3-åring som sover med foreldrene

[xinnia]

Mine barn kunne når som helst komme i sengen min, det var morgener jeg våknet omtrent på gulvet fordi 3 stk hadde krappet opp i løpet av natten:-). i dag er de alle 3 selvstendige trygge "barn" over 20 år som med gode jobber og høy utdannelse.

Og ikke minst, de vet at mamma er der fordi uansett- og vi har ett super herlig forhold.

[AnonymBruker]

Ja, og det er et problem for deg fordi...?

Så lenge det funker for de involverte, så spiller det vel ingen rolle for oss andre.

Fordi han er lillebroren min og jeg syns han er for gammel til å sove med mamma! Noe som fører til at pappa legger seg på lillebrors rom fordi det er trangt i senga. Forstå det den som kan.

Anonymous poster hash: b4afb...2b1

[Gjest mutz]

Nå er jeg ikke mamma selv enda, men vet selv at min mamma har hatt alle sine 3 barn liggende i sin egen seng så lenge de har hatt lyst. Den eldre søsteren min fikk etter hvert eget rom når hun var rundt 5-6, men ville allikevel mange kvelder sove i midten av mamma og pappa. Hun hadde aldri noen problemer med å sove borte eller på eget rom, men hun likte nok nærheten av mamma/pappa.

Vil si det ikke er noe problem, så lenge ungen kan være borte en natt uten at det blir full krise. De fleste liker nok å sove i mamma/pappa sin seng pga trygghet.

[Nuttery]

Jeg sov hos foreldrene mine til jeg var 12..... Null stress når man er tre. Ta det med ro

[AnonymBruker]

Hos oss sover 6-åringen med meg (moren). Faren til barnet gikk i fra meg, og ettersom jeg var dum nok til å være hjemmeværende med våre tidligere barn, har jeg lite jobberfaring. Jeg har ikke nok penger til å kjøpe stor nok leilighet (trenger tre soverom), så leier en leilighet med to soverom. Det ene soverommet brukes av min eldste, han er 14, og jeg og seksåringen deler. Frustrerende situasjon, vet ikke hvordan dette skal gå når yngstemann vokser til...

Hos faren har de begge hver sitt soverom, da.

Anonymous poster hash: eeec8...8e9

Her løste vi det veldig enkelt.. barna fikk soverommene, jeg ordnet meg en "daybed" og sov i stuen!

Anonymous poster hash: 3b4c0...88a

[Gjest Riskjeks]

Datteren vår på 3 år sover i samme seng som mamma/pappa.

Hun har sovet i sprinkelseng og hatt eget rom frem til mamma/pappa gikk fra hverandre når barnet var nesten 2 år, og deretter fikk vi begge dårligere økonomi og dermed mindre leiligheter.

Hos far er det ikke plass til annet enn hans dobbeltseng på soverommet, så de må dele seng til far får større leilighet.

Jeg (mor) har kjøpt egen seng til jenta, selv om vi deler soverom, men naturlig nok vil hun sove med meg, etter som hun også gjør det hos far. Skal ikke nekte for at jeg synes det er koselig jeg også, men jeg er redd jeg ikke gjør meg selv noen bjørnetjeneste senere.

Hva synes dere om dette?

Anonymous poster hash: 4730d...54c

Du er redd du gjør deg selv en bjørnetjeneste Bjørnetjeneste er ikke noen stor tjeneste, slik mange virker å tro.

Jeg ser ikke noe problem med dette, hvis du selv klarer å sove godt selv om barnet ligger der (mange barn sover urolig og gir foreldrene dårlig søvn).

[AnonymBruker]

Jeg sover med barnet i samme rom, har laget en liten sovealkove med sprinkelseng og det funker greit. Men barnet vår vil gjerne stå opp litt tidligere om morgenen når det blir soving i samme rom. Men jeg har ikke noe alternativ, og det funker helt greit

Anonymous poster hash: acaeb...c94

[Gjest Magdalene]

Fordi han er lillebroren min og jeg syns han er for gammel til å sove med mamma! Noe som fører til at pappa legger seg på lillebrors rom fordi det er trangt i senga. Forstå det den som kan.

Anonymous poster hash: b4afb...2b1

Så lenge det er greit for deres foreldre, så har du jo ingen ting med det.

[Britt Banditt]

Her løste vi det veldig enkelt.. barna fikk soverommene, jeg ordnet meg en "daybed" og sov i stuen!

Anonymous poster hash: 3b4c0...88a

Jeg gjør det samme. Her har vi gått fra hverandre, og jeg må i en overgangsperiode bo i en to-roms. Datteren min har da soverommet og jeg sover i stua med sovesofa. Fungerer helt fint.

[Gjest Blomsterert]

Datteren vår på 3 år sover i samme seng som mamma/pappa.

Hun har sovet i sprinkelseng og hatt eget rom frem til mamma/pappa gikk fra hverandre når barnet var nesten 2 år, og deretter fikk vi begge dårligere økonomi og dermed mindre leiligheter.

Hos far er det ikke plass til annet enn hans dobbeltseng på soverommet, så de må dele seng til far får større leilighet.

Jeg (mor) har kjøpt egen seng til jenta, selv om vi deler soverom, men naturlig nok vil hun sove med meg, etter som hun også gjør det hos far. Skal ikke nekte for at jeg synes det er koselig jeg også, men jeg er redd jeg ikke gjør meg selv noen bjørnetjeneste senere.

Hva synes dere om dette?

Anonymous poster hash: 4730d...54c

Det er da bare koselig!

[Gjest Blomsterert]

Nå er jeg ikke mamma selv enda, men vet selv at min mamma har hatt alle sine 3 barn liggende i sin egen seng så lenge de har hatt lyst. Den eldre søsteren min fikk etter hvert eget rom når hun var rundt 5-6, men ville allikevel mange kvelder sove i midten av mamma og pappa. Hun hadde aldri noen problemer med å sove borte eller på eget rom, men hun likte nok nærheten av mamma/pappa.

Vil si det ikke er noe problem, så lenge ungen kan være borte en natt uten at det blir full krise. De fleste liker nok å sove i mamma/pappa sin seng pga trygghet. [/quote

Det er nok tryggheten ja. Fint de ikke blir avskåret fra den :-)

[Millimani]

Ser jo nå at deg tydeligvis ikke er så uvanlig. Men jeg har venner og familie som har kicka veldig på det. De henger seg bare opp i at jeg "ikke gidder å ta kampen" og at det jo lenger hun sover med meg, jo verre blir det å avvenne senere. Ikke vet jeg. Jeg trives liksom sånn som det er nå
TS

Anonymous poster hash: 4730d...54c

Det er nok veldig individuelt. Jeg "vokste det av meg" i 8-9 årsalderen, omtrent samtidig med at mamma og pappa skilte seg, - og etter det var jeg bare i senga med dem hvis jeg var syk.

[AnonymBruker]

Jeg vet om en som sov med foreldrene sin til han var 13. Oppegående og normal gutt. Ingen problemer med å sove hos andre. Nå er han 15 og sover i egen seng

Anonymous poster hash: 7601f...b9c

[Irja]

Jeg sov i samme seng som pappa til jeg var 11-12 år. Ikke hver natt, men i blandt de ukene jeg var hos han (skilte foreldre) Det var koselig å ligge å prate helt til vi sovnet.

Ser ikke problemet! Så lenge alle er fornøyd, så hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Har aldri hatt barna i samme seng som meg, ikke klart å sove da. Men de delte rom med oss det første halve året.

Siden har de kommet opp i senga om morgenen, men ikke for å sove.

Når jeg var alene bodde vi i en 2-roms i flere år. Jeg sov på stua, og ungene delte soverom.

Anonymous poster hash: 894c6...f32