Barnet vil ikke snakke.

[AnonymBruker]

Barnet fyller snart 2, men har fremdeles ikke noen ord. Hun skjønner en del ord, navnet sitt, ulike leker, matvarer, kjenner personer hun har kontakt med ved navn og forskjell på ulike biler (pappas bil, morfars bil osv.), men hun bruker altså ikke noen ord selv.

Hun hadde en periode rundt ett år der hun prøvde seg på mamma, pappa, mormor og noen dyrelyder, men det er det helt slutt på nå. Vi leser masse i bøker med henne, oppmuntrer henne når hun bruker lyder for å vise/ønske noe og bruker ordet på det hun viser fram eller vil ha, men viser ingen interesse for å prøve å si ordet. Om hun vil ha noe tar hun min hånd og legger på det hun vil ha. Blir mange turer fram og tilbake fordi hun leier oss rundt for å vise oss i stedet for å bruke lyd eller ord. Om vi ber henne prøve å si hva hun vil ha blir hun lei seg, trass eller prøver å få noen andre til å følge etter henne i stedet.

Helsesøster sier det ikke er unormalt og at vi bare skal fortsette som vi gjør og ikke stresse med det, men det hindrer jo ikke meg fra å bli bekymret. De andre barna i barnehagen er gode på å bruke ord og har også begynt å forme setninger og jeg bare føler at jenta mi henger lengre og lengre etter.

Har dere noen tips til noen leker eller aktiviteter som kan få igang ordbruken??

Anonymous poster hash: ee460...4a0

[Teriyaki]

Ikke legg press på henne, det er det viktigste. Ellers bare fortsett med å sbakke mye med henne og lese bøker, så kommer det etter hvert.

[Meridian]

Barn utvikler seg forskjellig. La henne ta ting i sitt tempo. Plutselig en dag prater hun i vei.

Det værste du gjør er å presse henne og å mase på henne, det gjør ting værre.

PS: ikke vis henne at du bekymrer deg over dette og stresser, for dette merker barn. Husk at hun er seg selv fult ut, og trenger den tiden det tar.

Jeg vet om mange barn som var sene med å prate, men som prater helt fint da de endelig begynte.

Endret 23. juni 2014 av Bølle

[mara2012]

Jenta mi er 3 år, og har nå nylig begynt å snakke i setninger og jeg kan forstå hva hun sier når hun forteller bruddstykker av hva hun har gjort idag. Alle utvikler seg forskjellig. De i barnehagen mente at vi ikke skulle stresse, de så godt at hun utviklet fra uke til uke, så de mente det ikke var noe å bekymre seg over.

[Skilpadden]

Hvordan oppfører hun seg når det er høyt lyd rundt henne? Hvordan er hun med øyekontakt? Er det lett å komme i kontakt med henne?

[Bjørka]

Viktig poeng, det med å ikke stresse/presse henne. Bruk språk aktivt, les bøker og syng sammen med henne (uansett om hun deltar verbalt eller ikke). Ikke mas på henne med å prøve å lage ord og lyder, men gi henne oppmerksomhet om hun skulle komme til å bruke enkeltord/lyder som har mening for henne, og legg til rette for å bruke kommunikasjon i settinger der hun vil formidle noe.

F.eks om hun vil ha en bestemt leke, eller et spesielt pålegg; gi henne spørsmål som "var det denne du ville ha?"

[Frisørdama]

Hvis verken du eller helsesøster (evnt lege) tror at der er noe spesielt (som autisme el.l) så tror jeg bare du kan slappe av, mange barn bare babler lyder eller sier svært lite, og plutselig så løsner det og ut triller ordene. Hun er jo veldig liten enda da

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være noe galt, men hvis du er bekymret så få gjerne andres synspunkter og, ikke bare helsesøster.

Jeg har et barn med autisme og ingen i helsevesenet reagerte, til tross for at symptomene var så fremtredende at det ikke var noe tvil når man først leste om diagnosen. Helsesøster trodde ikke på meg, legen trodde ikke på meg, det var en kamp å bli trodd for å komme til utredning.

Men med mitt barn var det mer enn bare manglende språk. Han var ikke tilstedeværende i det heletatt, hørte ikke noe av det vi sa, reagerte ikke på navnet sitt, lekte ikke funksjonelt, ingen språkforståelse, ingen gester, lite/ingen øyekontakt, virket ikke interessert i noe rundt seg, klarte ikke lære seg grunnleggende ting osv.

Nå er gutten min snart 4år og har etter lang tid med intensiv trening endelig fått noen ord, ikke funksjonelt språk, men han sier iallefall noe hadde det ikke vært for at jeg tok mine bekymringer på alvor og fikk han utredet så ville han nok fortsatt vært helt i sin egen verden.

Som sagt, trenger ikke være noe galt, men slike "usynlige" diagnoser kan ta lang tid å oppdage fordi det ikke er nok kunnskap om det blandt helsepersonell så de klarer ikke se tegnene. Bedre å forhøre seg med 1 person for mye enn 1person for lite. Om det er noe så vil dere og barnet få hjelp, hvis det ikke er noe så er det kjempe fint

Jobber barnehagen med å fremme språket? Hun er fortsatt liten, men skader ikke å ha litt fokus på det i bhg fordet.

Anonymous poster hash: 33d5e...04c

[AnonymBruker]

Det der høres ut som mannen min (ihvertfall sånn jeg har fått det fortalt av svigermor). Han sa noen få ord en periode, så ble det stille i leeenge. Så, en liten stund etter at han hadde blitt tre begynte han igjen, og da var det rett på hele setninger. Han sier masse fornuftig i dag

Anonymous poster hash: 36bfa...0a3

[Gjest Whitestripes]

Er hørselen blitt testet? Det er det første man bør gjøre når det er sen/mangelfull språkutvikling og ordproduksjon.

[Gjest RockOn]

Jeg har et barn på to år som prater en del, men selv sa jeg omtrent ingenting før jeg fylte to år. Men da det kom så kom det mye og rent. Har også en slektning med et barn og ei venninne med et barn på to år som ikke sier noe annet enn mamma. Til nød tror jeg man kan skjelne ord som "vovov" og "bil". De har vært på kontroller og ingenting er unormalt...

[Gjest Riskjeks]

Sjekk hørselen.

Ellers er det normalt med barn som ikke snakker noe særlig før de er rundt 3 år.

[Gjest Iddy]

Ved 2 - 2.5 års alderen skal barnet kunne bruke omtrent 200 ord. Det stemmer at noen barn ikke snakker noe særlig før ved 3-årsalderen, men det er ikke innenfor normalen. Beklager ordvalget. Ved tre års alderen, målt i tid, snakker barna like mye som voksne. Og det overveldende flertall har en setningslengde på tre til fire ord. Det trenger ikke å bety noe, men jeg synes du skal være oppmerksom på dette. Om dette ikkke bedres, søk profesjonell hjelp før barnet er tre år.

[AnonymBruker]

Hvordan oppfører hun seg når det er høyt lyd rundt henne? Hvordan er hun med øyekontakt? Er det lett å komme i kontakt med henne?

Hun elsker musikk og sang, hun kan danse litt og elsker å klappe takt med leker og rangle. Hun er nysgjerrig på litt høyere lyder som dørklokka og alarmen på ovnen. Hun er litt på og av med øyekontakt. Noen ganger er hun veldig intens og vil være nært ansiktet, for eksempel om vi synger fokuserer hun mye på munnen og ikke så mye på å holde øyenkontakten. Andre ganger virker det som om hun unngår øyekontakt og bare vil bruke hendene våre på å ta på lekene hennes og ikke liker at vi ser på henne eller prøver å få kontakt.

Anonymous poster hash: ee460...4a0

[AnonymBruker]

Er hørselen blitt testet? Det er det første man bør gjøre når det er sen/mangelfull språkutvikling og ordproduksjon.

Hun hadde ørebetennelse like før hun fylte ett og det har blitt fulgt opp i ettertid og er ikke noe galt med ørene eller hørselen hennes i følge lege.

Anonymous poster hash: ee460...4a0

[Skogsprinsessa]

Ved 2 - 2.5 års alderen skal barnet kunne bruke omtrent 200 ord. Det stemmer at noen barn ikke snakker noe særlig før ved 3-årsalderen, men det er ikke innenfor normalen. Beklager ordvalget. Ved tre års alderen, målt i tid, snakker barna like mye som voksne. Og det overveldende flertall har en setningslengde på tre til fire ord. Det trenger ikke å bety noe, men jeg synes du skal være oppmerksom på dette. Om dette ikkke bedres, søk profesjonell hjelp før barnet er tre år.

For noe tøv!!

Det jeg synes høres rart ut er at barnet snakket litt før, men ikke nå mer.

Men det viktigste er jo språkFORSTÅELSEN. Jeg lurer også på hva bhg sier?

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være noe galt, men hvis du er bekymret så få gjerne andres synspunkter og, ikke bare helsesøster.

Jeg har et barn med autisme og ingen i helsevesenet reagerte, til tross for at symptomene var så fremtredende at det ikke var noe tvil når man først leste om diagnosen. Helsesøster trodde ikke på meg, legen trodde ikke på meg, det var en kamp å bli trodd for å komme til utredning.

Men med mitt barn var det mer enn bare manglende språk. Han var ikke tilstedeværende i det heletatt, hørte ikke noe av det vi sa, reagerte ikke på navnet sitt, lekte ikke funksjonelt, ingen språkforståelse, ingen gester, lite/ingen øyekontakt, virket ikke interessert i noe rundt seg, klarte ikke lære seg grunnleggende ting osv.

Nå er gutten min snart 4år og har etter lang tid med intensiv trening endelig fått noen ord, ikke funksjonelt språk, men han sier iallefall noe hadde det ikke vært for at jeg tok mine bekymringer på alvor og fikk han utredet så ville han nok fortsatt vært helt i sin egen verden.

Som sagt, trenger ikke være noe galt, men slike "usynlige" diagnoser kan ta lang tid å oppdage fordi det ikke er nok kunnskap om det blandt helsepersonell så de klarer ikke se tegnene. Bedre å forhøre seg med 1 person for mye enn 1person for lite. Om det er noe så vil dere og barnet få hjelp, hvis det ikke er noe så er det kjempe fint

Jobber barnehagen med å fremme språket? Hun er fortsatt liten, men skader ikke å ha litt fokus på det i bhg fordet.

Anonymous poster hash: 33d5e...04c

Det er synd at man må kjempe for å bli trodd av helsepersonell og lege, men bra at det har nyttet! Jeg har en nevø som har fått diagnose innenfor autismespekteret og ser noen små likheter, men ikke nok til at jeg tror det kan være det samme med henne.

Barnehagen har tatt opp at hun har liten fremgang med språket et par ganger, men ikke gitt uttrykk for at det er noen krise. De har faste ord og rammer de bruker i løpet av dagen og hun har ingen problemer med å følge rutiner og skjønne ordene de bruker for hva som skal skje: Nå skal vi spise, nå er det sovetid, nå skal vi kle på oss, nå er det utetime og så videre. Hun er ivrig på å for eksempel gå til stolen og bordet når det er frokost og lunsj og finne plassen sin i garderoben når det er tid for å kle på seg.

Anonymous poster hash: ee460...4a0

[Unika]

Hun elsker musikk og sang, hun kan danse litt og elsker å klappe takt med leker og rangle. Hun er nysgjerrig på litt høyere lyder som dørklokka og alarmen på ovnen. Hun er litt på og av med øyekontakt. Noen ganger er hun veldig intens og vil være nært ansiktet, for eksempel om vi synger fokuserer hun mye på munnen og ikke så mye på å holde øyenkontakten. Andre ganger virker det som om hun unngår øyekontakt og bare vil bruke hendene våre på å ta på lekene hennes og ikke liker at vi ser på henne eller prøver å få kontakt. Anonymous poster hash: ee460...4a0

Sjekk hørsel asap! Kan være derfor hun fokuserer mest på munnen og ikke øynene dine, hun prøver kanskje å lese på leppene dine?

Også interessant at hun reagerer på høyere lyder, dette kan også tyde på nedsatt hørsel. Det er ofte de mørke tonene og de tonene som ligger i toneleie som er vanskeligst å høre. Få det sjekket! Masse lykke til!

[Gjest Iddy]

For noe tøv!!

Det jeg synes høres rart ut er at barnet snakket litt før, men ikke nå mer.

Men det viktigste er jo språkFORSTÅELSEN. Jeg lurer også på hva bhg sier?

Du kan gjerne påpeke hva som er tøv, ettersom det vil være av stor interesse for logopeder som tydeligvis ikke har fått den informasjonen du besitter.

[Skogsprinsessa]

Du kan gjerne påpeke hva som er tøv, ettersom det vil være av stor interesse for logopeder som tydeligvis ikke har fått den informasjonen du besitter.

At en toåring som ikke har 200 ord i ordforrådet sitt er unormal. Jøss, da har jeg vært borti mange unormale toåringer!!!