Barnefars nye kjæreste

[AnonymBruker]

Far til sønnen min har kjæreste, og de har nettopp fått et barn sammen. Hun har tatt helt over livet hans etter at datteren deres ble født.

Hun tar mobilen hans når jeg ringer og hun gir ikke videre beskjeder når barnefar er utilgjengelig. Når vi skal snakke sammen sitter hun alltid sammen med han så hun kan høre alt vi snakker om. Det handler kun om sønnen vår. Vi bor i forskjellige land, så min eks pleier å skype med meg og sønnen sin så han kan se han og vi kan prate om hvordan det går osv. Da sitter hun alltid der.

Han har sagt til henne at han helst ikke vil hun skal være der, men da blir hun sur og lurer på hvorfor. Jeg har også sagt til henne at jeg syns det er litt rart at hun alltid skal være der når vi prater sammen, fordi vi prater om ting som ikke angår henne, men vår felles sønn. Helt greit at hun er der noen ganger, men føler at hun passer på så vi ikke gjør noe galt. Utrolig irriterende. Skjønner ikke at han ikke kan få henne til å forstå det. Det er jo en grunn til at vi ikke er sammen lengre.

Når hun er tilstede merker jeg at barnefar blir utrolig ukomfortabel og samtalene våre blir veldig kunstige. Han snakker ikke til meg, men kun til vår 2 år gamle sønn. Jeg får aldri sagt det jeg skal eller formidlet ting ordentlig. Det er ekstremt frustrerende!

Noen tips til hva jeg kan si til denne jenta så hun kanskje holde litt avstand når barnefar skyper med sønnen vår den ene gangen i uka, og eller de få gangene vi prater sammen på tlf?

Anonymous poster hash: 44520...98b

[AnonymBruker]

Hun virker sjalu og redd for kontakten dere har..

Anonymous poster hash: 38c2e...a0d

[AnonymBruker]

Jeg hadde forresten bare sagt/skrevet til henne at nå vil jeg fortelle noe privat angående sønnen, og at hun ikke skal være der. Så får hun bare bli sur..!

Anonymous poster hash: 38c2e...a0d

[AnonymBruker]

Hun virker sjalu og redd for kontakten dere har..

Anonymous poster hash: 38c2e...a0d

Jeg hadde forresten bare sagt/skrevet til henne at nå vil jeg fortelle noe privat angående sønnen, og at hun ikke skal være der. Så får hun bare bli sur..!

Anonymous poster hash: 38c2e...a0d

Ja, det er nok derfor ja. Det er så frustrerende, fordi det går jo utover kontakte han har med sønnen vår. Han blir jo så ukomfertabel, og det blir jeg også. Har skrevet det til henne et par ganger, men det ser ikke ut til å fungere. Da er hun kanskje ute av rommet i fem minutter før hun er tilbake til overvåkingen.

Anonymous poster hash: 44520...98b

[AnonymBruker]

Ja, det er nok derfor ja. Det er så frustrerende, fordi det går jo utover kontakte han har med sønnen vår. Han blir jo så ukomfertabel, og det blir jeg også. Har skrevet det til henne et par ganger, men det ser ikke ut til å fungere. Da er hun kanskje ute av rommet i fem minutter før hun er tilbake til overvåkingen.

Anonymous poster hash: 44520...98b

Det forstår jeg utrolig godt! Du burde kanskje bare være enda mer "streng", dersom hun kun går ut noen minutter og kommer tilbake med en gang kunne du prøvd å vise at du blir veldig oppgitt, og sagt noe smått, for så å avsluttet samtalen. Slik at de virkelig forstår at du må kunne få snakke litt privat en gang i blant.. Ikke akkurat det beste rådet, men ja.. Får håpe det løser seg hvertfall!

Anonymous poster hash: 38c2e...a0d

[AnonymBruker]

Er det lenge siden de fikk barn? Tenker at om dette har kommet etter at babyen hennes ble født, at hun er ekstra usikker ( som de fleste er rett etter å ha fått barn og er fulle av hormoner) eller har hun alltid vært slik? Om sønnen deres kun er 2 år og han har fått en ny baby nå har jo ting gått fort og hun er kanskje ekstra usikker? Men jeg ville sagt fra på en hyggelig måte, men samtidig vært alvorlig så hun skjønner hva du mener

Anonymous poster hash: 3198e...84b

[AnonymBruker]

Det forstår jeg utrolig godt! Du burde kanskje bare være enda mer "streng", dersom hun kun går ut noen minutter og kommer tilbake med en gang kunne du prøvd å vise at du blir veldig oppgitt, og sagt noe smått, for så å avsluttet samtalen. Slik at de virkelig forstår at du må kunne få snakke litt privat en gang i blant.. Ikke akkurat det beste rådet, men ja.. Får håpe det løser seg hvertfall!

Anonymous poster hash: 38c2e...a0d

Jeg klarer ikke være hyggelig mot henne lengre. I begynnelsen hadde vi en god tone, men nå går det bare ikke. Blir så utrolig irritert! Hehe. Skal prøve å være litt strengere Hun sier jo ikke noe om hvorfor hun er sånn, men har fått inntrykk av at hun er veldig sjalu. Hun er noen år yngre enn meg også, og meg og barnefar var sammen i nesten ti år, mens de kun har vært sammen i ca ett år. Så kan jo forstå at hun er litt usikker, men syns det er dumt at hun lar det gå utover forholdet mellom han og sønnen.

Anonymous poster hash: 44520...98b

[AnonymBruker]

Er det lenge siden de fikk barn? Tenker at om dette har kommet etter at babyen hennes ble født, at hun er ekstra usikker ( som de fleste er rett etter å ha fått barn og er fulle av hormoner) eller har hun alltid vært slik? Om sønnen deres kun er 2 år og han har fått en ny baby nå har jo ting gått fort og hun er kanskje ekstra usikker? Men jeg ville sagt fra på en hyggelig måte, men samtidig vært alvorlig så hun skjønner hva du mener

Anonymous poster hash: 3198e...84b

Nei, det er bare to måneder siden. Hun ble gravid så og si med en gang de ble sammen. Skjønner at hun er usikker, men syns det er så kjedelig at det skal gå utover forholdet mellom sønnen min og faren hans. Vi var sammen i 10 år, og de har kun vært sammen i ett år, så det spiller kanskje litt inn det også. Men det er jo en grunn til at det er slutt, og jeg håper hun forstår det

Anonymous poster hash: 44520...98b

[Suss81]

Hva med å si: Slapp helt av, jeg har null interesse av mannen din, men vi har en sønn sammen så vi må av og til prate sammen uten deg.

Eller?

[Gjest Blomsterert]

Nå skjønner jeg ikke helt hvorfor det er så stort problem at hun er tilstede jeg da?

Selvfølgelig unødvendig,men hvorfor klarer ikke eksem din å oppføre seg avslappet med henne der??

Og så syns jeg det er rart at både du og eksen ber henne gå vekk?

Hvis hun er sjalu,så gjør dere henne ikke akkurat tryggere.

Hvorfor ikke heller snakke om det dere har på hjertet,og med og om sønnen deres når hun sitter der uten å bli irritert og vise det? Hun ville kanskje gått lei etter en stund?

[AnonymBruker]

Hvorfor skal det være så hemmelig når dere skal prate om sønnen? Skjønner godt at dama blir usikker når dere ber henne gå vekk. Husk at forholdet deres er fortsatt ferskt etter ett år.

Har selv kjæreste med barn fra før, og hvis kjæresten og eksen skulle hemmeligholdt alt om barnet hadde jeg også blitt usikker. Jeg har så i si null kontakt med eksen hans, men jeg er også en del av barnets liv og kjæresten min er flink til å fortelle meg ting om barnet, og han går heller ikke unna meg når eksen ringer.

Anonymous poster hash: bc5d5...134

[GørilB]

Ja, det er nok derfor ja. Det er så frustrerende, fordi det går jo utover kontakte han har med sønnen vår. Han blir jo så ukomfertabel, og det blir jeg også. Har skrevet det til henne et par ganger, men det ser ikke ut til å fungere. Da er hun kanskje ute av rommet i fem minutter før hun er tilbake til overvåkingen. Anonymous poster hash: 44520...98b

Jeg bare lurer på hvorfor det er du som må si det til henne at dere ikke vil ha henne der? Det er vel opp til barnefar å fortelle henne det? Hadde eksen til samboeren min sagt til meg at jeg skal ligge unna, hadde jeg gjort det stikk motsatte.

Og en ting til. Dere skal snakke privat om deres sønn? Er ikke hun også en del av barnets liv som bonusmor? Sier ikke at hun trenger å sitte sammen med dere hver gang. Men forstår hun blir usikker og sjalu hvis dere alltid vil prate alene.

[mara2012]

Synes også det er litt rart at dere er så opptatt av å ikke ha henne der. Det gjør henne jo bare mer usikker. Jeg kan forstå det når ett brudd er ganske ferskt, eller man kommuniserer dårlig fra før av, og ikke vil ha noe med den nye kjæresten å gjøre. Men utover det ville jeg prøvd å heve meg over det, og prøvd å få sagt det jeg skulle si, selv om hun er der. Ikke behandle henne som om hun er en trussel for deg. Du har tross alt hatt mannen hennes i ti år, før hun fikk ham, så dere må da klare å snakke sammen!

Den av partene som først får seg kjæreste også, bør ta litt ansvar for å ikke introdusere den nye partneren før eksen er klar og før det er nødvendig.

[Gjest Iben]

Det er mye sutring i dagens samfunn over en liten gruppe med menn som får forskjellige kull med barn med forskjellige kvinner, mens andre menn er ufrivillig barnløse. Men det kan neimen ikke være lett å være en av de mennene heller.

[Missy1]

Jeg forstår det sånn at du ikke har noe imot at hun vet hva dere snakker om, men at det er ukomfortabelt når det føles som om hun passer på hele tiden dere snakker sammen. Det er jo ikke ålreit å bli dømt på den måten (som i at hun dømmer deg ved å mene at du er ute etter å ta mannen hennes).

Har du prøvd å snakke med henne på en rolig måte? Som ei venninne. Fortelle at du ikke ønsker å ødelegge noe for dem, men at dere må ha kontakt for barnets del. Og når dems barn blir eldre er det sikkert fint for din sønn og det lille barnet å ha kontakt, de er jo søsken.

Mannen din burde jo også snakke med henne og gjøre det klart at han kun har kontakt med deg pga barnet. Når barnet blir eldre så blir det jo mindre kontakt som går igjennom deg og. En 2åring er ikke gammel nok til å opprettholde kontakten med sin far uten hjelp fra mor.

Håper det ordner seg, for alles del

[AnonymBruker]

Nå skjønner jeg ikke helt hvorfor det er så stort problem at hun er tilstede jeg da?

Selvfølgelig unødvendig,men hvorfor klarer ikke eksem din å oppføre seg avslappet med henne der??

Og så syns jeg det er rart at både du og eksen ber henne gå vekk?

Hvis hun er sjalu,så gjør dere henne ikke akkurat tryggere.

Hvorfor ikke heller snakke om det dere har på hjertet,og med og om sønnen deres når hun sitter der uten å bli irritert og vise det? Hun ville kanskje gått lei etter en stund?

Det er ikke et problem at hun er tilstede, men hun sitter bare der, og jeg føler at vi blir overvåket av en streng mamma når vi prater sammen. Det er utrolig ukomfortabelt. Har ikke noe i mot henne, eller at hun er tilstede når vi prater, men det blir for dum at hun skal stå å lytte hver eneste gang vi prater i telefonen, eller sitte å se på når vi prater sammen på skype. Det blir jo vannvittig anstrengt. Hun er ei søt og grei jente ellers, men dette irriterer meg.

Hvorfor skal det være så hemmelig når dere skal prate om sønnen? Skjønner godt at dama blir usikker når dere ber henne gå vekk. Husk at forholdet deres er fortsatt ferskt etter ett år.

Har selv kjæreste med barn fra før, og hvis kjæresten og eksen skulle hemmeligholdt alt om barnet hadde jeg også blitt usikker. Jeg har så i si null kontakt med eksen hans, men jeg er også en del av barnets liv og kjæresten min er flink til å fortelle meg ting om barnet, og han går heller ikke unna meg når eksen ringer.

Anonymous poster hash: bc5d5...134

Vi prater ikke om noe hemmelig, men det er ikke så veldig gøy å føle seg overvåkt hver gang vi prater sammen. En ting er jo at hun tilfeldigvis er tilstede når jeg ringer, men hun er alltid der. Som sagt unngår hun å formidle beskjeder bl.a.

Jeg bare lurer på hvorfor det er du som må si det til henne at dere ikke vil ha henne der? Det er vel opp til barnefar å fortelle henne det? Hadde eksen til samboeren min sagt til meg at jeg skal ligge unna, hadde jeg gjort det stikk motsatte.

Og en ting til. Dere skal snakke privat om deres sønn? Er ikke hun også en del av barnets liv som bonusmor? Sier ikke at hun trenger å sitte sammen med dere hver gang. Men forstår hun blir usikker og sjalu hvis dere alltid vil prate alene.

Nei, hun er ikke en del av barnets liv fordi de bor i et helt annet land, og vi kommer sannsynligvis aldri til å treffe henne. Ihvertfall ikke på flere år. Det er ikke det at vi absolutt vil prate alene heller, det er bare utrolig ukomfortabelt å bli overvåket hver gang vi prater sammen. Hadde hun vært en del av samtalen eller engasjert seg på noe måte hadde det jo vært en ting, men hun sitter bare i bakgrunnen og hører etter hva som blir sagt. Og hvis jeg ringer og hun tar tlf gir hun aldri beskjed om at jeg har ringt feks.

Synes også det er litt rart at dere er så opptatt av å ikke ha henne der. Det gjør henne jo bare mer usikker. Jeg kan forstå det når ett brudd er ganske ferskt, eller man kommuniserer dårlig fra før av, og ikke vil ha noe med den nye kjæresten å gjøre. Men utover det ville jeg prøvd å heve meg over det, og prøvd å få sagt det jeg skulle si, selv om hun er der. Ikke behandle henne som om hun er en trussel for deg. Du har tross alt hatt mannen hennes i ti år, før hun fikk ham, så dere må da klare å snakke sammen!

Den av partene som først får seg kjæreste også, bør ta litt ansvar for å ikke introdusere den nye partneren før eksen er klar og før det er nødvendig.

Jeg behandler henne fint, og vi har godt forhold ellers. Uansett om meg og barnefar ikke prater om noe hemmelig, så er det greit å slippe å føle at man blir overvåket hver eneste gang vi prater sammen.

Jeg forstår det sånn at du ikke har noe imot at hun vet hva dere snakker om, men at det er ukomfortabelt når det føles som om hun passer på hele tiden dere snakker sammen. Det er jo ikke ålreit å bli dømt på den måten (som i at hun dømmer deg ved å mene at du er ute etter å ta mannen hennes).

Har du prøvd å snakke med henne på en rolig måte? Som ei venninne. Fortelle at du ikke ønsker å ødelegge noe for dem, men at dere må ha kontakt for barnets del. Og når dems barn blir eldre er det sikkert fint for din sønn og det lille barnet å ha kontakt, de er jo søsken.

Mannen din burde jo også snakke med henne og gjøre det klart at han kun har kontakt med deg pga barnet. Når barnet blir eldre så blir det jo mindre kontakt som går igjennom deg og. En 2åring er ikke gammel nok til å opprettholde kontakten med sin far uten hjelp fra mor.

Håper det ordner seg, for alles del

Ja, det er akkurat sånn det er. Endelig noe som forstår, hehe ;-) Jeg har ikke noe i mot henne i det hele tatt. Vi prater ofte sammen på skype så min sønn kan se søsteren sin, men han er jo liten enda, så det blir jo veldig fjernt for han. Etterhvert som han blir eldre kan han jo som du sier kommunisere med far på egenhånd, men nå må jeg være der for å fortelle hvordan ting og tang når, og for å i det hele tatt holde han forran kamera uten at han løper vekk

Skal prøve å ta det opp med henne igjen. Har gjort det et par ganger allerede, men virker ikke som hun tar det til seg.

Anonymous poster hash: 44520...98b

[Gjest Blomsterert]

Det er ikke et problem at hun er tilstede, men hun sitter bare der, og jeg føler at vi blir overvåket av en streng mamma når vi prater sammen. Det er utrolig ukomfortabelt. Har ikke noe i mot henne, eller at hun er tilstede når vi prater, men det blir for dum at hun skal stå å lytte hver eneste gang vi prater i telefonen, eller sitte å se på når vi prater sammen på skype. Det blir jo vannvittig anstrengt. Hun er ei søt og grei jente ellers, men dette irriterer meg.

Vi prater ikke om noe hemmelig, men det er ikke så veldig gøy å føle seg overvåkt hver gang vi prater sammen. En ting er jo at hun tilfeldigvis er tilstede når jeg ringer, men hun er alltid der. Som sagt unngår hun å formidle beskjeder bl.a.

Nei, hun er ikke en del av barnets liv fordi de bor i et helt annet land, og vi kommer sannsynligvis aldri til å treffe henne. Ihvertfall ikke på flere år. Det er ikke det at vi absolutt vil prate alene heller, det er bare utrolig ukomfortabelt å bli overvåket hver gang vi prater sammen. Hadde hun vært en del av samtalen eller engasjert seg på noe måte hadde det jo vært en ting, men hun sitter bare i bakgrunnen og hører etter hva som blir sagt. Og hvis jeg ringer og hun tar tlf gir hun aldri beskjed om at jeg har ringt feks.

Jeg behandler henne fint, og vi har godt forhold ellers. Uansett om meg og barnefar ikke prater om noe hemmelig, så er det greit å slippe å føle at man blir overvåket hver eneste gang vi prater sammen.

Ja, det er akkurat sånn det er. Endelig noe som forstår, hehe ;-) Jeg har ikke noe i mot henne i det hele tatt. Vi prater ofte sammen på skype så min sønn kan se søsteren sin, men han er jo liten enda, så det blir jo veldig fjernt for han. Etterhvert som han blir eldre kan han jo som du sier kommunisere med far på egenhånd, men nå må jeg være der for å fortelle hvordan ting og tang når, og for å i det hele tatt holde han forran kamera uten at han løper vekk

Skal prøve å ta det opp med henne igjen. Har gjort det et par ganger allerede, men virker ikke som hun tar det til seg.

Anonymous poster hash: 44520...98b

Vel? Du føler deg overvåket?

Har du noe å skjule?

Skjønner ikke hvorfor du ellers ville følt deg..overvåket?

Aksepter nå at eksem har ny dame og baby. Aksepter at ti år er tilbakelagt! Aksepter at d u er viktig for ham"kun"som mor til hans barn. Slutt å tro du har noe å si,forholdet dem imellom. Hun er din sønns bonusmamma. Aksepter alt dette.

Så tror jeg neppe du finner hennes tilstedeværelse så irriterende. Du har null å si.

Annet enn å snakke om barnet deres. HUN hindrer dere ikke!

[AnonymBruker]

Vel? Du føler deg overvåket?

Har du noe å skjule?

Skjønner ikke hvorfor du ellers ville følt deg..overvåket?

Aksepter nå at eksem har ny dame og baby. Aksepter at ti år er tilbakelagt! Aksepter at d u er viktig for ham"kun"som mor til hans barn. Slutt å tro du har noe å si,forholdet dem imellom. Hun er din sønns bonusmamma. Aksepter alt dette.

Så tror jeg neppe du finner hennes tilstedeværelse så irriterende. Du har null å si.

Annet enn å snakke om barnet deres. HUN hindrer dere ikke!

Nei, absolutt ikke. Må vel nesten legge til at jeg også har kjæreste og er veldig lykkelig med han.

Vil ikke si at hun er min sønns bonusmamma da vi bor i helt forskjellige land og de nok aldri kommer til å møtes. Ihvertfall ikke på veldig mange år. Det har uansett ikke noe med saken å gjøre. Hun engasjerer seg jo ikke i samtalen, hun sitter bare i bakgrunnen og følger med. Hadde hun vært en del av samtalen hadde det jo vært avslappet og naturlig, men når hun bare sitter å holder oppsikt blir det jo utrolig merkelig stemning.

Som jeg nevnte i HI og i svar ovenfor unngår hun jo å videreformidle beskjeder, eller si at jeg har ringt. Vi snakker ikke sammen ofte heller. Vi har en fast dag i uka der sønnen min snakker med faren sin, så ringes vi ellers hvis det er noe spesielt, noe som ikke skjer ofte. Tror du har missforstått litt. Jeg har ingen interesse av denne mannen utover at han er far til sønnen min.

Anonymous poster hash: 44520...98b

[Gjest Blomsterert]

Nei, absolutt ikke. Må vel nesten legge til at jeg også har kjæreste og er veldig lykkelig med han.

Vil ikke si at hun er min sønns bonusmamma da vi bor i helt forskjellige land og de nok aldri kommer til å møtes. Ihvertfall ikke på veldig mange år. Det har uansett ikke noe med saken å gjøre. Hun engasjerer seg jo ikke i samtalen, hun sitter bare i bakgrunnen og følger med. Hadde hun vært en del av samtalen hadde det jo vært avslappet og naturlig, men når hun bare sitter å holder oppsikt blir det jo utrolig merkelig stemning.

Som jeg nevnte i HI og i svar ovenfor unngår hun jo å videreformidle beskjeder, eller si at jeg har ringt. Vi snakker ikke sammen ofte heller. Vi har en fast dag i uka der sønnen min snakker med faren sin, så ringes vi ellers hvis det er noe spesielt, noe som ikke skjer ofte. Tror du har missforstått litt. Jeg har ingen interesse av denne mannen utover at han er far til sønnen min.

Anonymous poster hash: 44520...98b

Hun sitter i bakgrunnen og ikke deltar ?

Da skjønner jeg mindre og mindre av problemet ditt.

Beklager,men forstår virkelig ikke. Fokuser på sønnen deres.

[AnonymBruker]

Hun sitter i bakgrunnen og ikke deltar ?

Da skjønner jeg mindre og mindre av problemet ditt.

Beklager,men forstår virkelig ikke. Fokuser på sønnen deres.

Når jeg sier i bakgrunnen mener jeg ikke at de sitter på kjøkkenet og hun lager kaffe eller ser på TV. Hun sitter å ser på uten et ord. Du kan da ikke mene at dette er normalt?

Anonymous poster hash: 44520...98b