Arbeidsgivere misliker mastervekst

[AnonymBruker]

Har dere lest denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/okonomi/Arbeidsgivere-misliker-master-vekst-7620282.html#.U7EXAf06RyQ

- Universiteter og høyskoler etablerer mastergrader over en lav sko, svært ofte uten tilstrekkelig forankring i arbeidslivets behov. Dette fører til at mange blir overutdannet til det arbeidet som faktisk skal utføres. Resultatet kan bli at en del med høyere utdanning må ta jobber som krever lavere utdanning.

Er dere enig, er et for mange masterstudenter i Norge?

Selv mener jeg at kravene for å komme inn på en master er for lave, master bør kun være for de aller beste studentene slik at vi ikke får et overskudd av folk som ikke kan gå ut i en relevant jobb. Det er jo også viktig å ha arbeidserfaring før man begynner i en krevende jobb med mye ansvar. Studenter som sitter på skolebenken i 5-7 år vil ha skyhøye studielån som må nedbetales, og ingen sjefer vil vel ansette en overkvalifisert person. Ingenting er jo så demotiverende som å jobeb i en stilling man er "for smart for".

Anonymous poster hash: 09cd1...f38

[debattanten]

Jeg mener også bedriftene har et stort ansvar. F.eks Statoil vil aldri ansette en ingeniør med bachelor som kommer i fra skolebenken, slik har det vært i mange år. Finnes kanskje noen unike unntak, men det er virkelig unntak også. Altfor mange arbeidsgivere krever mastergrad, uten at de egentlig trenger den kompetansen.

[AnonymBruker]

Jeg mener også bedriftene har et stort ansvar. F.eks Statoil vil aldri ansette en ingeniør med bachelor som kommer i fra skolebenken, slik har det vært i mange år. Finnes kanskje noen unike unntak, men det er virkelig unntak også. Altfor mange arbeidsgivere krever mastergrad, uten at de egentlig trenger den kompetansen.

Jeg har en mastergrad innen for samfunnsfag, og jeg kom inn på mastergraden med bare et C-snitt. Vi var vel 20 stykker det året som gikk ut med samme mastergrad. Jeg var heldig og fikk en relevant jobb etter studietiden, men hadde flaks med kontakter og hadde heller ikke så verst snitt. Flere av mine klassekamerater er i dag i stillinger de selv føler seg overkvalifisert i, noe som jeg kan se for meg gjør noe med motivasjonen og tilliten til bedriften de er ansatt i.

I mitt felt er set virkelig ikke nødvendig at 20 personer, hvert år, får en mastergrad - og dette er bare fra UiO, studieretningen finnes på flere andre universiteter. Burde det ikke være vanskeligere å komme inn på master?

Anonymous poster hash: 09cd1...f38

[AnonymBruker]

Det burde væremerfokus på det praktiske, lærlingjobber burde være mer lukurative.

Høyere lærlinglønn.

Lærlingene lærer jo noe relevant, akademikere som sitterpå skolebenken i fem år etter vgs, lærer ingenting! De må jo ut som "lærlinger" etterpå, i tillegg... Arbeidsgiver må jo lære dem opp fra scratch.

Anonymous poster hash: db937...afb

[AnonymBruker]

Det burde væremerfokus på det praktiske, lærlingjobber burde være mer lukurative.

Høyere lærlinglønn.

Lærlingene lærer jo noe relevant, akademikere som sitterpå skolebenken i fem år etter vgs, lærer ingenting! De må jo ut som "lærlinger" etterpå, i tillegg... Arbeidsgiver må jo lære dem opp fra scratch.

Anonymous poster hash: db937...afb

Det mener jeg også. Om jeg hadde eid en bedrift ville jeg hatt mer tillit til en med bachelorgrad med to års jobberfaring fremfor en på 24 år som kom rett fra en master.

Anonymous poster hash: 09cd1...f38

[AnonymBruker]

Har dere lest denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/okonomi/Arbeidsgivere-misliker-master-vekst-7620282.html#.U7EXAf06RyQ

- Universiteter og høyskoler etablerer mastergrader over en lav sko, svært ofte uten tilstrekkelig forankring i arbeidslivets behov. Dette fører til at mange blir overutdannet til det arbeidet som faktisk skal utføres. Resultatet kan bli at en del med høyere utdanning må ta jobber som krever lavere utdanning.

Er dere enig, er et for mange masterstudenter i Norge?

Selv mener jeg at kravene for å komme inn på en master er for lave, master bør kun være for de aller beste studentene slik at vi ikke får et overskudd av folk som ikke kan gå ut i en relevant jobb. Det er jo også viktig å ha arbeidserfaring før man begynner i en krevende jobb med mye ansvar. Studenter som sitter på skolebenken i 5-7 år vil ha skyhøye studielån som må nedbetales, og ingen sjefer vil vel ansette en overkvalifisert person. Ingenting er jo så demotiverende som å jobeb i en stilling man er "for smart for".

Anonymous poster hash: 09cd1...f38

Det er jo karakterkrav i dag, og mange av de bedre/beste skolene har raskt et snitt mellom B/C for i det hele tatt å bli vurdert.

I tillegg er slike studiesteder så populære at studentmassen begrenser seg selv, for selv om det skulle være et lavt teoretisk snitt for å bli vurdert så er det så mange søkere at det reelle snittet som regel er langt høyere, så jeg ser ikke behov for noe høyere teoretisk snitt. Markedet løser fint dette selv, og på de mest prestisjefulle stedene er det kun toppstudentene som kommer inn.

Næringslivet må også gå litt mer i seg selv om det er formålstjenlig å forvente master+ for enklere administrative jobber. Til og med bachelor er jo noe man strengt tatt ikke behøver for mange av disse enklere stillingene.

Anonymous poster hash: df8d1...e36

[Gjest Ciegus]

Ja, innen visse felt mener jeg det er for mange masterutdannede. Men ikke bare masterutdannede, bachelorutdannede også!

Ansvaret mener jeg ligger både hos utdanningsinstitusjonene og arbeidsgiverne. Utdanningsinstitusjonene gir jo en lang f i hva slags studier og arbeidskraft dette landet faktisk trenger, de vil bare kapre studenter. Arbeidsgiverne bør sette seg mer inn i hvilke kvalifikasjoner de faktisk trenger, og om de kvalifikasjonene kommer fra utdanning eller fra opplæring. Arbeidsgivere bør være mer åpne for å gi muligheter til folk uten høyere utdanning også, hvis de ser at det er opplæring som er nøkkelen.

For høy utdanning er jo ikke et problem i seg selv, men det koster samfunnet enormt mye ressurser, ressurser som kanskje kunne blitt brukt på noe annet. Dessuten fører denne mastersyka og også bachelorsyka til at mange arbeidsdyktige mennesker faller helt utenfor, fordi de ikke passer inn i utdannelsessystemet. Vi kan klage så mye vi vil over unge Navere som ikke kommer seg ut i jobb, men det er faktisk VI, samfunnet, som er med på å skape dette problemet, og ikke disse unge selv (med unntak, så klart). Alle kan ikke og BØR IKKE ta en høyere utdanning. Når fagbrev og yrkesutdanning er sett ned på, og også er mer tilpasset de teoretisk flinke, så er det ikke rart noen ikke kommer seg ut i skikkelig jobb. Der går samfunnet glipp av mange gode praktikere, tenker nå jeg.

Syns for oss, synd for de. Tap-tap.

[AnonymBruker]

Nei da, vi må ha mer master utdannede. For hvem vil vel få håret sitt klippet av en som ikke har minst mastergrad som frisør? Det beste hadde selvsagt vært hvis frisøren hadde doktorgrad, men til hverdagsklippen så får vi vel nøye oss med en skarve mastergrads frisør.

Anonymous poster hash: 71d98...0ae

[Commander]

Fokuset idag er at folk må stå i arbeid til de er 70. Burde heller få folk ut i arbeid før 40.

Master mm. Kommer som regel av et fagfelts ønske om å heve egen anseelse og dermed lønn.Eks fra politiskolen til politi (høy) skolen osv. Men det har tatt av.

[Gjest Riskjeks]

Jeg mener også bedriftene har et stort ansvar. F.eks Statoil vil aldri ansette en ingeniør med bachelor som kommer i fra skolebenken, slik har det vært i mange år. Finnes kanskje noen unike unntak, men det er virkelig unntak også. Altfor mange arbeidsgivere krever mastergrad, uten at de egentlig trenger den kompetansen.

Enig med deg. Skal færre ta master, må bedriftene begynne å ansette folk med "bare" bachelor. Mens i realiteten kreves det master for i det hele tatt å få en relevant jobb innenfor mange fagfelt. Uten at det nødvendigvis betyr at master er nødvendig for selve arbeidet, men det er nødvendig for i det hele tatt å bli ansatt, rett og slett.

[Gjest meh]

Uten at det nødvendigvis betyr at master er nødvendig for selve arbeidet, men det er nødvendig for i det hele tatt å bli ansatt, rett og slett.

Det er en ganske naturlig konsekvens av inflasjon av master-utdannede. Jo flere som tar master, dess høyere kan arbeidsgivere legge lista. Problemet er i første rekke at alt for mange tar utdanninger som ikke er så etterspurte, slik at bare de beste får relevante jobber.

[AnonymBruker]

Skal være så ærlig og si at hovedgrunnen til at jeg tar en MASTER er fordi jeg føler meg som en taper som bare har bachelor. Ville aldri tenkt det om noen andre, men tenker det om meg selv. Alt blir liksom "lettere" når man har MASTER, virker det som. Det er liksom dagens versjon av "prestesønn", eller hva man skal sammenligne det med. Folk tar alt du sier mer seriøst hvis du har en MASTER, du slipper unna med flere ting som ikke er helt A4 fordi du "er jo en skikkelig kar som tross alt har MASTER", lettere å få seg dame og så videre og så videre.

Men samtidig vet jeg at jeg ikke kommer til å bli så mye som et kvekk bedre i jobben min fordet om, det er egentlig bare snakk om et verdiløst stykke papir, noe man lett kan bullshitte seg igjennom. Det er snakk om en av alle disse tulle-MASTERNE som folk snakker om, bare svada og synsing alt sammen. Også kommer jeg til å få bedre lønn siden jeg jobber i det offentlige. Og det er også en ting, ja. Hvor unødvendig dyrt må det ikke være for den norske staten å lønne en haug med svada-MASTER-utdannede offentlige ansatte som ofte har krav på høyere lønn kun fordi de har en eller annen ubrukelig MASTER?

Ja, jeg syns det er alt for mye MASTER-mas i dag. Kan faen ikke uttale deg om været en gang, uten å ha en MASTER i føkkings..."fred og bistand", "rosetog og kumbaya" eller noe annet komplett ubrukelig og irrelevant. Og hvem skal betale for det? Jo, hovedsaklig de som kom seg tidlig ut i arbeid, de som faktisk produserer noe av verdi, de som tok yrkesfag, og som man gjerne sitter og rynker på nesa over og føler seg så mye bedre enn, mens man sitter der og tar den ubrukelige MASTEREN sin, den som de betaler for. Det er faen så frekt når jeg tenker meg om.

Anonymous poster hash: d6ede...511

[Commander]

Skal være så ærlig og si at hovedgrunnen til at jeg tar en MASTER er fordi jeg føler meg som en taper som bare har bachelor. Ville aldri tenkt det om noen andre, men tenker det om meg selv. Alt blir liksom "lettere" når man har MASTER, virker det som. Det er liksom dagens versjon av "prestesønn", eller hva man skal sammenligne det med. Folk tar alt du sier mer seriøst hvis du har en MASTER, du slipper unna med flere ting som ikke er helt A4 fordi du "er jo en skikkelig kar som tross alt har MASTER", lettere å få seg dame og så videre og så videre.

Men samtidig vet jeg at jeg ikke kommer til å bli så mye som et kvekk bedre i jobben min fordet om, det er egentlig bare snakk om et verdiløst stykke papir, noe man lett kan bullshitte seg igjennom. Det er snakk om en av alle disse tulle-MASTERNE som folk snakker om, bare svada og synsing alt sammen. Også kommer jeg til å få bedre lønn siden jeg jobber i det offentlige. Og det er også en ting, ja. Hvor unødvendig dyrt må det ikke være for den norske staten å lønne en haug med svada-MASTER-utdannede offentlige ansatte som ofte har krav på høyere lønn kun fordi de har en eller annen ubrukelig MASTER?

Ja, jeg syns det er alt for mye MASTER-mas i dag. Kan faen ikke uttale deg om været en gang, uten å ha en MASTER i føkkings..."fred og bistand", "rosetog og kumbaya" eller noe annet komplett ubrukelig og irrelevant. Og hvem skal betale for det? Jo, hovedsaklig de som kom seg tidlig ut i arbeid, de som faktisk produserer noe av verdi, de som tok yrkesfag, og som man gjerne sitter og rynker på nesa over og føler seg så mye bedre enn, mens man sitter der og tar den ubrukelige MASTEREN sin, den som de betaler for. Det er faen så frekt når jeg tenker meg om.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: d6ede2d48ebaf63fd0a72ee44

0b91511"] d6ede...511

Hehe. Fantastisk. Spesielt om de svada temaene som de færreste har behov for i det virkelige liv. Men gir høyere lønn i det offentlige :-) Men du glemte miljø "et eller annet"

[AnonymBruker]

Skal være så ærlig og si at hovedgrunnen til at jeg tar en MASTER er fordi jeg føler meg som en taper som bare har bachelor. Ville aldri tenkt det om noen andre, men tenker det om meg selv. Alt blir liksom "lettere" når man har MASTER, virker det som. Det er liksom dagens versjon av "prestesønn", eller hva man skal sammenligne det med. Folk tar alt du sier mer seriøst hvis du har en MASTER, du slipper unna med flere ting som ikke er helt A4 fordi du "er jo en skikkelig kar som tross alt har MASTER", lettere å få seg dame og så videre og så videre.

Men samtidig vet jeg at jeg ikke kommer til å bli så mye som et kvekk bedre i jobben min fordet om, det er egentlig bare snakk om et verdiløst stykke papir, noe man lett kan bullshitte seg igjennom. Det er snakk om en av alle disse tulle-MASTERNE som folk snakker om, bare svada og synsing alt sammen. Også kommer jeg til å få bedre lønn siden jeg jobber i det offentlige. Og det er også en ting, ja. Hvor unødvendig dyrt må det ikke være for den norske staten å lønne en haug med svada-MASTER-utdannede offentlige ansatte som ofte har krav på høyere lønn kun fordi de har en eller annen ubrukelig MASTER?

Ja, jeg syns det er alt for mye MASTER-mas i dag. Kan faen ikke uttale deg om været en gang, uten å ha en MASTER i føkkings..."fred og bistand", "rosetog og kumbaya" eller noe annet komplett ubrukelig og irrelevant. Og hvem skal betale for det? Jo, hovedsaklig de som kom seg tidlig ut i arbeid, de som faktisk produserer noe av verdi, de som tok yrkesfag, og som man gjerne sitter og rynker på nesa over og føler seg så mye bedre enn, mens man sitter der og tar den ubrukelige MASTEREN sin, den som de betaler for. Det er faen så frekt når jeg tenker meg om.

Anonymous poster hash: d6ede...511

Ja, det hjelper med master men det er på ingen måte lett å få jobb hvis det ikke er noe med en viss etterspørsel i, så det er en overdrivelse fra din side.

I mitt fagfelt kan du glemme å få en god jobb om du ikke har master i noe relevant.

Anonymous poster hash: df8d1...e36

[AnonymBruker]

Har dere lest denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/okonomi/Arbeidsgivere-misliker-master-vekst-7620282.html#.U7EXAf06RyQ

- Universiteter og høyskoler etablerer mastergrader over en lav sko, svært ofte uten tilstrekkelig forankring i arbeidslivets behov. Dette fører til at mange blir overutdannet til det arbeidet som faktisk skal utføres. Resultatet kan bli at en del med høyere utdanning må ta jobber som krever lavere utdanning.

Er dere enig, er et for mange masterstudenter i Norge?

Selv mener jeg at kravene for å komme inn på en master er for lave, master bør kun være for de aller beste studentene slik at vi ikke får et overskudd av folk som ikke kan gå ut i en relevant jobb. Det er jo også viktig å ha arbeidserfaring før man begynner i en krevende jobb med mye ansvar. Studenter som sitter på skolebenken i 5-7 år vil ha skyhøye studielån som må nedbetales, og ingen sjefer vil vel ansette en overkvalifisert person. Ingenting er jo så demotiverende som å jobeb i en stilling man er "for smart for".

Anonymous poster hash: 09cd1...f38

Skolesystemet i sin helhet fortjener egentlig pryl.

* Rådgivning i ungdomsskolen er så og si fraværende, folk får en times presentasjon så bestemmer de seg for hva de skal gå og gjør det stort sett ut i fra hva slags type person de tror de er med mindre foreldrene stepper inn og gir gode råd. "Jeg tror jeg passer på elektro, vet ingenting om hva elektro egentlig er men jeg er ikke like dum som de som skal gå mekken og ikke så smart at jeg skal gå allmen." - Sånn valgte hele klassen min.

* Yrkesfaglig utdanning er elendig, igjen handler det om at ingen noensinne forteller deg hva som skal til for faktisk å være nyttig for en bedrift. Så elevene går der to år uten egentlig å ha peiling på hva de skal drive med utenom at de skal "bli elektriker" eller "mekke bil". Der ser man jo på hva arbeidsgiverene syntes om vitnemålene, de ser knapt på karakterer i det hele tatt og ser kun på ordenskarakter og gymkarakter. Som for dem er mye viktigere enn om du har gjort det godt i elektrofagene for eksempel.

* Allemenfaglig påbygning er en skam, et år for å få ubrukelig norskkunnskaper og de kunnskapene du har opparbeidet deg ved de yrkesfaglige linjene betyr ingen ting mens realfagslinjene betyr noe. Du kan for eksempel ikke kvalifisere deg for et realfagskrav via å ha gått IKT men om du har tatt noen få timer Informasjonteknologi på allmenfag da er du kvalifisert.

* Bachelor er verdiløst, det er bare en del av masteren.

* Masterprogrammene er derimot svært gode, men du må jo gå totalt sett 6 år ekstra for å bli ferdig kontra bare å gå yrkesfag.

Med andre ord, nær total svikt på alle nivåer.

Anonymous poster hash: 0fba1...61f

[AnonymBruker]

Jeg mener også bedriftene har et stort ansvar. F.eks Statoil vil aldri ansette en ingeniør med bachelor som kommer i fra skolebenken, slik har det vært i mange år. Finnes kanskje noen unike unntak, men det er virkelig unntak også. Altfor mange arbeidsgivere krever mastergrad, uten at de egentlig trenger den kompetansen.

Det er fordi så mange har mastergrad. Få land som Norge kan sammenlignes med lønner sivilingeniører så dårlig i forhold til yrker som krever lavere utdanning. Jeg fullførte en mastergrad som byggingeniør i USA og jobbet der i to år. Da hadde jeg nesten samme lønn som da jeg kom til Norge, men jeg betalte mye mye lavere skatt der borte.

Anonymous poster hash: 20134...e23

[Gjest Riskjeks]

Det er en ganske naturlig konsekvens av inflasjon av master-utdannede. Jo flere som tar master, dess høyere kan arbeidsgivere legge lista. Problemet er i første rekke at alt for mange tar utdanninger som ikke er så etterspurte, slik at bare de beste får relevante jobber.

Eller omvendt?

Tror nok begge faktorer påvirker her, men ensidig å "skylde på" studentene, blir for enkelt.

[AnonymBruker]

Lærlingene lærer jo noe relevant, akademikere som sitterpå skolebenken i fem år etter vgs, lærer ingenting! De må jo ut som "lærlinger" etterpå, i tillegg... Arbeidsgiver må jo lære dem opp fra scratch.

Anonymous poster hash: db937...afb

Å si at man etter fem år ved et universitet ikke lærer noen ting, er å ta ganske hardt i. Har du yrkesfaglig utdannelse selv?

For høy utdanning er jo ikke et problem i seg selv, men det koster samfunnet enormt mye ressurser, ressurser som kanskje kunne blitt brukt på noe annet. Dessuten fører denne mastersyka og også bachelorsyka til at mange arbeidsdyktige mennesker faller helt utenfor, fordi de ikke passer inn i utdannelsessystemet. Vi kan klage så mye vi vil over unge Navere som ikke kommer seg ut i jobb, men det er faktisk VI, samfunnet, som er med på å skape dette problemet, og ikke disse unge selv (med unntak, så klart). Alle kan ikke og BØR IKKE ta en høyere utdanning. Når fagbrev og yrkesutdanning er sett ned på, og også er mer tilpasset de teoretisk flinke, så er det ikke rart noen ikke kommer seg ut i skikkelig jobb. Der går samfunnet glipp av mange gode praktikere, tenker nå jeg.

Fagbrev og yrkesutdanning er da ikke sett ned på! I hvert fall er det ikke det i mange kretser.

Anonymous poster hash: 113ce...aa5

[AnonymBruker]

En stor del av dette problemet er vel også hvilke fag det tas master i... Humaniora, samfunnsfag, historie, arkeologi, biologi... og disse "klima, bistand og miljø"-greiene. Universitene burde være mer ærlige om jobbmulighetene og sette ned mulige studieplasser på de studiene som ikke er særlig ettertraktet i arbeidslivet.

Jeg synes også at yrkesfaglig vgs bør enda ha mindre av de fagene man har på allmenn, og fokusere skikkelig på det yrkeslinjen handler om... Det er ikke vits i å presse elever gjennom de fagene de ikke er flinke i, og som gjerne er grunnen til at de valgte yrkesfaglig. Er også enig med en over her som sa at det er for lite veiledning i ungdomsskolen. Det er veldig sant, veiledningen er helt latterlig ikkeeksisterende.

Anonymous poster hash: 9af21...a9d

[AnonymBruker]

En stor del av dette problemet er vel også hvilke fag det tas master i... Humaniora, samfunnsfag, historie, arkeologi, biologi... og disse "klima, bistand og miljø"-greiene. Universitene burde være mer ærlige om jobbmulighetene og sette ned mulige studieplasser på de studiene som ikke er særlig ettertraktet i arbeidslivet.

Jeg synes også at yrkesfaglig vgs bør enda ha mindre av de fagene man har på allmenn, og fokusere skikkelig på det yrkeslinjen handler om... Det er ikke vits i å presse elever gjennom de fagene de ikke er flinke i, og som gjerne er grunnen til at de valgte yrkesfaglig. Er også enig med en over her som sa at det er for lite veiledning i ungdomsskolen. Det er veldig sant, veiledningen er helt latterlig ikkeeksisterende.

Anonymous poster hash: 9af21...a9d

Nå er jo ikke oppgavene til utdanningsinstitusjonene å bare være relevant for arbeidslivet, men også å stimulere til videre forskning. Mange av de "unyttige" gradene tas ikke primært for å være 150% attraktiv i et konsulentselskap men som en forberedelse til en forskerkarriere.

Anonymous poster hash: df8d1...e36