos. Når alt er galt og jeg ser at han er helt utenfor tar jeg han med og koser med han i fanget.

Tester han bare grenser (ulik type frustrasjon, merker forskjell) så overser jeg det og finner en måte å gjennomføre det jeg skal med han likevel. Da handler det om at han forsøker å sette grenser og "bestemme" selv og lære å bli selvstendig. Man må se på årsakene til handlingene og forsøke å forstå hva som gjør at de små handler som de gjør. Det er logisk for dem og det ligger ofte en stor frustrasjon og skuffelse bak trassen.

Straff har jeg ingenting til overs for!

Anonymous poster hash: 9317c...e35

[AnonymBruker]

Da får de jo oppmerksomhet, det kan bli mer en belønning for dårlig oppførsel enn straff. Poenget er at det skal være kjedelig å sitte i trappa. Og å ta de bort fra stimuli som kan utløse den negative oppførselen. Oppmerksomhet er et av stimuliene.

Anonymous poster hash: e9caf...569

Jeg er uenig. Man sitter jo ikke der å leker med ungen. Man tar barnet bort fra situasjonen og forklarer enkelt at noe ikke er lov. Jeg vil hvertfall ikke straffe ungen ved å la det være alene. Man kan trøste og si at man forstår at barnet er sint, men osv. Man kan også avlede litt med å snakke om andre ting. Poenget er jo også å roe barnet, stanse "anfallet".

På større barn vet jeg ikke, min er bare 2,5.

Anonymous poster hash: e4bc5...40e

[~umulia~]

Jeg sender barna på rommene sine når de ikke oppfører seg/ trasser. De får da beskjed om at de kan få komme tilbake når de har tenkt til å oppføre seg ordentlig. Det kan ta alt fra 2 min til 30 min før de kommer tilbake. De får da spørsmål om de har tenkt til å være greie. Er svaret ja er det greit. Funker fint for oss.

[la Flaca]

Syns det høres ut som en grei konsekvens jeg også.

Da mine var på den alderen ba jeg dem gå og være litt for seg selv til det gikk over, og da gikk det over veldig fort. Ville de skulle vite seg det er helt ok å bli sint og rase, men da må man ta hensyn til andre og trekke seg unna. Puste og telle til 10, veldig effektivt uansett alder. Badet ble hyppig brukt, eller trappa. Tok ikke lang tid til de oppsøkte et forbanna 2-minutt alene på egen hånd, og kom tilbake mye mer fornøyd.

[Vera Vinge]

Timeout kan være en god metode dersom det gjøres riktig. Det skal ikke brukes som straff men for at barnet skal roe seg ned.Det er viktig, spesielt for barn så små som 3 år, at timeouten bare varer til barnet roer seg, at en voksen er sammen med barnet og at den voksne rolig forklarer barnet hvorfor de måtte gå på et annet rom/sette seg i trappa. Hvis dette følges fungerer det bra, men hvis barnet må sitte lenge, blir stengt inne alene på et rom, blir kjeftet på av den voksne og/eller ikke blir forklart hvorfor h*n fikk timeout kan det gi alvorlige psykiske skader. f.eks angst. Anonymous poster hash: 9f3b4...7c0

Dette er jeg enig i. Syns ikke noe om time out som en slags skammekrok. Men ser at det kan ha noe for seg for å ta en pause fra situasjonen og roe seg ned, og jeg ville selv ha sittet der sammen med barnet eller like i nærheten (om barnet ble mer sint av nærhet, ville jeg holdt meg litt unna, men i nærheten).

Jeg har en på 2,5, og ville aldri finne på å straffe ham når ham får skikkelige raserianfall. Det skjer oftest når han er sliten eller sulten, og det handler da stort sett ikke om den tingen han blir sint for. Eller han blir brått revet ut av leken, fordi jeg plutselig sier at vi må dra f.eks. Så her er det viktigste for å hanskes "trass" å forebygge ved å ha jevne måltider og sørge for at han legger seg innen han blir stuptrøtt (han sover også på dagen), og å forberede ham på at vi skal dra litt før vi faktisk skal dra f.eks. Men noen ganger blir han også sint selv om jeg har det overfornevnte i bakhodet, og da lar jeg ham rase fra seg. Det blir mye følelser i en liten kropp, og tilbyr heller kos framfor kjeft (i slike situasjoner, vel og merke, det betyr ikke at jeg aldri irettesetter, altså). Noen ganger vil han det, andre ganger ikke. Men det betyr ikke at jeg gir etter for det han har blitt sint for. Det hjelper overraskende mye å fortelle at jeg skjønner at han har lyst til noe, men at vi heller kan gjøre det en annen dag. Og så snakke om noe annet morsomt vi skal etterpå, for å avlede f.eks. Mulig jeg vil takle dette annerledes om det fortsatt skulle skje om et par år f.eks, det vet jeg ikke. Men slike anfall av vilt raseri hører liksom med denne alderen, og handler jo i utgangspunktet ikke om dårlig oppdragelse.

Nå er disse barna ganske små ennå, da, syns jeg. De forstår mye om sammenhenger, men det er også mye følelser i sving og selvstendighet som skal utforskes. Da syns jeg det er greit å prøve å vise litt forståelse for at det kan gå over styr. Men når det gjelder å mase eller hyle seg til ting - der er jeg beinhard. Jeg belønner ikke slik oppførsel med å gi etter, hvis det handler om at han ikke vil pusse tenner eller vil noe som ikke passer. Men nærhet vil jeg alltid tilby, og så får de velge selv om de vil ta det imot.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke timeout. Sånne amerikanske oppdragelsesmåter kan de få ha for seg selv der borte.

Anonymous poster hash: 014b0...ce8

[Muscae]

det er det min gjør også. Hun løper ut til der situasjonen oppsto. Det er derfor jeg lurer på hvordan man får de til å bli værende? Da må man vel stå ved døren og stenge selv om de hyler og skriker og drar i dørhåndtaket? ts

Anonymous poster hash: 1168c...6cd

Nei! Nei! NEI! SELVFØLGELIG skal du IKKE stenge barnet ditt inne på et rom og "låse" døren. Det er faktisk det du gjør når du, som er stor og sterk, holder igjen døra for barnet så han ikke kommer seg ut.

Da får du heller finne andre måter å få barnet ditt til å høre etter. Jeg er i utgangspunktet negativ til time-out, og når det utvikler seg til en fysisk kamp mellom deg og barnet ditt, der du vinner fordi du er større og sterkere, nei da har du tapt! Da kan du ikke bruke time-out, og er nødt å finne alternative metoder.

Det beste er om du kan overse negativ adferd (unntaket er om barnet bruker vold eller ødelegger noe), og gi masse positiv oppmerksomhet når barnet ikke trasser.

[Harlekin]

Jeg synes ikke noe om time-out i den forstand at barnet må stå/sitte et sted alene, gjerne i full synlighet for andre (type skammekrok), eller må være alene på rommet, med mindre han/hun vil det selv.

Men å ta barnet ut av situasjonen for å roe seg ned, da helst sammen med en voksen, det er noe annet.