Svikefull pappa...... Hjelp????

[LilleBille]

.. ønsker deg en god jul.. (så god du kan).:trøste:

Det er greit å kunne ta ut litt "damp" her inne..

Det er skrekkelig frustrerende - og trist - når foreldrenes oppførsel går ut over barna - men desverre er det ikke alle som ser det sånn.

[stefi]

mange fine teorier ute å går hær,men funker de i praksis folkens? har selv gått i de skoa der å gjort som deg. prøvd alt,familieven kontor, advokat,gått via fam. hans,oppsøkt han på jobb og hjemme, lånt han leilighet. alt for å hjelpe min stakkar datter som sitter med knust hjerte hver gang far uteblir og forsvinner, etter 8 år var både barnet og jeg utslitt. min datter er rett å slett påført psykiske prob pga sin far, måtte tilslutt ta henne i teapi. om jeg angrer på noe så er det at jeg ikke ga opp tidligere og brukte min energi på henne. faktum er vil ikke far,kan du ikke tvinge han! la vær å ta kontakt med han nå, se va han gjør. må ikke nødvenigvis nekte han kontakt, men jeg tror nok at på den måtten vil du se svaret ganske raskt. å du har all rett til å beskytte ditt barn, han har tydeligvis brutt deres kontrakt, så da kan du stoppe samværet. ingen kan ta deg på det! samværet skal være til barnets beste, og barnet har rett på forutsigbarhet, og stabilitet! så frøken du har all rett på din side, bekymre deg ikke for det. og har han ikke samvær så la han betale fult bidrag, også din rett! ta vare på deg selv å barnet det er det viktigste hær. så lenge hun har deg som høres ut som en flott mor så vil hun klare seg bra også uten far! hører gjerne hvordan det går.

[metteflette]

Julen har vært fin den! Så takk for det :-)

Far har ikke ringt og jentungen har heller ikke spurt etter ham. Farmor er derimot blitt nevnt mange ganger og hun gleder seg til imorgen når samboer kommer hjem. Jeg tror nok det har hjulpet masse, han er fantastisk med henne.

Neste gang hun etter planen skal være med far er i påsken og da skal de til farmor og farfar.

Jeg er egentlig ferdig med å bruke energi på ham, jeg tar ikke kontakt og jeg legger ingen hindringer iveien for ham å ta kontakt med henne..

Jeg har brukt litt tid nå i julen på å tenke på dette med samvær.

Har kommet frem til det (som mange ganger før....) at hun alene med far er ikke aktuelt. Stoler ikke på ham...

Hun var alene med ham i tre dager i høstferien, da er dette kommet frem i ettertid. Han gikk fra henne alene i blokkleilighet i 20 minutter mens han var i butikken, hun hadde sittet på do og ropt på ham lenge etter hjelp, "men pappa bare sov på sofaen..." og han har selv sagt at han var borti en "pepper" periode for kort siden... Fikk også sms fra ham disse dagen som omhandlet hvor deppa han var og hvor mørkt han så på alt.... Nå vet jeg han har fått "lykkepiller" men magefølelsen min skriker at jeg ikke må la henne være alene med ham...

Har noen et forslag til hvordan jeg kan sette opp en samværsavtale her hvis han fremdeles vil ha en. Kan jeg kreve at han må ha en av besteforeldrene, tanter o.l tilstede???

Takk for gode råd nok engang!!!

[Gjest Anonymous]

Ja du kan vel kreve til du blir blå. Men hvordan kan du sjekke at han har samvær med tilsyn?

Jeg ville nok heller ha ventet på at barnefaren tar initiativ til en samværsavtale. Og da ser det ut som jeg ville ventet lenge. Altså: ingenting å bekymre seg for.

Så la han ta initiativ nå. Ikke bry deg mer med det.

[stefi]

hei igjen metteflette.

som sagt tidligere, prøv å ikke ta kontakt du med han nå. så ser du hvor lenge det tar før han gjør det. når om han ringer,la han prate. ikke nevn deres felles barn,men se om han gjør det. jeg vil også anbefale deg å skaffe deg en notis blokk, hær notere du ned alt, når han tar kontakt,dato, klokkeslett osv. hva som blir sagt i samtalen. ikke minst ang barnet! noter også ting din datter forteller om samværet f.eks at han forlot henne alene, dette er viktig info! alt du kan dukkumentere og skaff deg gjerne vitner, f.eks kjærsten din ell en venninde.så skulle han være så unnskyld uttryket "dum" så han går til sak så står du ennå sterkere. ikke forde jeg er temelig sikker på at du allerede har det. å nei når ham forlater barnet har du all rett til å nekte samvær,ell forlange at sammværet skal skje med andre til stede. har gjort det samme selv. dette jeg gir deg hær er fakta jeg fikk av en barnevernspedagog/ familie terapaut og advokat. stå på krava frøken støtter deg/ dere hundre %. sats på kjærsten din du,høres ut som om han er flink med henne. i bla kan en psykologisk pappa være en like god pappa som en biologisk er min erfarenhet. hugs

[Gjest Madam Felle]

Det er et uttrykk som heter "som far, så sønn" (eller noe liknende).

Dette kan sikkert også passe på kvinner.

Slik jeg oppfatter din situasjon 2ne så ble du "beskyttet" mot samvær med faren din. Nå mener du det er riktig å "beskytte" andre mot fedrene.

Et slikt standpunkt er naturlligvis forstålig ettersom du mener du hadde det best ved at mor forhindret samvær med en "udugelig omsorgsperson" (slik din mor så det).

Men er det ikke langt på vei foreldrenes egenrådige holdning vi må bort ifra om vi skal sikkre barn samvær med begge foreldrene, tiltross for at en av partene mener den andre er udugelig ?

Vi hører i ditt tilfelle om at barn ikke bør ha kontakt med fedre fordi mor mener han er udugelig. Vi hører i andre tilfeller om barna blir fratatt mulighet med svært oppegående fedre.

Situasjonen er med andre ord forholdsvis likt fordelt.

Men uansett fordelingen er det altså 66.000 barn (sekstiseks tusen) som har lite eller inget samvær med samværsforeldre. 66.000 barn i Norge vokser opp med sterket begrenset samvær med en forelder som svært ofte er oppegående. Jeg er sterkt tvilende til at 45.000 fedre (anslått med bakgrunn i 1,5 barn/husstand) i Norge er uegnet til samvær. I så tilfelle betyr det at nesten 25% av alle fedre i Norge er uegnet som omsorgsperson.

Jeg tror det er på tide med et oppgjør mht barns rett til samvær/omsorg fra begge foreldrene. Vi kan ikke fortsette å skyve så mange barn bort fra en pappa (eller mamma) som de er glad i.

Joplaya (som hadde et innlegg for 2 uker siden ?) satt også i den situasjonen at hun kan miste kontakten med dattern sin. Uten at hverken hun eller dattern har gjort noe galt. Hun skulle i utgangspunktet være rimlig oppegående som forelder ettersom hun er barnepedagog (eller noe liknende). Men hun risikerer altså også å miste kontakten med sin datter om barnefaren velger å bryte avtalen om felles omsorg og flytte så langt at samvær blir umuliggjort.

Naken hadde for en tid tilbake en historie hvor hun som barn beskrev savnet etter faren etter foreldrenes samlivsbrudd og hvordan hun nå som voksen tok et oppgjør med det som skjedde.

Vi har også lest om kvinner her inne, som etter at de vokste opp har kuttet enhver kontakt med sin mor pga skittkasting og negativ omtale av pappan som de som barn var veldig glad i, - men som de ble forhindret fra å få et forhold til i barndommen pga foreldrenes konflikt.

Metteflette sliter med et reelt problem som er vanskelig å løse. Men på et generelt grunnlag må vi få på plass et lovverk som sikrer barna omsorg fra begge foreldrene.

Det er ingen hemlighet at en del kvinner "eier" sine barn og mener de kan alt så mye bedre enn fedrene (inkl. hva de skal ha på seg, hva de skal spise, når de skal være inn/ute, etc, etc). Og mange kvinner ER flinke til dette. Men det betyr ikke at nesten 25% av fedrene er uegnet som omsorgsperson.

Det er flott at kvinner tar ansvar. Det er flott at også menn tar ansvar på samme måte. Men det er ikke bra at kvinner eller menn fratar barn retten til samvær med samværsforeldre. Da må vi gripe inn å sikre barnets rettigheter. Ikke frata det enda mer.

Far til 2

Av og til lurer jeg på om du virkelig ser barnets beste, eller foreldrenes beste? Hvorfor skal et barn bli utsatt for skuffelser, gang på gang på gang på gang, av den ene foreldren, om du faktisk tenker på barnets beste? Barnets beste er at barnet skal ha det bra med samvær med begge foreldrene. Og har det IKKE det, så er det faktisk i barnets interesse, at den ene personen er voksen nok til å sette foten ned. Du tenker bare påd e voksne, for det er ingen som får meg til å forstå at det er i barnets beste, at det selv skal finne ut av tingene, fordi barnet liksom skal få ha samvær med begge foreldrene.

Du far til to tenker på foreldrenes beste, og langt i fra barnas beste. For hadde du tenkt barnas beste, ville du aldri ha tolerert selv, at barna ble lidene på den måten. Der skuffelsen på skuffelsen ble påført barnet, fordi barnet liksom bare må ha samvær med begge foreldrene.

[Gjest Far til 2]

...

Du far til to tenker på foreldrenes beste, og langt i fra barnas beste. For hadde du tenkt barnas beste, ville du aldri ha tolerert selv, at barna ble lidene på den måten. Der skuffelsen på skuffelsen ble påført barnet, fordi barnet liksom bare må ha samvær med begge foreldrene.

Svaret jeg skrev ovenfor var basert på 2ne's innlegg hvor hun blandt annet skrev:

Som barn av samme type far er jeg glad for at mamma på et punkt HINDRET samvær, fordi jeg selvsagt ble knust hver gang han ikke dukket opp.. Jeg ville hatt store problemer me då forholde meg til mamma idag hvis hun hadde fortsatt å la seg manipulere og svikte, og jeg ville heller aldri lært at jeg som jente har lov til å respektere MEG SELV og mine behov, også som kvinne. Hadde ikke hatt mye respekt igjen for henne hvis hun ikke hadde kjempet for min skyld slik hun har gjort.  

Idag har jeg kontakt med pappa - denne gangen på MINE premisser. Han er akkurat like udugelig som omsorgsperson betraktet, men nå kan det ikke skade meg lenger.

...

2ne går altså inn for å HINDRE samvær. Det synes jeg er et drastisk skritt.

metteflette har gjort det motsatte ved å legge til rette for samvær på enhver tenkelig måte fordi datteren forguder pappan sin (som desverre ikke følger opp dattern slik han bør gjøre).

Dermed velger ikke metteflette bort faren på vegne av dattern. For det kommer dager senere i livet hvor deres datter kansje ønsker å ha et samvær hun trodde mamman tok fra henne. Da vil metteflette kunne se henne i øynene og sansynligvis få enda mer respekt fra dattern sin.

Å miste kontakten med sin forelder er kansje noe av det tøffeste et barn kan oppleve. Det blir ikke bedre om den eneste forelderen som er igjen er årsaken til dette. På sett og vis mister barnet begge foreldrene ved slike handlinger.

I dette tilfellet mener jeg faren gjør den ene feilen etter den andre. At metteflette etterhvert blir drittlei alle løgnene og holdningene forøvrig er forstålig. Men fortsatt tenker hun på BARNET. BARNETS behov for samvær/omsorg. At hun nå etterhvert vurderer samvær under påsyn er også forstålig selv om jeg ikke vet om jeg er enig i det siste foreløpig.

Uansett er det hele tiden BARNETS behov for samvær/omsorg og trygghet som er det sentrale i saken.

I 2ne's innlegg var det en uforbeholden hyldest til å hindre samvær. Det mener jeg fortsatt er galt når datteren viser uforbeholden kjærlighet og ønske om samvær med faren (selv om han ikke er nevnt på en stund). Derfor håper jeg for barnets skyld at problemet lar seg løse.

Far til 2

[metteflette]

Frustrasjonsinnlegg:

Jeg blir så forbanna!!!!! Han skjønner det ikke!! Nå betaler han maks! bidrag nettopp fordi det ikke er en skriftlig samværsavtale. Har sendt forslag til en veldig enkel avtale som går på kun to helger i halvåret, to uker i sommerferie og annenhver jul og påske...

Men neida, det er ikke bra nok. Så han gidder egentlig ikke å ha noe skriftlig. Da vil jeg ha fullt foreldreansvar, det måtte jeg gå til sak for å få fikk jeg til svar!!

Visst f*&%### skal jeg det!!! Den dritten der er ikke interessert i datteren sin utenom for å styrke sitt eget ego!!

Møkkamann!!!!!!! Det er godt datteren min har en fantastisk stefar!!

Ikke minsst så er jeg gravid, hormonell og alt det der. Har bare lyst til å gråte nå jeg...

Fyttigrisen for en far jeg har gitt datteren min, hun fortjener så vanvittig mye mer enn det!!

[Gjest 2ne]

2ne går altså inn for å HINDRE samvær. Det synes jeg er et drastisk skritt.

Jeg fortalte hva som skjedde meg.

Å miste kontakten med sin forelder er kansje noe av det tøffeste et barn kan oppleve

Jepp. Tenker faren på det?

I 2ne's innlegg var det en uforbeholden hyldest til å hindre samvær

Du er en latterlig og useriøs person som har stor glede av å skrive milevis av den samme møkka gang på gang, det er helt utrolig at du ikke tar signalene fra dem som har reelle skjebner, som du ikke engang kan BEGYNNE å forstå fordi du sitter som bitter samværspappa og ikke ser anet enn din egen erfaringog dine egne behov. Å skjule seg bak at DU vil barns beste er noe av det mest hyklerske jeg hører her inne, men du må bare fortsette - det er lett for hvem som helst å se din egentlige agenda.

Jeg har ikke hyllet å ta fra barn fedre.

Hvis jeg hyller noe, er det barns rett til å vokse opp med gode forbilder og ansvarsfulle mennesker, og det inkluderer egoistiske pappaer som ikke er trygge.

Det skinnhellige, tilsynelatende prektige, politisk korrekte prinsipprytteriet om at barnet MÅ ha pappaen i livet sitt er i beste fall kunnskapsløst. I verste fall en nokså intens hets mot de mødrene som kjemper TO kamper; kampen for en OK oppvekst for ungene sine, i TILLEGG til kampen mot å måtte være støttekontakt for en voksenperson som svikter helt.

Latterlig. En hån mot alle ansvarlige voksne.

Metteflette; du gjør en kjempejobb. Ungen din er heldig som har en mamma som deg, og bør selvsagt ikke være nødt til å gjennomgå et pliktløp overfor NOEN, bare på grunn av misforstått "korrekte" holdninger.

Stol på deg selv, bruk nettverket ditt, og når spørmålene kommer, får du ta dem etter hvert.

Pappaen er den som taper mest her uansett, men det kan ikke du ta ansvar for - du er ikke moren hans!

Du kan elske og støtte datteren din i det hun ønsker etter hvert, og når hun kommer gråtende hjem eller opplever skuffelse hvis hun som voksen tar kontakt kan du bare være der for henne.

Det har vitterlig skjedd verre ting med unger enn å vokse opp uten en far; særlig når vedkommende er ubrukelig.

Lykke til!

[Gjest 2ne]

inkluderer IKKE egoistiske pappaer

rettelse

[Gjest Anonymous]

Veldig bra skrevet. Og de fleste her skjønner jo at Far til 2 er på bærtur. Jeg tar han ikke seriøst.

Til trådstarter: jeg sliter også med faren til den ene gutten min. Men årene går, og jeg kan si at nå irriterer han meg ikke så mye mer. Faktisk bryr jeg meg ikke om han i det hele tatt.

Det beste for deg er om du klarer å la være å irritere deg over han. Og letteste måten er at du har minst mulig med han å gjøre. Ikke ta kontakt med han. La han ta kontakt med deg. At han ikke har skriftlig samværsavtale er jo bare til din fordel. Nekt samvær, siden han ikke vil ha en avtale. Dattra di har krav på forutsigbarhet. La neste trekk være hans. Du har allerede strekt deg mye lenger enn de fleste ville gjort!!

Og lykke til med den lille i magen:-)

[metteflette]

Nå har jeg roa meg litt ned igjen....

Neste skritt blir å gå rettens vei for å få fullt foreldreansvar. Jeg kommer ikke til å mase mer om skriftlig avtale om samvær og jeg kommer til å være ærlig med ungen.

Hun skal egentlig til ham neste jul, men det utgår nå. Jeg kommer ikke til å legge opp til noe lengre samvær av noe som helst slag. Og jeg kommer ikke til å bidra med ei krone på reis frem og tilbake!

Vil han ha det vanskelig så skal han få det vanskelig.

Jeg tror ikke datteren min kommer til ha så stort savn etterhvert, det merker jeg bare nå. Hun er blitt et veldig harmonisk og oppgående barn, ikke minst så er hun blitt veldig glad i stepappen sin. Nå har hun fått en liten familie og gleder seg stort til å bli storesøster.

Jeg kommer også til å kjøpe en egen telefon med kontantkort som blir liggende her hjemme, vil faren ringe datteren sin så får han ringe på den.

Dagens utblåsning, takk for svar og støtte!!!

Det varmer utrolig

[Far til 2]

Du er en latterlig og useriøs person som har stor glede av å skrive milevis av den samme møkka gang på gang' date=' det er helt utrolig at du ikke tar signalene fra dem som har reelle skjebner, som du ikke engang kan BEGYNNE å forstå fordi du sitter som bitter samværspappa og ikke ser anet enn din egen erfaringog dine egne behov. [/quote']

Jeg kan desverre ikke se at jeg er mer latterlig og useriøs enn enkelte andre her inne.

Du skriver med bakgrunn i din erfaring. Jeg skriver med bakgrunn i min. Det kan da ikke være slik at den ene personen er mer useriøs enn den andre med slike utgangspunkt. Eller mener du virkelig at det bare er en erfaring som skal høres slik at andre situasjoner skal børstes under teppet ?