Alle gutter er potensielle overgripere?

[AnonymBruker]

Det er flere flyselskap som ikke lar menn sitte ved siden av barn som ikke er deres. Hvis de havner ved siden av et barn så som ikke tilhører dem så må de bytte plass med en kvinnelig passasjer.

Anonymous poster hash: f64b4...ca7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du fant det ubehagelig, men du var jo tilstede og passet på at ingenting galt skjedde, så egentlig var det vel ikke så galt?

Når jeg tenker meg om, så har jeg mange ganger sittet slik med barn, både egne og andres.

Da sitter jeg gjerne i egne tanker, og strykingen er en reflekshandling, og det ligger absolutt ikke noen bevisst tanke bak handlingen.

Kom plutselig til å tenke på min egen far. Han fungerer som en magnet på barn. Husker jeg var skikkelig sjalu i barndommen fordi han ga alle barn lik oppmerksomhet som meg når de kom for å leke. For det meste var det ikke engang meg de kom for å leke med, men pappan min. Min far er ingen overgriper på noen som helst måte, men han vier barna stor oppmerksomhet, er veldig dyktig på å kommunisere med dem på samma "plan" og er heller med de å herjer enn å sitte rolig ned med de voksne. Det er bare å se på mine egne barn, med en gang bestefar er i nærheten glemmer de sutring, mamma, pappa, bestemor og leker kun for å henge med bestefar. Til og med i barnebursdager til barnebarna hans flokker alle ungene, fremmede som kjente, rundt han.

Jeg er sjeleglad vi var barn på 70 tallet eller så hadde vel han fått ugrunnet rykte på seg han også.

Anonymous poster hash: daf12...af8

[Ciara]

Kom plutselig til å tenke på min egen far. Han fungerer som en magnet på barn. Husker jeg var skikkelig sjalu i barndommen fordi han ga alle barn lik oppmerksomhet som meg når de kom for å leke. For det meste var det ikke engang meg de kom for å leke med, men pappan min. Min far er ingen overgriper på noen som helst måte, men han vier barna stor oppmerksomhet, er veldig dyktig på å kommunisere med dem på samma "plan" og er heller med de å herjer enn å sitte rolig ned med de voksne. Det er bare å se på mine egne barn, med en gang bestefar er i nærheten glemmer de sutring, mamma, pappa, bestemor og leker kun for å henge med bestefar. Til og med i barnebursdager til barnebarna hans flokker alle ungene, fremmede som kjente, rundt han.

Jeg er sjeleglad vi var barn på 70 tallet eller så hadde vel han fått ugrunnet rykte på seg han også.

Anonymous poster hash: daf12...af8

Sånn er min far også! Han elsker barn. Og synes i tillegg familieselskap er dødskjedelig. Løsningen? Leke og herje med ungene i stedet. Mine søskenbarn forgudet ham og syntes jeg hadde verdens kuleste pappa som faktisk var med og gjorde morsomme ting i stedet for å sitte og drikke kaffe.

[Gjest Sprettballen]

Personlig mener jeg at pedofilifrykten har tatt helt av. Det virker som at mange er så redd for det at de til og med lar det spolere sunne og fine relasjoner.

Selvfølgelig finnes det pedofile der ute. Og selvfølgelig skal man passe på barna sine. Men sannsynligheten for at noe skal skje er ganske liten, og ingen har noe igjen for å holde på slik som TS beskriver. Sette ut ødeleggende rykter for en ung gutt bare fordi han er kosete og omsorgsfull av seg. Hvem vet, kanskje dette er en gutt som ikke får så mye omsorg hjemme?

Jeg synes det står respekt av at du tar opp dette.

Jeg er veldig enig med deg i alt du sier her.

Men en liten kommentar til det uthevede. Det kan tenkes at han ikke får så mye omsorg hjemme, men det kan også tenkes at dette er noe gutten er vant til hjemmefra, at slik kos og omsorg er så naturlig for ham at han ikke tenker over at andre kan lese noe negativt inn i det han gjør.

Kom plutselig til å tenke på min egen far. Han fungerer som en magnet på barn. Husker jeg var skikkelig sjalu i barndommen fordi han ga alle barn lik oppmerksomhet som meg når de kom for å leke. For det meste var det ikke engang meg de kom for å leke med, men pappan min. Min far er ingen overgriper på noen som helst måte, men han vier barna stor oppmerksomhet, er veldig dyktig på å kommunisere med dem på samma "plan" og er heller med de å herjer enn å sitte rolig ned med de voksne. Det er bare å se på mine egne barn, med en gang bestefar er i nærheten glemmer de sutring, mamma, pappa, bestemor og leker kun for å henge med bestefar. Til og med i barnebursdager til barnebarna hans flokker alle ungene, fremmede som kjente, rundt han.

Jeg er sjeleglad vi var barn på 70 tallet eller så hadde vel han fått ugrunnet rykte på seg han også.

Anonymous poster hash: daf12...af8

Takk for at du delte dette.

Slik er forresten min sønn også, noe som etter dette gjør meg bekymret.

[Ciara]

Jeg er veldig enig med deg i alt du sier her.

Men en liten kommentar til det uthevede. Det kan tenkes at han ikke får så mye omsorg hjemme, men det kan også tenkes at dette er noe gutten er vant til hjemmefra, at slik kos og omsorg er så naturlig for ham at han ikke tenker over at andre kan lese noe negativt inn i det han gjør.

Absolutt! Umulig å vite. Hovedpoenget mitt er at man bør se på det med positive briller

[Suss81]

Sånn er min far også! Han elsker barn. Og synes i tillegg familieselskap er dødskjedelig. Løsningen? Leke og herje med ungene i stedet. Mine søskenbarn forgudet ham og syntes jeg hadde verdens kuleste pappa som faktisk var med og gjorde morsomme ting i stedet for å sitte og drikke kaffe.

Min også! Min far var vaktmester for ett borettslag hvor de aller fleste av leilighetene var kommunens, så de familiene som bodde der hadde det ikke så greit i hverdagen uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Han lot ofte ungene bli med på "vaktmester oppgaver" som raking, trillebår kjøring (gjerne med ungene oppi) og gressklipping med sånn liten traktor hvor de fikk sitte foran han å styre etter tur. Det var stor stas! Han skjønte først at han kanskje burde roe litt ned når barna begynte å dukke opp på døra og spørre om han ville komme ut å leke.

Mange av de barna han herjet med da er i tenårene-slutten av tenårene nå, de kontakter han fremdeles om det er noe de trenger hjelp til eller når de har problemer. Han får til og med julepresanger eller kort av flesteparten, så han har tydeligvis vært en viktig person i oppveksten dems.

Vi får vel bare være sjeleglade for at ingen noensinne har satt det skeive øyet på fedrene våre.

[AnonymBruker]

Det er flere flyselskap som ikke lar menn sitte ved siden av barn som ikke er deres. Hvis de havner ved siden av et barn så som ikke tilhører dem så må de bytte plass med en kvinnelig passasjer.

Anonymous poster hash: f64b4...ca7

Ja, fordi kvinner slett ikke kan være noen overgripere, ikke sant? Så lenge en av foreldrene sitter med barna, så er jo de trygge uansett.

Anonymous poster hash: f0c10...916

[Ciara]

Min også! Min far var vaktmester for ett borettslag hvor de aller fleste av leilighetene var kommunens, så de familiene som bodde der hadde det ikke så greit i hverdagen uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Han lot ofte ungene bli med på "vaktmester oppgaver" som raking, trillebår kjøring (gjerne med ungene oppi) og gressklipping med sånn liten traktor hvor de fikk sitte foran han å styre etter tur. Det var stor stas! Han skjønte først at han kanskje burde roe litt ned når barna begynte å dukke opp på døra og spørre om han ville komme ut å leke.

Mange av de barna han herjet med da er i tenårene-slutten av tenårene nå, de kontakter han fremdeles om det er noe de trenger hjelp til eller når de har problemer. Han får til og med julepresanger eller kort av flesteparten, så han har tydeligvis vært en viktig person i oppveksten dems.

Vi får vel bare være sjeleglade for at ingen noensinne har satt det skeive øyet på fedrene våre.

Faren min syntes i tillegg det var kjempekoselig når jeg kom opp i senga til mamma og pappa på helgemorgenene og lå og sov i armkroken hans! Fysj!

Faren din høres fantastisk ut - han har jo virkelig betydd mye for mange, tenk så fint det er! Og tenk så skummelt det er, det hadde bare skullet en eneste slarvekjerring til før folk hadde blitt skeptiske.

[Suss81]

Faren min syntes i tillegg det var kjempekoselig når jeg kom opp i senga til mamma og pappa på helgemorgenene og lå og sov i armkroken hans! Fysj!

Faren din høres fantastisk ut - han har jo virkelig betydd mye for mange, tenk så fint det er! Og tenk så skummelt det er, det hadde bare skullet en eneste slarvekjerring til før folk hadde blitt skeptiske.

Det gjorde pappa å, men ikke alltid.

Vi var tre barn som sto opp midt på natten for legge oss i samme seng som mamma og pappa, helst skulle vi ligge under dyna hos pappa og aller helst kveilet rundt han. Pappa hadde en turnus jobb når vi var små og startet noen dager kl 5 så han var ikke så interessert i å dele seng med tre barn som tok hele plassen bestandig. Løsningen hans for å holde oss unna senga var å begynne å sove naken de gangene han skulle tidlig opp, det var det eneste som holdt oss unna "voksensenga". Vi begynte å løfte på dyna hver gang vi kom inn for å legge oss, å var trusa av så gikk vi tilbake til våre egne senger

Rart han ikke havnet i fengsel

Herre, det er mange år siden jeg har tenkt på dette, sitter her å gliser av barndomsminnene mine. Min far er en fantastisk far til tross for at han var noe utradisjonell. Det er litt trist å tenke på at mange barn i dag ikke får oppleve fedre som våre pga. stigmatiseringen av menn som har god kontakt med barn.

Vi får vel være glade for at vi er kvinner, det må være ekkelt å hele tiden tenke på hvordan handlingsmønsteret ditt rundt barn hele tiden blir vurdert av alle rundt deg. At noe så naturlig som omsorg, som stryking over ryggen, faktisk blir seksualisert i øynene på noen voksne. Det er helt sykt.

Endret 26. juni 2014 av Suss81

[Gjest Sprettballen]

Så herlig å lese alle gode barndomsminnene som kommer fram her.

------------------------

Jeg har snakket med moren til denne gutten nå, og de var klar over ryktene.

Jeg skal ikke si så mye om gutten eller samtalen jeg hadde med moren, men jeg fikk bekreftet at de hadde tatt sine forholdsregler for å beskytte gutten mot flere anklager. For eksempel er han aldri alene med barn under sin egen aldersgruppe (15-16 år).

Hun var litt redd for at han har litt problemer med å avvise dem som kommer til ham, men hun håpet på det beste.

Men det jeg ble mest berørt av, var at moren flere ganger takket meg for at jeg snakket med dem i stedet for om dem!

Neste punkt på agendaen: konfrontere sladrekjerringene.

[Biloba]

Vi hadde en slik hyggelig mann som var begeistret for barn i nabolaget da jeg vokste opp. Jeg må ha vært 6-7 år da jeg skjønte ut fra ett blikk (øyekontakt, studerte ikke kroppen min) hva som var galt. Jeg hadde likevel tvil og skyldfølelse for å tenke vondt om ham. Først 10 år senere fikk jeg bekreftet at flere voksne kvinner jeg kjente klaget ham for overgrep i deres barndom.

Har man en gang en dårlig magefølelse på en person, skal en beskytte barnet sitt. Om vedkommende forelder i saken her har paranoide fordommer mot menn, eller har reagert på et sunt og viktig instinkt, vet vi ikke, og det er selvsagt et stort skadepotensiale i å spre mistanker.

Du var såvidt jeg forstår ikke der da episoden det ble reagert på skjedde.

[Gjest Sprettballen]

Du var såvidt jeg forstår ikke der da episoden det ble reagert på skjedde.

Det som det reageres på, i følge anklagerne, er at gutten har vært mer leken og oppmerksom mot yngre barn som kjenner han fra skolen, enn de fleste gutter på hans alder er.

En av de konkrete eksemplene jeg fikk presentert i går.

En 10-åring er på butikken sammen med sine foreldre, og ser en "stor gutt" som hun kjenner fra skolen. Dette er en gutt som har lekt med henne, trøstet henne når hun har slått seg, fleipet med henne, og har ellers vært som en storebror for henne.

Hun løper bort til ham, hilser på ham med en klem, og han smiler til henne, tøyser med henne, og er oppmerksom med henne, alt i full offentlighet, før de noen minutter senere går hver til sitt.

Dette er en av "episodene" som har dannet grunnlaget for ryktene.

Han skulle kanskje heller gjort som "alle andre" gutter på sin alder?

Det vil si latt være å leke med henne på skolen, og ellers sett dumt på henne når hun ville hilse på ham?

Endret 26. juni 2014 av Sprettballen

[AnonymBruker]

Uff, får vondt i magen av å lese denne tråden, og det bør egentlig alle guttemammaer.

Jeg har selv en gutt som liker å være med yngre barn og er av typen som løfter på dem, leker med dem og underholder dem. En veldig omsorgsfull type. Han er 12 år nå, og jeg bør kanskje be ham holde seg unna om et år eller to. Det kan jo hende han blir misforstått.

Ironien er selvsagt at hans søster er likedan, men det er bare naturlig og søtt...

TS, all honnør til deg for at du både tok det opp med familien og går sladrekjerringene til livs. En ting er sikkert: pedofili skal tas på alvor, men det gjør en ikke ved å sladre i nærmiljøet.

Anonymous poster hash: 289c6...8e4

[AnonymBruker]

Hvis man skal tenke sånn så er jo ALLE potensielle overgripere. Kvinner kan også være overgripere, skal man da gå rundt og nekte alle å være inærheten av barnet sitt? Skal man nekte foreldre å være med barnet sitt og?

De skaper en frykt ut av ingenting. Mannen min er omsorgsfull, det betyr ikke at det er større sjangs for at han vil forgripe seg på barnet mitt/vårt enn om han hadde vært en likegyldig, selvsentrert jævel som ikke gadd å stelle og leke med barnet.

Jeg hadde også reagert TS. Det der er helt på jordet. For noen paranoide naboer du har. Som foreldre kan vi ikke beskytte barna våre fra alt vondt i verden, men vi kan lære de hva som er rett og galt, og lære de at det ikke er farlig å si ifra om noe vondt har skjedd.

Anonymous poster hash: bd92e...53e

[AnonymBruker]

Kan det være at denne gutten har en forsinket mental utvikling? Jeg har et barn med autisme og nå som han er liten klarer han bedre å forholde seg til eldre barn og voksne enn de små på samme alder, noe som er vanlig fordi de er bedre for han å forstå. Det er også vanlig at de med denne diagnosen har lettere for å forholde seg til yngre barn når de blir eldre fordi de er mer på samme nivå mentalt.

Det som det reageres på, i følge anklagerne, er at gutten har vært mer leken og oppmerksom mot yngre barn som kjenner han fra skolen, enn de fleste gutter på hans alder er.

En av de konkrete eksemplene jeg fikk presentert i går.

En 10-åring er på butikken sammen med sine foreldre, og ser en "stor gutt" som hun kjenner fra skolen. Dette er en gutt som har lekt med henne, trøstet henne når hun har slått seg, fleipet med henne, og har ellers vært som en storebror for henne.

Hun løper bort til ham, hilser på ham med en klem, og han smiler til henne, tøyser med henne, og er oppmerksom med henne, alt i full offentlighet, før de noen minutter senere går hver til sitt.

Dette er en av "episodene" som har dannet grunnlaget for ryktene.

Han skulle kanskje heller gjort som "alle andre" gutter på sin alder?

Det vil si latt være å leke med henne på skolen, og ellers sett dumt på henne når hun ville hilse på ham?

Anonymous poster hash: bd92e...53e

[Gjest Iddy]

Har denne eldre gutten ADHD, eller en annen utviklingsforstyrrelse? Er dette en "kul" fyr som stopper opp innimellom når han møter disse barna, og tuller med de? Eller, deltar han i leken med de utover det som er normalt for en gutt på hans alder?

[Gjest Sprettballen]

Har denne eldre gutten ADHD, eller en annen utviklingsforstyrrelse? Er dette en "kul" fyr som stopper opp innimellom når han møter disse barna, og tuller med de? Eller, deltar han i leken med de utover det som er normalt for en gutt på hans alder?

Jeg kjenner ikke gutten ut over at jeg vet hvem han er av utseende, så det kan jeg ikke svare på, men ut i fra hva jeg har hørt er han en gutt barna ser opp til. Altså en "kul fyr", ikke et barn på deres nivå.

----------------------

Jeg har nå konfrontert flere av naboene.

Ingen hadde ingenting konkret i vise til, og dette bekreftet min mistanke om at det var ikke «hva» som var problemet, men «hvem».

Jeg fikk mer støtte enn jeg forventet. De fleste var enige med meg, men de hadde ikke sagt noe, fordi de trodde de var alene om å føle det slik.

Feigt kanskje, men likevel forståelig. Det er ikke alltid enkelt å gå i mot sterke personligheter og venner, spesielt ikke når det kommer til et så sårbart tema.

Det var kun to som sto på sitt, og de fikk klar beskjed om hvor jeg sto i denne saken.

[Timza]

Jeg har nå konfrontert flere av naboene.

Ingen hadde ingenting konkret i vise til, og dette bekreftet min mistanke om at det var ikke «hva» som var problemet, men «hvem».

Jeg fikk mer støtte enn jeg forventet. De fleste var enige med meg, men de hadde ikke sagt noe, fordi de trodde de var alene om å føle det slik.

Feigt kanskje, men likevel forståelig. Det er ikke alltid enkelt å gå i mot sterke personligheter og venner, spesielt ikke når det kommer til et så sårbart tema.

Det var kun to som sto på sitt, og de fikk klar beskjed om hvor jeg sto i denne saken.

Alle samfunn trenger en som deg tydeligvis! Flott at du står på og får orden på denne saken!

Awesomesouce award går til Sprettballen!

[Gjest Sprettballen]

Alle samfunn trenger en som deg tydeligvis! Flott at du står på og får orden på denne saken!

Awesomesouce award går til Sprettballen!

Takk for det, men jeg føler ikke at jeg har gjort noe som fortjener ros.

Alt jeg har gjort er å si meningen min om noe som ikke var logisk i mitt hode, og det er ikke akkurat prisverdig, det burde være en selvfølge.

Men jeg vil gjenta guttens mors ord som en oppfordring til alle: snakk med mennesker, ikke om dem!

Endret 26. juni 2014 av Sprettballen

[Timza]

Takk for det, men jeg føler ikke at jeg har gjort noe som fortjener ros.

Alt jeg har gjort er å si meningen min om noe som ikke var logisk i mitt hode, og det er ikke akkurat prisverdig, det burde være en selvfølge.

Men jeg vil gjenta guttens mors ord som en oppfordring til alle: snakk med mennesker, ikke om dem!

Hehe, det er dette alle krigsveteraner også sier. "Jamen, jeg gjorde bare det jeg følte jeg måtte gjøre. Forstår ikke hvorfor jeg trenger hedres av den grunn?".

Joda, du fortjener ros. Begrunnelsen er jo at du var den som tok det opp, den som gjorde noe med det. Du sier jo selv at du snakket med flere folk som var enig med deg men som ikke valgte å si noe imot ryktene ettersom de var redde de var alene om det. Så igjen, *klapp, klapp, klapp* til deg.