Slitne foreldre som dropper ferietur

[AnonymBruker]

Først av alt: Jeg er klar over at jeg kan virke både bedrevitende og snobbete ved å skrive dette, men det er virkelig ikke hensikten. Tvert imot spør jeg her inne for å få råd slik at jeg ikke skal virke sånn ovenfor de det gjelder. Saken er den at vi har en vennefamilie vi har blitt kjent med gjennom barna våre som er på samme alder, 3 og 6 år. Dette er en ressurssterk familie med helt ok økonomi, men hvor foreldrene jobber mye. Det vi ser, er at det samme skjer hvert år: de snakker om hvor mye fint de skal finne på i ferien, nevner både Sudenturer, Dyreparken etc etc, men når ferien kommer, ender det opp med at de voksne er så slitne at det ikke blir noe av noe. Barna har såvidt jeg vet aldri vært på ferie annet enn å ha besøkt besteforeldrene på en annen kant av landet. Jeg har full forståelse for at ferie er dyrt og at mange ikke har råd, men det er ikke tilfelle her da begge foreldrene har vært på et par utenlandsturer hver den siste tiden. Nå tror jeg absolutt ikke barn har vondt av å ha noen late dager hjemme i løpet av ferien, men det jeg synes er litt vondt her, er at det er foreldrenes slitenhet som gjør at barna ikke får dratt på ferie, i tillegg til at jeg tror de også jobber så mye at de ikke får tid til å planlegge noe og så vips er ferien over. Vi bor sentralt, så det tar ikke lange tiden å kjøre hverken til Dyreparken eller Liseberg, for eksempel. Som sagt så kan jo hjemmeferie være deilig, men samtidig tenker jeg på hvor mye glede det ligger i å oppleve noe utenom det vanlige sammen og hvor artig det er å se barna når de koser seg. Eldstejenta deres er ei skikkelig dyrejente og hadde elsket Dyreparken, noe foreldrene selv sier også, men når alt kommer til alt, blir det aldri noen tur dit. Vi treffes jo ofte, men er ikke veldig veldig nære venner, då jeg er usikker på om jeg i det hele tatt har "rett" til å lufte problemstillingen for dem... Hva tenker dere ?

Anonymous poster hash: 31fef...646

[AnonymBruker]

Jeg ville nevnt at vi skulle eks i Dyreparken, og at mitt barn hadde ytret ønske om å ha med seg en lekevenn(altså barna deres) og tilbudt å ta dem med.

Det kan også hende det er økonomiske grunner de ikke deler med dere.

Anonymous poster hash: 61385...2e2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dersom foreldrene jobber mye, har familien godt av å bare være sammen uten så mye planer. Barna er jo fortsatt små, og en tur på stranda eller i skogen er mer enn nok. Denne familien trenger kvantitetstid;)

Men dersom de lager planer og involverer barna i dette, syns jeg det er dårlig gjort å droppe det og dermed skuffe barna.

Anonymous poster hash: f4555...e64

[Ciara]

Det er en vanskelig problemstilling å lufte.

Jeg tror jeg ville tatt det opp, men da som en bekymring for de voksne. Jeg ville sagt at jeg har lagt merke til at de er slitne, og du synes det er leit at de ikke orker å gjennomføre aktiviteter som egentlig er positive for hele familien. Hvis de vanligvis har et løp som er mye travlere enn mitt, kunne jeg også sagt at jeg ikke skjønner hvordan de orker alt dette.

Jeg tror altså du bør kamuflere dette som en omtanke for de voksne. Begynner man med å snakke om de stakkars barna som ikke får reist på ferie tror jeg man fort risikerer at de havner i forsvarsposisjon. Det virker jo som om det er de voksnes liv som er problemet her, at de reiser og jobber mer enn de orker, og at det går ut over barna, dessverre.

[roberta]

Jeg synes ikke det problematiske er at de aldri drar på ferie, men at de planlegger og forespeiler barna en ferie som aldri blir.

[Sol79]

Om barna er hos besteforeldrene på ferie, så er jo det også ferie. Jeg hadde aldri vært noe annet sted enn hos bestemor på ferie fram til jeg dro på min første Sydentur som 18-åring.

Når ble det sånn at ferie må være enten i utlandet eller i en fornøyelsespark?

[Gjest Blomsterert]

Hvis de involverer barna i planene er det jo fryktelig dumt da. Hvis ikke,ville jeg ikke tenkt på det. Du vet ikke grunnen,for den kan det hende de ikke er ærlige om,som fks ikke så god råd som det synes ut til. Og fint de drar på ferie til besteforeldre da :-)

Fatter ikke hvorfor du skal ta det opp med dem! Det er da vitterlig ikke du har noe som helst med. Hvis det er at du syns så synd på barna,så tilby dere å ta de med da vel.

Ikke tro alle har problemer du har problemer med. De kan for alt du vet,ha det kjempefint ved bare å tilbringe dagene sammen uten stress.

[AnonymBruker]

Merkelig at jeg har overlevd uten en eneste ferie, er jo uansett bortkastet penger.

Anonymous poster hash: d4a9f...556

[AnonymBruker]

Du skriver at det samme skjer år etter år: Bare ferieturer hos bestemor og bestefar på en annen kant av landet. Altså, ungene er bare 3 og 6 år. De kan ikke ha tatt så stor skade av det enda.

Men jeg er enig i det enkelte andre påpeker, at dersom foreldrene lover ungene dyrepark, lekeland og sydenturer er det dårlig gjort å ikke holde det de lover.

Trolletråd?

Anonymous poster hash: e8f37...fa6

[Gjest Coolaid]

Du bør ikke ta dette opp med dem. Det er upassende og det har du faktisk ingenting med. Det kan være mange ting som du ikke vet om familiesituasjonen også. Du er ikke særlig nær dem, det er unaturlig å blande seg selv om du syns det er trist. Barna i den alderen er happy uansett og koser seg glugg i hjel hos besteforeldre osv som er en mer enn god nok ferie.

Hvorfor bryr du deg ? De er voksne mennesker som tar godt vare på barna sine.

[Pringle]

Tilby å ta med barna når dere skal på tur?

[AnonymBruker]

TS her. Nei, jeg har nok ingenting med dette... Er vel bare det at jeg synes litt synd på barna som blir forespeilet noe (for ja, det snakkes om foran dem) som aldri blir noe av. Men de er jo ikke så gamle enda, sant nok. Vi har tilbudt oss å ta med eldstemann til Liseberg (i fjor sommer), men fikk d beskjed om at de vurderte å dra dit selv, så hun trengte ikke bli med...

Anonymous poster hash: 31fef...646

[LedigNavn]

Du skal absolutt ikke lufte problemstillingen med dem. Dette har du ikke noe som helst med. Om barna hadde blitt så voldsomt skuffet, hadde nok foreldrene sluttet å snakke om ferieturer for lengst. Barna er sikkert fornøyde med å besøke besteforeldre. Du vet da heller ingenting om hva de gjør sammen med besteforeldrene. Kanskje opplever de masse.

[AnonymBruker]

Det kommer jo i stor grad an på hva ungene gjør hos besteforeldrene. Kan jo tenkes ungene synes besteforeldreferie er helt topp? Skal jo ikke så mye til når barna er så små, om f.eks ungene blir sendt ut i hagen for å plukke rabarbra og så lager de kake med bestemor synes de jo det er helt topp.

Men ja, å love ungene både det ene og det andre er dårlig gjort. Trist at de neppe ser så mye til foreldrene når hverdagen begynner igjen heller; da er det jobb som opptar mesteparten av den våkne tida deres.

Anonymous poster hash: 73a1e...0e0

[AnonymBruker]

Tror du ikke barna har bedre av å være hjemme med uthvilte foreldre enn på ferie med slitne foreldre? Vår er bare to da, og vi skal til dyreprken men mer ferietur enn det orker vi ikke. Vi vet at jeg og pappaen lett stesser når vi ikke har våre rutiner med barnet (eks mer trass i nye situasjoner som vi foreldre takler dårlig) så vi vet at det beste akkurat nå er å være hjemme og heller dra på dagsturer og kose oss masse og slappe av. Mer uthvilte foreldre og mindre sint og trassig barn.

Kanskje er det andre grunner enn bare slitenhet som gjør at de dropper og kanskje føler de seg presset av alle andres forventninger og derfor forteller om all ferien de skal på (men vet de ikke egentlig orker). Vi er lagd forskjellige og noen trives best hjemme med barna enkelt og greit. Ekteskapelige problemer viser se også mer på ferie så kanskje har de sine grunner. Man tar det da i alle fall ikke opp med dem!!

Anonymous poster hash: 45284...a88

[LilleBallerina]

Helt greit å ikke dra på ferier, men da må man heller ikke forespeile barna noe! DET er en uting. Hadde ikke foreldrene sagt noe tii barna hadde kanskje ikke TS reagert heller?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en far med en tarmsykdom som gjør at han alltid må ha toalett raskt tilgjengelig. Da uteblir egentlig det meste av slike ting. Det var ikke noe problem for oss barna, vi koste oss uansett sammen som familie. Dette er ment som et eksempel på at det kan være grunner familien har, som de velger å holde for seg selv.

Jeg er generelt for minst mulig styr i ferier, hvertfall mens barna er så små. Rolige morgener, turer i nærmiljøet, god tid til alt, leke med barna ute og inne.

Anonymous poster hash: f4555...e64

[Gjest Silverstream]

Merkelig at jeg har overlevd uten en eneste ferie, er jo uansett bortkastet penger.

Anonymous poster hash: d4a9f...556

Er det vel ikke! Familien min har hatt to jenteturer(meg, søsknene mine og bestemor) til utlandet, og selv om det koster, så ville vi aldri byttet bort den opplevelsen sammen for noe i verden!

[Tibbie]

Jeg synes det er helt greit.

Det er ingen "menneskerettighet" for barna å bli tatt med til kostbare steder.

Det krever mye energi å ta med seg små barn på ferie, så om foreldrene føler mer for å slappe av hjemme mener jeg det er viktigere.

Ingen barn vil vel ha slitne og sure foreldre?

[Jade]

Hvis ungene tror de skal på tivoli eller lignende, så er det jo dumt om det aldri blir noe av. Da lærer de nok snart at foreldrene ikke er til å stole på.

Jeg lurer på. Har foreldrene ferie fra jobb? Og finner de på noe med ungene hjemme i ferien? Eller er de så slitne at det bare blir vanlige hverdager?

Ellers så kan det jo være kjempekjekt å være hos besteforeldre også.

Litt urettferdig at foreldrene har seg ferieturer når ikke barna får de de har blitt lovet en gang...