Trassalder? En forferdelig handletur!

[AnonymBruker]

Da anbefaler jeg deg sterkt å friske opp kunnskapene sine om barns kognitive utvikling, barn på 2 år er ikke i stand til å planlegge fremover i tid på en slik måte som kreves for å handle bevisst på den måten.

Neivel, om du sier det så, ser det ofte..

Anonymous poster hash: 9ebce...7c2

[ViljaH]

Jeg har stort hell med å la barna trille slike barnehandlevogner på butikken. De elsker det, får plukke ting og legge oppi også. Eldste begynte når han var rundt 2, yngste er nå 2 og har nettopp begynt.

[Miss moneypenny]

Jeg er butikkansatt, og mamma til en toåring. Når barn slår seg vrange på butikken syns jeg ikke foreldrene gjør en dårlig jobb av den grunn. Jeg har medfølelse med foreldrene, og syns at de som ikke gir etter er kjempeflinke Så jeg syns ikke du trenger å føle at alle ser på deg. Det er som noen skriver her, langt verre når foreldrene gir etter.

[AnonymBruker]

Kan jo bare snakke for min egen sak (ikke TS), men jeg ble flau fordi jeg var redd for at noen ville tro jeg var en dårlig mor som ikke hadde bedre "kustus" på 3-åringen min som hylskrek og frådet på lekeplassen. Flau fordi jeg gjerne vil oppfatte meg selv og at andre skal oppfatte meg som en god mamma... Høres helt sikkert teit ut men sånn er det hvert fall bare Jeg prøvde jo å sitte og snakke rolig med ham i over et minutt men når en lynrasende 3-åring bare hyler og skriker så er det absolutt ingenting som går inn. Han har aldri vært så sinna hverken før eller siden. Og han ble sint for en bagatell (uenighet i lek med en lekekamerat). Og det endte jo opp med at jeg bar ham hele veien hjem fra lekeplassen og gav tydelig beskjed når vi kom hjem om at det var skrikingen hans som var årsaken til at vi måtte gå derfra.

Anonymous poster hash: 69d91...9cc

Jeg tror de aller fleste føler med deg og prøver å hjelpe deg mentalt til å ikke gi etter, da alle forstår at dette ikke handler på mangel på oppdragelse, men en helt vanlig tendens fra et lite barn i "trassalderen". Folk skjønner at du nå gjøre ditt for å oppdra barnet.

Mulig det er noen som ikke forstår, dette er gjerne mennesker som ikke har barn som er hakket spesielle og gamle damer/gubber som ikke husker hvordan deres unger var.

Og jeg hadde såpass mye med tantebarn å gjøre da jeg var yngre og uten barn (og fortsatt) at jeg synes synd på de som opplevde dette selv om jeg ikke hadde barn.

Poenget er at de som ikke forstår er de som aldri har vært der eller glemt det.

De færreste vil mene at man er en dårlig mor ettersom du har en helt vanlig unge som slår seg vrang.

Jeg opplever det samme til stadighet med en ekstremt viljesterk toåring i hus, men jeg prøver og lykke ute andre mennesker da det skjer og oftest så prøver jeg og prate rolig og distrahere før det eskalerer og innimellom fungerer det. (Ikke med å gi noe, men type "se der er det bananer, det skal vi ha") og hvis det ikke fungerer nå jeg bare ignorere han og gjøre meg ferdig med det Jeg skal og dra. Det er vel ikke helt bra og ignorere heller, men når min er i verste raseri så er det ingenting som fungerer annet enn å la det gå over. Selv om det er sjeldent det blir så ille.

Anonymous poster hash: 10e0e...03e

[AnonymBruker]

Høres litt "hardt" ut, men jeg godtar ikke slik oppførsel fra barn.

Jeg vet det er helt normalt og en del av naturlig utvikling ved å teste grenser, de får bare holde på-men jeg er den voksne og har full kontroll. I slike situasjoner bærer jeg barnet ut og rett hjem, det blir ikke flere butikk besøk på en stund.

Vet det er vanskelig, men jeg hadde aldri gitt barnet en slikkepinne.. dessuten bryr jeg ikke om hva andre måtte tenke om slike episoder, livet er for kort til det.

Anonymous poster hash: 9ebce...7c2

I utgangspunktet gjør ikke jeg heller det, men avogtil MÅ man ha den middagen og brødet, og da kan man ikke avslutte hver butikktur.

Slikkepinne hadde det ikke blitt, men ville fortsatt handleturen om jeg ikke bodde nærme og andre var hjemme for å ta barnet.

Men ja, kjenner folk som har snudd bilen på vei til Dyreparken etter advarsel etter skriking i bil.

Han oppførte seg etter det

2åringer dog er litt vanskelig å få resultater av der og da

Anonymous poster hash: 52906...6e3

[sjøhest]

Har skjedd her og:) gir advarsel og prøver å få ungen involvert ved å se etter ditt og datt osv, funker ikle det blir det å bære henne ut og kjøre hjem.

[Leehyori]

Da jeg var liten og i trassalderen så ville jeg inn i leke butikken, men jeg fikk ikke lov. Jeg hadde en "teknikk" jeg brukte for å komme meg løs, mamma pleide altså å olde meg rundt håndleddet da jeg var vrang.
Teknikken min var å hoppe og vri meg samtidig, dette gjorde jeg for aller siste gang. Jeg hadde klart å vri armen ut av ledd.

[mara2012]

Bare vent til han blir 3 år... Neida, men de kommer i en viss alder hvor alt ikke bare er gøy, koselig og enkelt lenger. Som bare en kjapp tur på butikken, senteret ol. Det beste du ken gjøre er å drite i hva andre rundt deg måtte tro. Om ungen hyler og skriker, får du heller prøve å forlate stedet du er på, være streng og hvertfall ikke bestikke, for da blir det fort en vane. Jeg er selv alene mef en 3-åring og kjenner til ulempene med trass i offentlighet. Man må bare holde ut, og vite at det blir bedre etterhvert

[AnonymBruker]

Da jeg passet lillesøstern min da hun var rundt 3 år (jeg var da rundt 17 år) og jeg skulle ha henne til sentrum for å kose oss ... ja, da kunne hun plutselig få anfall av ingenting.

Plutselig kunne hun hyle og rope "DU SLO MEG" selv om jeg ikke hadde slått henne. Jeg hadde kanskje kommet så vidt borti armen hennes f.eks ...

Jeg husker jeg var dritflau, og jeg måtte bare holde hodet kaldt ... så roet hun seg til slutt.

Jeg skjønner godt du er på gråten, men husk at alle som har hatt barn, eller passet barn, eller hatt noe med barn å gjøre, har opplevd dette. Du er ikke alene, og jeg tror de fleste som har vært borti barn forstår hva som skjer og hva du går igjennom.

Det fins selvfølelig en del som ikke har hatt noe med barn å gjøre og ikke forstår seg på dette med trassalder, men de skal du ikke bry deg om. Husk at flesteparten sender deg støttende tanker når de ser at hun har et barn som trasser.

Anonymous poster hash: 4c0a5...242

[Susa]

Pust med magen, det går heldigvis over. Og som jeg og mannen min liker å si: De skal være glade for at de er så utrolig søte, ellers hadde de ligget tynt an

[Gjest Whitestripes]

Da anbefaler jeg deg sterkt å friske opp kunnskapene sine om barns kognitive utvikling, barn på 2 år er ikke i stand til å planlegge fremover i tid på en slik måte som kreves for å handle bevisst på den måten.

Selvfølgelig har de det. Du undervurderer 2-åringen kraftig her. Jeg har jobbet med barn i snart 30 år, og ser stadig at 2-åringer "lærer" sånne ting ganske så kjapt. Eksempel: En 2-åring i barnehagen trasser for å få smokken utenom sovetiden. Jeg svarer at du får smokken når du skal sove. Barnet: Jeg er trøtt...

Nå mener jeg ikke at TS sitt barn kommer til å prøve seg på flere trasskuler for å få slikkepinne, men det er viktig å ikke belønne denne atferden flere ganger. Og de aller fleste foreldre med 2-3 åringer har opplevd sånne trassanfall i offentlighet, ingen ting å være flau for.

[Tante-Sofie]

Selvfølgelig har de det. Du undervurderer 2-åringen kraftig her. Jeg har jobbet med barn i snart 30 år, og ser stadig at 2-åringer "lærer" sånne ting ganske så kjapt. Eksempel: En 2-åring i barnehagen trasser for å få smokken utenom sovetiden. Jeg svarer at du får smokken når du skal sove. Barnet: Jeg er trøtt...

Dette er noe helt annet, og dette er en situasjon som ikke krever planlegging for barnet. Når du sier at barnet får smokken er det helt logisk at h*n svarer med "Jeg er trøtt", det er en her-og-nå-situasjon. Å planlegge at man skal hyle og skrike inne på butikken fordi man da, etter en stund, får slikkepinne når man går ut, er noe helt annet og ikke noe en 2-åring er kapabel til å gjøre.

[Gjest Whitestripes]

Dette er noe helt annet, og dette er en situasjon som ikke krever planlegging for barnet. Når du sier at barnet får smokken er det helt logisk at h*n svarer med "Jeg er trøtt", det er en her-og-nå-situasjon. Å planlegge at man skal hyle og skrike inne på butikken fordi man da, etter en stund, får slikkepinne når man går ut, er noe helt annet og ikke noe en 2-åring er kapabel til å gjøre.

Helt uenig i begge resonnement.

[Blackbird]

Da anbefaler jeg deg sterkt å friske opp kunnskapene sine om barns kognitive utvikling, barn på 2 år er ikke i stand til å planlegge fremover i tid på en slik måte som kreves for å handle bevisst på den måten.

En ting er å planlegge så veldig... Men enkelte 2-åringer vet meget godt hvordan de skal oppnå det de vil. Feks. opplevde jeg en gutt som stadig _hylskreik_ pga bagateller. Kastet seg ned og var helt rabiat. Gråt seg helt "vekk" på det værste. Så fikk han komme over på en annen avdeling som avledning. Det tok han ganske nøyaktig 3 ganger før han skjønte at dette var lurt! Så deretter kom det store krokodilletårer og høye vræl.

Om han så noen voksne fra den andre avdelingen så sa han; "Jeg gjinej! Jeg må komme til deje!" (Lystbetont å være hos de større barna)

[AnonymBruker]

Jeg har en toåring, og kan bekrefte at en toåring er fryktelig smart, og utspekulert!

Og har god husk....

Anonymous poster hash: a6033...c35

[Gjest Keikolina]

Vet følelsen har 2 med 14 mnd. mellomrom, dobbelt så moro på senteret, ha ha. Men de begynner å roe seg nå, ellers har vi spasert bare rett ut av butikker og sentre et par ganger. Å ta t - bane og buss har vært et mareritt noen ganger. Men de lærer som tiden går. Men gud det er slitsomt når det først står på, tror nok dette er noe de fleste erfarer, men de må bare læres opp. Venninna mi har ikke hatt med barna på sentre for nå i det siste, de er 11 og 8 år.

[Løvefrøken]

Når jeg jobba i butikk tenkte jeg når jeg var vitne til slike episoder at "Jeg er glad det ikke er meg"... Og har alltid vært full av beundring for foreldre som klarer å beholde roen