Stadig flere unge får hjerteinfarkt

[AnonymBruker]

Min STORE angst her i livet er hjertesvikt og hjerneslag, så kom jeg over dette her. Stoler ikke på hjertet mitt i det hele tatt da jeg sliter med dobbeltslag og vibrering hele tiden, men ingen leger tar meg seriøst siden jeg er ung og slank og har normale utslag på EKG. Hva tenker dere om slike artikler, blir dere redd eller klarer dere å distansere dere fra det?

http://m.db.no/2014/06/30/nyheter/hjerte_og_karsykdom/helse/hjerte/34108488/

- Plutselig død er en av de vanligste dødsårsaken i Norge. Hos 90 prosent av dem som dør plutselig, har dette sammenheng med hjertet. Som regel er det hjerterytmeforstyrrelser og ikke sjelden ligger et hjerteinfarkt bak. Det kan skje plutselig, noen bare vipper til side og dør, sier Gullestad.

Anonymous poster hash: df2f1...02c

[Filifonka]

Skummelt! Får nyte øyeblikkene, plutselig stuper man..

[AnonymBruker]

Vil mye heller bli tatt av et raskt infarkt enn å lide meg gjennom langtidssykdom som kreft osv. Får se på det som en av de mest smertefrie og enkle måtene å gjøre det slutt på.

Anonymous poster hash: 46a4f...d9f

[Fiolinisten]

Jeg blir ikke spesielt redd av det egentlig. En kan ikke være redd for alt her i livet, hvis en er det så kan ikke nyte livet som er. Så lenge en tar hånd om seg selv, så burde en ikke ha noe å være redd for i det daglige.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd begge deler faktisk. I relativt ung alder. Jeg fikk akutt hjernehinneblødning da jeg sto i dusjen og bare falt om (grusomt smertefullt). Ble funnet og reddet av noen venner av meg som skulle komme på besøk den kvelden heldigvis. Jeg var 36 år gammel.

Da jeg var 42 fikk jeg hjerteinfarkt. Det kom mer snikende - det føltes som halsbrann i begynnelsen men ble bare verre og verre smerter og pustebesvær. Dette gikk over ca 2 uker, og jeg var på legevakten to ganger men ble ikke tatt på alvor og ble sent hjem igjen. Den tredje gangen jeg kom til legevakten tok de meg på alvor og jeg ble umiddelbart innlagt og kjørt til Ullevål for å sette inn stendt.

Det har tatt meg flere år å blir så frisk som jeg kan bli etter hjerneblødningen. Men hjerteinfarktet tok "bare" ca. et halvt år å komme seg etter.

I dag er jeg 45 år gammel og lever i beste velgående! Jeg var relativt heldig begge gangene, og det har ikke vært lett - men det kunne vært verre. Jeg er så heldig at jeg til og med jobber deltid.

Livet mitt ble drastisk endret i tidlig alder. Jeg har en høy utdannelse og brukte mange år på å studere og var opptatt av karrieren. Nå har jeg litt andre mål og meninger med livet. Nettopp fordi jeg vet at det brått kan endres. Man får et litt annet perspektiv, men samtidig er jeg som jeg alltid har vært. Jeg er fremdeles opptatt av jobb, å tjene ok penger osv. Ble med andre ord ikke "frelst" og et naturmenneske eller noe i den dur.

Må legge til at jeg alltid har vært veldig aktiv (danset klassisk ballett i over 20 år), og spiste/spiser normal sunn mat. Rører sjeldent alkohol og røyker ikke.

Dette kan skje oss alle. Men jeg synes ikke man skal gå rundt å bekymre seg for det. Det finnes mer enn nok av bekymringer... og bekymring er uansett ikke bra for helsa!

Anonymous poster hash: 39ec9...f2d

[Sillicious]

Alt er farlig, ingenting å tenke på.

Holde seg til normal vekt, mosjonere daglig, spis greit og ikke minst nok.

Viktigste er uansett å nyte livet, ikke dra rundt og være redd for ting og må spise sunt og aldri kose seg :D

[Gjest Iben]

- Plutselig død er en av de vanligste dødsårsaken i Norge.

Ups da. Best å rydde leiligheten og fjerne nettleser-historikken ASAP.

[AnonymBruker]

Alt er farlig, ingenting å tenke på.

Holde seg til normal vekt, mosjonere daglig, spis greit og ikke minst nok.

Viktigste er uansett å nyte livet, ikke dra rundt og være redd for ting og må spise sunt og aldri kose seg :D

Joda, men har sett så mye artikler som får meg til å tenke at dette ikke er nok alikevel :/

Anonymous poster hash: df2f1...02c

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd begge deler faktisk. I relativt ung alder. Jeg fikk akutt hjernehinneblødning da jeg sto i dusjen og bare falt om (grusomt smertefullt). Ble funnet og reddet av noen venner av meg som skulle komme på besøk den kvelden heldigvis. Jeg var 36 år gammel.

Da jeg var 42 fikk jeg hjerteinfarkt. Det kom mer snikende - det føltes som halsbrann i begynnelsen men ble bare verre og verre smerter og pustebesvær. Dette gikk over ca 2 uker, og jeg var på legevakten to ganger men ble ikke tatt på alvor og ble sent hjem igjen. Den tredje gangen jeg kom til legevakten tok de meg på alvor og jeg ble umiddelbart innlagt og kjørt til Ullevål for å sette inn stendt.

Det har tatt meg flere år å blir så frisk som jeg kan bli etter hjerneblødningen. Men hjerteinfarktet tok "bare" ca. et halvt år å komme seg etter.

I dag er jeg 45 år gammel og lever i beste velgående! Jeg var relativt heldig begge gangene, og det har ikke vært lett - men det kunne vært verre. Jeg er så heldig at jeg til og med jobber deltid.

Livet mitt ble drastisk endret i tidlig alder. Jeg har en høy utdannelse og brukte mange år på å studere og var opptatt av karrieren. Nå har jeg litt andre mål og meninger med livet. Nettopp fordi jeg vet at det brått kan endres. Man får et litt annet perspektiv, men samtidig er jeg som jeg alltid har vært. Jeg er fremdeles opptatt av jobb, å tjene ok penger osv. Ble med andre ord ikke "frelst" og et naturmenneske eller noe i den dur.

Må legge til at jeg alltid har vært veldig aktiv (danset klassisk ballett i over 20 år), og spiste/spiser normal sunn mat. Rører sjeldent alkohol og røyker ikke.

Dette kan skje oss alle. Men jeg synes ikke man skal gå rundt å bekymre seg for det. Det finnes mer enn nok av bekymringer... og bekymring er uansett ikke bra for helsa!

Anonymous poster hash: 39ec9...f2d

Hadde du ingen gener eller uante sykdommer som lå bak? Iom at du var sunn og frisk ellers. Bra du kom deg greit ut av det, moren til kjæresten min fikk slag uten noe som helst konsekvenser, altså hun har ingen plager av det, men bestefaren min ble desverre helt "grønnsak" og moren til en venninne døde av blodpropp fordi legen hennes sa hu bare hadde vanlig hodepine. Så er veldig forskjellig og individuelt hvordan et slag kan ramme en.

Anonymous poster hash: df2f1...02c

[AnonymBruker]

Vil mye heller bli tatt av et raskt infarkt enn å lide meg gjennom langtidssykdom som kreft osv. Får se på det som en av de mest smertefrie og enkle måtene å gjøre det slutt på.

Anonymous poster hash: 46a4f...d9f

Enig, men en vil jo ikke at dette skal skje før man har blitt voksen engang, da vil jeg heller få kreft i gammel alder.

Anonymous poster hash: df2f1...02c

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke så redd for det. Det er tross alt ikke så vanlig. Dagbladetartikkelen nevner kun de vanlige "kosthold og fedme". En del unge som rammes av infarkt har misbrukt kokain, som øker infarkt-risikoen dramatisk.

Jeg kjenner symptomene. så om det skulle skje, ville jeg søkt hjelp så raskt som mulig. Mange venter, det må man ikke. Og i dag er det da god behandling for dette, bare man søker hjelp raskt, innen fire timer (det er den tiden cellene i hjertet kan holde seg i live uten blodforsyning pga infarktet).

Man kan dø av så mangt. Jeg er egentlig mer redd hver gang jeg setter meg inn i en bil.

Anonymous poster hash: 8d26e...1cb

[AnonymBruker]

Hadde du ingen gener eller uante sykdommer som lå bak? Iom at du var sunn og frisk ellers. Bra du kom deg greit ut av det, moren til kjæresten min fikk slag uten noe som helst konsekvenser, altså hun har ingen plager av det, men bestefaren min ble desverre helt "grønnsak" og moren til en venninne døde av blodpropp fordi legen hennes sa hu bare hadde vanlig hodepine. Så er veldig forskjellig og individuelt hvordan et slag kan ramme en. Anonymous poster hash: df2f1...02c

Slag er et infarkt i hjernen. Ts snakker om hjerteinfarkt. Det er to forskjellige ting. Men ville heller fått hjerteinfarkt enn slag, pga risikoen for hjerneskade.

Anonymous poster hash: 8d26e...1cb

[AnonymBruker]

Hadde du ingen gener eller uante sykdommer som lå bak? Iom at du var sunn og frisk ellers. Bra du kom deg greit ut av det, moren til kjæresten min fikk slag uten noe som helst konsekvenser, altså hun har ingen plager av det, men bestefaren min ble desverre helt "grønnsak" og moren til en venninne døde av blodpropp fordi legen hennes sa hu bare hadde vanlig hodepine. Så er veldig forskjellig og individuelt hvordan et slag kan ramme en.

Anonymous poster hash: df2f1...02c

Nope. Ingen som vi vet om i familien på begge sider som har hatt hjerneblødning eller hjerteinfarkt. Hjerneblødning/hjernehinneblødningen skyldes en utposning i en åre som trolig hadde vært der i veldig mange år før den sprakk.

Anonymous poster hash: 39ec9...f2d

[AnonymBruker]

Pga lavkarbotrenden?

Anonymous poster hash: bf4f9...74a

[AnonymBruker]

Dette er bare nok et sensasjonsoppslag fra pressen, og kun egnet til å skape unødig frykt.

Infarkter og slag kommer ikke ut av det blå. Plutselig hjertedød har alltid en årsak, og som oftest er den årsaken en medfødt tilstand. Økningen skriver seg sannsynligvis fra to forhold - det ene er overdreven trening, og det andre er utstrakt bruk av sentralstimulerende rusmidler. Begge deler kan man enkelt avstå fra.

Selv om man har medfødte disposisjoner, må disse ha en utløsende faktor for å gjøre seg gjeldende. Jeg fatter ikke at folk gidder å la seg skremme av slike dumme avisartikler, og jeg fatter ikke hvorfor pressen vil skremme folk unødig. De forstår neppe hva de skriver om.

Anonymous poster hash: a4f30...0d0

[AnonymBruker]

Mange gode svar. TS

Anonymous poster hash: df2f1...02c

[AnonymBruker]

Ei venninne døde av hjertestans som 28

Anonymous poster hash: efb32...ec2

[AnonymBruker]

Ei venninne døde av hjertestans som 28

Anonymous poster hash: efb32...ec2

Så fælt i ung alder Hadde en følelse av at jeg ikke skulle sjekke det siste svaret :/

Anonymous poster hash: df2f1...02c