Angst hjeeelp!? :/

[AnonymBruker]

Hei.

jeg er en jente på 23 år gammel som sliter en del med forskjellige angst problemer.

Nr1: klarer aldri dusje slik at jeg ikke ser hva som er bak forhenget. Jeg følger alltid med når jeg dusjer, hele kroppen vibrerer av redsel og ubehagelig. Følger med hver sekkund og av og til så føler jeg som om jeg ser noe der og da må jeg se en ekstra gang.
Dørene er låst, alt er låst men alikevell så klarer jeg ikke ha en rolig og fin dusj.

Samme gjelder også om jeg ligger på sofaen med øynene igjenn og med musikk med ørene, jeg klarer ikke det. Klarer ikke ligge å slappe av på min sofa pga jeg må høre hva som er her og jeg må se hva som er her.

I sengen også før jeg skal sove, kan ikke ha døren igjenn jeg må ligge slik at jeg ser ut til stuen. Klarer heller ikke lukke øynene mine igjenn for å sove, ligger med den åpne til jeg sovner selv.

nr2: Jeg sliter med telefon angst, det gjelder fra alle.

Jeg ringer aldri familien min pga jeg sliter med denne angsten. Så lenge jeg ikke har noe å spørre om så klarer jeg ikke ringe.

Får hele tiden klager fra dem at jeg aldri ringer de men jeg klarer det bare ikke.

Samme gjelder andre mennesker også, staten, kommunen, søk om leilighet osv..

Hver gang jeg MÅ ringe så sier jeg bare feil og alt blir bare rot i snakkingen min fordi jeg er så nervøs.

Vist jeg lar kjæresten min istedenfor ringe for meg til så går jeg på bade fordi jeg klarer ikke høre på hva de snakker om eller hva de sier. Har ingen aning hvorfor det er slikt, men får en redsel i meg som tar overhånd.

når andre ringer meg så går det greit til de er ferdig med det de vil si, for da er det dem som har ringt, men om jeg merker samtalen blir mindre og snakke om så får jeg helt angst og må finne på en unnskyldning for å legge på.

nr 3: Jeg sliter også med litt sosiale problemer.

Vist vi skal på fest og jeg ikke kjenner noen der, kun en så må jeg enten drikke i for veien eller så sier jeg nei til dem. Kjenner jeg flere der så går det greit å være der for en periode.

Jeg drar aldri på besøk til andre enn min bestevenninne og moren til gudattra mi edru. Dette er fordi de har jeg alltid noe å snakke om, jeg vet at det blir ikke pinelig stilhet og jeg klarer meg der.

Om det er andre venner som spørr meg om jeg vil finne på noe så finner jeg alltid på en unnskyldning fordi jeg rett og slett i tørr dra dit. Er redd jeg ikke skal ha noe å snakke om, redd det skal være flere der slik at jeg blir bare sittende der som den stille jenta. Det er vell mer den pinelige stilheten jeg ikke klarer.

Samme som om jeg går på butikken å ser noen bekjente/kjente så kan jeg lure mer unna dem, altså ikke gå bort å si hei men istedenfor "gjømme" meg fordi jeg er redd jeg ikke skal klare snakke med dem og få den pinelige stilheten.

Ja det var litt av det jeg sliter med.

Beklager for rotete tekst.. vet ikke om det er rett plass og legge dette innlegget, men håper dere forstår

Har dere noen tips og råd til hva jeg burde gjøre?

Mvh Jente som sliter med angst

Anonymous poster hash: ed21d...a76

[Dreamworld]

Kjenner meg igjen på nr. 1 der. Kan aldri dusje eller noe som helst når jeg er alene. En veldig ekkel følelse at det skal plutselig stå noen rett ved siden av meg.. det og føne håret også er jo ganske ille, siden det bråker så, så det er vanskelig og følge med på lyder og sånne ting.

Men for min del. da så føler jeg dette kommer ifra alle skrekkfilmer jeg har sett.

Siden jeg tenker at når man ikke følger med så skjer det jo ting akk. som på filmen.

så jeg tenker at det er bare positivt på en måte selv om jeg kan kjenne hvor fantastisk det hadde vært og bare kunne være seg selv og slappe av uten bekymringer. men så lever man nesten lenger hehe av og passe så mye på hele tiden, siden man aldri vet hva som kan skje. Man hører jo masse utrolig som man aldri hadde trodd i avisen så.

[Froz1]

Jeg var slik før. På alle punktene. Generalisert angstlidelse/sosial angst? En god psykolog hjalp meg ut av det

[Froz1]

.

Endret 29. juni 2014 av Froz1

[Duckie]

Nr 1 - jeg ville ha tatt meg en fullstenfi timout. Pust dypt ihvertfall ti ganger. Gå så igjennom de mulige scenarioene en etter en, og vurder sannsynligheten for de største fryktene. Kjenner du panikken komme snikende, fokuser på pust, og at du puster dypt, minst ti ganger. Gjør dette på jevnlig basis.

Nr 2 - Begynn i det forsiktige, ved å ringe familien og nære venner. Vær åpen om problemene dine. Si at du ikke har en spesiell agrnda med å ringe, at du bare ønsker å skravle litt. St du rett og slett trenger litt telefontrening. Hadde dere møttes face-to-face, hadde det vært samme problem da? Snakk om de samme tingene dere vanligvis snakker om. Tenk gjerne ut noen småting du kan spørre om på forhånd. F.eks. hvordan går det? Hvordan går det i jobben? Hvordan går det med barna? Med en gang samtalen er i gang blir det SÅ mye lettere.

Punkt 3 - tenk ut noen samtaleemner på forhånd. Er det en student, spør hvordan studiene går, hva planene etter studiet er. Du kjenner ofte disse personene, og vet best hva man kan spørre om. Generelt elsker folk å snakke om seg selv, så spør du slike spørsmål blir praten fort i gang, og det verste er overstått.

Jeg har slitt med slike problemer i lang tid, og dette er ihvertall ting som har hjulpet meg. Psykolog og/eller medikament behandling kan også hjelpe i stor grad. Lykke til!