Hjelpepleiere, sykepleiere, se her!

[AnonymBruker]

Jeg er for tiden vikar på et sykehjem og har vært der et par vakter nå. Skal jobbe der i ett år.

Jeg tok jobben rett og slett bare fordi jeg trengte en jobb. Jeg søkte fordi jeg tenkte at jeg kanskje kom til å passe i jobben - jeg er veldig snill, pratsom og omsorgsfull, og slike mennesker vil de jo gjerne at jobber på sykehjem. De hadde jo stor mangel på vikarer, så da søkte jeg. Problemet er bare at jeg sliter litt med ansvaret. Jeg har stelt en pasient alene et par ganger og hver gang har det ødelagt hele arbeidsdagen min pga frykt. Jeg er så redd for å gjøre feil!! Jeg har så klart gjort feil alle gangene - jeg gjorde ting i feil rekkefølge, glemte et par ganger å kommunisere med pasienten og surret noe enormt. Måtte flere ganger gå og hente ting som jeg hadde glemt og i tillegg var det flere ting jeg ikke visste, for eksempel om pasienten skulle ha i tenner, skulle jeg kle på pasienten klærne som h*n brukte dagen før osv. Ene gangen skulle ikke pasienten ha i tenner, andre gangen visste jeg ikke hvordan jeg skulle gjøre det fordi ingen hadde vist meg det. Jeg har sett en utdannet stelle en pasient EN gang. Jeg skal ha flere tidligvakter nå fremover og jeg gruer meg så fælt.... Ja, jeg spør om hjelp, men det er jo så travelt at de som er på jobb glemmer meg (er bare 1 eller 2 på jobb i den etasjen jeg er). Knakk litt sammen sist etter vakt da jeg ikke fikk stelt den ene pasienten ordentlig, pasienten var så utrolig sjenert og jeg prøvde så godt jeg kunne å få "roet" h*n ned og si at det gikk fint og at det var ingenting galt i dette, forklarte hva jeg skulle gjøre, smilte, virket sikker (men kan godt hende jeg fremstilte meg selv som veldig usikker, selvtilliten min er temmelig lav og jeg sliter med å fremstille meg selv som sterk og målrettet, altså at jeg har en "jeg klarer det her uten problem" attitude) og var generelt kjempe hyggelig mot pasienten. Følte meg så satans ubrukelig etterpå. Pasienten skalv jo!!! Og jeg spurte etter hjelp, men nei.............. Og pasienten ble nok stresset fordi jeg måtte løpe frem og tilbake (ETTER HJELP SOM JEG IKKE FIKK). Faen altså.

Jeg vet jo at det er normalt å kløne litt i begynnelsen og det er jo en vanskelig jobb å sette seg inn i, men jeg kjenner jeg gruer meg til jobb for tiden da jeg har litt vansker med å komme i gang SÅ fort. Jeg vet ikke om jeg nevnte hvor mange vakter jeg har hatt, men jeg har hatt rundt 6 vakter, der 4 har vært kveldsvakter. De vaktene har gått fint.... I tillegg sitter jeg med mange spørsmål, og ja jeg vet, SPØR DEN DU JOBBER MED, men jeg får aldri et skikkelig svar. Og ja, skal ta det opp med sjefen, men siden det er mange her på forumet og sikkert en del som jobber som enten hjelpepleier eller sykepleier, til og med vikar, så hadde det vært fint med flere svar fra andre og litt delte erfaringer muligens.

1. Hvordan kommuniserer jeg best med de demente? Jeg jobber på skjermet og der er bare 1 som er klar nok til full kommunikasjon. Altså som kan snakke med meg om ting. Diskutere været, litt nyheter kanskje og lignende. Resten er det ikke så mye prat i, et par av dem gir sjelden ifra seg tydelige ansiktsuttrykk så er vanskelig å se hva dem syns..

2. Hvordan takler dere lukter? Jeg har enda ikke hatt mitt første møte med avføringslukt og gruer meg svært til dette, altså til jeg må tørke en pasient bak eller skifte bleie. Dette gruer jeg meg så kraftig til, og jeg er redd jeg ikke greier å holde en eventuell reaksjon tilbake (at jeg skal brekke meg). Jeg er overfølsom når det kommer til fæle lukter, jeg KAN stenge dem ute så klart men jeg har som sagt aldri vært borti dette og er redd jeg ikke kan takle det! Noen gode råd og tips til hvordan jeg kan takle det om en pasient har diarè, har gjort på seg i senga osv? Hvordan gjøre det mest mulig "komfortabelt" for både pasient og meg selv?

3. Hvordan takle ansvaret? Jeg skal, som vikar, uten tidligere erfaring, som 18 åring, ha fullt ansvar for en pasient når jeg steller og dusjer (dusje en pasient har jeg ikke gjort enda). Jeg skal passe på alt, sørge for at alt er på stell, jeg skal kle opp pasienten for dagen og sørge for at h*n er ren, få på h*n bleie osv.

JEG ER SÅ REDD FOR Å GJØRE FEIL!!! Jeg er redd for å virke dum og usikker, redd for at en pasient ikke skal like meg og frastøte meg og redd for at de jeg jobber med skal se på meg som ubrukelig. Jeg liker jo jobben, jeg liker å snakke med de gamle, hjelpe de å spise, stelle de osv, men jeg er som sagt så redd for å ikke være ordentlig til hjelp, føler meg dum som alltid spør etter hjelp, føler jeg spør dumme spørsmål... Hadde bare en opplæringsvakt og fikk ikke lært så mye på den vakten. Eller jo, mye, men så sinnssykt mye på en gang.

Hilsen rådvill vikar som ønsker å gjøre jobben sin bra men som trenger et skikkelig spark bak. Og som forresten trives og vil fortsette i jobben. Jeg har bare problemer med ansvaret og redselen for å gjøre feil....

Anonymous poster hash: 98a25...a39

[AnonymBruker]

1. Hvordan kommuniserer jeg best med de demente? Jeg jobber på skjermet og der er bare 1 som er klar nok til full kommunikasjon. Altså som kan snakke med meg om ting. Diskutere været, litt nyheter kanskje og lignende. Resten er det ikke så mye prat i, et par av dem gir sjelden ifra seg tydelige ansiktsuttrykk så er vanskelig å se hva dem syns..

Ikke spør dem så mye. Hvis du ser de blir forvirret eller aggresive så kan det være lurt å ikke si så mye. Gi korte beskjeder om hva du gjør. Vær konkret. Ikke spør om de skal ha på den eller den genseren, bare ta en. For mye spørsmål er veldig forvirrende for en dement.

2. Hvordan takler dere lukter? Jeg har enda ikke hatt mitt første møte med avføringslukt og gruer meg svært til dette, altså til jeg må tørke en pasient bak eller skifte bleie. Dette gruer jeg meg så kraftig til, og jeg er redd jeg ikke greier å holde en eventuell reaksjon tilbake (at jeg skal brekke meg). Jeg er overfølsom når det kommer til fæle lukter, jeg KAN stenge dem ute så klart men jeg har som sagt aldri vært borti dette og er redd jeg ikke kan takle det! Noen gode råd og tips til hvordan jeg kan takle det om en pasient har diarè, har gjort på seg i senga osv? Hvordan gjøre det mest mulig "komfortabelt" for både pasient og meg selv?

Er ikke noe glad i avføringslukt selv, men det går fort så jeg holder ut. Men aldri vis med kroppspråket ditt at du synes det er ekkelt. Jeg brakk meg i starten, å det var fælt. Men det går bedre etterhvert.

3. Hvordan takle ansvaret? Jeg skal, som vikar, uten tidligere erfaring, som 18 åring, ha fullt ansvar for en pasient når jeg steller og dusjer (dusje en pasient har jeg ikke gjort enda). Jeg skal passe på alt, sørge for at alt er på stell, jeg skal kle opp pasienten for dagen og sørge for at h*n er ren, få på h*n bleie osv.

Å stelle en pasiente alene går ikke som ansvar, dessverre. Å dusje en pasient er egentlig lettere enn å stelle. Begynn øverst å jobb deg nedover. Bruk pasientens ressurser, la de gjøre det de klarer. Men veiled dem. Om gårsdagens klær er rene så bruk dem, bortsett fra ved dusj, da skal de ha rene klær.

Anonymous poster hash: 98a25...a39

Høres jo ut som du har fått dårlig opplæring. Med tanke på at du er ung og aldri har jobbet i helsevesenet så trenger du nok mer opplæring enn en som har jobbet innen pleie før. Og dagvaktene er ofte mer travle enn kveldsvaktene.

Hør med sjefen din om du kan få en opplæringsvakt på dagen til, og at du da går sammen med en som er interessert i å vise deg ting.

Anonymous poster hash: 93abb...e3b

[AnonymBruker]

Les deg opp på demens. Det er ikke lett å jobbe demente, tro meg jeg har jobbet 10 år på dementavdeling. pust inn og pust ut.

Jeg vil sterkt anbefale deg å lese denne;

http://www.fagforbundet.no/file.php?id=7245

Og som anonym sier over her; ikke spør så mye. Gi dem enkle valg; denne kjolen eller denne? Eller finn frem klær og si; denne børsen var nydelig, den kler du så i dag tar hjelper jeg deg å ta den på.

Vis og si hva du skal gjøre; nå skal jeg vaske deg med vaskekluten ( hold den opp).

Syng eller nynn litt underveis.

Les tiltaksplanen/pleieplanen. Hver pasient skal ha sin egen plan der det står fremgangsmåte for stell og hva som kan gjøre stellet letter ( eks; noen pasienter responderer godt på at pleier synger hva som skal skje, eller at pasienten vil ha frokost på sengen før stell).

De første ukene i ny jobb er krevende, og spesielt på en dement avdeling. Om du gjør feil går det helt fint, du lærer etterhvert å kjenne pasienten. Stå på!

Anonymous poster hash: 31c46...655

[AnonymBruker]

Edit: blusen

Litt skrivefeil i innlegget mitt over ( på mob).

Spørr om du lurer på noe.

Anonymous poster hash: 31c46...655

[strawberry]

Det høres ut som du burde hatt mer opplæring, hvor mange opplæringsvakter har du hatt? Det ville jo vært naturlig at du da skulle vært med på flere stell, og at dere da skal gå 2 stykker sammen. Selv har jeg hatt 3-4 opplæringsvakter på alle arbeidsplasser.

1) Med demente er det viktig å holde seg rolig. samtidig er alle pasienter ulike, noen vil gjerne snakke om bilder av barnebarn eller været, andre er lettest å få stelt dersom du forholder deg rolig, andre må man være mer direkte med. Man skal f.eks helst ikke spørre "Hvilken bluse vil du ha på deg?" fordi det blir et veldig direkte spørsmål, man kan heller foreslå "Denne blusen var jo fin, den kan vi ta" (uten å trampe over dem selvsagt).

Om de ikke virker så interesserte i å prate er det enkleste kanskje å bare være rolig og ikke si så mye mer enn f.eks "Nå skal jeg vaske ryggen din litt" f.eks. Du blir nok kjent med dem etterhvert, ting kan være litt klønete i begynnelsen!

2) Jeg sliter også med lukter. Jeg prøver nesten å la være å puste, og puster bare veldig sakte med munnen. Da går det fint. Pleier også å lukke opp vindu dersom det er mulig, men obs at pasienten ikke fryser selvsagt. Om du likevel sliter, forhold deg rolig til pasienten og informer om at du skal hente hjelp (ikke bare løp ut)

3) Å ha ansvar for pasienten når du steller og dusjer er no noe du raskt blir vandt med. Tenk alltid fremover; før du begynner å dusje pasienten, kanskje du kan lete fram klær allerede før pasienten har gått ut av sengen? Legg klar rene håndduker også. Begynn med hårvask, deretter overkropp og bein, be pasienten reise seg opp slik at du får vasket nedentil, også bruker du dusjen for å fjerne såpen etterpå. Det er en ganske standard dusj for de fleste pasienter, men noen har jo f.eks andre rutiner, ønsker ikke vaske håret eller klarer ikke å reise seg opp. Bare vær obs på at pasienten ikke går der det er glatt slik at h*n faller, og unngå å gå ut fra badet når pasienten er der og gulvet er glatt; som sagt, let frem alt du trenger før dere går inn på badet.

Og sist men ikke minst; ta deg god tid nå i begynnelsen, ikke stress, det er ofte da ting går galt.

[AnonymBruker]

Kjære deg! <3

Ser ut som du har fått svar på spørsmålene dine. Men vill gjerne gi deg en rask guide på et stell i seng.

Finn frem vaskefat, kluter, håndkle og bleie. På rommet til pasienten anbefaler du klær til pasienten.

1. Fyll opp vaskefat med vann, temperaturen kan godt være ca. 40 grader.

2. Ta ned sengehesten, og begynn med å vaske rundt øynene. Deretter vasker du resten av ansiktet, får du tørker.

3. Ta av natttrøye får så å vaske overkropp og hender. Deretter tørker du godt, og ber pasienten legge seg til siden eller sette seg opp i sengen alt etter hva pas klarer. Så vasker du rygg, og tørker får du tar på klær oventil. Det gjør at pas ikke føler seg så naken.

4. Ta av bleia og vasker foran. Dra ned forhuden og vask der om det er mann. Vask alltid forfra og bakover. Tørk godt før du setter på bleie og bukse. Når pasienten reiser seg opp vasker du bak, tørker og drar på buksa.

Lykke til.

Anonymous poster hash: 756f7...55b