AnonymBruker Skrevet 1. juli 2014 #1 Skrevet 1. juli 2014 Jeg er suicidal. Har gått i terapi, blitt medisinert, i flere år har jeg fått "oppfølging". Jeg har hatt politiet med lege på døren flere ganger og jeg er den typen som.. tar jeg ikke telefonen med en gang venner ringer, får de panikk. Jeg er en dritt, jeg har bare skapt bråk for de jeg er glad i. Men det som bekymrer meg er at jeg er blitt stille. Du vet den fjortis-greia, der man nærmest kan true med å ta livet av seg.. Nå kan jeg vandre til nærmeste bro alene, uten å si det til noen. Jeg vil ikke kalle det å true, men det å si at man alvorlig tenker på selvmord til andre, er også et tegn på at man ikke vil, at man vil bli reddet, at man vil bli sett. Men i det det behovet forsvinner, i det jeg kan ligge i dagevis i sengen og ikke bry meg noen, da blir jeg egentlig bekymra. Og så er det sommer og det meste av "oppfølging" har tatt sommerferie for lenge siden. Og nå er jeg egentlig livredd for å si det til noen, jeg vil ikke være i veien. Samtidig vet jeg ikke om jeg klarer en hel sommer alene med huet mitt! Noen andre som sliter med det samme? Anonymous poster hash: 71a63...7d0
Gjest Skrevet 2. juli 2014 #2 Skrevet 2. juli 2014 Kjære bruker. Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsiden http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges.
Fremhevede innlegg